 |
| St. Margaret - dronning, kirkereformator, seksbarnsmor og de fattiges og sykes venn. |
I Den katolske kirke trenger du ikke være født i et land for å bli nasjonal vernehelgen for det landet. Kirken er én og universell, og Gud elsker som kjent innflytterne i landet (5. Mos 10,18).
I følge Kirkens legende kom den hellige Sunniva som flyktning fra Irland til øya Selja ved Stadt, der hun ble Norges kvinnelige skytshelgen, Patrona Norvegiae.
Og Skottlands kvinnelige vernehelgen? Hun ble født i Ungarn, av en ungarsk prinsesse, og endte opp i Skottland som flyktning. Der ble hun den hellige dronning Margaret av Skottland (1045-1093). «The Pearl of Scotland», «Skottlands perle», blir hun kalt.
Som tiåring kom Margaret til England. Da hun var 23 år måtte hun flykte for å unnslippe William Erobreren. En storm drev skipet nordover til Skottland, der skipet gikk på grunn ved det stedet som fortsatt kalles «St. Margaret's Hope».
Skottlands konge, Malcolm Canmore III, ønsket prinsesse Margaret (23 år), søsknene og enkemoren hennes velkommen, og tok dem under sin beskyttelse. To år senere giftet Margaret og Malcolm seg. De fikk to døtre og seks sønner, og levde som en hellig familie i en ekte huskirke. De ba sammen, gav mat til de fattige og levde som kraftfulle eksempler på levende, kristen tro satt ut i praksis.
Malcolm elsket Margaret og støttet henne i alt hun foretok seg. St. Margaret oppmuntret til kirkesynoder, og hun var involvert i å sette i gang reformer og rydde opp i urett blant både biskoper, prester og legfolk. Hun oppmuntret folk til å be mer og til å vokse i hellighet, og hun grunnla kirker. Hver eneste dag (og natt) satte hun av faste tider til å be og lese i Skriften.
Margaret arbeidet konstant for å hjelpe de fattige i Skottland. Hun besøkte de syke og pleide dem med sine egne hender. Ute i offentligheten var hun alltid omgitt av tiggere, som hun aldri avviste. Det fortelles om henne at hun aldri satte seg ned for å spise før hun først hadde gitt mat til ni foreldreløse barn og 24 voksne. Generelt spiste og sov hun for lite.
Da Malcolm og deres eldste sønn ble drept i et overraskelsesangrep, døde Margaret (48 år) bare fire dager senere, syk og utslitt etter et liv med mye arbeid, for lite mat og for lite søvn. Men det var et liv som var fylt til randen av kjærlighet!
Hellighet er å legge ditt eget liv ned, i kjærlighet og overgivelse til Gud. Det betyr ikke at du er nødt for å slite deg ut for å bli hellig. Men hvis du skal slite deg ut for noe, så la det bli for Gud og i tjeneste for andre mennesker, ikke for å oppnå rikdom, makt og berømmelse.
«Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk» skriver kirkelærer Frans av Sales (1567-1622).
Margaret var en sterk og fri kvinne som gikk på Herrens veier, og som elsket og tjente Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik ble hun «Skottlands perle» – en perle som fortsatt skinner i mørket, 1000 år senere. Som en avglans av Guds herlighet.
Som tiåring kom Margaret til England. Da hun var 23 år måtte hun flykte for å unnslippe William Erobreren. En storm drev skipet nordover til Skottland, der skipet gikk på grunn ved det stedet som fortsatt kalles «St. Margaret's Hope».
Skottlands konge, Malcolm Canmore III, ønsket prinsesse Margaret (23 år), søsknene og enkemoren hennes velkommen, og tok dem under sin beskyttelse. To år senere giftet Margaret og Malcolm seg. De fikk to døtre og seks sønner, og levde som en hellig familie i en ekte huskirke. De ba sammen, gav mat til de fattige og levde som kraftfulle eksempler på levende, kristen tro satt ut i praksis.
Malcolm elsket Margaret og støttet henne i alt hun foretok seg. St. Margaret oppmuntret til kirkesynoder, og hun var involvert i å sette i gang reformer og rydde opp i urett blant både biskoper, prester og legfolk. Hun oppmuntret folk til å be mer og til å vokse i hellighet, og hun grunnla kirker. Hver eneste dag (og natt) satte hun av faste tider til å be og lese i Skriften.
Margaret arbeidet konstant for å hjelpe de fattige i Skottland. Hun besøkte de syke og pleide dem med sine egne hender. Ute i offentligheten var hun alltid omgitt av tiggere, som hun aldri avviste. Det fortelles om henne at hun aldri satte seg ned for å spise før hun først hadde gitt mat til ni foreldreløse barn og 24 voksne. Generelt spiste og sov hun for lite.
Da Malcolm og deres eldste sønn ble drept i et overraskelsesangrep, døde Margaret (48 år) bare fire dager senere, syk og utslitt etter et liv med mye arbeid, for lite mat og for lite søvn. Men det var et liv som var fylt til randen av kjærlighet!
Hellighet er å legge ditt eget liv ned, i kjærlighet og overgivelse til Gud. Det betyr ikke at du er nødt for å slite deg ut for å bli hellig. Men hvis du skal slite deg ut for noe, så la det bli for Gud og i tjeneste for andre mennesker, ikke for å oppnå rikdom, makt og berømmelse.
«Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk» skriver kirkelærer Frans av Sales (1567-1622).
Margaret var en sterk og fri kvinne som gikk på Herrens veier, og som elsket og tjente Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik ble hun «Skottlands perle» – en perle som fortsatt skinner i mørket, 1000 år senere. Som en avglans av Guds herlighet.
 |
| Det var her i vinduskarmen til Catholic House of Prayer på Iona i Skottland at jeg for alvor oppdaget den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.