Google Analytics

Viser innlegg med etiketten Maria. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Maria. Vis alle innlegg

25 mars 2023

Ettertanke | Da redningsoperasjonen startet

DET HELLIGE FOSTERET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, inne i Jomfru Maria. Derfor avbildes Jesus inne i Marias livmor på ikonet "Vår Frue av Tegnet" - et svært populært ikonmotiv som finnes i et utall varianter.


Høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", er en av de eldste kirkefestene vi har. 


Jødisk tradisjon sier at verdens skapelse begynte ved vårjevndøgn, 25. mars. På denne dagen, 25. mars, skjedde også den nye skapelse, det vil si Jesu Kristi død på korset. Helt fra den første kristne tid anså man denne dagen for å være Jesu dødsdag. Det har vi skriftlige kilder på fra både Roma og Nord-Afrika allerede ved overgangen mellom 100- og 200-tallet.

Kirkefaderen Augustin skriver at samme dag, 25. mars, skjedde også inkarnasjonen, at Gud ble menneske - det vil si Jesu unnfangelse. Livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. 

Gud ble menneske i Maria 25. mars, og julen ble beregnet ut fra Herrens bebudelse, og ikke omvendt.

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen: "Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."

Alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden.

Alt begynte å bli rettet opp igjen da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.


At Maria kalles Guds mor er kanskje den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

Eller som engelen Gabriel sier det: "Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn" (Luk 1,32)

Knel ned og tilbe ham i dag. Venite adoremus! Kom, tilbe ham, Guds under!

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 15. mars 2018 da Luk 1,26-33 var dagens bibeltekst.

Les også:

    Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse).
  • Ettertanke og primstaven: Marimesse om vårenHøytiden "Herrens bebudelse" (Annuntio Domini) er en av de eldste kirkefestene vi har. Den er eldre enn julefeiringen. "Marimesse om våren" er den siste viktige merkedagen på primstaven før sommeren. Nå er det bare noen få dager igjen til vi snur primstaven og kommer over til sommersiden den 14. april!

08 mars 2023

De sterke katolske kvinnene



Den katolske kirkes historie er full av sterke kvinner.


Alle kvinnene i mosaikken over her er sterke kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Jeg kunne sagt noe om hver eneste en av disse helgenene, men for å oppsummere er de i Jeanne d'Arc-format alle sammen (visjonæren som ledet den franske hæren til seier over engelskmennene).

Politiker, forkynner og paverefser

Hvis du for eksempel leser biografien til St. Katarina av Siena (1347-1380) finner du en kvinne som kastet seg inn i politikken på linje med de hellige Hildegard av Bingen og Birgitta av Vadstena. Den hellige Katarina møtte betydelig motstand da hun startet å forkynne - en tjeneste som tradisjonelt var blitt utført utelukkende av menn.

Katarina er berømt for sin irettesettelse av pave Gregor XI. Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena – som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev St. Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Paven lyttet til henne, bestemte seg straks for å få slutt på pavedømmets «babylonske fangenskap» i Avignon og flyttet tilbake til Roma. Katarina er Italias skytshelgen sammen med Frans av Assisi, og hun ble utnevnt til kirkelærer, som første legperson og andre kvinne, og som nummer 31 av bare 36 kirkelærere totalt i løpet av Kirkens 2000 år lange historie!

St. Katarina av Siena er også utropt til skytshelgen for Europa (sammen med de hellige Edith Stein og Birgitta av Vadstena, samt de hellige Benedikt, Kyrillos og Methodios). Et virkelig bra forbilde å ha! Sigrid Undset har skrevet en egen biografi om St. Katarina av Siena. Den får du ofte tak i på antikvariat.no (og forhåpentligvis også på bibliotekene?). Sta. Katarinahjemmet i Oslo er forresten oppkalt etter henne.

Slik kunne jeg skrevet om hver eneste en av disse kvinnene. Det har jeg dessverre ikke tid til. Jeg kan bare oppfordre deg til å lese om disse spennende kvinnene selv på katolsk.no. Du finner lenker til biografiene deres under bildet.


STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 36 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.


Her finner du biografiene på katolsk.no (listet opp i den rekkefølgen de har på bildet):
 
Første rekke fra venstre:
Den hellige Jeanne d'Arc (1412-1431) (skytshelgen for hele Frankrike)
Den hellige mor Teresa av Calcutta (1910-1997) (startet Missionaries of Charity-ordenen)
Den hellige Klara av Assisi (1194-1253) (startet søsterordenen til fransiskanerne)

Andre rekke fra venstre:
Den hellige Kateri Tekákwitha (1656-1680) (den første urbefolkningshelgenen i USA)
Den hellige Terese av Lisieux (1873-1897) (fransk karmelittnonne, en av Kirkens mest populære helgener)
Den hellige Monika (332-387) (den hellige Augustins mor)

Tredje rekke fra venstre:
Den hellige Helena (250-330) (kirkebyggeren som jeg har tatt navn etter)
Den hellige Lucia av Siracusa (286-304) (martyr, kjent fra Sankta Lucia-sangen)
De hellige Perpetua og Felicitas (døde i 203) (to unge mødre som døde som martyrer)
Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) (mystiker, nonne, reformator av Karmelitt-ordenen)
Den hellige Teresa Benedikta av Korset (1891-1942) (filosof, karmelittnonne og martyr, bedre kjent under sitt fødenavn Edith Stein)

Denne bloggposten ble publisert her på bloggen 8. mars 2017. Den ble noe redigert 8. mars 2021 og løftet opp på nytt 8. mars 2022.

24 desember 2022

Ettertanke | Den første natten

NYFØDT: Nyfødt Johannes, født 16. desember 2011.
Dette er ettertanken som stod på trykk i Vårt Land en uke senere
.

I anledning julehøytiden løfter jeg opp igjen en andakt som stod på trykk i Vårt Land 23.12.2011.


Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. 


I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove.

SPESIELL VENTETID: "Jeg hadde gått høygravid
sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent,
mens jeg ventet både på barnet og Barnet."
(Foto: Selvportrett) (Med genser på, altså.)
Jeg hadde gått høygravid sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent, mens jeg ventet både på barnet og Barnet. Nå var han kommet.

Snøen dalte forsiktig utenfor. Stille natt, hellige natt. Den første natten med det nyfødte barnet. Lille Johannes lå der helt i ro. Pustet så stille som bare de bittesmå gjør. Jeg hadde kjent sparkene hans under hjertet i mange måneder, og nå åpnet det seg. Alle sanser var våkne.

Det var da jeg lyttet til «Mitt hjerte alltid vanker». Jeg vet ikke om noen andre salmer som drar meg helt inn i stallen – helt inn i dypet av den aller helligste natten – på den måten som Brorsons salme gjør. Han lar undringen få møte underet. Hele sangen er bygd opp rundt det ufattelige: Kontrasten mellom den funklende himmelsalen og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og Jesu fattigdom.

Brorson står tett inntil krybben og skjønner ikke hvorfor «Gud av himmerike» måtte komme inn i all denne smerten og elendigheten. Jeg skjønner det ikke jeg heller, men Brorson lar meg få komme inn i stallen og undre meg sammen med ham. Finnes det noe bedre enn å stå der i nattemørket og se på Jesus? «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4).

Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg: Ingen er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet. Må Gud gi deg en velsignet julenatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. desember 2011 og her på bloggen 25. desember 2012

15 september 2022

Marias syv smerter


LIVETS TRE: På kvinnesiden i Røldal stavkirke henger et symboltungt maleri. I midten i øverste rekke, er Jomfru Maria avbildet som Mater Dolorosa - den lidende mor, med sju sverd i hjertet. Sammen med apostlene, malt som martyrer, omkranser de den korsfestede Jesus Kristus. Korset har fått form som et vintre, og er samtidig livets tre fra Edens hage. Jesus sier om seg selv at han er det sanne vintreet (Joh 15), og i 1. Mosebok står det om hvordan menneskene vil få evig liv dersom de spiser av livets tre (1. Mos 4,22) - som altså er det vi gjør under eukaristien/nattverden. .
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dag feirer vi festen for Marias syv smerter. Passende nok feires denne dagen etter festen for korsets opphøyelse


I det gamle Bysants fantes det en kalenderregel som sa at en helgen som hadde en spesiell forbindelse med en fest, skulle feires dagen etter festen. Når festen for Marias smerter faller på dagen etter Korsets opphøyelse, minner det oss på hvordan Maria led under Kristi lidelse og død. Marias deltakelse i Jesu lidelser var ulik alle andres; den var spesiell fordi hun er hans mor.

Marias syv smerter er:

1) Den hellige Simeons profeti ved Jesu fremstilling i tempelet (Luk 2,25f). «Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen.» (Luk 2,34-35). Av denne grunn avbildes Marias syv smerter som syv sverd i Marias hjerte.

2) Flukten fra barnemorderen Herodes til Egypt (Matt 2,13-21)

3) Da den 12 år gamle Jesus var forsvunnet i tre dager. (Luk 2,41-50)

4) Marias møte med Jesus på veien til Golgata, fremstilt i Den fjerde stasjonen i Korsveiandakten (jf Luk 23,27)

5) Jesu korsfestelse og den sorgen Maria måtte holde ut, stående under korset (Joh 19,25-27)

6) Nedtakelsen av Jesu legeme fra korset, fremstilt i Den trettende stasjonen i Korsveiandakten, i kunsten fremstilt som Pietà.

7) Jesu begravelse, fremstilt i Den fjortende stasjonen i Korsveiandakten.


Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er kunstneriske uttrykk for Marias sorg.


Pietà i St. Erik katolske domkirke i Stockholm.
På veggen står Klagesangen 1,12 på svensk: "Ni alla som här går förbi · skåda och se · om en smärta är lik den smärta varmed jag har blivit hemsökt."
I Bibelselskapets oversettelse: "Se hit, dere som går forbi på veien. Finnes det en smerte som min, den som har rammet meg?"

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Stabat Mater

I dag vil jeg anbefale å lytte til Pergolesis versjon av Stabat Mater (lenke til Spotify). Jeg skriver mer om denne her i bloggposten Pergolesis Stabat Mater. Her kan du lytte til sangen på YouTube:






Maria i Bibelen og i våre liv


Vil du lese mer om Maria? Da anbefaler jeg på det varmeste Wilfrid Stinissens fine bok "Maria i Bibelen og i våre liv".


Wilfrid Stinissen (1927-2013) var katolsk prest, karmelittmunk, åndelig veileder og doktor i filosofi og er en av Skandinavias mest leste forfattere av åndelig litteratur. Boken hans om Maria er på bare 142 sider, og lett å lese.

Maria er til stede over alt i Guds Ord, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Hvis du ikke har funnet henne, hjelper Stinissen deg med å oppdage henne. Les mer om boken her på stolavbok.no. 

Boken passer godt både for protestanter og katolske kristne som ønsker å lære mer. Jeg leste denne boken før jeg konverterte, og likte den veldig godt allerede da. Anbefales på det varmeste! Du kan kjøpe den her hos stolavbok.no eller her hos bokogmedia.no. Noe å ønske seg - eller gi bort?


Les også:

08 september 2022

Jomfru Marias fødselsdag | Andakt i MF-kapellet

Jomfru Maria på Universitetsmuseet i Bergen, som har en av Europas vakreste kirkekunstutstillinger fra middelalderen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hver morgen klokken 10 er det morgenandakt i MF-kapellet. I dag var det jeg som holdt andakten, og her er det jeg sa:

I dag, 8. september, er det en veldig spesiell dag. I dag feirer nemlig Kirken over hele verden Jomfru Marias fødselsdag. Denne festen er så viktig at den er merket av på primstaven, den gamle norske kalenderen. «Marimesse om høsten» heter denne dagen der. Dermed er vi dypt inne i et veldig sentralt tema: Den kristne troen på oppstandelsen.

Jesus selv sier: «Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» (Matt 22,31-32)

Alt hva Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria og helgenene er bare en logisk konsekvens av dette: At Gud er en Gud for de levende.

Vi tilber ikke hverken Maria eller helgener eller noe annet enn den treenige Gud. Men dette er den kristne tro: At døden bare er en overgang. De troende som har gått foran oss er ikke døde. De lever. Og de er forenet med Jesus. Det står i Bibelen (Rom 8,34) at han ber for oss. Jesus er vår fremste forbeder, og det er vår tro at de som er sammen med ham ikke står og bare ser på da. Det er en logisk konsekvens av troen på oppstandelsen at de som er forenet med Jesus ber sammen med ham, for oss – i Guds fullkomne fred.

Kirken er én, den er udelelig, og ikke en gang døden kan skille oss, fordi vi er forenet med hverandre i Kristus. Dette blir synlig i åpenbaringen av Jesus på Tabors fjell. Der kommer hele Kirken til syne, både den synlige og den usynlige, representert ved Moses, Elias og de tre apostlene (Matt 17). 

Vi er ett med dem som har gått foran. Slik vi sang i salmen nettopp: "Å signet samfunn, sæle søskenkrans! Vi står i striden  de i seirens glans. Men ett er alle – alle er jo hans! Halleluja!" 
Vi er én kirke. Vi i den stridende kirke og de i den seirende kirke  sammen er vi én kirke. Og dette er viktig: Kirken, Jesu kropp, er ikke begrenset av de jordiske kategoriene tid og rom. Heller ikke er den begrenset av døden.

Jesus selv sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh 11,25-26)

Jeg tror det. Jeg lever mitt liv i tro. I troen på alt det vi bekjenner i trosbekjennelsene, inkludert troen på de helliges samfunn, communio sanctorum, fellesskapet med de hellige. Og jeg merker at det virker. Gud svarer på bønn, og på forbønn, fra alle oss som er hans  inkludert fra Maria, hun som er moren til hans sønn. 

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun «Adams datter og Guds mor». Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall. Maria er datter av Adam og hun er mor til den andre Adam, Jesus. Hun er mor til Jesus som er Guds sønn, han som er en av de tre tre personene i den ene guddommen. Jesus, han som er Gud. Alle Marias titler og alt Kirken lærer om Maria vitner om Jesus og om Kirken. Å kalle henne for Guds mor, er en av de sterkeste Kristus-bekjennelsene som finnes. Da bekjenner vi at inkarnasjonen er virkelig. Vi sier at Gud ble faktisk et helt ekte menneske – ikke i Betlehem, men i Maria.

Helt til jeg er hjemme hos Gud bæres jeg av Kirken: av Kristus, av Kirkens tro og av hele Kirkens bønner. Jeg lever ikke livet mitt alene. Jeg reiser ikke alene. Jeg er omgitt av de helliges samfunn, i himmelen og på jorden.

Aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro. 

Som avslutning vil jeg lese et mektig bibelvers som jeg hørte Dronning Sonja lese på Selja, på den hellige øya der Kirken i Norge ble født gjennom de første martyrene, som ble såkorn i Norges jord. Dronningen løftet blikket, så opp mot hulen der martyrene gav sitt liv, og du kunne høre stemmen hennes dirre av bevegelse da hun leste:
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,1f)


MUSIKK: Før andakten sang vi de første fem versene av salmen «For alle helgner», slik den står i salme 268a i Norsk Salmebok (2013), i Johannes Smemos oversettelse.

Etter andakten sang vi «Lovsangen toner», salme 129 i Norsk Salmebok (2013), en nydelig salme av Svein Ellingsen med en vakker melodi av Johan Varen Ugland, der Marias lovsang, magnificat, utgjør omkvedet.

Les også:

Her på bloggen: Salve Regina og Jomfru Marias fødselsdag
På p. Oddvar Mois blogg:  Jesus Kristus ber for oss, han ber i oss og vi ber til ham  et utdrag fra den hellige kirkefaderen Augustins kommentar til salme 86.


24 august 2022

Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte

Det russiske flagg og et hjerte i Ukrainas farger i St. Olav domkirke på høytiden "Herrens bebudelse". Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


På høytiden "Herrens bebudelse", 25. mars 2022, innviet paven Russland og Ukraina til til Jomfru Marias rene hjerte. Det passer det godt å publisere en bloggpost om i dag, på dagen da det er et halvt år siden krigen i Ukraina. Jeg gjorde denne bloggposten nesten klar i mars, men så var det noe nytt som skjedde, og vips ble bloggutkastet liggende som nettopp utkast. Men nå har jeg altså hentet det fram igjen og fullført det.


Jeg må imidlertid senke ambisjonsnivået og kan ikke lenke til alle de interessante sakene jeg husker jeg leste, men her har du en viktig sak fra National Catholic Register:  Pope Francis’ Consecration of Russia Is an Ecclesial Earthquake

Og her på Vatikanets hjemmeside kan du lese selve innvielsesteksten som ble lest i katolske kirker over hele verden denne dagen. I St. Olav leste vi den naturligvis på norsk.

Hos katolske St. Rita radio kan du lese Maria E. Fongens tekst "Hva går en innvielse til Jomfru Marias rene hjerte ut på?". Du vil nok også like å lese forklaringen som gis i artikkelen Gyldig vielse av Russland til Marias Uplettede Hjerte, skrevet av legkarmelitt Anne Samuelsen og Maria E. Fongen.

Men nå, over til bildene som jeg la inn i bloggutkastet den 25. mars.

Under innvielsesbønnen. Aldri har jeg vært med på at så mange ber/leser en så lang tekst høyt sammen før. Dette ble gjort i alt fra Peterskirken og katedraler til vanlige kirker og små kapell over hele verden denne dagen. Mektig øyeblikk.

Maria-statuen viser Jomfru Maria slik hun viste seg for de tre barna i Fatima i Portugal i 1917. Det var i Fatima at Jomfru Maria ba om at paven måtte innvie Russland til hennes uplettede hjerte. Statuen står vanligvis ikke i kirken, men var med oss denne dagen under konsekrasjonsbønnen.

Soknepresten løfter kalken med den forvandlede vinen. "Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle én kropp. For vi har alle del i det ene brød." (1. Kor. 10,16)

Vi ber Herrens bønn (Fader vår) sammen, slik vi gjør i hver eneste messe. Nydelig å være kirke sammen med kristne fra alle verdensdeler. Alle ber slik de er vant med fra hjemlandet. Noen løfter hendene, andre folder dem, mens noen holder hendene samlet og krysser bare tomlene.

Etter messen samles alltid prestene og ministrantene og ber sammen.

Disse messehagelene brukes kun på Maria-dagene i kirkeåret. De er blå fordi blått er himmeldronningen Marias farge. Jeg synes Maria-messehagelen er så vakre at jeg spurte om å få ta bilde av dem.

Brødrene Ottersen. Til venstre presteseminarist David Ottersen. Til høyre pater Josef Ottersen.

Utenfor kirken delte noen ut den mirakuløse medaljongen og en brosjyre om medaljongen til alle som ville ha.

Her kan du lese mer om den mirakuløse medaljongen.

Den siste siden i brosjyren.

To skap utenfor St. Sunniva skole har fått nytt utseende.

Fastetidens farge er fiolett 💜 Bare tre uker igjen til påskedag 💛 Elsker å få tulipaner! "Skjønnheten skal frelse verden" skrev F. Dostojevskij. Jo mer krig som fyller skjermen, jo mer trenger jeg å se at noe fortsatt er vakkert og godt. Det ligger mye helbredelse for sjelen i blomster. Iallfall for min sjel 😘

Det samme bildeutsnittet kveldstid.
Ble veldig fornøyd da jeg fant denne gjennomsiktige telysestaken til mine gjennomsiktige, lilla telys. Sånne små, ubetydelige ting kan gi meg skikkelig mye glede
❤️

Les også:

15 august 2022

En ekte katolsk husvelsignelse og familiemesse

Pater Josef Ottersen med vievann og bønnebok - alt som trengs for å velsigne et hjem.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Finfin helg med besøk av pater Josef Ottersen som velsignet vårt hjem lørdag, og feiret familiemesse på Katharinahjemmet søndag, der vi feiret høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen.


Her følger en bilderapport.

Pater Josef brukte "Velsignelse av et hjem (II)" fra den katolske bønneboken. Etter å ha lest evangeliet om da Jesus kom hjem til Sakkeus, delte han en fin refleksjon om hvordan vi mennesker ofte føler at vi må vente til vi har fått ryddet opp og har "alt på stell" før vi kan invitere Jesus inn i vårt liv og inn i vårt hjem, men Lukas forteller at Jesus kom og ville ta inn hos Sakkeus, "en syndig mann" (i følge Luk 19,1-10), han ventet ikke til Sakkeus var blitt en rettferdig mann først.

Veldig fine forbønner. Ta deg gjerne tid til å lese dem! Her er tre av dem:

Presten: "La oss med takknemlighet og glede påkalle Guds Sønn, himmelens og jordens Herre, som ble menneske og tok bolig blant oss."
Alle i familien: "Bli hos oss, Herre."

Presten: Du er den som holder hele byggverket sammen så det reiser seg som et hellig tempel. La dem som bor i dette hus også bygges opp til et tempel for Den Hellige Ånd."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

Presten: "Du har lært dine troende å bygge sitt hus på fjellgrunn. Gi at denne familien holder fast ved ditt ord og helhjertet tjener deg i enighet og samhold."
Alle: "Bli hos oss, Herre."

"La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her."
Les mer om den kristne troen på verneengler her.

Katolsk velsignelse av et hjem

Selve velsignelsen lyder slik: 
Presten: "La oss be: Allmektige Gud og Far, vi ber deg for dette hus og for alle som bor her, at du vil velsigne og helliggjøre dem og gi dem dine gaver i rikt mål. Skjenk dem overflod av himmelens goder og jordens frukter, hør deres inderlige bønner, og led dem på din miskunns vei. 
Velsign + og helliggjør dette hus som vi nå går inn i, slik du velsignet Abrahams, Isaks og Jakobs boliger. La dine hellige engler bo i dette hus, og verne alle som bor her. Ved Kristus, Vår Herre.
Alle: "Amen."

Presten stenker så vievann på hjemmet og alle som bor der, og sier:
"Måtte dette vann minne oss om vår dåp og vende våre tanker mot Kristus, som gjenløste oss ved sin lidelse og sin oppstandelse."
Alle: "Amen."

Presten: "Kristi fred råde i våre hjerter, Kristi ord bo rikelig i oss, så alt vi gjør i ord og gjerning, må skje i Herrens navn."
Alle: "Amen."

Deretter gikk vi alle sammen fra rom til rom og ba "Hill deg, Maria"-bønnen mens pater Josef stenket vievann.

Les mer om den katolske bruken av vievann her i bloggposten "Ettertanke | Det overjordiske vannet".

Til slutt tegnet pater Josef velsignelsen på inngangsdøren og dørkarmene våre med kritt, tradisjonen tro.
C + M + B + betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.

Velsignet dørkarm.
Må Kristus velsigne deg som går inn og ut av denne døren! 

Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Søndag inviterte dominikanerinnene på Sta. Katarinahjemmet til familiemesse i hagen, etterfulgt av grilling. Høytiden for Jomfru Marias opptakelse i himmelen feires 15. august, men i år feiret vi den på nærmeste søndag, 14. august.

Les mer om høytiden Jomfru Marias opptakelse i himmelen her i bloggposten "Ettertanke | Marias himmelfart - og din"

Liturgien til festdagens messe.

Liturgien til festdagens messe, del 2. Så vakker prefasjon! Les den!
"I sannhet, det er verdig og rett,
vår skyldighet og vår frelse,
at vi alltid og alle vegne takker deg,
Herre, hellige Fader, allmektige, evige Gud,
ved Kristus, vår Herre.
I dag er Jomfru Maria, Guds mor, tatt opp til himmelen.
I henne har den seirende Kirke sitt utspring;
hun er bildet på den fullkommenhet
Kirken engang skal eie,
og for ditt folk på vandring mot deg
er hun håpets og trøstens kilde.
Du ville ikke overgi hennes legeme
til gravens oppløsning,
for av henne var det din enbårne Sønn ble født,
han som er livets opphav.
Derfor priser vi deg med englers kor,
idet vi med glede bekjenner:

Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.
Himlene og jorden er fulle av din herlighet.
Hosanna i det høye!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosanna i det høye!"

Her er festmessens første lesning:

Åp 11,19a; 12,1–6a.10ab (eldre form: 11,19a; 12,1.3–6a.10ab)
En kvinne kledd i solen, med måne under sine føtter

Da åpnet Guds tempel seg i himmelen, og paktens ark kom til syne der inne. Og et stort tegn viste seg i himmelen: En kvinne, kledd i solen, med månen under sine føtter, og en krans av tolv stjerner om sitt hode.

Og et annet tegn viste seg i himmelen: En uhyre, ildrød drage, med syv hoder og ti horn, og med en krone på hvert av de syv hoder. Med halen feide den tredjedelen av stjernene på himmelen bort og slynget dem ned på jorden. Så stilte dragen seg fremfor kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet straks det var født.

Da fødte kvinnen et barn, en gutt, – han som en gang skal styre hedningene med et septer av jern. Og barnet ble revet bort, inn til Gud – inn for hans trone. Men kvinnen flyktet ut i ødemarken, hvor Gud har beredt henne et tilfluktssted.

Da hørte jeg en kraftig røst fra himmelen si: «Fra nå av står frelsen og kraften fast, vår Guds herredømme og hans Salvedes makt!»

Etter messen ble alle invitert på grillfest av dominikanerinnene, her representert ved søster Anne Bente Hadland. Hagen var full av mange familier fra både nord, sør, øst og vest i byen.

"Assumptio Beatae Mariae Virginis" heter høytiden på latin.
Blå er himmeldronningen Marias farge, så det er den helt rette fargen å kle seg i til Maria-fest.
Maria syntes det var stas å få låne det blå sjalet mitt.
Foto: Skjermdump fra Nina Orlinskas 
video

Rikt velsignet

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg føler meg så utrolig velsignet som får tilhøre Den katolske kirke! Takk Gud! Slik har jeg hatt det i 5317 dager nå, helt siden 25. januar 2008, jeg kan bare ikke si det høyt hver eneste dag (ellers hadde jo folk blitt lei). Men av og til bare bobler det over, og det blir umulig å ikke si det høyt: TAKK GUD! Å, så gjerne jeg vil at flere skal få del i dette! Jeg føler meg så rik, det er umulig å ikke dele dette.

Troskurs

Har du lyst til å lære mer om katolsk, kristen tro? I St. Olav menighet i Oslo starter det hvert høst opp et nytt troskurs som går over to semestere. Her kan du lese mer om kurset og melde deg på - kurset er gratis. Bor du et annet sted i byen/landet? Sjekk hjemmesiden til din nærmeste katolske menighet, eller kontakt dem for å få informasjon. Alle katolske menigheter i hele landet gir deg kurs i troen, enten i en gruppe eller enkeltvis. Velkommen!

Du er kanskje også interessert i:

16 juli 2022

Vår Frue av Karmel | Besøk karmelittnonnene i Tromsø

Vår Frue av Karmel med Jesusbarnet og skapularet.

I dag, 16. juli, feirer vi festen for Jomfru Maria av Karmelberget, som er patronatsfesten i karmelittordenen. I Norge er vi så heldige at vi har et karmelittkloster. Besøk dem!


Her kan du lese mer om festdagen "Vår Frue av Karmel" på katolsk.noDagen i dag kalles også skapularfesten. Selv ble jeg tatt opp i Karmels skapularfellesskap den 10.10.2010, i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. 


Natt og dag i ti år har jeg hatt på meg skapularet, siden jeg mottok det av biskop Berislav Grigic i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10.10.2010. Dette er det fjerde skapularet jeg har båret. Det ble velsignet av kardinal Anders Arborelius da jeg var så heldig å få intervjue ham for katolsk.no våren 2019. Skapularet bæres rundt halsen, under klærne, nær hjertet.

Det brune skapularet

Jeg har båret det brune skapularet natt og dag siden jeg mottok det hos nonnene i karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø 10. oktober 2010 (10.10.10, altså). Vår Frue av Karmelbergets brune skapular er et tegn som er anerkjent av Kirken, og som av Karmelittordenen blir sett på som en ytre påminnelse om Jomfru Marias kjærlighet til menneskene. Det er også et uttrykk for menneskenes tillit til Jomfru Maria og deres ønske og forsett om å leve sitt kristne liv etter Marias forbilde og eksempel.

Karmelittnonnene ber spesielt for dem som er med i skapularfellesskapet. En fantastisk fin ting. Jeg anbefaler alle å bli med i skapularfellesskapet. Du trenger ikke en gang å tilhøre Den katolske kirke for å være med, men for å bli med må du oppsøke en katolsk prest. 

Her finner du rituale for opptakelsen i skapularfellesskapet og et skjema for bekreftelse (pdf) som presten må sende til karmelittene i Tromsø (eller et annet karmelittkloster) for at du skal bli registrert i skapularfellesskapet. Ta gjerne kontakt med karmelittnonnene i Tromsø hvis du har noen spørsmål: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no, telefon: 77 69 10 80.

Her kan du lese mer om skapularet på karmel.katolsk.no.

Skapularet er et sakramentalie, det vil si et hellig tegn som er innstiftet av Kirken. Hvis du ikke har hørt om sakramentalier før, vil jeg anbefale artikkelen om sakramentaliene på norske Wikipedia. Den er så god at den må være skrevet av en katolikk. Anbefales.


Mitt favorittkloster i Norge: Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø. Verdens nordligste karmelittkloster.
Foto: Totus Tuus

Besøk karmelittene i Tromsø

Jeg kan også varmt anbefale deg å reise til Karmelittklosteret Totus Tuus i Tromsø for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer i klosteret. Hjemmesiden til karmelittene i Tromsø finner du her.

Karmelittene i Tromsø er en helt nydelig, kontemplativ orden, og de har et eget gjestehus med retrettmulighet. Hvis du vil, får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet.

Du kan besøke dem akkurat når det passer for deg. Du behøver ikke være med på en organisert retreat, og du trenger ikke være hverken katolikk eller kvinne for å besøke klosteret. En protestantisk eller ikke-troende mann er like velkommen som en katolsk kvinne hos karmelittnonnene :)

I stedet for en langhelg i Paris: Ta deg en langhelg i Nordens Paris. Ta deg fri fra jobben en fredag. Reis opp til Tromsø en torsdag etter jobb og bli der til søndagen. Det kommer til å gjøre underverker for sjelen din og for ditt forhold til Gud. Jeg lover. Den katolske kirke anbefaler at du reiser på retrett minst én gang i året.

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Har du lyst til å besøke nonnene i noen dager? Skriv til dem her: totus.tuus(a)karmel.katolsk.no eller ring dem på tlf. 77 69 10 80.
👉🏻    Hver kveld synger karmelittnonnene i Totus Tuus den vakre sangen Maria Regina Mundi. Det var der jeg lærte den. Her kan du høre meg synge den i Sunniva-hulen på Selja.

Flos Carmeli

Og nå: Dagens gregorianske hymne. Flos Carmeli ("Karmels blomst") er en mariansk hymne som har vært sunget i århundrer i liturgien på denne dagen. Teksten kan kanskje få protestanter til å løfte litt på øyenbrynet, men lytt til hymnen og se hva den i praksis gjør med deg. Trekker den deg ikke nærmere Gud? Nærmere Jesus? Det gjør den med meg. Kjærligheten min til Maria reduserer ikke kjærligheten min til Jesus. Tvert imot. Maria trekker meg alltid nærmere Jesus. Alltid.


Klikk på videovinduet for å lytte til den vakre Flos Carmeli, eller klikk på denne lenken:

http://www.youtube.com/watch?v=bTBNt1ortDA

FLOS CARMELI - KARMELS BLOMST

FLOS Carmeli,
vitis florigera,
splendor caeli,
virgo puerpera
singularis.
FLOWER of Carmel,
Tall vine blossom laden;
Splendor of heaven,
Childbearing yet maiden.
None equals thee.
Mater mitis
sed viri nescia
Carmelitis
esto propitia
stella maris.
Mother so tender,
Who no man didst know,
On Carmel's children
Thy favors bestow.
Star of the Sea.
Radix Iesse
germinans flosculum
nos ad esse
tecum in saeculum
patiaris.
Strong stem of Jesse,
Who bore one bright flower,
Be ever near us
And guard us each hour,
who serve thee here.
Inter spinas
quae crescis lilium
serva puras
mentes fragilium
tutelaris.
Purest of lilies,
That flowers among thorns,
Bring help to the true heart
That in weakness turns
and trusts in thee.
Armatura
fortis pugnantium
furunt bella
tende praesidium
scapularis.
Strongest of armor,
We trust in thy might:
Under thy mantle,
Hard press'd in the fight,
we call to thee.
Per incerta
prudens consilium
per adversa
iuge solatium
largiaris.
Our way uncertain,
Surrounded by foes,
Unfailing counsel
You give to those
who turn to thee.
Mater dulcis
Carmeli domina,
plebem tuam
reple laetitia
qua bearis.
O gentle Mother
Who in Carmel reigns,
Share with your servants
That gladness you gained
and now enjoy.
Paradisi
clavis et ianua,
fac nos duci
quo, Mater, gloria
coronaris.
Hail, Gate of Heaven,
With glory now crowned,
Bring us to safety
Where thy Son is found,
true joy to see.


Et nærmere sted?

Er det for langt for deg å dra til Tromsø? Det finnes heldigvis klostre flere steder i Norge også. Her kan du lese mer om alle mulighetene som finnes: Besøk et kloster.


Første gang publisert her på bloggen 16. juli 2013. Oppdatert 17. juli 2018 og 17. juli 2021.


Les også:

20 mars 2022

Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці


Foto: utsnitt fra YouTube-video, filmet av Vladislav Sidorov

Å Gud. Det er så vakkert at jeg nesten ikke holder det ut. Så mye ømhet, så mye styrke. Denne kirken, denne kulturarven og alle disse sangerne er i fare nå. Ingen går lenger tur med barnevognen på promenaden hvor de sang. Kyrie eleison! Herre Gud, forbarm deg over Ukraina!


Da jeg jobbet i Norges Korforbund ble jeg kjent med Beate Styri som er kommunikasjonsleder i Komponistforeningen og leder i Norges Korforbund Oslo-Akershus. På sin Facebook-side skriver hun om en av vår tids fremste komponister fra Ukrania, Hanna Havrylets (Анна Гаврилець), som nylig døde i Kyiv – på krigens tredje dag – i en alder av 63 år.

Jeg slutter meg til Beates oppfordring:
"Hør hennes "Bønn til den velsignede jomfru", fremført av Kyiv Chamber Choir / Камерний хор "Київ" med sin dirigent Mykola Gobdich. Dette gripende verket er en av mange vakre kulturskatter fra en nasjon som nå jevnes med jorden."
Hanna Havrylets' "Bønn til Den hellige Jomfru" er så vakker - og så vakkert fremført av Kyiv kammerkor - at skjønnheten nesten ikke er til å holde ut. Tanken på hvor disse sangerne sannsynligvis befinner seg nå, i bomberom og kjellere, som innkalte soldater eller på flukt med barna uten mannen sin - det er virkelig ikke til å holde ut. Kyrie eleison!



Den 25. mars 2022 - på dagen for Herrens bebudelse, dagen da Gud ble kjød inne i Jomfru Maria - kommer Pave Frans til å innvie Ukraina og Russland til Jomfru Marias rene hjerte

En god åndelig forberedelse til innvielsen, er å høre Hanna Havrylets musikk og å bli med på å be novenen. Hver kveld klokken 21.00 fram til den 25. mars kan du være med og be novenen sammen med den norske, katolske nettradioen St Rita radio. Bli med og be for fred i Ukraina!

Få også med deg:

08 mars 2022

Ettertanke | Ave Maria

GUDDOMMELIG VAKKERT: Når Andreas Bocelli synger, åpnes det et stort rom inni meg. Eller kanskje det er en dør ut (eller inn) til det store rommet? Iallfall: Jeg finner veien til himmelen. CD-innspillingen hans "Arie Sacre" , "Hellige arier", er vakker, helt uunnværlig musikk. Holder sjelen din på å gå under av mangel på luft og næring? Lytt til de hellige ariene. Pust dem inn.

Har du lagt merke til Andrea Bocelli, operasangeren med de lukkede øynene? På YouTube kan du høre ham fortelle hvordan moren hans ble anbefalt å ta abort fordi «barnet kom til å bli født funksjonshemmet».


Moren hans trosset legene. Bocelli smiler: «Jeg er kanskje partisk, men jeg vil si at det var det rette valget.»

Verdens mest populære nålevende tenor ble dermed født – med en synshemming. Tolv år gammel ble han blind, men når Bocelli synger sine «Arie Sacre», ser han – med troens øyne. Det er umulig å lytte til hans versjon av Caccinis arie «Ave Maria» uten å tenke at Antoine de Saint-Exupery hadde helt rett:
«Det essensielle er skjult for øyet. Du kan bare se med hjertet.»
Hvis engelen Gabriel sang for Maria, hørtes han ut som Andrea Bocelli, det er jeg sikker på. «Ave Maria, gratia plena!» «Vær hilset, du nådefylte!» (Luk 1,28).

Bibelteksten i dag forteller oss at Gud må se veldig stort på det lille fosteret: Han valgte selv å bli det. Han ble «en befruktet eggcelle», et embryo, et foster – kall det hva du vil. Tingen er: Han ble et menneske. På ekte, helt fra unnfangelsen av. Inne i en jente i tenårene. Inne i Maria, hun som sa «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt» der Eva sa som djevelen «Non serviam – jeg tjener ingen, JEG vil være gud.»

Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.

Den som lener seg på Marias bryst hører Guds hjerteslag slå der inne. Når Andrea Bocelli synger, hører jeg dem. Mykt og svakt. Men å, de er sterke – sterkere enn døden.

«Mysterium! Jeg bøyer meg for menneske og Gud, og tilber gåten som er skjult bak barnets tynne hud.» (Eyvind Skeie)
Kom, tilbe Ham, Guds under, vår Herre Krist!


LA OSS BE

Himmelske Far, hjelp oss å leve som Maria: I total overgivelse til deg. 
Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, 
som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. 
Amen.


LYTT OG PUST INN




Har du ikke Spotify? Her kan du lytte til Andrea Bocelli som synger Caccini's vakre versjon av Ave Maria på YouTube:




Ettertanken ble første gang publisert i Vårt Land 24. mars 2012, deretter publisert her på bloggen 13. januar 2013. Bloggposten ble oppdatert 25. mars 2017 og igjen 8. mars 2022.


Du liker kanskje også disse bloggpostene:

08 desember 2021

Ettertanke | Du velsignede Maria


Advent er høysesong for å lytte til Israels profeter. Hele Det gamle testamentet er jo på mange måter en eneste lang advent til Det nye. 


I advent lengter vi sammen med israelsfolket etter Han som skal komme; Frelseren, Messias, Kristus.

Jeg liker å tenke på dem: Herrens paktsfolk som venter og holder ut. Det er dette folket som Maria blir født inn i. Tusener av år har gått. Nå begynner endelig profetiene å gå i oppfyllelse. Frelserens mor – hun som det er blitt profetert om i både 1. Mos 3,15, Jesaja 7,14 og Mika 5,2-3 – nå blir hun til!

I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Dette er dagen da Gud skapte Maria. Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær

Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.

Maria er tempelet der Herrens hellighet bor, hun er tabernakelet, hun er Paktens ark. Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.


Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller «full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). I oss andre finnes det dyp som ennå ikke er fylt av Gud, som ennå ikke er klare for å møte ham. Vi har dyp og krinkelkroker der nåden ennå ikke har fått slippe helt til.

Advent er fastetid. Det er tiden for å gjøre julerent i sjelen. Gjør ditt for å bli kvitt det mørket som alle mennesker opplever til alle tider. Slipp lyset inn. La Guds nåde få jobbe i deg. La Jesus slippe til i deg. Kort sagt: Gå til skriftemål.

«Ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde» (Jak 5,10) og ta Maria, Sions datter, til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede. Gled deg!

«Gled deg, Jerusalems datter, og juble av hele ditt hjerte! Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd som på en høytidsdag.» (Sef 3; 14, 17)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8.12.2016 da Jak 5,7-11 var dagens bibeltekst

Les også:

08 september 2021

Primstaven | Marimesse om høsten

Så høyt var du elsket i Norge, Jomfru Maria.
En vakker statue fra norsk middelalder, "Hove-madonnaen", som i dag står på Universitetsmuseet i Bergen, De kulturhistoriske samlinger.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ikke vær redd for å nærme deg Jomfru Maria. Du klarer uansett aldri å elske henne høyere enn det Jesus gjorde.


Jo nærmere du kommer Maria, jo tettere drar hun deg til Jesus. Ingen er bedre i stand til å lære deg å elske Jesus uforbeholdent enn hans mor.

I dag, 8. september, feirer vi Jomfru Marias fødselsdag, som er en av de fire Maria-merkedagene på den norske primstaven: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen 15. august og Marimesse om høsten 8. september (Marias fødselsdag).

Her er en gave til deg i dag: En vakker Maria-hymne av dominikanermunken Arnfinn Haram. 

Litt latinforklaring før vi starter:
  • Mater Dei betyr "Guds Mor". Dette er en sterk Kristus-bekjennelse – sønnen hennes er faktisk GUD.
  • Benedicta tu betyr "velsignet være du". Dette er Elisabeths hilsen til Jomfru Maria i Luk 1,42.
  • Ecce mater tua betyr "dette er din mor". Sagt av Jesus til disippelen Johannes ved korset, og han blir Marias sønn (Joh 19,27).


Mater Dei

Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!

Fr. Arnfinn Andreas Haram O.P. (2008)
Diktet står på trykk i fader Arnfinns nydelige diktsamling Babylonsk harpe som du får kjøpt her hos Efrem forlag, og som du også kan låne på biblioteket


Vil du lese mer om Maria? 


Her er noen andre bloggposter om Maria på Sta. Sunniva-bloggen: