Google Analytics

søndag 16. desember 2012

Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn


JESUS: "Kom, tilbe ham, Guds under".
Bildet: Jesusbarnet av Fra Angelico (utsnitt)

I sjette del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" oppfordrer legkarmelitt Anne Samuelsen deg til å tilbe Barnet i Krybben, og til å intensivere din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul.


Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfte
r

LES OGSÅ: 

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte

Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille 
Del 5 - Kontemplasjon: Betydningen av en mor og en far


…..OG DA HAR VI BARNESINN

Gud har et mot og en kjærlighet som overgår all vår forstand. Han hadde mot til å skape oss med fri vilje, med frihet til å fornekte, ignorere og spotte ham – fordi  i denne friheten ligger kjærligheten skjult. 


Uten den frie viljen, ville vi heller ikke ha noen mulighet til å besvare Gud kjærlighet, si JA, som Maria. Vi kunne ikke stadig på nytt innse våre svik og mangler og stadig på nytt velge å vende oss til Ham som bare lengter etter oss.

I sin store kjærlighet legger han seg altså i menneskers hender, som et hjelpeløst barn. Utsetter seg for fare og forfølgelse, sult og fattigdom - også på et åndelig plan fra oss alle, når vi i våre liv svikter i kjærlighet.

Tilbe Barnet i Krybben

JEG SYNGER JULEKVAD:
"O Jesus, du barnlill,
deg lenges jeg så til.
La meg deg se og finne."
Det er en utbredt tradisjon i Kirken å sette av tid til å tilbe Barnet i Krybben i kirken julenatten. Men før dette, vil mange ordenssamfunn intensivere sin advent ved å be en ni dagers bønn, en novene til Jesusbarnet der man forbereder Barnets komme i hjertene.

I Karmel starter novenen søndag 16. desember, og her kan vi alle føle oss inkludert enten vi ber sammen med søstrene eller ikke. Her kan vi la oss inspirere av Guds mot: La oss inspirere til i stadig økende grad, og med stadig større lengsel å ta imot dette barnesinnet.

For som katekismen forklarer det:
”Enten vender vi oss bort fra det onde av frykt for straff, og da har vi trellesinn. Eller vi søker belønning, og da ligner vi leiekarer. Eller vi adlyder for det godes egen skyld og av kjærlighet til Ham som befaler (...), og da har vi barnesinn.

Historisk begivenhet og kontinuerlig prosess

Jesu fødsel er en historisk begivenhet som skjedde en gang for alle og som endret menneskets livsvilkår for alltid! Men Jesu fødsel er som vi skjønner også en kontinuerlig prosess i menneskehjertene.

Hans komme i Betlehem er dyp åndelig veiledning i det å elske og å bli elsket. Ingen av kirkens høytider lar dette skinne så vart og uskyldsmildt igjennom som nettopp Julenatten: Gud skinner i vår sjelelige natts mørke, der han skjuler seg og lar seg tilbe helt uten noen menneskelige gjerninger og attributter, som et første steg på den menneskelige vandringen mot Gud: Helt hjelpeløs, fullstendig i tillit.

Hva den nyfødte lærer oss om bønn

NYFØDT: "Den nyfødte forteller oss alt vi trenger
å vite som nybegynnere på bønnens vei."

Dette er Johannes Aadland Høen, født 16.12.2011.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
, 18.12.2011
Hvilke nybakte foreldre har ikke latt seg gripe av den nyfødtes fullkomne tillit til sine foreldre? Undret seg over barnets første instinktive søken etter næring, idet det legges på morens bryst etter fødselen?

Den nyfødte forteller oss alt vi trenger å vite som nybegynnere på bønnens vei: Fullkommen tillit, fullkommen avhengighet, hyppig tilbakevending til Ham som gir oss nådens melk, og en fullkommen væren i Hans armer. Slik vi ser Jesusbarnet i Josef og Marias armer i stallen, slik skal vår sjel være i Ham.

Guds kjærlighet til oss

Barnet forteller oss også noe om Guds kjærlighet til oss. Hvilke foreldre, som har holdt sitt nyfødte barn, kan slutte å elske det i dypet av sitt hjerte uansett hvordan det skulle utvikle seg?

Alt hva som hender senere, vil være farget av, preget av, beskyttet av denne første kjærligheten mellom foreldre og barn. Slik er det Herren beskytter oss, og slik er det han underviser oss gjennom å la oss betrakte og tilbe det vesle hjelpeløse barnet, så vi sammen med hans mor Maria kan få del i de små, hemmelighetsfulle kjærtegn mellom et elskende foreldrehjerte og det tillitsfulle barnet.

Forskjellen mellom barnlig og barnslig

Men hva er det som hindrer oss? Er det vår uvilje mot å bryte med alt vi har lært om å være voksen? Være sterk, selvstendig, klare seg selv? Eller er det vår kulturs forakt for det svake - og belønning av intellekt, kreativitet og vellykkethet? Hvilket voksent menneske kan ønske seg tilbake til denne ”lave” hjelpeløse plassen som et barn har?

Jeg tror noe av det som hindrer oss, er at vi ikke helt har sett forskjellen på de to begrepene barnslig og barnlig. Jeg vil bruke en av Karmel-ordenens kjente helgener for å illustrere dette, Lille Therese av Lisieux, som bar klosternavnet ”av Jesusbarnet”.

St. Therese av Jesusbarnet

LILLE THERESE: St. Therese av
Jesusbarnet, også kjent som
St. Therese av Lisieux.
Barnekåret skal forklares for oss av denne vesle Herrens tjenerinne, Therese av Jesusbarnet, hun som ikke klarte å gå trappen opp til himmelen, slik de store Helgenene før henne hadde gjort, gjennom kraft og dyder – hun som måtte ta heisen; Herrens kjærlighet, Herrens armer.

Hennes liv beskriver to ”barnemåter”:
1. Den barnslige måten, det gråtende, tyranniske, forkjælte barnet, som hun opplevde seg selv å være inntil hennes andre store omvendelse da hun julenatten i sitt fjortende år gjenvant sitt ”barnesinn”[1].
2. Den barnlige måten, den å alltid være Herrens vesle, lydige barn. Det å gi seg så hen til Hans miskunn, og til en slik grad at hun våger å be om å få bli Jesusbarnets leketøy, den vesle ballen som han kunne ”kaste på jorden, sparke, stikke hull på, la ligge i et hjørne eller trykke mot sitt bryst hvis han hadde lyst til det. Kort sagt: Hun ønsket å ”more den lille Jesus, gjøre ham glad…” hengi seg til hans barnlige innfall.

Den overgivne barnligheten

Og nettopp her er skillet mellom barnets barnslighet og manipulerende eller tyranniske adferd for å oppnå sine ønsker, og den overgivne barnlighet som Therese fikk ta del i: For hva skjer ikke med det vesle Jesusbarnet? Jo, det faller i søvn.

Etter at Therese hadde dradd til Roma sammen med sin far for å overtale pave Leo XIII til å la henne tre inn i Karmelordenen i en alder av 15 år, og ikke fikk den godkjenningen hun håpet på, gikk hun inn sitt unge livs store prøvelse: ”I Roma stakk Jesus hull på sitt lille leketøy, han ville se hva som var inni, og da han hadde sett det og var tilfreds med hva han fant, lot han den vesle ballen trille ned og falt i søvn." [2]

Når Jesusbarnet sover i Krybben

Og her befinner hun seg altså så mange ganger i livet, i åndelig mørke, med Jesusbarnet sovende i Krybben. Og hva trøster hun seg med?: ”Hva gjorde han i sin søte søvn, og skjedde med den vesle etterlatte ballen? Jesus drømte at han hele tiden moret seg med sin leke, at han vekselvis lot den ligge og tok den opp, og at han til slutt, etter at han hadde latt den trille langt vekk, trykket den til sitt bryst og aldri mer ville la den slippe ut av sin vesle hånd.”

Bønnelivets tørke og julestri

Nå i denne adventstiden kan vi altså lære med Therese av Lisieux, at tilbedelse av Barnet i Krybben, og et ekte barnesinn, ikke kan begrenses til følelser av andakt og julestemning. Bønnelivets tørke, julestri, matlaging og spente urolige barn rundt juletre og pakker, trenger ikke å være hinder for vårt barnesinn.

Sammen med Therese av Lisieux, Karmelordenen og hele Kirken, kan vi i denne nådens tid, instinktivt vende oss mot barnet, la det sovende barnet i Krybben vekke mildhet, ro og kjærlighet i denne mørkeste og kanskje også travleste tiden på året.

Å ta del i Guds kjærlighet trenger aldeles ikke være søte følelser, men snarere ligger det i vår vilje til å elske, vilje til å gjøre andre godt, og nå i den kommende høytid: Vilje til å betrakte Barnet og ta imot dets kjærlighet.

En oppfordring

Bli med og be Karmels julenovene! Du kan lese mer om den her.

Bønn

Herre Jesus, vår guddommelige Frelser,
av kjærlighet til oss ydmyket du deg selv
og ikledte deg det vesle barnets skikkelse.
Gi oss den nåde å erkjenne din uendelige visdom
i ditt hellige barnekårs lønndom og fornedrelse,
så vi kan elske deg, lovprise deg og tilbe deg
og slik, ved din godhet å få se din uendelige herlighet,
du som lever og råder med Faderen og den Hellige Ånd,
Gud fra evighet til evighet.
Amen.


Fotnoter

[1] Mitt Kald er at elske. Karmels forlag\Katolsk forlag Danmark. 2004. s 43.
[2] Ibid s 145-146.

2 kommentarer:

  1. NYDELIG OG BERIKENDE!

    SvarSlett
  2. Takk, så hyggelig!
    God jul til deg!
    anne

    SvarSlett