Google Analytics

fredag 7. desember 2012

Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad

MODERKIRKEN: – Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer, sier Ragnhild Helena Aadland Høen, her sammen med sønnen Johannes (1).

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

 

Redaktøren for tolv menighetsblader i Bergen ringte og ville ha et intervju med meg. Det fikk han. Resultatet kan du lese i statskirkens menighetsblader i Bergen - og her på bloggen.


Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor, redaktør for fellessidene i menighetsbladene i Arna/Åsane prosti og Fana prosti. Bladet sendes ut til alle husstander i tolv sogn.
Publisert etter avtale med Hafskor.


Katolsk julefeiring:

– Kjærligheten til Maria er himmelsk matematikk


– Jeg var veldig redd for Maria, og måtte nærme meg henne varsomt, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Det er nå snart fem år siden hun gikk ut av Den norske kirke og inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.


Høen er opprinnelig fra Haugesund, men bor nå i Ytre Sandviken sammen med mann og fire barn i alderen 1-7 år. Mange kjenner nok navnet hennes fra nettstedet Barnevakten, der hun en tid var redaktør. Nå er hun kateket i den katolske St. Paul menighet, i tillegg til at hun skriver frilans for flere katolske blader.

Kom hjem 

– Hva lå bak at du konverterte?

– De to viktigste tingene var å få del i troens fylde og kirkens enhet. Det er det Den katolske kirke som forvalter.

– Du føler deg mer hjemme der?
– Ikke bare mer hjemme, men at jeg er kommet hjem. Jeg tror at Den katolske kirken har rett når den sier at den er den historiske kirken som Jesus grunnla.

– Kommer du fra en kristen familie?
– Ja, en aktiv statskirkefamilie.


De helliges samfunn 

– Hvordan reagerte de?
– Mine venner og folk i egen generasjon har reagert entydig positivt. Men mine foreldre er av en annen generasjon. De vet at noe er sant. Hvis katolsk tro er sann, angår det dem også. Så derfor er mitt valg mer utfordrende for dem. Men de er veldig glad for at jeg fortsatt er kristen, og de kom i kirken da jeg konverterte.

– Er det en annen måte å tro på?
– Nei, troen er akkurat den samme, bare i en enda rikere og mer fyldig utgave.

Det er likevel en del ting som er annerledes. Når katolikker bekjenner seg til De helliges samfunn, så består dette også av de som har gått foran og som allerede er i himmelen. Katolikker tror at disse kan gå i forbønn for oss. Den første av disse er Maria, Jesu mor.


JOMFRU MARIA OG JESUSBARNET:
– En god mor vil alltid gjøre slik
at du blir mer glad i hennes sønn,
sier Ragnhild Helena Aadland Høen.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Guds mor 

– Hvor viktig er hun for deg?
– Jeg hadde fått mange advarsler om at Maria ville ta fokuset bort fra Jesus, så jeg var veldig redd for henne, sier hun.


– Men nå opplever jeg det motsatte. Maria fører meg til Jesus. Den jordiske tankegangen er at kjærligheten til andre tar vekk kjærligheten til Gud. Men dette er himmelsk matematikk. En god mor vil alltid gjøre slik at du blir mer glad i hennes sønn.
Du ser det også i ikonene, der Maria alltid peker på Jesus eller slår blikket ned mot han. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.


Egne helgener  

Det å be en helgen om forbønn sammenligner hun med å be en venn om forbønn.
– Jeg har flere venner å henvende meg til, kan du si.
– Har du en egen helgen?
– Jeg har mange.
En av disse er navnesøsteren St. Ragnhild, som var dronning i Sverige da landet ble kristnet. En annen er St. Helena, mor til keiser Konstantin, som sørget for at Fødselskirken i Betlehem og Gravkirken i Jerusalem ble bygget. Da Høen ble «fermet» (katolsk konfirmasjon, red. anm.), tok hun mellomnavnet Helena.


Frelst ved Jesus 

– Det lutherske menneskesynet sier at mennesket er hundre prosent gjennominfisert av det onde. Det er lite katolsk, sier hun.
– Da kan jeg bare bli rettferdiggjort ved at Kristi rettferdighet blir tredd utenpå meg som en kappe. Gud vil da bare se Jesus, slik at jeg blir frelst. Den katolske kirken sier også at synden er en realitet i mennesket, men den holder likevel fast ved at jeg skal bli gjort hellig. «Bli forvandlet, vær fullkommen» sier Jesus. Det som er likt i katolsk og luthersk tankegang, er at man blir frelst ved nåde alene, ikke ved egen fortjeneste, og kun på grunn av Jesus.


Skriftemålet  

– Denne nåden tar vi imot på en spesiell måte gjennom kirkens sakramenter.
– Hvor ofte går du til skrifte?
– Minst en gang årlig. Den mest radikale frigjøringen jeg har opplevd noen gang kom da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke og gikk gjennom generalskriftemålet. Da skal du bekjenne alle syndene du kan huske at du har gjort. Det føltes som om ånden ble satt fri, også i betydningen pust. Jeg pustet friere. Det var helt fantastisk.

 

Midnattsmessen

– Hva med juletradisjoner i Den katolske kirke? Er disse de samme?
– Den lutherske kirke har tatt vare på mange katolske tradisjoner, sier hun.
– Advent er et godt eksempel. En katolsk venninne fra USA opplever Norge som et katolsk land fordi vi har tatt vare på så mange katolske tradisjoner.
Mange norske høytidsdager har fortsatt katolske navn, og det at førjulstiden er kledd i lilla er også katolsk. I USA er alt rødt før jul. Hjemme hos familien Høen er adventstiden en åndelig forberedelsestid, med midnattsmessen som det store vendepunktet før julefeiringen.
– Da starter alt på nytt. Det er en fantastisk rikdom i den katolske liturgien i den hellige natten.

 

Sterke kvinner  

– Den katolske kirken er likevel svært konservativ. Dere henger fortsatt etter i synet på kvinnelige prester og seksualitet?
– Jeg opplever dette tvert imot som veldig frigjørende. Det er helt uaktuelt med kvinnelige prester, og alt samliv utenfor ekteskap er synd. Siden dette er heldefinert, trenger vi heller ikke å bruke noe tid på å diskutere det. Men Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer. Kvinner er ofte mer hemmet i det lutherske organisasjonslandskapet, der de i mange sammenhenger ikke kan ha lederansvar. I Den katolske kirken kan de derimot være alt unntatt prester. 


IKON: Maria slår blikket ned mot barnet sitt.
Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Rødvinskatolikker  

– Og presten må leve i sølibat. Er ikke dette et stort og vanskelig krav overfor et enkeltmenneske?
Det oppleves som en stor gave at presten har gitt hele seg til menigheten. Han ofrer seg for oss. Det trenger en prest å gjøre. Har han familie, er ikke dette lenger mulig. Da blir de hans første plikt, ikke menigheten.

– Dette høres litt gammeldags ut?
– Ja, men samtidig så omfavnes jo Den katolske kirken av radikale intellektuelle i Oslo. De kalles ofte for rødvinskatolikkene.

– De er vel mest opptatt av fargene og kunsten?

 – Vi har et sterkt fokus på kunst, kultur og skjønnhet. Men de tiltrekkes også av kirken med intellektet. Vi omfavner tanken og fornuften. Selv om vi har noen definerte dogmer så tenker vi veldig fritt.

Evolusjon og skapelse  

– Hvordan ser dere på evolusjon og skapelse?
– Gud er Skaperen av alt synlig og usynlig. De to skapelsesberetningene i Bibelens to første kapitler er imidlertid ikke naturvitenskapelige beretninger, forklarer hun.


I den første fortelles det at Gud skaper mennesket ut av intet bare ved sitt ord. I den andre skaper han mennesket av jord.
– Bibelen forteller med andre ord at Gud skapte, ikke hvordan han gjorde det. Kirken har dogmer innenfor troslæren, ikke innenfor naturvitenskapen. 


Naturlig familieplanlegging  

– Aids-epidemien har vist at mange mennesker kan reddes ved å dele ut kondomer. Er ikke det en god ting?
– Sex med kondom ender med svangerskap for 10-20 prosent av parene i løpet av et år. Det er heller ikke bra at mange som ellers ikke ville hatt sex utenfor ekteskapet, gjør det fordi de føler seg trygge. Kirkens prevensjonslære er bare for ektepar. For dem anbefaler kirken naturlig familieplanlegging, som er like sikkert som p-piller, men uten bivirkninger. 


Sannheten, veien og livet

Høen skriver om dette og mer til på sin egen blogg, www.stasunniva.blogspot.com. Målet med denne er å formidle levende og alminnelig kristen tro til alle.

– Mange tror at katolisisme er en annen religion, noe jeg i grunnen forstår godt. 500 år med antikatolske lutherske vrengebilder har satt sine spor.  


- Jeg var selv veldig skeptisk, men var heldig og møtte levende menigheter. Så jeg satte meg inn i den katolske troslæren, og fikk en sterk opplevelse av at dette er mitt, dette er slik jeg tenker. Jesus sier at «jeg er sannheten, veien og livet». Det er denne sannheten jeg omfavner. Jeg har aldri opplevd meg så fri som etter at jeg ble katolikk.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor, redaktør for fellessidene i menighetsbladene i Arna/Åsane prosti og Fana prosti. Bladet sendes ut til alle husstander i tolv sogn.
Publisert etter avtale med Hafskor.


Etterord om den katolske tankefriheten


Journalisten ønsket å komme innom svært mange emner i sitt intervju, noe som nødvendigvis må gå utover dybde- og presisjonsnivået. 


Nesten hvert eneste av temaene som tas opp her hadde egnet seg for et helt intervju i seg selv. Det er mye jeg kunne tenkt meg å si mer om, men jeg tror jeg nøyer meg med å presisere bare ett poeng i denne omgang: Tankefriheten.

Jeg er sitert slik: "Det er helt uaktuelt med kvinnelige prester, og alt samliv utenfor ekteskap er synd. Siden dette er heldefinert, trenger vi heller ikke å bruke noe tid på å diskutere det." Legg merke til at jeg sier "trenger". Vi KAN selvsagt diskutere alt, men takk Gud, jeg trenger ikke gjøre det hele tiden.

Personlig er jeg for eksempel skikkelig lei av kjønns- og legningsdebatter etter min tid i statskirken, og jeg må innrømme at det føles veldig frigjørende å heller kunne bruke tiden min på å diskutere andre emner. Men for all del, det er fritt frem for alle katolikker (og andre) å lufte tankene sine høyt. Gud har gitt deg fornuften for at du skal bruke den. Tanken er fri, du kan og skal tenke fritt og kritisk. Du kan bare ikke gjøre krav på at alt du kommer fram til ved egen tankekraft er sann og sunn kristen lære.

6 kommentarer:

  1. Fint intervju! Er mannen din katolikk også Ragnhild?

    SvarSlett
  2. Takk! Ja, heldigvis greide Den Hellige Ånd å nå inn til oss begge på samme tidspunkt. Vi gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap i 2008 begge to.

    SvarSlett
  3. Fint intervju Ragnhild ! Særleg det du seier om Maria traff meg i dag på festen for "Jomfru Marias uplettede unnfangelse." Maria tek aldri fokus frå Jesus, tvert imot dess meir vi ser mot henne dess klårare blir det at ho alltid viser veg til Sonen.
    Helsing Frode

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Frode. Du har så rett, så rett: Jo mer vi ser på Maria, jo klarere blir det at hun alltid viser vei til Sønnen. Guds Sønn. Marias sønn.

      Slett
  4. For et flott intervju, og så flott at det ble publisert i et menighetsblad for "min kirke", altså Den norske kirke. Flott med tydelige katolske røster som også kanskje kan utfordre oss lutheranere på meget. For meg har den katolske(både i vid forstand og som i den romersk-katolske) kirke vært til fornyelse og utfordring i mitt kristenliv og har gitt meg meget.

    Ser frem til å lese mere på bloggen din med samme navn som studenthjemmet mitt ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Benjamin Anda, takk for hyggelig tilbakemelding. Hjertelig velkommen til å lese mer her!

      Slett