Google Analytics

fredag 21. desember 2012

Julemysteriet: 6. dag av julenovenen

HYRDENE SKYNDTE SEG: "Hyrdene lærer oss prioritet. Av dem skulle vi lære den indre frihet å plassere andre gjøremål i andre rekke – uansett hvor viktige de måtte være – for å bane seg vei mot Gud, for å gi ham plass i våre liv og gi ham vår tid."

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts sjette betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den sjette betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.



Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 6. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2009


”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2,15ff).


Det er en grunn til at historien om hyrdene er inkludert i Evangeliet. De viser oss den riktige måten å svare på budskapet som vi også har mottatt. Hva er det disse første vitner til Guds inkarnasjon har å fortelle oss? Det første vi blir fortalt er at de våket – de kunne høre budskapet nettopp fordi de var våkne.

Vi må være våkne, slik at vi kan høre budskapet. Vi må bli virkelig våkende mennesker. Hva betyr det? (…) Å våkne betyr å utvikle en mottakelighet for Gud, for de stille tilskyndelser som han velger å lede oss med; for de mange indikasjoner på hans nærvær. (…) 

Juleevangeliet forteller oss at etter å ha lyttet til engelens budskap, sa hyrdene til hverandre: ”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2,15ff). Ordrett sier den greske teksten at ”de skyndte seg”. Det som var forkynt dem var så viktig at de måtte gå med det samme. (…) 

Evangeliet forteller oss: Gud har høyeste prioritet. Hvis det er noe i livet vårt som fortjener hast uten nøling, så er det Guds verk alene. (…) Hyrdene lærer oss prioritet. Av dem skulle vi lære ikke å bli knust av dagliglivets mange påtrengende saker. 

Av dem skulle vi lære den indre frihet å plassere andre gjøremål i andre rekke – uansett hvor viktige de måtte være – for å bane seg vei mot Gud, for å gi ham plass i våre liv og gi ham vår tid.

Tid gitt til Gud og, i hans navn, til vår neste er aldri tapt tid. Det er den tiden vi er virkelig mest levende og lever vår menneskelighet i fullt mål.




 LES OGSÅ:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar