Google Analytics

mandag 31. desember 2012

Ettertanke: Dette underfulle lys

LYSET: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.» (Jes 9,2)
Foto: Mydaas/Flickr Creative Commons

Det er nyttårsnatt, natten der vi skyter opp lys i mørket. Da passer det å dele denne ferske ettertanken om lyset i julenattsmessen.


Ordet «lys» gjennomtrenger hele liturgien i den katolske julemidnattsmessen. Det starter med kirkebønnen som bes over hele verden denne natten:
«Evige Gud, du har latt denne hellige natt fylles av glansen fra det sanne lys. Vi ber deg, at vi som på jorden har fått oppleve dette underfulle lys, engang må få glede oss hos deg i Himmelen.»
Deretter kommer første lesning, fra Jes 9: «Det folk som vandrer i mørket får se et stort lys; over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset frem.»

Annen lesning er fra Tit 2: «For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker». (I den greske originalen uttrykker «er blitt åpenbart» det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet «får se et stort lys».)

Så kommer Evangeliet, som forteller at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og «lyste om dem». I midnattsmessen 2005 forklarte Pave Benedikt XVI: «Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden.». Og han fortsatte:
«Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.»
Denne kjærlighetens vei er det også Paulus beskriver: «En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet.» (Ef 5,8-9) Og Johannes følger opp: «For mørket viker, og det sanne lys skinner allerede.» (1. Joh 2,8)

Må glansen av det sanne, underfylle lyset skinne i din natt og fordrive mørket.


LA OSS BE 

«O Oriens: Å, solrenning, du glans av det evige lys, rettferds sol. Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!» (5. O-Antifon)


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2012

LES MER

lørdag 29. desember 2012

Ettertanke: I lille Betlehem

"YDMYKHETENS DØR": «Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.» (Mi 5,1)
Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn til Jesu fødested må du bøye deg. Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

Et av de aller viktigste stedene i hele verden ligger 3874 kilometer i luftlinje fra hjemmet mitt. I går tok Google Earth meg med på en virtuell flytur dit – til stedet der Jesus ble født.


I denne lille byen, åtte kilometer sør for Jerusalem, sørget keiserinne Helena for at en av de aller eldste kirkene i hele verden ble bygd. Høyalteret i Fødselskirken ligger fortsatt over grotten der Jesus ble født.

I år 1996 etter Kristi fødsel var jeg der, på stedet der menneskehetens historie – ja, selve tiden – ble flerret i to på en så historisk måte at vi fortsatt regner tiden vår i før og etter at det skjedde.

Hjemme hos min mormor
hang alltid et bilde som ble tatt av meg der, i det jeg bøyer meg ned for å gå gjennom Fødselskirkens dør. Det høye inngangspartiet ble nemlig i stor grad murt igjen for at ingen fiender skulle kunne innta Guds hus fra hesteryggen. Bare en lav åpning er tilbake: «Ydmykhetens dør».

Under julemidnattsmessen i fjor, sa Pave Benedikt XVI:  
«Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest […] Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet.»
Guds ydmykhet ble synlig i lille Betlehem (Mi 5,1). Der bøyde han seg ned mer enn det noen gang vil være mulig for deg å gjøre. Så bøy deg i dag og gå inn til han som elsker deg. Han venter.


BØNN

«Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.» (H.A. Brorson)

fredag 28. desember 2012

Kommentar: Abortkampen er ikke over


DØDSDØMTE OLE: Mens lille Ole Solberg var i magen ble moren hans utsatt for et massivt abortpress.
Ole har nemlig en kromosomfeil, Trisomi 18. Skulle det skje noe livstruende med Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). "For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø."

Faksimile: Forsiden av Dagen 5.11.2012
Du kan lese reportasjen om Ole her på Dagen.no

I dag er det minnedagen for de uskyldige barn som ble drept i Betlehem. Her kan du lese min kommentar om noen uskyldige barn som systematisk blir drept i Norge i dag.


Den kristne dagsavisen Dagen har bedt meg om å bli fast skribent i fredagsspalten deres Frispark. Dette er mitt første frispark. Artikkelen stod på trykk i Dagen 21. desember 2012.
 
Tre faksimiler fra Dagen 5.11.2012
Side 12,13 og 14
«Har lille Ole livets rett?» stod det over bildet av en liten, sovende Ole Solberg på forsiden av Dagen mandag 5. november. Det forferdelige svaret var: Nei, faktisk ikke. Ikke i Norge i dag. Barn som Ole – barn med kromosomfeilen Trisomi 18 – skal dø før de blir født. Alternativt skal de dø under fødselen eller like etter fødselen. Syndromet deres regnes nemlig for å være «uforenlig med liv».

Siri Fuglem Bergs lille jente overlevde abortpresset (Dagen, 23.10.2012). På Verdidebatt.no skriver Fuglem Berg: «Abortpresset var enormt fra flere hold. I uke 27 fikk jeg på ny tilbud om abort, med forsikring om at det aldri ville være for sent i tilfeller som vårt syndrom.»

De få Trisomi-18-mødrene som klarer å stå imot abortpresset, erfarer at barna deres ikke får motta hjelp til å overleve. Skulle det skje noe livstruende med lille Ole Solberg i dag, har han ikke krav på gjenopplivning slik andre norske barn har. Det står spesifisert i journalen hans (Dagen, 05.11.2012). For å si det rett ut: Ole har fortsatt ikke rett til å leve. Norge vil ganske enkelt at Ole skal dø.

De fleste norske barna med kromosomfeilen Trisomi 18 får vi aldri møtt. Samfunnets aktive fosterdiagnostikk og legenes abortpress sørger for at vi tar livet av dem. Takk til Dagen som viste oss ansiktene til lille Ole og lille Evy Kristine. Takket være Oles og Evy Kristines løvemødre forsvant ikke disse to barna umerkelig i Norges stille Holocaust.

Uken etter Trisomi 18-sakene i Dagen var jeg i Roma sammen med katolske leger fra hele Europa. De var samlet til en stor og viktig legekongress: «Bioetikk og det kristne Europa». Den norske delegasjonen bestod av både katolske og lutherske leger. På agendaen stod mange av de tyngste etiske sakene som Europas leger står overfor i dag. Ett av foredragene som gjorde aller størst inntrykk på meg, var professor Neda Aberles foredrag «Prenatal eutanasi», eller for å si det på vanlig norsk: «Barmhjertighetsdrap før fødselen».

Dr. Med. Neda Aberle kvidde seg ikke for å trekke parallellen fra Europas fosterdrap til måten antikkens spartanere kvittet seg med sine uønskede barn på. «Vi også tar livet av uønskede barn, bare på mer subtile måter, godt hjulpet av språklig ingeniørkunst,» sa hun.

Språkkunsten innebærer blant annet at drap på fostre omdøpes til «prenatal eutanasi» og «terapeutisk abort». Men som Aberle påpekte: «Det finnes ingen aborter som er terapeutiske, for ingen aborter kurerer verken noe eller noen. Selve termen «abort på medisinsk indikasjon» er selvmotsigende, for en medisinsk indikasjon skal innebære at liv og helse fremmes. Den skal aldri oppgis som grunn for mord. En sykdomsdiagnose skal tjene som indikasjon for terapi, ikke for likvidering.» Så direkte og rett frem formulerte hun seg, og fikk stor applaus for det.

Dr. Med. Neda Aberle
Foto: Ragnhild Aadland Høen
I lunsjen etterpå satt jeg ved siden av Aberle og fikk en prat med henne. Jeg fortalte henne om Norges systematiske diskriminering av Trisomi 18-barn: Hvordan vi ved hjelp av ultralydundersøkelser og abortpress sørger for at nesten alle Trisomi 18-barn som ikke dør av seg selv, blir drept ved provosert abort. Jeg fortalte hvordan de få barna som overlever abortpresset ikke får noen medisinsk hjelp verken under fødselen eller etter fødselen.

Aberle er selv sjef for barneavdelingen
på sykehuset hun arbeider ved. Hun satt og måpte da jeg fortalte at norske Trisomi 18-barn blir nektet alminnelig overvåkning under fødselen, for de skal bare dø. De får ikke keisersnitt hvis de trenger det, for de skal bare dø. Selv etter at de har overlevd fødselen blir de nektet medisinsk hjelp, for de skal bare dø. De nektes sondenæring og intravenøs næring og sultes og tørstes til døde. De blir ganske enkelt lagt på sin mors bryst for å dø. Det er et faktum at trisomibarna levde lenger på 60-tallet enn de gjør i dag.

Vil du vite hvordan Norges Trisomi 18-prosedyrer høres ut, sett fra Kroatia? «Det er jo akkurat som i Hitler-Tyskland», responderte professoren i pediatri. Jeg kunne ikke annet enn å gi henne rett i det.

Kampen om abort er en del av den store kampen om mennesket. Å diskutere abort er ikke bare «ett blant flere småinteressante politiske minefelt – folk er nå uenige om så mangt». Det er ikke det samme som å diskutere rovdyrpolitikk, skattesatser eller bompengeavgifter. Når vi dykker ned i abortens område begynner det å bryte på dypt, dypt vann. Den som kaster seg ut i abortkampen kaster seg ut i en åndskamp av dimensjoner. Enten vi innser det eller ikke lever vi midt i en interessant kamp i denne verden: Kampen mellom livet og døden, mellom det gode og det onde.

Menneskets verdi og verdighet – det er det abortkampen egentlig står om. Som pave Johannes Paul II formulerte det i sin encyklika Evangelium Vitae:
«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom «dødens kultur» og «livets kultur». Vi befinner oss ikke bare stilt «overfor», men «midt i» denne konflikten: Vi er alle involvert i den med et uomgjengelig ansvar for ubetinget å velge livets side.»
Alle skrivekyndige mennesker av god vilje har et spesielt ansvar i kampen som ligger foran oss. Abortkampen er ikke over. Den har bare så vidt begynt.


Av Ragnhild H. Aadland Høen, kateket i St. Paul kirke i Bergen


Frispark i Dagen 21. desember 2012.
Faksimile: Dagen
, 21.12.2012


LES MER:

 

SISTE NYTT, OPPDATERING 15. JANUAR 2013:

  • Ti måneder etter fødselen har lille Ole Solberg endelig blitt innvilget retten til å leve. Les mer her.

torsdag 27. desember 2012

Ettertanke: Musikk det lyser av

HAN KOMMER: "Han kommer til deg som et lite barn denne julen. Ikke vær redd for ham. Bare ta imot ham. Åpn opp neste gang du hører det banker – neste gang du hører musikken som det lyser av."

Bildet: Maleri av den østerrikske kunstneren Marianne Stokes (1855-1927)


En av de største norske dikterne gjennom tidene heter Elias Blix (1836-1902). Teologen og kirkestatsråden Blix skrev for eksempel Gud signe vårt dyre fedreland, Med Jesus vil eg fara og No livnar det i lundar.


Dagens bibeltekst handler om «Den hellige vei», og Blix har laget en nydelig salme om den også:
«Jesus, du er den himmelveg som til Gud Fader oss leier. Frelsa det er å finna deg, liv og uvisnande heider. Du er all skapnings ljos og liv, verdi då enn i mørker sviv, vinglande vilt mellom graver.»
Vi lever i en kultur som «vingler vilt mellom graver» mens vi benekter og unnflyr dødens eksistens så intenst vi bare kan. Elias Blix hjelper oss til å se døden i hvitøyet og dermed se livet i rett perspektiv: Himmelperspektivet, et perspektiv som nesten er blitt borte i vårt dennesidige her-og-nå-mørke.

Vi våkner imidlertid opp av den mørke dvalen én gang i året; i advents- og juletiden. De som vil unnfly lyset fra evangeliet må fly veldig hardt i vintermørket. På denne tiden av året lyser det nemlig av musikken vår. Over alt i de norske juletradisjonene dukker lyset opp, det lyset som Jesaja profeterte om: «Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» (Jes 9,2)

Det er Jesus selv som er julens lys, han som sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Joh 14,6)

Er du redd for døden? Vil du leve livet? For alltid? Så følg himmelveien. Følg han som er himmelveien.

Han kommer til deg som et lite barn denne julen. Ikke vær redd for ham. Bare ta imot ham. Åpn opp neste gang du hører det banker – neste gang du hører musikken som det lyser av.


LA OSS BE

Jesus, eg høyra vil til deim som etter deg du kan nemna! Lat meg ved deg til himmelheim dagleg få styra og stemna! Utan din arm i miss eg gjeng, før du meg høgt på ørneveng, til eg i himmelen hamnar! (Elias Blix)
 
Første gang publisert i Vårt Land 18. desember 2012

onsdag 26. desember 2012

Vakker julebønn av St. Bernhard av Clairvaux


 JULEBØNN: "Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt."


        
Bildet er fra basilikaen til benediktinerklosteret Conception Abbay i USA. Basilikaen ble fullført i 1891. "En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe." (Jes 1,3)

I dag vil jeg dele med dere en nydelig julebønn fra middelalderen av St. Bernhard av Clairvaux.


Den hellige Bernhard av Clairvaux, cistercienserordenens far, levde i 1090-1153. Denne julebønnen ble nettopp oversatt til norsk av Eyvind Skeie. Oversettelsen publiseres på Sta. Sunniva-bloggen med hans tillatelse.

BØNN


Vis oss, Herre, din mildhet.

La oss, som er skapt i ditt bilde, bli likedannet med den.

I vår egen styrke kan vi ikke etterligne Din storhet, kraft og ære.

Det sømmer seg heller ikke for oss å prøve å få det til.

Men din barmhjertighet når fra himlene

gjennom skyene og ned til oss på jorden.

Som et lite barn har du kommet til oss

og gitt den evige kjærlighetens gave,

den som er størst av alt.

Kjærtegn oss med Dine små hender,
omfavn oss med Dine små armer,
og gjennombor våre hjerter
med Din stille og vakre gråt.


St. Bernard of Clairvaux (1090-1153)
Oversatt til norsk av Eyvind Skeie, julen 2012

Et lite sitat på tampen

Her er et lite sitat fra Pave Benedikts julepreken i går, 24. desember 2012:
"Again and again it astonishes us that God makes himself a child so that we may love him, so that we may dare to love him, and as a child trustingly lets himself be taken into our arms. It is as if God were saying: I know that my glory frightens you, and that you are trying to assert yourself in the face of my grandeur. So now I am coming to you as a child, so that you can accept me and love me." (Pope Benedict XVI, Homily for the Solemnity of the Nativity of the Lord, December 24, 2012)

LES OGSÅ:

tirsdag 25. desember 2012

Ettertanke: Den første natten

NYFØDT: Nyfødt Johannes, født 16. desember i fjor.
Dette er ettertanken som stod på trykk i Vårt Land en uke senere
.

Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud. 


I forrige uke ble jeg dratt inn dit. Det har seg nemlig sånn at forrige fredag fødte jeg en sønn, og etterpå var det umulig å sove.

SPESIELL VENTETID: "Jeg hadde gått høygravid
sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent,
mens jeg ventet både på barnet og Barnet."
(Foto: Selvportrett) (Med genser på, altså.)
Jeg hadde gått høygravid sammen med Jomfru Maria gjennom hele advent, mens jeg ventet både på barnet og Barnet. Nå var han kommet.

Snøen dalte forsiktig utenfor. Stille natt, hellige natt. Den første natten med det nyfødte barnet. Lille Johannes lå der helt i ro. Pustet så stille som bare de bittesmå gjør. Jeg hadde kjent sparkene hans under hjertet i mange måneder, og nå åpnet det seg. Alle sanser var våkne.

Det var da jeg lyttet til «Mitt hjerte alltid vanker». Jeg vet ikke om noen andre salmer som drar meg helt inn i stallen – helt inn i dypet av den aller helligste natten – på den måten som Brorsons salme gjør. Han lar undringen få møte underet. Hele sangen er bygd opp rundt det ufattelige: Kontrasten mellom den funklende himmelsalen og den mørke stallen, mellom Guds herlighet og Jesu fattigdom.

Brorson står tett inntil krybben og skjønner ikke hvorfor «Gud av himmerike» måtte komme inn i all denne smerten og elendigheten. Jeg skjønner det ikke jeg heller, men Brorson lar meg få komme inn i stallen og undre meg sammen med ham. Finnes det noe bedre enn å stå der i nattemørket og se på Jesus? «I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4).

Hvis du kan klare å finne en luke av stillhet i dag, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg: Ingen er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet. Må Gud gi deg en velsignet julenatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. desember 2011

mandag 24. desember 2012

Julemysteriet: 9. dag av julenovenen

I SKJUL: "Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn – de som tror på hans navn." (Joh 1,9-12)
Foto: ChurchAds.Net

 

Gjør deg helt klar til julehøytiden ved å be og meditere i dag. Her er Pave Benedikts niende betraktning over julemysteriet.


Novenen til Jesusbarnet som du har kunnet følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Uavhengige betraktninger

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med i dag selv om du ikke har startet før nå! Novenen bes til og med i dag, 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den niende og siste betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 9. dag


Av Pave Benedikt XVI onsdagsaudiens i Paul VIs aula, 6. januar 2012

Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn” (Gal 4,4-5)



Glede er det tema som begynner Evangeliet og det er det tema som avslutter det. (…) Hvor kommer denne gleden fra? Jeg vil si at den er født av hjertets undring over å se hvor nær Gud er oss, hvordan Gud tenker om oss, hvordan Gud handler i historien; det er en glede som kommer fra å betrakte dette ydmyke Barnets ansikt, fordi vi vet at det er Guds ansikt nærværende for menneskeheten for alltid – for oss og med oss.

Julen er glede fordi vi ser – og endelig er vi sikre ­– at Gud er menneskets gode, hans liv og hans sannhet; og Gud bøyer seg ned til mennesket, for at han skal kunne løfte mennesket opp til seg. (…)

Julen er festen hvor Gud blir så nær mennesket at han tar del i selve den handling å bli født, for å vise mennesket dets dypeste verdighet: Det å være et Guds barn.

Og slik er menneskets drøm, slik den begynte i Paradisets hage – vi vil være som Gud – realisert på en uventet måte – ikke gjennom menneskets storhet, som ikke kan gjøre seg selv lik Gud, men gjennom Guds ydmykhet som kommer ned, og i sin ydmykhet trer inn i oss og løfter oss opp til hans værens sanne storhet.


LES OGSÅ:

søndag 23. desember 2012

Julemysteriet: 8. dag av julenovenen

GAVEFEST: "Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum! Blant de mange gaver vi kjøper og mottar, la oss ikke glemme den sanne gaven: Å gi hverandre noe av oss selv, å gi hverandre noe av vår tid, å åpne vår tid for Gud. Slik forsvinner angst, glede er født, og festen er skapt." (Pave Benedikt XVI)
Foto: Believe in the Magic of Christmas

Intensiver din juleforberedelse ved å bli med på å be og meditere nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts åttende betraktning over julemysteriet.


Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Uavhengige betraktninger

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke har startet før nå! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den åttende betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 8. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2006

”Et barn er oss født, en Sønn er oss gitt” (Jes 9,5).

I deres greske oversettelser, fant kirkefedrene et vers fra profeten Jesaja som også Paulus siterer: ”Gud gjorde sitt ord kort, han forkortet det” (Jes 10,23)

Kirkefedrene interpreterte dette på to måter.

Sønnen selv er Ordet, Logos, det evige Ordet ble lite – lite nok til å få plass i en krybbe. Han ble et barn, slik at vi kunne fatte Ordet. Slik lærer Gud oss å elske de små. Slik lærer han oss å elske de svake. (…)

[Den andre mening er at ] Jesus ”forkortet” Ordet
– han viste oss nok en gang dets dypere enkelhet og enhet. Alt som Loven og Profetene lærer er oppsummert – sier han – i budet: ”Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Du skal elske din neste som deg selv” (Matt 22,37-40).

Dette er alt – denne ene kjærlighetsakt som omfavner Gud og menneskeheten rommer hele troen. Men nå oppstår andre spørsmål:

Hvordan kan vi elske Gud av all vår forstand, når vårt intellekt knapt kan nå ham?

Hvordan skal vi elske ham av hele vårt hjerte og sjel, når vårt hjerte bare kan få et glimt av ham på lang avstand, når det er så mange motsetninger i verden som vil skjule hans ansikt for oss?

Det er her de to måtene Ordet er ”forkortet på” blir ett. Han er ikke lenger fjern. Han er ikke lenger ukjent. Han er ikke lenger utenfor vårt hjertes rekkevidde. Han er blitt et barn for oss, og ved det har han fjernet enhver tvil. Han er blitt vår neste, og gjenoppretter slik synet på mennesket, som det ofte faller oss så vanskelig å elske. For oss er Gud blitt en gave. (…)

Julen er blitt en gavefest i sin etterligning av Gud som har gitt seg selv til oss. La oss tillate vårt hjerte, vår sjel og vår forstand å bli rørt av dette faktum!

Blant de mange gaver vi kjøper og mottar, la oss ikke glemme den sanne gaven: Å gi hverandre noe av oss selv, å gi hverandre noe av vår tid, å åpne vår tid for Gud. Slik forsvinner angst, glede er født, og festen er skapt.



LES OGSÅ:

lørdag 22. desember 2012

Julemysteriet: 7. dag av julenovenen

VISE MENN: "Wise men sought Jesus, wise men still do."

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts sjuende betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den sjuende betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.



Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 7. dag


Preken av Pave Benedikt XVI, på festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken, 6. januar 2012


”Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede” ( Luk 2,10).


De vise menn fra Østen leder an
. (…) Hva slags folk var de? (…) Uten tvil var der mange astronomer i det gamle Babylon, men bare disse få ga seg i vei og fulgte stjernen de hadde gjenkjent som løftets stjerne, som ledet dem på veien til den sanne Konge og Frelser for dem.

De var, kunne vi si, vitenskapsmenn, men ikke bare i den forstand at de søkte etter et bredt kunnskapsfelt, de ønsket noe mer. De ønsket å vite hva det vil si å være menneske. Utvilsomt hadde de hørt om den hedenske profeten Balaams profeti: ”En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongestav løfter seg fra Israel” (Num 24,17). De utforsket dette løftet.

De var menn med urolige hjerter, som ikke var tilfreds med det overfladiske og ordinære. De var menn som lette etter løftet, de lette etter Gud. Og de var årvåkne menn, i stand til å lese Guds tegn, hans milde og gjennomtrengende språk. Men de var også modige, og likevel ydmyke.

Vi kan forestille oss at de måtte utholde en viss spott fordi de dro avsted for å finne jødenes Konge, på bekostning av så mye strev. For dem betydde det lite hva den ene eller den andre sa om dem, hva selv innflytelsesrike og begavede folk tenkte eller sa om dem.

For dem var det et spørsmål om sannheten selv, ikke en menneskelig mening: Følgelig tok de på seg de ofre og anstrengelsene som fulgte med den lange og utrygge reisen. Deres ydmyke mot var det som gjorde dem i stand til å knele ned for de fattige folks barn og i det gjenkjenne den lovede Kongen, den ene de hadde gitt seg i vei for å se og kjenne på deres ytre så vel som indre reise.

 LES OGSÅ:

fredag 21. desember 2012

Tips: Mariakirken – med klangen av bønn

DOMINIKANERBROR: Bror Haavar Simon O.P.
Foto: Bror Lawrence Lew O.P.

Jeg vil bare kjapt og varmt anbefale meditasjonen som bror Haavar Simon O.P. holdt i anledning feiringen av vintersolverv ved Mariakirkeruinene i Gamlebyen i dag, 21. desember 2012.


"Mariakirken - med klangen av bønn", har han kalt meditasjonen der han tar deg tilbake til 1300-tallets mennesker og middelalderens levende tro. Få den med deg!

Du finner den på bloggen hans her. 

Faderen og sønnen

Med det samme vil jeg også anbefale en fin NRK-radiodokumentar, "Faderen og sønnen", der du i elleve minutter får komme tett på bror Haavar Simon og bli med ham til St. Dominikus kloster. (NB: Hvis NRK-avspilleren ikke virker, bør du bytte til en annen nettleser - for eksempel fungerer den i Internet Explorer men ikke i Mozilla Firefox.)

Julemysteriet: 6. dag av julenovenen

HYRDENE SKYNDTE SEG: "Hyrdene lærer oss prioritet. Av dem skulle vi lære den indre frihet å plassere andre gjøremål i andre rekke – uansett hvor viktige de måtte være – for å bane seg vei mot Gud, for å gi ham plass i våre liv og gi ham vår tid."

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts sjette betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den sjette betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.



Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 6. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2009


”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2,15ff).


Det er en grunn til at historien om hyrdene er inkludert i Evangeliet. De viser oss den riktige måten å svare på budskapet som vi også har mottatt. Hva er det disse første vitner til Guds inkarnasjon har å fortelle oss? Det første vi blir fortalt er at de våket – de kunne høre budskapet nettopp fordi de var våkne.

Vi må være våkne, slik at vi kan høre budskapet. Vi må bli virkelig våkende mennesker. Hva betyr det? (…) Å våkne betyr å utvikle en mottakelighet for Gud, for de stille tilskyndelser som han velger å lede oss med; for de mange indikasjoner på hans nærvær. (…) 

Juleevangeliet forteller oss at etter å ha lyttet til engelens budskap, sa hyrdene til hverandre: ”La oss gå inn til Betlehem … de gikk med en gang” (Luk 2,15ff). Ordrett sier den greske teksten at ”de skyndte seg”. Det som var forkynt dem var så viktig at de måtte gå med det samme. (…) 

Evangeliet forteller oss: Gud har høyeste prioritet. Hvis det er noe i livet vårt som fortjener hast uten nøling, så er det Guds verk alene. (…) Hyrdene lærer oss prioritet. Av dem skulle vi lære ikke å bli knust av dagliglivets mange påtrengende saker. 

Av dem skulle vi lære den indre frihet å plassere andre gjøremål i andre rekke – uansett hvor viktige de måtte være – for å bane seg vei mot Gud, for å gi ham plass i våre liv og gi ham vår tid.

Tid gitt til Gud og, i hans navn, til vår neste er aldri tapt tid. Det er den tiden vi er virkelig mest levende og lever vår menneskelighet i fullt mål.




 LES OGSÅ:

torsdag 20. desember 2012

Julemysteriet: 5. dag av julenovenen

"YDMYKHETENS DØR": Døren inn til Fødselskirken er bare 1,5 meter høy. Vil du inn må du bøye deg. Pave Benedikt XVI sier: "Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt (...)" Les fortsettelsen i pavens julenattpreken.
Foto: Almasudi/Flickr Creative Commons

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts femte betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den femte betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!



Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 5. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2011


”Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe” (Luk 2,12 b).


I dag vil enhver som ønsker å tre inn i Fødselskirken i Betlehem finne at det fem og en halv meter høye inngangspartiet, hvor keisere og kalifer pleide å tre inn i bygningen, i stor grad er murt til. Bare en lav åpning på en og en halv meter er tilbake. 
Intensjonen var sannsynligvis å gi kirken bedre beskyttelse mot angrep, men fremfor alt å hindre folk i å tre inn i Guds hus på hesteryggen. 
Enhver som ønsker å tre inn til det stedet hvor Jesus ble født må bøye seg ned. Det synes for meg som om en dypere sannhet avsløres her, som skulle røre våre hjerter i denne hellige natt: Hvis vi ønsker å finne den Gud som åpenbarte seg som et barn, da må vi stige ned fra vår høye hest; vår ”opplyste” forstand. Vi må sette til side vår falske visshet, vårt intellektuelle hovmod, som hindrer oss i å gjenkjenne Guds nærhet. 
Vi må følge den hellige Frans´ indre vei – veien som leder til den totale ytre og indre enkelhet, som gjør hjertet i stand til å se. 
Vi må bøye oss ned, åndelig må vi gå til fots, for å passere gjennom troens port og møte den Gud som er så annerledes enn vår forutinntatthet og våre meninger – den Gud som skjuler seg i et nyfødt barns ydmykhet. 

LES OGSÅ:

onsdag 19. desember 2012

Ettertanke: O Radix Jesse

KRISTUS ALLHERSKEREN: Bildet viser Kristus som allherskeren, "ho Pantokrator" i apsis i kirken "San Paolo Fuori le Mura" ("Paulus-kirken utenfor murene"). "Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid." (Sitat p. Arnfinn Haram)
Foto: Jaime Pérez/Flickr Creative Commons

I over 1400 år har Kirken sunget og bedt de store O-antifonene denne siste uken i advent. De eldgamle bønnene uttrykker lengselen etter at Jesus Kristus skal komme – med stadig større kraft for hver dag vi nærmer oss jul.


I kirkeåret er adventstiden bare indirekte rettet inn mot julen. Ordet advent kommer av latin «Adventus Domini», «Herrens Komme», men det vi dypest sett venter på er at Jesus skal komme igjen i herlighet ved historiens og tidens ende. O-antifonene er en eneste stor lengsel etter at Jesus skal komme til oss med den endelige forløsningen for all skapningen.

I disse siste, intense adventsdagene påkaller vi Jesus med de store messianske frelsertitlene. Angen av Det gamle testamente er sterk. Kristus er den messianske Kongen, han er Allherskeren (gresk: ’ho Pantokrator’), han er Davids sønn, han er det seirende Lammet, han er Adonai, Herren.

P. Arnfinn Haram (1948-2012) har skrevet en fantastisk flott artikkel om O-antifonene som jeg på det varmeste anbefaler at du leser. Her er noen utdrag derfra:
Det er denne seirende, levende og handlende Kristus vi hilser og anroper i O-antifonene. Han er aktiv, våken, triumferende. Det er den Kristus vi kjenner fra apsis og korhvelv i antikkens og middelalderens kirkerom: Christus Victor; ”Kvitekrist”, som han ble kalt i norrøn tid. Det er Bibelens og liturgiens Kristus, han som er sitt folks Frelser og Herre; han er nærværende i kirken og samtidig speider kirken alltid lengselsfullt og ivrig etter at han skal komme til syne i sin fulle herlighet.
Når kirken sier: O Adonai, kjenner vi at vi Kristus møter en Gud som er levende; ikke filosofenes ”gud”, ikke bare en fjern autoritet, men en Gud som vil tiltales, elskes, møtes. Slik er Bibelens Gud, slik er Israels Gud. Til denne Gud rettes gudsfolkets og hele menneskehetens ofte smertefulle håp om frelse og forløsning.
Når alt ser ut til å være slutt, som en avhogd stubbe – da er han Jesse rot, Isais rotskudd, nytt liv som springer opp fra den gamle roten. Når livet og framtiden synes stengt og håpløst, da er han Davids nøkkel, han som kan åpne hemmelighetene i Guds frelsesplan, som kan tolke Skriftene, som kan vise at Guds Rike seirer når menneskenes historie er uttømt og sluttstrek er satt for den nåværende verden.

Når døden og dødskreftene ser ut til å seire, når mørket lukker seg over vårt eget liv, da kommer han som Solrenning, som en ny dag, en ny begynnelse, en ny demring. Når ”verdensriker stiger og de synker” (Lov Herren nr 543), da vet vi at han forblir nasjonenes konge, at han holder verden i sin hånd og kaller sine disipler fra alle folkeslag. Når Gud synes avsatt og avgått, fjern og likegyldig – da er han ’Gud med oss’. Gud kan ikke komme oss nærmere enn å bli et menneskebarn, en venn, en som gir sitt liv for sine venner.

O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse.
Under tidebønnen i kveld synger vi O radix Jesse: «Å, skudd på Jesse rot, underfulle tegn for alle folkeslag. Konger skal tie når du taler, og folkeslag skal bøye kne. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!»

Du hører hvor bibelsk det er?
Sammenlign med dagens bibeltekst: «Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

P. Arnfinn Haram skriver:
«Grunntonen i antifonene er det som er hele Advents-tidens tone: Kom! Hele tiden roper kirken og den enkelte troende på Kristus og kaller ham inn i sitt liv.»
Bli med hele Kirken og be i dag: Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger!

LA OSS BE

"O Immanuel: Å Gud med oss, Immanuel! Lovgiver og konge, vi venter deg med lengsel. Du er vårt håp, du er vår frelse. Forløs oss, Herre, vår Gud. Kom, Herre, frels oss! Vent ikke lenger! Ha miskunn med ditt folk!" (7. O-Antifon)

En utvidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land i dag, 19. desember 2012

O Radix Jesse

Her kan du høre den store O-antifonen O Radix Jesse sunget av dominikanerstudentene i Oxford:

 

Og her kan du høre O Radix Jesse sunget av Cantarte Regensburg med en annen gregoriansk melodi:



LES MER PÅ KATOLSK.NO

P. Arnfinn Harams artikkel: O-antifonene: Kom, Herre, frels oss!
Her kan du lese alle O-antifonene oversatt til norsk: Julenovene og Å-antifoner

Julemysteriet: 4. dag av julenovenen

MARIA AV TEGNET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, det har Kirken alltid visst. På dette ikonet er Jesus avbildet inne i Jomfru Marias mage.

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts fjerde betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den fjerde betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 4. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005


”Du er min sønn, jeg har født deg i dag” (Sal 27b).


I Jesus Kristus, Guds Sønn, ble Gud selv, Gud av Gud, menneske. Til ham sier Faderen: ”Du er min sønn”. Guds evige ”i dag” har kommet ned, inn i verdens flyktige i dag og løftet vårt forbigående i dag inn i Guds evige i dag: Gud er så stor at han kan bli liten.

Gud er så mektig at han kan gjøre seg sårbar og komme til oss som et forsvarsløst barn, slik at vi kan elske ham.

Gud er så god at han kan gi opp sin guddommelige prakt og stige ned i en stall, slik at vi skal kunne finne ham, slik at hans godhet skal kunne røre oss, gi seg selv til oss og fortsette å arbeide gjennom oss.

Dette er Jul: "Du er min sønn, jeg har født deg i dag”. Gud har blitt en av oss, slik at vi kan være med ham og bli som ham. Til tegn valgte han Barnet som ligger i krybben, det er slik Gud er. Slik er det vi kan kjenne ham.

Og i ethvert barn skinner noe av dette ”i dag”s glans, av den Guds nærhet som vi burde elske og som vi må gi etter for – det skinner i ethvert barn, også i de ufødte.

LES OGSÅ:

tirsdag 18. desember 2012

Ettertanke: Det hellige fosteret

ADVENT: Advent i Marias mage, år 0.
Foto: ChurchAds.Net, julekampanjen i 2010

 

I dagens bibeltekst er Guds Sønn på fosterstadiet: Fosteret Johannes blir hoppende glad når han får fosteret Jesus på besøk.  


«Da lyden av din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd», roper Elisabeth til Maria (Luk 1,44).

Noen fostre går simpelthen inn i historien. Som for eksempel det friske fosteret som magasinet Plot skrev om i juni i år. Ved senaborten hadde det en størrelse som nås etter 24 uker. Vi redder ønskede babyer som er yngre enn det. Dette barnet ble i stedet liggende alene på et skyllerom og puste i tre timer før det gav opp og døde.

Et menneske ble drept på Universitetssykehuset i Stavanger. Og vi, vi later som ingenting. Førstesidene av alle landets aviser sa ikke «Baby drept i Stavanger». «Etterlot barnet alene for å dø». «Mor og jordmor fengslet for babydrap». Hva sier det om oss?

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk radikalt ut mot dette. I Didaché fra 100-tallet står det: «Du skal ikke drepe et foster ved abort, heller ikke skal du drepe et nyfødt barn.» Den katolske kirke definerer abort som en «himmelropende forbrytelse». Fordi menneskelivet er hellig. Det er Guds.

Vi lever i en verden som er fortapt. Bonhoeffer skriver: «først med den innsikten skjønner vi hva det betyr at Kristus ble født». Morten Erik Stensberg fortsetter:
«Men i denne mørke verdens natt, der er det Gud lar seg føde. I en krybbe, i en verden på kanten av stupet. Der viser Gud sitt ansikt.»
I denne mørke natten, stirrende ned i abortens avgrunn, ser vi inn i det uskyldige Barnets ansikt – han som forente seg med alle verdens fostre.

Kyrie eleison. Herre, skynd deg til vår frelse.


LA OSS BE

Barmhjertige Far, vi ber deg for alle mødre som bærer barnet i sitt liv, at du må gi dem mot og kraft til å holde fast på sannheten når de møter løgnens makt. Jesus, du som ble et lite barn under din mors hjerte, forbarm deg over oss. Frels oss fra vårt mørke.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 17.12.2012­­

Julemysteriet: 3. dag av julenovenen

KJÆRLIGHET: "Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden;
der hvor det er hat forblir verden i mørke.
I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på."
(Pave Benedikt XVI i dagens julebetraktning)

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts tredje betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den tredje betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!


Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 3. dag


Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005


”Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys” (Jes 9,1)


Ordet ”lys” gjennomtrenger hele liturgien i [Jule]nattens Messe. Det kommer igjen i utdraget fra den hellige Paulus’ brev til Titus: ”For Guds nåde er blitt åpenbart” (Tit 2,11). 
I den greske originalen uttrykker ”har åpenbart seg” det samme som er uttrykt i det hebraiske ordet ”ser et stort lys”. (…) 

Evangeliet beretter at Herrens herlighet åpenbarte seg for hyrdene og ”lyste om dem”. Overalt hvor Guds herlighet åpenbares, spres lyset utover verden. (…) 

Lyset er en kilde til liv. Men først, lys betyr kunnskap; det betyr sannhet, i kontrast til falskhetens og ignoransens mørke. Lyset gir oss liv, det viser oss veien. 

Men lys, som en varmekilde, betyr også kjærlighet. Der hvor det er kjærlighet, stråler lyset frem i verden; der hvor det er hat forblir verden i mørke. I stallen i Betlehem åpenbartes det store lyset som verden venter på. 

I det Barnet som ligger i krybben, har Gud vist sin herlighet – kjærlighetens herlighet, som gir seg selv, som blotter seg for all storhet for å lede oss på kjærlighetens vei.


LES OGSÅ: