Google Analytics

21 januar 2019

Iona | Del 2: Bishop's House

Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.


Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.
Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).
Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.


Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.
Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?



Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.
Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.



Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".


Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Jeg tror knapt det var et foredrag uten at noen fikk ham til å ta et kved. Blant annet sang han den nydelige folketonen "Langt inn på ville heii" som du kan høre Sondre Bratland synge her på Spotify.

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.


(host=en hærstyrke)
"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)
Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.
Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.


Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 


Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!
Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.


Bli med neste gang?


Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).


Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 


Les også:


Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona


13 januar 2019

Nyttår

Foto: Ragnhild  H. Aadland Høen

En nyttårspost med to dikt og mange glimt fra den siste måneden.


NYTTÅR

Eit nytt år
la seg over det gamle

eit lett lag av nysnø
ein duk av ljos
over berrfrost og skare
over alt livs
sprokne hud

det dreiv forbi
i ein augneblink av sanning
det berre kviskra over markene
sveva gjennom skogholta

la seg til ro
som ei uventa von
som ung nåde
over ei gamal jord



Bildet over tok jeg gjennom togvinduet på Bergensbanen 29.12.2018, på vei fra julefeiring i Bergen til nyttårsfeiring i Oslo. Det er så fint å ta tog. Enda finere blir det når landskapet der ute har "eit lett lag av nysnø, ein duk av ljos".


Alt som ikke blir

Å ta farvel med et år handler om å se tilbake og finne alt det du kan være takknemlig for. Det handler også om å se med et ærlig blikk på alt som ikke ble, og alt som ikke ble som det skulle.

Bloggmessig er jeg takknemlig for at det totale antallet sidevisninger på bloggen min passerte 700 000 nå i desember, og for at jeg ved Guds nåde klarte å faktisk publisere 101 bloggposter i 2018, og spesielt for alle dere gode folkene som har lagt igjen kommentarer eller har sendt meg e-poster.

Samtidig er det jo mye mer jeg ønsket å få ut: 
  • Del 2 og 3 fra Iona-turen min. 
  • Talen jeg holdt på en økumenisk bønnedag i Horten våren 2018. 
  • Foredraget om bønn som legkarmelitten Anne Samuelsen holdt i Oslo. 
  • Olsok-prekenen som p. Fredrik Hansen holdt i St. Olav i Oslo olsok 2018. 
  • Olsok-debatten jeg deltok på i 2017 (langt etterslep). 
  • Glimt fra adventstiden 2018, julen 2018, nyttår 2019. 
  • Og mye, mye mer.

Vel, det er ikke for sent for å publisere noe av det der, og 2019 er jo et fint år å hente inn etterslepet. Jeg tenker jeg begynner med det ferskeste først, mens det fortsatt kan oppleves som litt ferskt. Her kommer derfor først et fint nyttårsdikt av Solveig Johanne Grønstøl (tusen takk for at jeg får dele det, Solveig!), og deretter mange bilder med glimt fra de siste ukene.


Foto: Solveig Johanne Grønstøl (C), publisert med tillatelse

Når livet 
borer seg inn
lagar djupe merke
i hud og hår
Må ein gje slepp
på det som var
Omfamna det som er
Og håpa at det som kjem 
Kan vera godt

Solveig Johanne Grønstøl


ET NÅDENS ÅR: Fyrverkeriet sett fra Tjuvholmen i Oslo nyttårsaften.
Velkommen, Anno Domini 2019. Det Herrens år 2019.
2019 år etter Kristi fødsel, han som kom og flerret hele vår tidsregning i to - i et før og et etter.
Må det bli et nådefullt år.

Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen
ADVENT: Familiemesse i advent i St Olav kirke i Oslo. Kirken full av barn og ungdommer som deltar i menighetens katekese. De får opplæring i troen kl 10-13 og deltar deretter i messen med mange ulike oppgaver. Olav var ministrant, Ingrid leste forbønner, Sunniva sang i koret, Johannes satt fint der framme sammen med klassen sin, Maria nøt å få være på galleriet.


PANIS ANGELICUS: Jeg tror på Kirken. Helt til jeg er hjemme hos Gud, bæres jeg av Kirkens tro og Kirkens bønner - av Kristus. Det skriver jeg mer om underveis i denne lille videoen med ungdomskoret i St. Olav domkirkemenighet som synger vakre "Panis angelicus" under familiemessen i kirken 2. søndag i advent.



SJEFEN: Noe av det kjekkeste med 2018, var samarbeidet med sjefen over alle sjefer, Kristin Skogen Lund.


ADVENTSGLIMT: St Olav bokhandel selger vakre adventskalendere hvert år. De selger alt mulig i nettbokhandelen sin, men ikke adventskalendrene, siden de har så lett for å bli skadet i posten. Husk å sikre deg en kalender neste gang du er i bokhandelen i Akersveien 14 i Oslo. (NB: Nå i januar fikk St Olav bokhandel dessverre nye åpningstider. De har nå kun åpent kl. 11-17 mandag til fredag, og er helt stengt i helgene.)


ADVENTSKALENDER: Bak hver luke skjuler det seg et bibelvers.

LILLA ADVENT: Sånne ting gjør meg glad: En lilla ildtopp, at orkideene blomstrer på nytt og nye adventsstjerner fra Georg Jensen (den store) og Rosendahl (fra Karen Blixens jul-serien).
KRF-JUL: På vei hjem fra juleavslutning med fylkesstyret og bystyregruppen i Oslo KrF. Selv om jeg ikke jobber på Stortinget lenger, ble høsten min sterkt preget av kampen for menneskeverdet, og for at KrF skulle gå riktig vei. Jeg er takknemlig for at jeg fikk delta på det ekstraordinære landsmøtet. Er også takknemlig for at NRK inviterte meg til å delta i studio under abortdemonstrasjonene, og for alle som ba for meg slik at jeg klarte å være med selv om jeg våknet opp syk.



HOS NONNENE: Juleverkstedet hos dominikanerinnene på Katarinahjemmet den første lørdagen i desember har blitt fast adventstradisjon (tre år på rad = tradisjon).


LYS I MØRKET: Tredje året på rad med «Jul i vinterland». Tradisjonen tro var vi oppe i pariserhjulet, spiste glaserte epler og kjørte karusell.


INGRID: Helt nytt i år var de fine lystunnelene ved Spikersuppa.


 GJØRE SELV: Å dyppe og farge lys i lysestøperiet på Norsk Folkemuseum er alltid gøy, også når du gjør det tredje året på rad. Kanskje spesielt da, faktisk. Det er gjentakelsen som skaper magien.


DEILIG ER JORDEN: Julemarkedet på Folkemuseet ble avsluttet i borggården med at et korps spilte og alle sang Deilig er jorden.


STRÅLANDE JUL: Maria og Sunniva ved juletreet på Norsk Folkemuseum.


JOSEF-BOKEN: Jostein Ørum gav ut den fine boken sin om Josef, «Det kan bli fint likevel - om Josef», og lurte på om jeg ville være med og bidra under lanseringen. Det ville jeg selvsagt. Og selvsagt hadde jeg tenkt å lage et eget blogginnlegg om boken. I stedet får det bli det lille glimtet her. Anbefaler denne lille perlen av en bok! Den passer fint å lese hele året, og rakk faktisk å komme ut i andre opplag allerede før jul ❤️ 




JULEEVANGELIET: Det er gøy å leke juleevangeliet. Jeg stod og lagde mat da jeg hørte en liten, strålende glad stemme si til figurene der nede på gulvet: «Hvem vil være Josef?» «Jeg vil være  Josef! Jeg er født til å være Josef!» Det ble en liten juleåpenbaring for meg. Jeg tror det var sånn -med den gleden og den tryggheten - at Josef svarte på Guds kall til å være nettopp Josef, Jesu fosterfar. "Ja, dette vil jeg. Det er dette jeg ble skapt for."


FULL FAMILIE: Josef på plass.

EKTE JUL: Å feire jul i St. Paul i Bergen er noe av det fineste som finnes.
Maria (4,5år) fikk være med og samle inn kollekt på julemessen, stor stas! Da jeg spurte hva hun ville takke for i kveldsbønnen julaften forventet jeg å få en oppramsing av alle gavene som hun var så strålende fornøyd med, men i stedet sa hun «Takk for at vi har det så bra. Takk for at vi fikk gå i kirken i dag. Takk for at vi fikk møte alle de gamle menneskene som kjente oss når vi bodde her.» Å være på messe og møte Mor Teresa-søstrene og snille, gamle venner i St Paul er faktisk lykken på jord, viser det seg
😘
«Vil du kanskje takke for alle de fine tingene du har fått også?» spurte jeg. «Og takk for alle de fine tingene vi har fått», sa hun og sovnet fornøyd. Salige julenatt ❤️



MORMOR-HUSET: Mormor og Bestens spisestue med den åpne peisen fra 1911 er som skapt for å henge opp fem julestrømper i. 


JULEDAG: Fin gudstjeneste i vakre Birkeland kirke 1. juledag. Det er fortsatt mange trofaste kristne i Norge. Deo gratias! Tårene trillet både i takknemlighet over alt jeg og andre har fått gjennom Den norske kirke i så mange år(hundrer), og i sorg over reformasjonens langsiktige konsekvenser. Denne splittelsen i Jesu legeme (Kirken) er ikke av Gud, og den smerter Jesus enda mer enn den smerter meg. 

BERGENS-JUL: På tur i den store pepperkakebyen med Sunniva. Morsom detalj: Kirketettheten i Pepperkakebyen er fullt på høyde med enhver katolsk middelalderby.


KINO-JUL: "Mary Poppins vender tilbake" hadde premiere i jula. Alle fem barna likte den. Det gjorde mormor, tante og jeg også. Min favorittsang ble "The place where lost things go" (lenke til Spotify), der Mary Poppins synger en vuggesang for å trøste de to barna som savner moren sin som døde så altfor tidlig."Nothing's gone forever, only out of place". Sangen har seks vers. Her er det første og de to siste:

"Do you ever lie
Awake at night
Just between the dark
And the morning light
Searching for the things
You used to know
Looking for the place
Where the lost things go

Time to close your eyes
So sleep can come around
For when you dream you'll find
All that's lost is found
Maybe on the moon
Or maybe somewhere new
Maybe all you're missing lives inside of you

So when you need her touch
And loving gaze
Gone but not forgotten
Is the perfect phrase
Smiling from a star
That she makes glow
Trust she's always there
Watching as you grow
Find her in the place
Where the lost things go"


JULEHUS: Et ekte mormorhus har små julehus. Det er min egen morfar som har snekret både stabburet og huset med det snødekte taket. Taket er lett å løfte opp slik at du får lett tilgang til å leke med dukkene inni huset. Kjempegøy!
JULEFERIE: Wow, for en gedigen boble! Olav på Vitensenteret i Bergen.
INNE-JUL: Romjulsdrøm i Bergen. Dårlig vær ute? Finn på gøye ting inne.
VILVITE: To brødre på Vilvite-senteret. Hvis man samarbeider, hvordan faller blomsterbladene da? Sånn.

STORM: Sånn føles sterk storm - på grensen til orkan, i følge vindmåleren.

GØY: Har du alltid hatt lyst til å bygge et legohus som har plass til hele deg? Det er fullt mulig i Bergen.
LOOKING-GLASS WORLD: Jepp, jammen bra at jeg ikke ser sånn ut. Jeg tar med bildet her fordi det fikk meg til å tenke på Evelyn Waugh som konverterte til Den katolske kirke og skrev:
«Conversion is like stepping across the chimney piece out of a Looking-Glass world,
where everything is an absurd caricature,
into the real world God made;
and then begins the delicious process of exploring it limitlessly.»
Les mer om konversjonen hans her. 



FEST: Festmiddag nyttårsaften med Jesus, verdens lys, i sentrum.
Dette er en del av julekrybben fra fantastiske Artisanats des Monasteres de Bethleem.
Majoriteten av den kristne kunsten vi har hjemme, er laget i dette klosteret, for eksempel denne Golgata-statuen/Kalvarie-gruppen.




LEVENDE ORD: Før desserten fikk alle trekke hvert sitt bibelkort med et «ord for året». I tillegg trakk vi ett for hele familien. Se så fine ord vi fikk! Jeg har kjøpt kortene på bibelkort.no. Anbefales både til deg selv og til å gi i gave. 

NYTTÅRSLYKKE: Å se nyttårskonserten sammen med Maria som er like begeistret for alt vakkert som jeg selv er. Det er lykke. Danse sammen til «An der schönen blauen Donau» («Jeg visste ikke at du kunne danse ballett, mamma!») og klappe sammen under Radetzky-marsjen. (Og vi var enige om at selv om dirigenten dirigerte «ikke-klapping» var det greit å klappe likevel, for det er jo så gøy å klappe takten, og de kunne jo ikke høre oss hele veien til Wien.)
FROGNER STADION: Juleferie i Oslo betyr tid for å gå på skøyter. 

FLOKKEN: Sånn ser rik velsignelse ut.
ETTER SKØYTENE: En uvanlig ung kommunikasjonsavdeling hos NHO denne dagen. Rekrutteringsmiddel: Varm, deilig kakao.


HELLIG TRE KONGERS DAG: 13. dag jul, 6. januar. Dette håndmalte, ekte, russiske ikonet står i vinduet ved skrivebordet mitt nå i juletiden, helt til kyndelsmesse 2. februar. Jeg kom over det i en nydelig, liten butikk i Roma, langt utenfor allfarvei. Veldig glad i det.
«Wise men sought Jesus.
Wise men still do.»


20. DAG JUL: Fortsatt jul utenfor St. Olav domkirke søndag 13. januar.

20. DAG JUL: Lille frøken Maria besøkte Jesus i krybben etter den fine familiemessen med p. Pål Bratbak.

FORTSATT JUL: Vakker jul i St. Olav domkirke, 20. dag jul.
Oss er en evig Frelser født! Halleluja!


Med ønske om et godt nytt år til alle bloggens lesere!
Må det bli et nådefullt år!



Les også:

Ikke klar for å ta ned julelysene ennå? La dem lyse i hele januar! Julen varer tradisjonelt helt til kyndelsmesse 2. februar :) Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybbene, utejuletreet, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til kyndelsmesse 2. februar.
Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!

01 januar 2019

Ettertanke | Født av en kvinne


Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn.

I dag, 1. januar, feirer vi høytiden for Guds hellige mor Maria.


Mange lurer på hvorfor katolske og ortodokse kristne er "så opptatt av Maria". Først vil jeg si at vi ikke er Mariasentrerte. Vi er Jesussentrerte. Men siden Maria henger så nøye sammen med Jesus, går det ikke an å rive henne løs fra Jesus. De to henger nøye sammen, på en nesten fysisk måte. Faktisk henger de sammen på en fysisk måte. Og på en åndelig måte.

Jeg tror Maria betyr så mye mer for oss i de historiske kirkene fordi inkarnasjonen er så viktig for oss: "I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne". (Gal 4,4)

Hvor var det Gud ble menneske? Inne i mennesket Maria.
Alt hos oss er mer inkarnatorisk, mer kroppslig. Vi tror ikke bare på en åndelig, usynlig kirke, men på en både usynlig og synlig, "inkarnert" kirke som er Jesu legeme på jorden.

Dessuten tror jeg det er sånn fordi det alltid har vært sånn. Det er ikke vi som er rare, vi er bare vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet.

Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt. Jeg vet få som sier det så godt som bror Arnfinn Haram ved St. Dominikus kloster:

MATER DEI


Mater Dei
kva veit eg om deg?

det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din

kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?

Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!

og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:

mor!

Dette nære morsforholdet til Maria ønsker Jesus at vi alle skal ha, vi som er hans brødre og søstre. Han ønsker ikke at vi skal være morløse. Vi har barnekår hos Gud, vår Far, og Jesus har gitt oss sin egen mor til å være vår mor.

Det som var og er Marias hovedoppgave, er å gi oss Jesus. Å gjøre ham tilgjengelig for oss, å dra oss nærmere ham. Å peke og peke og peke på Jesus og si «Det han sier dere, skal dere gjøre.» (Joh 2,5) 

Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg som er mor selv: Ikke noe menneske er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.


Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. desember 2018 da Gal 4,1-5 var dagens bibeltekst


Post Scriptum - litt latinforklaring til diktet: 

Mater Dei betyr Guds Mor. 
Benedicta tu betyr "velsignet er du" = Elisabeths hilsen til Jomfru Maria. 
Ecce mater tua betyr "dette er din mor", som var det Jesus sa til disippelen Johannes ved korset.




Lese mer om Maria?


Her kan du lese foredraget mitt "Maria Møy den reine" som jeg holdt for lutheranere i Den norske kirke i Øyestad gamle kirke. 


I foredraget går jeg gjennom viktige fester og dogmer, og jeg tar for meg alle de misforståelsene om Maria som jeg kunne komme på.

Jeg skal gi en smakebit fra foredraget ved å dele avsnittet om Marias tittel "Guds mor", siden det er den dagen vi feirer i dag:

"Noe av det mest talende som er sagt om Maria, står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

At Maria kalles Guds mor er nok den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

"Dette svimlende faktumet, at en jente i tenårene fikk bli Guds port inn i verden, tar ingenting bort fra Guds herlighet, det innebærer ingen subtraksjon i den tilbedelsen vi bare får gi til den ene og sanne Gud. Det gjør hans herlighet større." sier den svenske presten Anders Piltz.

Han fortsetter:
"Maria forholder seg ikke til Jesus som 1 + 1 = 2, som to konkurrenter om oppmerksomheten, men som 1 x 1 = 1, to som samvirker i samme plan, bare ikke på samme plan. Maria er helt og holdent en skapning. [...]
Maria er ikke en distra­herende faktor i utkanten av scenen, hun er prototypen for det troende mennesket, kalt som vi er til å bli Kristusbærere, til å føde Kristus til verden gjennom vårt liv!"
Navnet Guds mor er dessuten hentet direkte fra Bibelen, der Elisabeth kaller henne for nettopp dette: Herrens mor, når hun sier sitt Benedicta tu – velsignet er du:

«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?" (Lukas 1,42)

Les hele Maria-foredraget her.