Katolsk konversjon i luthersk menighetsblad

MODERKIRKEN: – Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer, sier Ragnhild Helena Aadland Høen, her sammen med sønnen Johannes (1).

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

 

Redaktøren for tolv menighetsblader i Bergen ringte og ville ha et intervju med meg. Det fikk han. Resultatet kan du lese i statskirkens menighetsblader i Bergen - og her på bloggen.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor, redaktør for fellessidene i menighetsbladene i Arna/Åsane prosti og Fana prosti. Bladet sendes ut til alle husstander i tolv sogn.
Publisert etter avtale med Hafskor.

Katolsk julefeiring:

– Kjærligheten til Maria er himmelsk matematikk

– Jeg var veldig redd for Maria, og måtte nærme meg henne varsomt, sier Ragnhild Helena Aadland Høen. Det er nå snart fem år siden hun gikk ut av Den norske kirke og inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

Høen er opprinnelig fra Haugesund, men bor nå i Ytre Sandviken sammen med mann og fire barn i alderen 1-7 år. Mange kjenner nok navnet hennes fra nettstedet Barnevakten, der hun en tid var redaktør. Nå er hun kateket i den katolske St. Paul menighet, i tillegg til at hun skriver frilans for flere katolske blader.

Kom hjem 

– Hva lå bak at du konverterte?

– De to viktigste tingene var å få del i troens fylde og kirkens enhet. Det er det Den katolske kirke som forvalter.

– Du føler deg mer hjemme der?
– Ikke bare mer hjemme, men at jeg er kommet hjem. Jeg tror at Den katolske kirken har rett når den sier at den er den historiske kirken som Jesus grunnla.

– Kommer du fra en kristen familie?
– Ja, en aktiv statskirkefamilie.

De helliges samfunn 

– Hvordan reagerte de?
– Mine venner og folk i egen generasjon har reagert entydig positivt. Men mine foreldre er av en annen generasjon. De vet at noe er sant. Hvis katolsk tro er sann, angår det dem også. Så derfor er mitt valg mer utfordrende for dem. Men de er veldig glad for at jeg fortsatt er kristen, og de kom i kirken da jeg konverterte.

– Er det en annen måte å tro på?
– Nei, troen er akkurat den samme, bare i en enda rikere og mer fyldig utgave.

Det er likevel en del ting som er annerledes. Når katolikker bekjenner seg til De helliges samfunn, så består dette også av de som har gått foran og som allerede er i himmelen. Katolikker tror at disse kan gå i forbønn for oss. Den første av disse er Maria, Jesu mor.

JOMFRU MARIA OG JESUSBARNET:
– En god mor vil alltid gjøre slik
at du blir mer glad i hennes sønn,
sier Ragnhild Helena Aadland Høen.
Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Guds mor 

– Hvor viktig er hun for deg?
– Jeg hadde fått mange advarsler om at Maria ville ta fokuset bort fra Jesus, så jeg var veldig redd for henne, sier hun.

– Men nå opplever jeg det motsatte. Maria fører meg til Jesus. Den jordiske tankegangen er at kjærligheten til andre tar vekk kjærligheten til Gud. Men dette er himmelsk matematikk. En god mor vil alltid gjøre slik at du blir mer glad i hennes sønn.
Du ser det også i ikonene, der Maria alltid peker på Jesus eller slår blikket ned mot han. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.

Egne helgener  

Det å be en helgen om forbønn sammenligner hun med å be en venn om forbønn.
– Jeg har flere venner å henvende meg til, kan du si.
– Har du en egen helgen?
– Jeg har mange.
En av disse er navnesøsteren St. Ragnhild, som var dronning i Sverige da landet ble kristnet. En annen er St. Helena, mor til keiser Konstantin, som sørget for at Fødselskirken i Betlehem og Gravkirken i Jerusalem ble bygget. Da Høen ble «fermet» (katolsk konfirmasjon, red. anm.), tok hun mellomnavnet Helena.

Frelst ved Jesus 

– Det lutherske menneskesynet sier at mennesket er hundre prosent gjennominfisert av det onde. Det er lite katolsk, sier hun.
– Da kan jeg bare bli rettferdiggjort ved at Kristi rettferdighet blir tredd utenpå meg som en kappe. Gud vil da bare se Jesus, slik at jeg blir frelst. Den katolske kirken sier også at synden er en realitet i mennesket, men den holder likevel fast ved at jeg skal bli gjort hellig. «Bli forvandlet, vær fullkommen» sier Jesus. Det som er likt i katolsk og luthersk tankegang, er at man blir frelst ved nåde alene, ikke ved egen fortjeneste, og kun på grunn av Jesus.

Skriftemålet  

– Denne nåden tar vi imot på en spesiell måte gjennom kirkens sakramenter.
– Hvor ofte går du til skrifte?
– Minst en gang årlig. Den mest radikale frigjøringen jeg har opplevd noen gang kom da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke og gikk gjennom generalskriftemålet. Da skal du bekjenne alle syndene du kan huske at du har gjort. Det føltes som om ånden ble satt fri, også i betydningen pust. Jeg pustet friere. Det var helt fantastisk.
 

Midnattsmessen

– Hva med juletradisjoner i Den katolske kirke? Er disse de samme?
– Den lutherske kirke har tatt vare på mange katolske tradisjoner, sier hun.
– Advent er et godt eksempel. En katolsk venninne fra USA opplever Norge som et katolsk land fordi vi har tatt vare på så mange katolske tradisjoner.
Mange norske høytidsdager har fortsatt katolske navn, og det at førjulstiden er kledd i lilla er også katolsk. I USA er alt rødt før jul. Hjemme hos familien Høen er adventstiden en åndelig forberedelsestid, med midnattsmessen som det store vendepunktet før julefeiringen.
– Da starter alt på nytt. Det er en fantastisk rikdom i den katolske liturgien i den hellige natten.
 

Sterke kvinner  

– Den katolske kirken er likevel svært konservativ. Dere henger fortsatt etter i synet på kvinnelige prester og seksualitet?
– Jeg opplever dette tvert imot som veldig frigjørende. Det er helt uaktuelt med kvinnelige prester, og alt samliv utenfor ekteskap er synd. Siden dette er heldefinert, trenger vi heller ikke å bruke noe tid på å diskutere det. Men Den katolske kirke er mer kvinnelig i sitt vesen. Kirken er vår mor, og Maria og de andre kvinnelige helgenene er sterke figurer. Kvinner er ofte mer hemmet i det lutherske organisasjonslandskapet, der de i mange sammenhenger ikke kan ha lederansvar. I Den katolske kirken kan de derimot være alt unntatt prester. 

IKON: Maria slår blikket ned mot barnet sitt.
Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.
Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Rødvinskatolikker  

– Og presten må leve i sølibat. Er ikke dette et stort og vanskelig krav overfor et enkeltmenneske?
– Det oppleves som en stor gave at presten har gitt hele seg til menigheten. Han ofrer seg for oss. Det trenger en prest å gjøre. Har han familie, er ikke dette lenger mulig. Da blir de hans første plikt, ikke menigheten.

– Dette høres litt gammeldags ut?
– Ja, men samtidig så omfavnes jo Den katolske kirken av radikale intellektuelle i Oslo. De kalles ofte for rødvinskatolikkene.

– De er vel mest opptatt av fargene og kunsten?
 – Vi har et sterkt fokus på kunst, kultur og skjønnhet. Men de tiltrekkes også av kirken med intellektet. Vi omfavner tanken og fornuften. Selv om vi har noen definerte dogmer så tenker vi veldig fritt.

Evolusjon og skapelse  

– Hvordan ser dere på evolusjon og skapelse?
– Gud er Skaperen av alt synlig og usynlig. De to skapelsesberetningene i Bibelens to første kapitler er imidlertid ikke naturvitenskapelige beretninger, forklarer hun.

I den første fortelles det at Gud skaper mennesket ut av intet bare ved sitt ord. I den andre skaper han mennesket av jord.
– Bibelen forteller med andre ord at Gud skapte, ikke hvordan han gjorde det. Kirken har dogmer innenfor troslæren, ikke innenfor naturvitenskapen. 

Naturlig familieplanlegging  

– Aids-epidemien har vist at mange mennesker kan reddes ved å dele ut kondomer. Er ikke det en god ting?
– Sex med kondom ender med svangerskap for 10-20 prosent av parene i løpet av et år. Det er heller ikke bra at mange som ellers ikke ville hatt sex utenfor ekteskapet, gjør det fordi de føler seg trygge. Kirkens prevensjonslære er bare for ektepar. For dem anbefaler kirken naturlig familieplanlegging, som er like sikkert som p-piller, men uten bivirkninger. 

Sannheten, veien og livet

Høen skriver om dette og mer til på sin egen blogg, www.stasunniva.blogspot.com. Målet med denne er å formidle levende og alminnelig kristen tro til alle.

– Mange tror at katolisisme er en annen religion, noe jeg i grunnen forstår godt. 500 år med antikatolske lutherske vrengebilder har satt sine spor.  

- Jeg var selv veldig skeptisk, men var heldig og møtte levende menigheter. Så jeg satte meg inn i den katolske troslæren, og fikk en sterk opplevelse av at dette er mitt, dette er slik jeg tenker. Jesus sier at «jeg er sannheten, veien og livet». Det er denne sannheten jeg omfavner. Jeg har aldri opplevd meg så fri som etter at jeg ble katolikk.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor, redaktør for fellessidene i menighetsbladene i Arna/Åsane prosti og Fana prosti. Bladet sendes ut til alle husstander i tolv sogn.
Publisert etter avtale med Hafskor.

Etterord om den katolske tankefriheten

Journalisten ønsket å komme innom svært mange emner i sitt intervju, noe som nødvendigvis må gå utover dybde- og presisjonsnivået. 

Nesten hvert eneste av temaene som tas opp her hadde egnet seg for et helt intervju i seg selv. Det er mye jeg kunne tenkt meg å si mer om, men jeg tror jeg nøyer meg med å presisere bare ett poeng i denne omgang: Tankefriheten.

Jeg er sitert slik: "Det er helt uaktuelt med kvinnelige prester, og alt samliv utenfor ekteskap er synd. Siden dette er heldefinert, trenger vi heller ikke å bruke noe tid på å diskutere det." Legg merke til at jeg sier "trenger". Vi KAN selvsagt diskutere alt, men takk Gud, jeg trenger ikke gjøre det hele tiden.

Personlig er jeg for eksempel skikkelig lei av kjønns- og legningsdebatter etter min tid i statskirken, og jeg må innrømme at det føles veldig frigjørende å heller kunne bruke tiden min på å diskutere andre emner. Men for all del, det er fritt frem for alle katolikker (og andre) å lufte tankene sine høyt. Gud har gitt deg fornuften for at du skal bruke den. Tanken er fri, du kan og skal tenke fritt og kritisk. Du kan bare ikke gjøre krav på at alt du kommer fram til ved egen tankekraft er sann og sunn kristen lære.

Ettertanke | Messias på Macy’s

MESSIAS PÅ MACY'S: "And He shall reign forever and ever". Amen!

 

Er du èn av de mer enn ni millionene som har sett Messias-stuntet på kjøpesenteret Macy’s? Hvis ikke er du nødt for å få det med deg.

Over 650 sangere infiltrerte et kjøpesenter i Philadelphia og proklamerte hvem som er Kongenes konge - akkompagnert av det mektige Wanamaker-orgelet, verdens største orgel. Jeg lover deg: Dette er Halleluja-koret fra Händels Messias som du aldri har opplevd det før.

Det herligste er bildene. Overraskede ansikter. Hender reist i lovsang. Folk som glemmer å shoppe. Tenåringsgutter som synger. Ansikter som lyser av hengivenhet og godhet. Øyne som stråler. Fordi Messias brøt inn i virkeligheten på Macy’s. Adventstiden ble plutselig avbrutt av Ham vi venter på, slik den en gang skal bli det i hele verden. Hvordan tror du det blir når det virkelig skjer? ”Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.” (Luk 12,40)

”Messias” er ikke bare legendarisk musikk, det er sannheten. Og når sannheten, skjønnheten og godheten slår seg sammen er de alltid uimotståelige. De er en utstråling av Guds herlighet, og ingen kraft i verden kan stå i mot dem.

Kommentarene fra seerne på YouTube vitner om at Herren den Allmektige var i aksjon på Macy’s, og at han fortsatt er det nå, på YouTube:
”Øyeblikk av lys og håp. Tusen takk.”
”Som å være svøpt i et pledd av kjærlighet.”
”Et Guds mirakel.”
”Denne videoen gjorde meg absurd glad.”
”Mektig!”
”Tårer av glede gir fred i hjertet.”
”Hvem har virkelig kontrollen, selv i dette konsumenttempelet? Som koret synger: Herren Gud den allmektige regjerer, og han skal regjere til evig tid.”
Amen!

En noe bearbeidet versjon av en ettertanke som først ble publisert i Vårt Land 3. desember 2012

Adventskonserten "Marias sønn": Synger Marias toner

 

I kveld, tirsdag 4.desember klokken 20, arrangeres adventskonserten "Marias sønn" i Birkeland kirke i Bergen. Jeg håper jeg er til stede da.

Du fikk kanskje med deg den nydelige reportasjen i Vårt Lands adventsbilag på lørdag (1.12.2012)? Saken het "Synger Marias toner", og ingressen lød: "Klokken fire i natt varmet sopran Rikke Lina en tåteflaske med melk. Nå øver hun på Marias vuggesanger."

Den lille hånden

Reportasjen gjorde meg så nysgjerrig at jeg tenker at jeg bare må få til å komme. Hør bare hva journalist Astrid Dalehaug Norheim skriver:

"På vei ut av ammetåka har de to sangerne og småbarnsmødrene Rikke Lina Sorell Matthiesen og Sigrun Jørdre valgt å sette opp en adventskonsert før jul. Marias sønn er temaet. Sangene dirrer rundt mor-barn-forholdet. Gjennom salmer, klassisk musikk og tekstlesning går de inn i Marias forventning, den intime stunden i stallen etter fødselen og lovprisningen."

Som småbarnsmoren Rikke Lina (28) selv sier det:  

"Vi går inn i stallen og ser Jesus knipe rundt fingeren til Maria. Det har vi også opplevd."

De to sangerne tror at den nyfødte de synger om virkelig er Guds sønn: "Det er ikke noe vi later som når vi synger. Det er en del av livet vårt."

Klassisk musikk

Det blir musikk av blant annet Bach, Vivaldi, Britten og Dagsvik, samt egne salmearrangement.

Slik presenteres konserten på Birkeland Menighets hjemmeside:

"Med programmet "Marias sønn" ønsker vi å fokusere på det spesielle mor-barn forholdet, et tema som flettes inn i lyset, gleden og forventningen som preger adventstiden. Vi har funnet fram til et variert og nyskapende program med klassisk sang i sentrum, og vi belyser temaet fra flere sider ved å ha med instrumentalsoloer og ulike tekster. Artistene er flere vi kjenner fra Birkeland: Sigrun Jørdre, sopran, Rikke Lina Sorell Matthiesen, sopran, Turid Bakke Braut, klaver, Ola Kristoffer Øye, klaver, Ingrid Elisabeth Berg, orgel, Caroline Graave, fiolin, Ingrid Steinkopf Øygard, fløyte og Ingrid Trætteberg, tekstlesing."

I mørket ved en liten seng

Konserten fremføres i Birkeland kirke på Nesttun i Bergen klokken 20 tirsdag 4. desember, og i Foldnes kyrkje i Fjell kommune onsdag 5. desember klokken 20. Inngangsbilletten koster 150 kroner.

Jeg håper inderlig jeg klarer å få med meg konserten. Det er bare ikke så lett å få organisert den slags når vi har fire små. Kanskje må jeg i stedet gå inn stallen og se Jesus knipe rundt Marias finger ved en liten barneseng her hjemme. Det blir i tilfelle fint det også.

Kontemplasjon: Betydningen av en mor og en far

KARMELITTENES MOR OG FAR: Mange av de katolske ordenene har både en mor og en far. Karmelordenen har Sta. Teresa av Avila og St. Johannes av Korset.

I femte del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" skriver legkarmelitt Anne Samuelsen om polariteten mellom det mannlige og det kvinnelige, og hun tar deg med til Karmel-ordenens to store læremestre i bønnen, en kvinne og en mann, en mor og en far.

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter

LES OGSÅ: 
Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap
Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille

Betydningen av en mor og en far

Vi har nå gått inn i forberedelsen til å ta imot, tilbe, beundre og betrakte Barnet i Krybben. Men før det, kan vi undre oss over at Guds Sønn valgte å komme til verden som er hjelpeløst barn som lot seg elske, oppdras og formes av en mor og en far. 

Hvilke oseaner av mysteriøse dybder finner vi ikke i polariteten mellom det kvinnelige og det mannlige, og foreningen mellom disse: Jesus selv bruker jo bryllupsmåltidet som bilde på det endelige, det perfekte, det som er tiltenkt hans venner til evig tid.

Mysterienes dybder

DOMINIKANERNES FAR OG MOR:
St. Dominikus og Sta. Katarina av Siena.
Foto: Andreas Praefcke/Wikimedia Commons

Det er derfor ikke underlig at Kirken, med sitt dype blikk på og forankring i Mysterienes dybder, har bevart denne urokkelige holdningen til sannheten om mennesket - som skapt i Guds bilde - som mann og kvinne. Gud er skapende, Gud er kjærlighet.

Det samme bildet hviler over foreningen, samarbeidet og forholdet mellom mannen og kvinnen, mellom det maskuline og det feminine. Alene, rendyrket og hver for seg, forblir de ufruktbare. Sammen oppfyller de Guds befaling over mennesket ” vær fruktbare og legg jorden under dere”. Ingen kan rokke ved denne dype sannheten om mennesket.

Og nå snakker jeg i et overordnet perspektiv ikke i moraliserende termer, og heller ikke om mennesker som av ulike grunner ikke lever i ekteskap. Jesus viste også en annen vei, et åndelig kall med åndelige frukter, hevet over den biologiske dimensjonen, men likevel innordnet denne med et fornyende, frelsende, forløsende perspektiv. (Jesus - Maria, den nye Adam - den nye Eva)

Maskulin og feminin

FRANSISKANERNES MOR OG FAR:
Sta. Klara av Assisi og St. Frans av Assisi.

Så er det jo slik at disse målrettede, handlende, konsentrerte, rasjonelle, modige maskuline egenskapene, og de sensitive, relasjonelle, estetiske, intuitive, hegnende feminine egenskapene, er ulikt fordelt i kjønnene, og slettes ikke alltid følger biologisk kjønn.

Ja kanskje er det til og med slik at det er en fordel at begge disse egenskaper dyrkes frem i en og samme person, og at spenningen mellom dem innad i et menneske, gir driv og utvikling og overraskende glede i livet?

Denne forståelsen kan være helt avgjørende om man vil gjøre fremgang på den åndelige veien. Men uten våre dype forbilder i mor og far, og aksept for ulik vekting av egenskaper mellom kjønnene, vil noe i mennesket kunne lide av manglende mulighet til stimulering.

Å sette pris på polaritet

Kanskje er den største utfordringen det moderne, vestlige ekteskap har, villfarelsen om at ulikheter ikke er bra. Det som med en viss kunnskap og romslighet kunne vært sett på som forskjeller som stimulerer til forståelse, ydmykhet og vekst, sågar beundring, blir sett på som uoverstigelige barrierer som stimulerer til selvrettferdig konkurranse og gjensidig fordømmelse av hverandre, fordi vi søker ensretting og ikke lenger kan forstå og sette pris på polaritet.

Gudegitt biologisk og åndelig prinsipp

PICPUSPATRENES FAR OG MOR:
Pierre Coudrin og Henriette Aymer
de la Chevalerie.

Karmelordenenen er en bevisst bærer og ”forkynner” av disse gudegitte biologiske, polare prinsipper også i en åndelig forstand. Det er ikke tilfeldig at Høysangen har slik en avgjørende stilling i Karmelsk spiritualitet.

Der mange strever med å forstå hvordan en slik sanselig kjærlighetssang har fått plass blant de Hellige skrifter, ser Karmelordenen Høysangen som det store åndelige epos, den store veiledningen mellom bruden (sjelen, Kirken) og brudgommen (Jesus Kristus).

Bruden og brudgommen

KARMELORDENENS FAR: St. Johannes av Korset.

Johannes av Korsets ubeskrivelige vakre ”Åndelige sang” (Efrem forlag 2008) er jo bygget nettopp på hans forståelse for, og brennende kjærlighet oppildnet av det Høysangen beskriver, nemlig forholdet mellom brudesjelen (den lengtende sjelen som er såret av Guds kjærlighets pil) og brudgommen, Jesus. Brudgommen viser seg, men skjuler seg også. Han forårsaker stor lengsel og kvaler hos sin tilkommende, som da igjen viser brennende iver til å utvikle dydene og bønnen, for slik å bli klar til å forenes med Ham.

Foreningen mellom det uforenlige

Karmelordenen bærer med seg en stor aksept for, og tiltro til foreningen mellom det uforenelige: Det skapte og dets skaper, som jo ikke er noe annet enn Jesu formål med sin inkarnasjon, død og oppstandelse.

KARMELORDENENS MOR: Sta. Teresa av Jesus,
bedre kjent som Sta. Teresa av Avila.

Det gjenspeiles også i ordenens vektlegging av både sin mor (Teresa av Avila) og far (Johannes av Korset). Der noen kanskje ville si at Sta. Teresa og St. Johannes motsier hverandre, både i forståelsen av hva kontemplasjon er, og hvordan man forholder seg til overnaturlige fenomener, ser br Wilfrid Stinissen dette som avgjørende stimulans i vår åndelige utvikling:

”Det gjelder altså å navigere mellom to skjær: En alt for aktiv bønn og en alt for slapp bønn. Når bønnen er en eneste larm, fylt av tanker, kan det være klokt enda en gang å lese Johannes av Korsets beskrivelse av overgangen fra meditasjon til kontemplasjon. Hvis det hender at bønnen blir mer og mer en dvale, kan Teresa være til hjelp og på sin bestemte måte å riste i oss og få oss til å våkne. Vi må kanskje, i ulike perioder av livet skifte mellom disse til kirkelærere. Er vi i vår søken etter Guds ansikt i tillegg alltid ærlige og ydmyke, skal Herren også gi oss det lys vi trenger på bønnens veier.

Gud har i sin sjenerøsitet gitt vår Orden to store læremestre i bønnen, en kvinne og en mann, en mor og en far. Vi skulle tape mye på å spille dem ut mot hverandre far mot mor eller mor mot far. Vi trenger begge.” (Stinissen: Göm dig ved bekken Kerit)

Til neste gang:

• Hvordan forholder jeg meg til det jeg ikke kan forstå hos andre?
• Hvordan forholder jeg meg til det jeg ikke liker hos andre?
• Hvordan ser jeg på meg selv og det i meg som jeg verken kan akseptere eller forstå?
• Kan jeg glede meg over og undres over det jeg ikke forstår?

LES OGSÅ:  

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap
Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille

Poetica: FRED - et dikt av fr. Arnfinn Haram

FRED: "du berre kom
som ein stor fugleveng
og dekte meg
bar meg
inn i eit høgare rom"
(Utdrag fra fr. Arnfinn Harams dikt FRED)
Foto: Steve-H/Flickr

I dag er det nøyaktig fem år siden fr. Arnfinn Haram la ut det vakre diktet sitt FRED på bloggen sin. Om ni dager er det nøyaktig et halvt år siden han døde og ble løftet inn i et høyere rom for godt. Hva passer vel bedre enn å dele diktet FRED da.

Et godt adventstema er det også: Fred. Det er jo den freden julens fred er en smakebit av: Guds fred. Freden som overgår all forstand.

Alt som er verdt å elske

Da jeg leste i Filipperbrevet i dag, kunne jeg høre fr. Arnfinn sin stemme, akkurat som om det var han selv som hadde skrevet teksten. Her er brevet fra himmelen:  

"Difor, mine sysken, som eg elskar og lengtar etter, mi glede og min sigerskrans, stå faste i Herren, mine kjære!
Gled dykk alltid i Herren! Endå ein gong vil eg seia: Gled dykk! Lat alle menneske få kjenna kor godhjarta de er. Herren er nær.

Ver ikkje urolege for noko! Men legg alt de har på hjartet, fram for Gud i bøn og påkalling med takkseiing. Og Guds fred, som går over all forstand, skal vara dykkar hjarte og tankar i Kristus Jesus.

Til slutt, sysken: Alt som er sant, og alt som er ære verdt, alt som er rett, og alt som er reint, alt som er verdt å elska, og alt som er verdt å akta, ja, alt som er til glede og alt som fortener ros, legg vinn på det! Det som de har lært, og det de har teke imot, det de har sett og det de har høyrt av meg, gjer alt dette – og fredens Gud skal vera med dykk." (Fil 4,1 f.f.)

Og nå: Munkens bønn.

FRED

Fred
kvar kom du frå?

du kom
ikkje som sum
av mine tankar
ikkje som nei
til mine lengsler
ikkje som ja
til mine rop
ikkje som trøyst
til mi fortviling
eller som eit ljos
i mørkret

du berre kom
som ein stor fugleveng
og dekte meg
bar meg
inn i eit høgare rom
inn i noko anna
som ingen kan nå
eller skiple

er det
Du?

Arnfinn Haram O.P., 1. desember 2007

Etterord

Dersom du bor i Oslo eller omegn, vil jeg på det varmeste anbefale deg å ta en tur til arrangementet "Arven etter p. Arnfinn" på Litteraturhuset kl. 19-21 mandag den 10. desember. Les mer om arrangementet her.

NB: Fortsatt ligger hele fr. Arnfinns Harams blogg tilgjengelig på internett. Det er en av de grundigste og flotteste innføringene i katolsk tro som er tilgjengelig online på norsk. Der finner du også flere av hans dikt.

Primstaven: Andreasmesse på primstaven – og et julegavetips

ANDREASKORSET: I dag feirer vi apostelen Andreas, den første disippelen som Jesus kalte. Det vanligste primstavmerket på Andreasmesse er Andreas-korset, fordi Andreas led martyrdøden på et slikt skråstilt (X-formet) kors.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

ANDREASMESSE: Dagen kan også være avmerket med en fiskekrok fordi Jesus ba den tidligere fiskeren om å fiske mennesker. Andreas er fiskernes vernehelgen, og han var en av de mest populære helgenene på Vestlandet i katolsk tid.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

  

Her skal du få et godt julegavetips av meg: Ønsk deg (eller gi bort) en fin primstav!

Selv fikk jeg kjøpt en kopi av en gammel primstav fra 1585 i Husflid-utsalget i Skjolden helt innerst i Sognefjorden. Det øverste bildet av Andreas-merket (Andreas-korset) er hentet fra denne. 

Jeg er blitt veldig glad i primstaven; denne gamle katolske kalenderen som forteller så mange spennende norske, katolske historier, legender og tradisjoner.

KATOLSK KALENDER:
De to primstavene mine.
Foto: R. Aadland Høen

Få brukte primstaver til salgs

Den mer utsmykkede primstaven som du ser på Andreas-bilde nummer to (med fiskekroken) er skåret av Tor Arne Rosseland, og jeg fikk tak i den gjennom Finn.no. 

Det er imidlertid uhyre sjelden at det kommer utskårne primstaver for salg på Finn. Det kan jeg si noe om fordi jeg har hatt et søk gående på Finn siden 2009. Jeg har fått tilsendt alle treff på ordet primstav siden det, fra hele landet, og for det meste får jeg bare treff på bøker.

Prøv Husfliden

Jeg ringte Norsk Flid/Husfliden i Bergen og i Trondheim i forrige måned, og de fortalte at alle Husfliden enten har eller kan bestille inn primstaver til kunder som ønsker det.

I Trondheim selger Norsk Flid en norskprodusert, enkel, ordinær primstav (ca 1 meter lang og 6 cm bred i lyst tre) for kr. 398,- (inkludert en liten bok som forklarer symbolene).

I Bergen var de gått tom for sine rosemalte primstaver nå, men de kunne gjerne bestille det inn igjen. Du kan finne din nærmeste Norsk Flid-butikk her: http://www.norskflid.no/butikker/ 

Har du tips?

Hvis det er noen der ute som har andre tips er det bare å dele dem! Når jeg googler "kjøp primstav" og "hvor får jeg kjøpt en primstav?" får jeg treff på noen som mener at museumsutsalg selger dem, men jeg får ikke treff på konkret hvilke museer dette skulle dreie seg om.

Generelt vil jeg tro at de fleste utsalg som selger norske, håndlagde produkter i tre vil ha primstav på repertoaret - eller de kan få det ved bestilling.

Uansett: En primstav er det verdt å jobbe litt for å få i hus. (PS: Og hvis du allerede har en primstav kan du jo ønske deg fine bøker om primstaven og norske skikker knyttet til den.)

Fin NRK-reportasje fra Selja

I 2001 laget NRKs reporter Dag Lindebjerg et lite reportasjeinnslag fra Selja som det er vel verdt å få med seg.

Nå skal det riktignok skytes inn at ikke alle opplysningene i reportasjen er 100 prosent korrekte, men i det store og det hele er dette bra. Ikke minst er reportasjen en flott måte å få sett anlegget på dersom du aldri har vært på Selja selv!

Fr. Arnfinn Harams minneforelesning 10. desember 2012

STOR ARV: Arven etter Arnfinn Haram O.P. (1948-2012). Foto: Korsets Seier

Mandag 10. desember blir fr. Arnfinn Haram O.P. hedret på Litteraturhuset i Oslo. Få med deg de spennende bidragene fra Eskil Skjeldal, Knut Olav Åmås, Eivor Oftestad og Hans Fredrik Dahl.

Kvelden har fått tittelen "Arven etter p. Arnfinn", og arrangeres av tankesmien Skaperkraft. Fr. Arnfinn Haram (1948-2012) var en av stifterne av Skaperkraft, og han var også styremedlem der frem til sin bortgang 10. juni 2012.

Bidrag til samfunnsdebatten

Arrangørene presenterer kvelden på denne måten:

"Spennende og kontroversiell, munk og skribent. P. Arnfinn kan ikke beskrives langs èn akse alene. Mandag 10.12, på dagen seks måneder etter hans bortgang, hedrer vi hans minne ved å reflektere over hans ulike sider og ikke minst hans bidrag i den norske samfunnsdebatt. Vi spør også: Hva er arven etter Haram? Hvordan videreføres den? Hvorfor ble han lyttet til?"

Spennende bidragsytere

Innleder er Eskil Skjeldal, stipendiat ved Menighetsfakultetet og nær venn av fr. Arnfinn. Les hans glitrende minnetale over fr. Arnfinn her på Sta. Sunniva-bloggen.

I panelet:

• Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten
• Hans Fredrik Dahl, tidligere kulturredaktør i Dagbladet 
• Eivor Oftestad, postdoktor ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo

Sted: Litteraturhuset (Kjelleren)
Tid: Mandag 10. desember 2012 klokken 19-21

Klikk her for å gå til påmelding på Skaperkrafts hjemmeside.

SAMUNNSENGASJEMENT: Fr. Arnfinn Haram oppfordrer deg til å ta del i samfunnsdebatten og bli partner i Skaperkraft i denne lille videoen.
(Foto: Skjermdump fra videoen)

NB: Fortsatt ligger hele fr. Arnfinns Harams blogg tilgjengelig. Det er en av de grundigste og mest fantastiske innføringene i katolsk tro som er tilgjengelig på norsk på internett. Få den med deg!

Velkommen til Åpen dag på Katarinahjemmet

Åpen dag 2011. Foto: Katarinahjemmet

Bor du i Oslo eller har du tenkt deg dit til helgen? Da er du hjertelig velkommen til Åpen dag hos dominikanerinnene på Majorstuen.

Lørdag 1. desember klokken 10.30 til 15.00 blir det julesalg, utlodning, juleverksted og en hyggelig liten kafé på Katarinahjemmet, like i nærheten av Majorstuen t-banestasjon.

Klokken 12.30 leser sr. Ane-Elisabet sin egenlagde historie «En julefortelling» i kapellet. Historien passer for både voksne og barn.

Her kan du se en bildekarusell fra Åpen dag i 2011.

Katarinahjemmet ligger i Gjørstads gate 9 på Majorstuen. Veibeskrivelse og kart finner du her.

Søstrene ønsker deg varmt velkommen til en hyggelig adventslørdag i klosteret!

Ettertanke: Å sove i endetimen

VÅKNE BRUDEPIKER: I endetiden gjelder det å holde seg våken og brennende. Her er noen lys våkne brudepiker fra Yourwedding. 

 

Det er mange som har forsøkt å regne seg fram til timen da timene skal ta slutt. Jeg har aldri skjønt hvordan noen tør å begi seg ut på den slags matematikk. Jesus sier jo rett ut at "den dagen eller timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen." (Mark 13,32)

Jeg har heller aldri helt skjønt fortellingen om de fem kloke og de fem uforstandige brudepikene. Her sitter ti brudepiker og venter på brudgommen med tente lamper, men det er natt, ting tar tid og alle sovner. Først når de hører meldingen om at brudgommen er på vei blir det liv i leiren.

De kloke har tatt med nok olje til lampene sine, mens de uforstandige mangler olje. De kloke gir dermed de ukloke beskjed om det ikke er nok olje til at deling kan komme på tale. Og hva skjer så? Jo, mens de uforstandige er ute på handletur midt i svarte natta for å få tak i olje, kommer brudgommen, ”og de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet, og døren ble stengt. Senere kom også de andre brudepikene og sa: 'Herre, herre, lukk opp for oss!' Men han svarte: 'Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.” (Matt 25,10-12)

Jeg har noen spørsmål jeg gjerne skulle stilt Jesus: Hvorfor er den feststemte brudgommen så hard? Hvorfor belønnes ”de kloke” for at de ikke delte av oljen sin? Og hva symboliserer egentlig oljen?

Enn så lenge får jeg nøye meg med at jeg tar poenget hans: ”de som var forberedt, gikk sammen med ham inn til bryllupet”. Og ikke minst skjønner jeg bydesetningen som avslutter det hele. Den brenner. Den er ikke til å misforstå, og holder meg våken og skjerpet helt inn i endetimen: ”Så våk da, for dere kjenner ikke dagen eller timen.”

Første gang publisert i avisen Vårt Land 23. november 2009
Lignelsen om de sovende brukepikene er for øvrig denne søndagens prekentekst i Den norske kirke