Ettertanke | Askeonsdag | På den dagen skal de faste

Askeonsdag i St. Olav domkirke 2025. Biskop Fredrik Hansen intervjues av NRK om hvorfor vi feirer askeonsdagsmessen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag – dagen da vi går over terskelen til den hellige og nåderike fastetiden sammen. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Faste er tiden for fornyelse av hele Kirken, der vår mor Kirken drar oss nærmere Jesus og puster nytt liv i oss.

I dag ber vi i kirkebønnen: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.»

Askeonsdag markerer vi med både faste og abstinens. Abstinens vil si at vi avstår fra kjøtt – for Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir kristne tradisjonelt avkall på å spise kjøtt i hele fastetiden. Faste innebærer at friske voksne spiser merkbart mindre. På askeonsdag og langfredag er det vanlig å spise bare ett måltid (uten kjøtt eller vin).

Det viktigste som skjer i dag er imidlertid messen, hvor vi tar imot askekorset. Når presten tegner asken på pannen, sier han: «Vend om, og tro evangeliet!» eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Fastens mål er ikke vektnedgang, men en dypere forvandling. I disse ukene utfordres jeg til å se etter bjelken i mitt eget øye (Matt 7,3), og til å våge å søke sannheten uforferdet, fordi bare sannheten kan sette meg fri (Joh 8,31). St. Josemaria Escriva sier: «Kampen er et tegn på hellighet. En helgen er en synder som fortsetter med å prøve.»

Det handler om å se med blikket til han som elsker meg betingelsesløst, han som vil helbrede meg. Gud vår Far ønsker bare én ting: ærlige barn. «Vi er ikke summen av våre svakheter og feil. Vi er summen av vår Fars kjærlighet til oss,» sier den hellige pave Johannes Paul II.

Det rastløse mennesket søker tilfredsstillelse i alt annet enn Gud, men blir bare tørstere og sultnere. Fasten hjelper oss til å bli fri, slik: «Gud, du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile hos deg.» (St. Augustin). Akkurat dette er det fastedisiplinen hjelper oss med. «Fasten er en ytre disiplin som avslører hva som egentlig styrer hjertene våre; hva vi er bundet av», sier pater Pål Bratbak.

Jeg husker den første gangen jeg fastet fra sjokolade. Jeg var en utslitt småbarnsmor som sto desperat foran sjokoladeskapet vårt der jeg prøvde å forhandle med Gud: «Men Gud, jeg trenger det sånn!» Da slo det ned i meg: «Men Gud, jeg trenger deg sånn!» Dette er hva fastetiden gir meg: Stadige påminnelser om at jeg trenger Gud. Det er han som gir meg sann trøst, ikke alle de andre tingene jeg fyller tiden og magen med.

Vi mennesker har en gudgitt lengsel etter lykke, frihet, helhet, det fullkomne. Det begjæret og den lengselen kan bare stilles av Gud. Vi er kalt til hellighet. Blir du motløs av å høre det? Ikke bli det. Husk: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg» (Mark Hart). «Herren gleder seg over hvert minste lille steg du tar.» (St. Frans av Sales) «Å være en helgen er ikke et privilegium for de få. Det er et kall for alle.» (Pave Frans)

Kallet til hellighet er kallet til å bli lik Jesus, han som er det sanne mennesket. Det er hverken kjedelig eller en byrde å bli den som du er skapt til å være. Det er den dypeste gleden og friheten du kan erfare. 

Så: Ikke gå inn i denne fastetiden halvhjertet! Gå inn i den med dyp lengsel. Må det bli din beste fastetid noensinne! «Gå, sett verden i brann!» (St. Ignatius av Loyola)

Publisert i avisen Vårt Land 5. mars 2025, da Markus 2,18-20 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

NB: Se NRK-reportasjen fra askeonsdagmessen - under de bildene som kommer her nå.

Velsignelse av asken som er brent av palmegrenene fra palmesøndag i fjor. Kirkeåret biter seg selv i halen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fullsatt kirke. Det du ikke ser på bildet, er sideskipene og alle oss som stod bakerst i kirken hele messen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Et kvarter etter messen var ferdig.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

NRK-reportasje fra askeonsdagsmessen i St. Olav katolske domkirke

Jeg tipset NRK om at de burde komme og dekke askeonsdagsmessen i St. Olav domkirke i kveld, og jammen kom de ikke! SE den fine reportasjen i NRK Kveldsnytt her på nrk.no. Reportasjen starter ved 7:20 og varer til 8:55, altså i litt over et og et halvt minutt. Utrolig hvor mye de klarte å presse inn på den tiden!

Reportasje fra NRK Kveldsnytt askeonsdag, delt på menighetens Facebook-side.

– Hvorfor er askeonsdag viktig, spurte NRK biskopen.

– Den er viktig fordi den innleder en hellig tid. En tid som er viet Jesus. En tid som er viet bønn - fordi vi vet at så stort, og så viktig for oss kristne er påsken, at vi må forberede oss, svarte biskop Fredrik Hansen. Hør resten av intervjuet her. Dette er klippene som det ikke ble plass til i den flotte NRK Kveldsnytt-reportasjen som ble sendt askeonsdag. 

Her er noen smakebiter/skjermbilder fra NRK-reportasjen:

Biskop Fredrik Hansen: "Vi begynner forberedelser, og fokuserer mot Gud, ikke oss selv."

Biskop Fredrik Hansen: "Det handler om å temme våre egne, ofte unødvendige behov."

NRK-reporteren: "Navnet askeonsdag kommer av den katolske skikken med å få drysset aske over hodet, eller å bli påført et kors av aske i pannen."

Frimodig vitnesbyrd fra Jakob Erdal: "Jeg føler at jeg ikke trenger å bekymre meg for noe. Alt kan skje i verden, men så lenge jeg har Gud, kommer jeg til å være trygg."

 

Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse

TEGNET MED ASKE: Askekorset. Du kjenner at det virker utenfra og helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 14. februar 2018

Det er hellig fastetid! Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag. Det er et av høydepunktene gjennom året. 

På denne dagen går millioner av kristne over hele verden i kirken og får tegnet et svart askekors i pannen med ordene «Vend om og tro på evangeliet» eller med oppfordringen «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv».

Asken kommer fra brenningen av fjorårets velsignede palmegreiner, som har hengt i hjemmene – bak krusifiksene – siden palmesøndag i fjor. Slik biter kirkeåret seg selv i halen, i en årtusenlang stafett. 

Aske ble brukt i jødedommen som et tegn på sorg (Ester 4,3), og som et tegn på anger og bot (Jona 3,6 og Job 42,6). Asken blir derfor et naturlig tegn på menneskelivets forgjengelighet og på det å vende seg bort fra synd og til Gud.

Hvorfor tegner vi kors på pannen? Fordi: I Bibelen er et merke på pannen et symbol på eierskap. Når du har korsets tegn på pannen symboliserer det at du tilhører den korsfestede Jesus Kristus. Fastetiden er en eneste lang forberedelsestid til påsken – til du skal stå der på Golgata og se Jesus gi seg selv helt til deg på korset.

Det er skikkelig fint å få være med på pangstarten av fasten sammen, slik vi er i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus, rense oss, gi oss ny styrke og sette i gang en åndelig fornyelse i oss. Hvem vil vel gå glipp av noe sånt?

I Den katolske kirke pleier det å være så fullt i kirkene denne dagen at bare påsken og julen kan konkurrere med askeonsdagsmessen i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle gudstjenestene i året er det kun langfredag som bærer på et dypere alvor enn askeonsdagen.

Askeonsdag er omvendelsens dag. Det er dagen for å gråte over sine synder. Det er dagen for å slutte å si nei til Gud. I dag skal du få legge bak deg alt og begynne helt på nytt. Askeonsdag er dagen for å starte på veien tilbake til Paradis, tilbake til Livet. Det er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud – til hans nåde, kjærlighet og gode vilje. Sånt skaper frie mennesker. Derfor kommer vi i kirken i stort antall i dag. Fordi vi er sultne. Tørste. Skadde. Lengter. Vil bli fri.

I dag ber jeg med dagens kirkebønn: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.» «Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

Det er fastetid og nådetid. Tid for en ny start. Tid for å satse mer på troen. Søke Gud. Gi ham alt, spesielt det tunge. Bli fri. Kom, kom!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. februar 2023 da  Matteus 6,1-16 var dagens bibeltekst.

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." (Pope Francis)

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." (Pave Frans)

Kjærlighetsdagen

I år faller askeonsdag på Valentinsdagen - kjærlighetsdagen. Du kan vel si det sånn at for Gud er askeonsdag valentinsdagen:

Velkommen til askeonsdagsmessen

Kom gjerne og få ditt eget askekors i St. Olav domkirke i Akersveien 1 i Oslo i dag kl. 8, kl. 11 og kl. 18!

Eller for dere som bor i Bergen: I St Paul kirke er det askeonsdagsmesse kl 19. St Paul ligger i Nygårdsgaten 3, like ved Grieghallen. Eller i Nidaros: I St Olav domkirke i Trondheim er det messe på norsk kl. 18.

Alle er velkommen til å få askekors, du trenger ikke være katolikk. Hvis du ikke vet hvor din nærmeste katolske menighet er, bruk appen Katolsk eller finn det ut her på katolsk.no.

Lese mer om askeonsdag?

Se en omfangsrik bloggpost om askeonsdagen her: Askeonsdag på pannen og i hjertet

Ettertanke | Faste | Sjelens vår

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. 
Bildet viser solen som skinner gjennom foten av klostertårnet på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi er i den siste innspurten før fastetiden setter inn på askeonsdag. 

I dag er det blåmandag, dagen etter fastelavenssøndag. I morgen er det feitetirsdag, der vi nyter den deilige overfloden før fasten. Disse dagene er den opprinnelige karnevalstiden. Selve ordet karneval betyr «farvel til kjøttet». Kjøtt heter nemlig carnis på latin. I fastetiden avstår man tradisjonelt fra å spise kjøtt, på grunn av in-karnis-asjonen. Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir vi avkall på å spise kjøtt.

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet. 40 er nemlig ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien leser vi at det regnet i 40 dager og netter over Noahs ark da Gud forsøkte å vaske synden bort fra jorden. Senere fastet og ventet Moses i 40 dager på de ti bud på Sinai.

Etter det gjorde Guds folk opprør mot Gud og stolte ikke på ham. Først etter 40 år i ørkenen var de klare for å gå inn i det lovede landet. Profeten Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb. Og til sist: Like etter at Jesus ble døpt, ble han drevet ut i ørkenen av Ånden, der han fastet i 40 dager og netter (Matt 4,1-2).

Det symboltunge tallet 40 møter du igjen over alt, til og med i den kristne arkitekturen. Hvis du noen gang drar til klosterøya Selja, Norges eldste pilegrimsmål, skal du telle hvor mange trappetrinn det er i den siste bakken opp til den hellige hulen. Det er ikke tilfeldig at munkene laget 40 trinn – ødemarkens, botens og omvendelsens tall.

Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning». Akkurat det er fastetiden til for også.

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. Hvis to personer skal møtes, må begge være til stede. Når du endelig er til stede, møter du Gud, som alltid er til stede.

En venn av meg møtte en pilegrim blant de gamle klosterruinene på Selja. «Jeg driver med ruinarbeid i eget liv,» fortalte han. Fastetiden er en velsignet velegnet tid for å drive med den typen arbeid. Faste er ikke tiden for de plettfrie og perfekte; de som "får det til". Det er tiden for de skadde som trenger gjenoppbyggelse. Det er tiden for åndelig fornyelse.

På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår,» sier kirkefaderen Jon Gullmunn – Johannes Chrysostomos. Jeg kjenner at jeg er skikkelig klar for vår nå. Kom, Hellige Ånd! Kom, velsignede vårvind! Blås liv i oss!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20.02.2023 da Sal 36,6-10 var dagens bibeltekst

Noe godt som det er verdt å kjempe for

Maria og jeg foran Stortinget 24.08.2022.

Da jeg vokste opp, opplevde jeg verden som et forutsigbart og stabilt sted der ting gikk bedre og bedre. De siste årene har det verdensbildet fått seg noen ganske solide sprekker. Med Putins angrepskrig mot Ukraina ble ting skrudd enda mer til. 

Det aller siste er at Norad-sjefen roper varsko om et historisk vendepunkt: Verden risikerer at det produseres for lite mat til å fø alle neste år. Og Natos generalseretær advarer mot Putins planer i nord. Bare for å nevne noen få ting.

Hva gjør du da? Du engasjerer deg i politikken og gjør det du kan - til enhver tid. Akkurat nå i august betød det for min del å ta initiativet til at Oslo KrF skulle stille opp og gi vår støtte til Ukraina på deres uavhengighetsdag 24. august. Denne dagen var det også nøyaktig et halvt år siden Putin gikk til full angrepskrig på Ukraina 24. februar 2022.

Vi ble en fin gjeng fra KrF som først deltok på solidaritetsmarkeringen foran Stortinget. Deretter gikk vi i demonstrasjonstog til den russiske ambassaden der KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holdt en veldig god appell. Jeg gjengir den nederst i bloggposten, i tillegg til at du kan se videoen der.

Men før det: Noen ord fra katolske Tolkien om å kjempe for det gode, og et avsnitt om biografier fra 2. verdenskrig som har formet mitt samfunnsengasjement.

Maria løftet flagget så høyt hun kunne - med gul genser og blå sløyfe i håret.
Hun har et stort og varmt hjerte for barna i Ukraina, og passer på at vi ber for Ukraina hver kveld.

Full of darkness and danger they were

I urolige tider henter jeg fram den katolske forfatteren J. R. Tolkiens ord, lagt i munnen på hobbiten Samwise Gamgee i trilogien Ringenes Herre:

"It's like in the great stories, Mr. Frodo. The ones that really mattered. Full of darkness and danger they were. And sometimes you didn't want to know the end. Because how could the end be happy? How could the world go back to the way it was when so much bad had happened? 

But in the end, it’s only a passing thing, this shadow. Even darkness must pass. A new day will come. And when the sun shines it will shine out the clearer. Those were the stories that stayed with you. That meant something, even if you were too small to understand why. 

But I think, Mr. Frodo, I do understand. I know now. Folk in those stories had lots of chances of turning back, only they didn’t. They kept going, because they were holding on to something. That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” 

Dette er den evangeliske grunnfortellingen: Uansett hvor intenst mørket er, uansett hvor intens djevelskapen er, så vil verdens historie ende med at det går bra til sist. Lyset er sterkere enn mørket. Kjærligheten er sterkere enn døden. Det gode vil seire.

Helgen før Ukraina-demonstrasjonen varmet jeg opp ved å lese på nytt to bøker: "Det angår også deg", Herman Sachnowitz' fortelling fra et av de uhyggeligste kapitlene i menneskehetens historie, samt "Og tok de enn vårt liv", sagaen om Morset-familiens sterke kristne tro, store offer og motstandskamp under krigen. Det føles absurd å ligge trygt på en solseng på terrassen og lese om dette ytterste, djevelske mørket, men samtidig er det jo nesten SÅ mye lys som må til for at man skal klare å gå inn i dette mørket.

Utsnitt av bokhyllen hjemme, avdelingen for biografier fra 2. verdenskrig.

Det angår også deg

Allerede på ungdomssskolen leste jeg «Det angår også deg» av Herman Sachnowitz, «Og tok de enn vårt liv» om Morset-familien, «Fange i natt og tåke» av Trygve Bratteli, «Jeg vil leve» av Oscar Magnusson, «Benådet» av Gunnar Hellesen, «Natt og tåke» av Kristian Ottosen, «Seilas gjennom natt og tåke» av Arne Brun Lie, «Ni liv» og selvsagt Anne Franks dagbok (jeg var tross alt ungdomsskoleelev). For å nevne noen. Jeg leste også mange flere biografier fra 2. verdenskrig (for eksempel alle av Max Manus), men dette er de som satte sterkest spor i meg. 

Vi hadde et veldig godt skolebibliotek på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. I dag har jeg sørget for å sikre meg disse bøkene til min egen bokhylle, takket være muligheten til å kjøpe bøker fra alle Norges antikvariater gjennom Antikvariat.net.

Som 17-åring besøkte jeg konsentrasjonsleiren Sachsenhausen sammen med klassen min, og som 19-åring besøkte jeg Yad Vashem, The World Holocaust Remembrance Centre. Alt dette - både det jeg leste og det jeg så med egne øyne - gjorde uutslettelig inntrykk, og har medvirket til å forme mitt politiske engasjement.

Selv om jeg har vært fullt klar over hvor ondt mennesket er helt siden jeg som nesten-et-barn leste øyenvitneskildringene fra 2. verdenskrig, så har jeg tenkt på denne djevelskapen som noe som tilhører fortiden i siviliserte samfunn. Det er jeg ikke like trygg på lenger.

Både Dagen og Vårt Land melder nå at russiske jøder flykter til Israel i hopetall. Hele 20.500 av Russlands rundt 165.000 jøder skal ha flyttet til Israel siden mars, melder BBC. I tillegg har tusenvis av russiske jøder reist til andre land enn Israel. Det gjør sterkt inntrykk å lese, og kan være et stygt varsel om hva som er i vente. 

Jødene er som sivilisasjonenes kanarifugler. I tidligere tider hadde arbeiderne med seg kanarifugler i gruvene for å få et tidlig varsel om farlige gasser. De reagerte nemlig på gassene før et menneske kunne merke dem. Erfaringsmessig er det slik at hvis jødene begynner å forlate et land, er det et symptom på noe verre, det er et forvarsel om et større sivilisasjonssammenbrudd som vil ramme flere enn bare jødene. Jeg beklager at jeg høres så pessimistisk ut nå, men dette er tegn i tiden som det er vanskelig å ikke si noe om.

Fotoalbumside fra da jeg var i Yad Vashem påsken 1996. Med håndskrift står det:

"YAD VASHEM: Martyrenes og heltenes minnelov - Yad Vashem - ble vedtatt i Knesset i august 1953. I nærheten av Herzberget lagde man så et minneområde for ofrene fra andre verdenskrig: 6 millioner jøder, hvorav 1,5 millioner jøder var barn...

Barna har en egen minnesal der det er helt mørkt, med noen få (5) stearinlys i midten. Ved hjelp av speil blir det 1,5 millioner små lyspunkter.

Døgnet rundt leses barnas navn opp i speiltunnelen. Det tar mange år mellom hver gang et barn nevnes om igjen..."

KrF-ere fra Oslo og Viken deltok på den store solidaritetsmarkeringen for Ukraina.

Vi holder fast ved dette: "That there is some good in this world, and it's worth fighting for.” (J.R.R. Tolkien)

Oslo KrFs fylkesleder Lilly Kristin Langnes løfter opp Ukrainas nasjonalblomst, solsikken.

Solsikkene var plukket på selvplukk til inntekt for barn i Ukraina.

Sterkt å markere Ukrainas uavhengighetsdag sammen med så mange ukrainere og så mange norske organisasjoner. Vi står sammen for Ukrainas fred og frihet!

Klart for avgang. Et enormt langt flag gikk først i toget.

Toget passerer slottsbakken.

Vera Olsnes (til venstre) er ivrig KrF-er og hører til i St. Hallvard katolske menighet. Her går vi sammen i Drammensveien på vei til den russiske ambassaden.

Solidaritet med Ukraina.

Framme. Den russiske ambassaden er den hvite bygningen bak trærne rett frem på bildet.

Fint å bli løftet høyt opp når folkemassen er stor og det er vanskelig for deg å se fordi du er i barnestørrelse

KrFs stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein holder appell nær den russiske ambassaden.

I dette videovinduet kan du lytte til Dag Inge Ulsteins appell:

Her er hans manus, kontrollert mot fremføring.

Kjære venner! Kjære brødre og søstre!

Det er er sterkt å få stå her sammen med dere i dag, på uavhengighetsdagen: Å gå sammen og gråte sammen og rope om fred, frihet, sannhet og rettferdighet.

Ukrainas barn lider.
Mer enn en tredjedel av Ukrainas barn er fordrevet fra sine hjem.

Mer enn halvparten av Ukrainas barn hadde ikke noen skole å komme tilbake til etter sommeren.

Russland har bortført og tvangsadoptert hundrevis av ukrainske barn til fremmede russere. Revet bort fra foreldrene sine, transportert milevis unna sin familie, sitt land, sitt folk – og sin trygghet.

Mer enn tusen barn – mer enn tusen barn! – er drept eller såret av Russlands bomber.
Ja, nesten hvert eneste ett av Ukrainas 5,7 millioner barn er påført traumer av Russland.
Putins terror rammer en hel generasjon.
Krigen som har herjet i langt mer enn et halvt år i dag – den må stoppes NÅ!

Så, Putin – stopp bombingen!
Stopp folkerettsbruddene!
Stopp nedslaktingen av sivile!
Stopp terrorbombingen av ukrainske byer!
Stopp ødeleggingen av barns framtid!

Så vet vi at det også finnes modige russiske stemmer som står opp mot regimet, som risikerer både liv og frihet i møte med denne ondskapen.

Vi vil likevel rette en oppfordring til russiske stemmer, og spesielt til kirkens ledere i Russland:
Stå opp for sannhet!
Stå opp for fred og forsoning.
Stå opp for menneskeverd og nestekjærlighet.

Si nei til vold, si nei til hat , si nei til undertrykking.
Historiens dom vil være hard over ledere som innynder seg hos makta – og legitimerer overgrep, vold og undertrykking.

I dag feires uavhengighetsdagen i bomberom. Men vi ser fram til dagen når Ukrainas barn igjen skal få feire uavhengighet, frihet og fred med fest i gatene!

Vi står sammen. Vi står sammen med Ukrainas barn. Vi står sammen med Ukraina.

Slava Ukraini! Leve Ukraina!

Les også andre bloggposter om Ukraina:

• Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte
• Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці
• Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Ettertanke | Dagen da vi forrådte Jesus

«Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.» (Matt 26.14-16)
Freske av Giotto di Bondone. (Foto: Wikidata)

I dag – onsdag i den stille uken – svikter menneskeheten. I dag går Judas Iskariot til overprestene og forråder Jesus. Derfor har kristne gjennom århundrer fastet på onsdager, hele året, ikke bare på askeonsdag. På grunn av Judas’ svik. Vårt svik.

Hvor dypt går det an falle? Så dypt. Først svikter vi Gud i en hage (1. Mosebok). Senere fullbyrdes sviket i en hage når Judas sviker Jesus med et falskt kyss i Getsemane. Slik ser vår misère ut. Derfor roper vi til Gud i dag slik kong David gjorde da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba: «Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet». På latin: «Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam.» (Salme 51,4)

Miserere mei betyr «forbarm deg over meg», «miskunn deg over meg». Og der Bibelselskapet oversetter med «din kjærlighet» står det «din store barmhjertighet» på latin – magnam misericordiam tuam. Slik er Gud: Han har et hjerte – cor på latin – som føler med oss i vår misére. Misericordie. Der har du Gud. Han er nådig og barmhjertig. «Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.» (Sal 103, 13f)

I dag vil jeg lytte til verket Miserere av den italienske komponisten Gregorio Allegri (1582-1652). Det ble skrevet i 1638 og regnes blant musikkhistoriens vakreste. I Allegris nistemmige Miserere synges hele Davids salme 51 fra første til siste vers, derfor tar det normalt 12 til 14 minutter å lytte til Miserere. Det er et vel anvendt kvarter av ditt liv.

Miserere ble fast fremført i det sixtinske kapellet i Roma under tidebønnen matutin onsdag og fredag i den stille uke. Onsdag da vi forrådte Jesus. Fredag da vi korsfestet ham. Notene til Allegris Miserere skulle ikke kopieres, og verket skulle kun fremføres til disse tidene og på dette stedet. 

Det fortelles at den 14 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart i den hellige uken i 1770 falt for fristelsen til å transkribere Miserere etter å ha hørt verket bare én gang. Jeg skjønner Mozart godt. Dette er overjordisk vakker musikk som du får lyst til å ta vare på i hjertet for alltid. Spesielt i vers 4: «Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!» Det vil si, de synger på latin: «Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me.» Ved a* synger sopranen en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter. Lytt til Miserere-innspillingen til en av verdens fremste vokalgrupper, Tenebrae. Da skjønner du hva jeg mener. Men ikke minst: Da får du se Guds skjønnhet, herlighet og barmhjertighet. 

Det er jo slik med den beste musikken: At ved å høre, kan du begynne å se. Se den usynlige. Må Han komme deg i møte i de hellige dagene som ligger foran oss, og gi deg fred.

«Ha takk o Jesus for korsets smerte, for døden og for dine mange sår! 

Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en liflig vår.» 

 (Lars Oftedal)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 13.04.2022 da Matt 26,17-29 var dagens bibeltekst.

Judas' kyss i Getsemane hage skjærtorsdag.
Freske av Giotto di Bondone.

Her kan du lytte til Tenebrae synge Allegris Miserere helt perfekt på Spotify.

Og her kan du høre dem på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=H3v9unphfi0

Lyttetips

Likte du det du hørte? Da liker du nok også denne bloggposten, der jeg deler ytterligere tre innspillinger av Tenebrae. Du finner alle disse sangene spredt utover i den offentlige spillelisten min Kirke- og kormusikk fra 20 århundrer på Spotify. 

Salme 51

Her er teksten til Miserere mei, med norsk oversettelse. Den norske oversettelsen av Salme 51 som jeg har brukt under her, er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse.

En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.

Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,

Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.

stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me. 

Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!

(* det er ved denne a-en at sopranen synger en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter)

Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.

For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.

Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.

 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 

Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi *

Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,du lærer meg visdom i det skjulte.

                *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.

Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.

La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.

Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.

Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!

Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.*

Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!

                    *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.

Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!

Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.

Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.

Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.

Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.

Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.

Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.

Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.

Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.

For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.

Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.

Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.

Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.

Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!

Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

• Askeonsdag på pannen og i hjertet
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
  
• Attende Domine et miserere - en av de vakreste fastehymnene jeg vet om 
• Den intense pasjonstiden
• Den stille uke og påsketid - bloggpost fra i fjor
• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Den intense pasjonstiden

Pasjonssøndag i St. Olav domkirke, 3. april 2022.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pasjonstiden, den mest intense delen av fastetiden, startet i dag. Fra i dag tilhylles kors, statuer og bilder i kirken. 

Krusifiksene forblir dekket med tøy inntil feiringen av Jesu lidelseshistorie langfredag er avsluttet. Bildene og statuene kommer først til syne igjen når påskevigilien begynner påskenatt.

Det er så herlig å endelig ha en normal faste-og påsketid etter to koronanedstengte år. Dette har jeg lengtet etter! Takk Gud!

Offertorieprosesjon: Maria (i rosa boblejakke) syntes det var stas å få gå fram med kirkeofferet i dag. Flinke Lisa McFadden tar seg alltid godt av barna.

Tildekket prosesjonskrusifiks. Kirken hjelper oss å faste med alle sanser - også med synet. Når du demper og tar ting ned, blir den store festen desto mer overveldende.

Søster Maria Hong har hentet frem kaktusene til kirkens fastekulisser. Graven er dekket til. Fra langfredag kommer statuen av Jesus til å ligge her. Og: Bare vent til forvandlingen påskenatt! 

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

• Askeonsdag på pannen og i hjertet
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
  
• Attende Domine et miserere - en av de vakreste fastehymnene jeg vet om 
• Den stille uke og påsketid - bloggpost fra i fjor
• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Foto: Rolando Mailo/Wikimedia Commons

Pave Frans oppfordrer troende av alle konfesjoner til å holde en «fastedag for fred» askeonsdag, altså onsdag 2. mars.

Det var i sin audiens onsdag 23. februar at pave Frans sa: "Og nå ønsker jeg å appellere til alle, både troende og ikke troende. Jesus har lært oss at på voldens djevelske meningsløshet svarer man med Guds våpen; med bønn og faste. Jeg oppfordrer alle til å gjøre den kommende 2. mars, askeonsdag, til en Fastedag for fred. Jeg oppmuntrer særlig alle troende til å vie seg intenst til bønn og faste den dagen."

Som kristne forener vi oss i bønn for Ukraina - både askeonsdag og i hele fastetiden. Selv kjenner jeg på at jeg må ta fastetiden mer alvorlig enn noen gang før i mitt liv. Det er det kanskje flere som føler på? Vi må vie oss intenst til bønn og faste!

Hvordan faster katolikker? Litt om faste og abstinens

Det er en del protestanter som ikke er vant til å faste, så jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan det fungerer hos oss i Den katolske kirke:

Askeonsdag og langfredag - de to dagene som innleder og avslutter fastetiden - er både abstinens- og fastedager til minne om Herrens egen faste, lidelse og død. Det vil si at man skal både faste (spise lite) og avholde seg fra kjøtt (abstinens) på disse to dagene.

Å faste betyr at man høyst spiser ett fullt, men enkelt, måltid om dagen. De øvrige måltidene skal være minimale, hvis ikke man helt unnlater dem.

De andre 38 dagene av fastetiden er det abstinens som er pålagt oss, men det er selvsagt fritt fram å faste da også, hvis du kjenner at Gud kaller deg til det i denne alvorlige stunden (og du har helse til det). 

Tradisjonelt vil abstinens si at man faster fra kjøtt. I dag er det imidlertid opp til den enkelte troende å velge hva man faster fra. Mange velger å faste fra kjøtt, sjokolade, cola, vin, sosiale medier, skjermtid - altså grunnleggende gode ting som du finner trøst og glede i i hverdagen. Det er bare når du avstår fra noe godt at du ofrer noe. (En parentes angående hva som ikke er faste: Å avstå fra skadelige ting skal du gjøre hele tiden. Og det å faste fordi du vil gå ned i vekt, har ikke noe med fastetiden å gjøre. Det er feil motiv.)

Ettersom dagene går og du savner de gode tingene som du frivillig har gitt avkall på, vil du kanskje oppdage at du står foran [det du savner] og klager til Gud: "Gud, men jeg har så lyst på det, og jeg trenger det sånn!" inntil et lys går opp for deg, og bønnen din blir forvandlet til "Gud, jeg trenger deg sånn!" Deretter ofrer du det alt opp for Ukraina og fred i verden.

Fastetiden er en tid for åndelig kamp, for åndelig fordypning, for åndelig fornyelse av Kirken. Jeg skriver mer om dette her: Ettertanke | Velsignede fastetid.

"En ekte soldat kjemper ikke fordi han hater det som er foran ham,
men fordi han elsker det som er bak ham."
G. K. Chesterton

(Bloggposten fortsetter under bildet.)

Oslo Rådhus på kvelden den 24. februar 2022. Dagen som forandret Europa.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvem er forpliktet til å faste? 

Askeonsdag og langfredag er katolske kristne fra 14 år og oppover forpliktet til bot og abstinens. Fra man er fylt 18 år til man er fylt 59 år er man også forpliktet til å faste. 

NB: Syke og gravide er ikke forpliktet til å faste. Og: Søndager er Herrens dag - den dagen da Jesus vant over døden. Av den grunn er det ingen som er pålagt faste eller abstinens på søndager. Fastetiden varer i 40 dager, og det er 40 dager fra askeonsdag til langfredag når du ikke regner med søndagene.

Be for Ukraina! Og hjelp dem!

Be for Ukraina! Og be for folket i Russland! I tillegg må vi alle gjøre alt det andre vi også kan. Da krigen brøt ut i Ukraina, gjorde pave Frans noe som ingen pave har gjort før ham: Han dro til den russiske ambassaden. Det normale er at en ambassadør blir invitert til Vatikanet, men her brøt paven protokolllen, kjørte av gårde til ambassaden og ble der i over en halv time. Desperate times needs desperate solutions. Også norske politikere må kjenne sin besøkelsestid og handle raskt nok nå.

Fredag ringte pave Frans til Ukrainas president og støttet ham. Det gav president Zelenskyy uttrykk for takknemlighet for på Twitter.

Thanked Pope Francis @Pontifex for praying for peace in Ukraine and a ceasefire. The Ukrainian people feel the spiritual support of His Holiness.

— Володимир Зеленський (@ZelenskyyUa) 

Som sagt: Hjelp dem!

Gi sjenerøst til krigens ofre! Og når flyktningene kommer: Ta i mot dem som våre brødre og søstre.

Den katolske kirkes verdensvide hjelpeorganisasjon Caritas er en av de aller største bistandsorganisasjonene i verden.

Siden konflikten startet i 2014 har Caritas Ukraine allerede hjulpet 850 000 mennesker i de berørte områdene. De siste ukene har Caritas økt beredskapen for å kunne gi støtte til dem som er i nød. Caritas er til stede både i Ukraina og i alle nabolandene som ukrainerne nå flykter til.

Slik gir du til Caritas Ukraina gjennom Caritas Norge:
Vipps til #91337 (merk: Ukraina)
SMS: Krise til 2160 (da gir du 250 kr)
Gavekonto: 8200.01.93433 (merk: Ukraina)

Våk og BE! 

Gjør bot! Fast som du aldri har fastet før! 

Og gi! Nå! 

For Guds skyld: GJØR NOE!

Om kvelden på invasjonsdagen 24. februar, dro jeg til Rådhuset da jeg hørte om de lysende flaggene. Midt i alt det vonde og vanskelige var det utrolig fint å komme i snakk med ei som viste seg å være en kristen søster fra Ukraina. Jeg fikk lov av Natali Lis til å dele bildet av oss.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen