St. Olav menighet er en slags «den universelle kirke i miniatyr». Her er kristne fra Afrika, Asia, Oceania, hele Amerika og alle deler av Europa. Kirken samler oss til ett i Kristus, på kryss og tvers av landegrenser, aldre og absolutt alle samfunnslag. Nydelig! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Kirken er et stort mysterium. Den er ikke en organisasjon. Den er en organisme. «Vi er alle én kropp», skriver Paulus.
Kirken er Kristi legeme; en kropp med vidt forskjellige kroppsdeler. Det er spesielt lett å få øye på her jeg hører til – i St. Olav menighet, som er en slags «den universelle kirke i miniatyr».
Her er kristne fra Afrika, Asia, Oceania, hele Amerika og alle deler av Europa. Kirken samler oss til ett, på kryss og tvers av landegrenser, aldre og absolutt alle samfunnslag. Det betyr ikke at alle vi 11 000 kjenner eller forstår hverandre, men vi erfarer at vi er ett i Kristus. Vi er én kropp. Vi har én himmelsk Far, og vi er én familie, som har én mor: Kirken. Enheten i Jesus overvinner alt som ellers skiller oss. «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28)
Dessverre er selvforakt og mindreverdsfølelse tidløse menighetsproblemer. Hva skal vi gjøre med det? Fortell øyet hvor glad du er for at hun ser, og fortell øret hvor takknemlig du er for å ha et sånt øre i menigheten. Kort oppsummert: Gi hverandre gode ord og oppmuntringer. Alle kroppsdeler – helt ned til lilletåen – trenger å bli sett og anerkjent for at de ikke skal føle seg usynlige.
Dessuten: Dersom så mange lemmer skal klare å henge sammen, trengs det solide doser leddbånd, også kjent som kjærlighet. «Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.» (Kol 3,14)
Paulus skriver mye om hvor viktig det er med oppmuntring: «Trøst og sett mot i hverandre» (1. Tess 4,18) «Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag».» (Heb 3,12-13).
Slå også opp i 1. Tess 5,14, Heb 10,24-25 og Rom 1,10-12. Deretter: Ikke sitt der og vent på at noen skal oppmuntre deg. Gjør det for noen andre. Si det til dem. Ta kontakt, ring, send en melding, skriv et brev. Vær med og sørg for at kroppen har nok leddbånd, slik at alle kroppsdeler kan kjenne at de hører til og er hjemme. Her i denne kroppen. Her i denne familien. Her i dette mysteriet.
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen den 31. mai 2022 da 1 Kor 12,12-18 var dagens bibeltekst.
Denne ettertanken stod på trykk i Vårt Land i januar, i forbindelse med velsignelse av hjemmene på Helligtrekongersdagen. Ved en inkurie ble teksten ikke publisert her på bloggen, men her er den endelig. Velsignelse av hjemmene kan det være bra å høre om hele året, og hvis du ikke har gjort det ennå, kan du jo gjøre det i dag.
Jesus oppfylte over 300 bibelske profetier. Én av dem finner vi i Jesajas profeti om kameler og kongene fra Saba (Jes 60,1-6).
Den 6. januar – trettende dag jul – feirer vi Helligtrekongersdagen. Dagen er også kjent som Epifani – festen for Herrens Åpenbaring. Julen er nemlig ikke over 2. juledag. Julen varer i 13 dager til endes, helt til kongene har kommet fram og har åpenbart for oss hvem barnet er: De tilber Jesus (Matt 2,11). Slik vitner de om at han er Gud. «De forkynner Herrens pris» (Jes 60,6).
Det er mange tradisjoner knyttet til Helligtrekongersdag. Menighetene arrangerer gjerne juletrefest; en ekte Helligtrekongersfest der de tre vise menn kommer og deler ut godterier til barna. Denne dagen høster vi også juletreet hjemme. Alle kurver får godteri i seg før de tas ned. Hjemme hos oss brenner det store, flettede, femarmede julelyset i hele julehøytiden. Det får brenne helt ned 13. dag jul.
Etter en gammel, katolsk tradisjon velsigner man hjemmene på denne dagen. Det er en vakker skikk: Ved årets begynnelse ber vi om Guds velsignelse av hjemmene våre, så de kan bli små kirker der Guds nærvær kan erfares.
Egentlig skal prestene gå fra hjem til hjem og tegne med kritt over inngangsdøren til alle, men det er ikke praktisk mulig i menigheter med mange tusen medlemmer. I stedet trykker man opp noen nydelige, gjennomsiktige klistremerker der årstallet, en gullstjerne, tre små kors og bokstavene C M B står skrevet med gullskrift. I år vil det dermed stå: «20*C+M+B+22». Huskeregelen for bokstavene er navnene til de tre kongene: Caspar, Melchior og Balthasar.
C +M+B+ står for «Christus Mansionem Benedicat» – «Kristus velsigne ditt hjem». Vanligvis får man med seg slike velsignede merker hjem fra messen. I koronaåret 2020 fikk vi i stedet et velsignet merke tilsendt i posten. Da jeg åpnet konvolutten, fikk jeg tårer i øynene av takknemlighet. "Velsignet!" stod det på den lille lappen som var festet til merket. Når jeg ikke kan komme til kirken, gjør Kirken det den kan for å komme til meg. Det er så nydelig! For en velsignelse! I tider som dette blir det ekstra tydelig hvordan Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.
I fjor gikk vi i en liten lysprosesjon ut til yttergangen vår der vi hadde slukket taklyset. Jeg hadde spurt en av prestene om å få et lite, liturgisk opplegg, og det fikk vi. Kanskje du også ønsker å velsigne ditt hjem denne Helligtrekongersdagen?
Finn fram et kritt, tegn over døren og be:
«Gud, vår himmelske Far! For å vigsle vårt hjem til deg, tegner vi dette merket over vår dør. Velsign vårt hjem, og gjør det til bolig for din kjærlighet. Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse. Vær med alle som er uten tak over hodet. Hold din beskyttende hånd over oss i hele dette nye året, og gi at vi når den tid kommer finner en evig bolig beredt for oss hos deg i Himmelen. Før oss til Kristus, + i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 3. januar 2022, og her på bloggen 11. mai 2022
Klokka er 22.30 på den hellige øya Selja, og natten er lys som dagen den 7. juli 2021. Fotografiet er tatt like før midnattsmessen i Sunniva-hulen, og er ikke behandlet på noen måte. Akkurat slik så det ut. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Det var rett etter midnatt den 8. juli i år. Sommernatten var lys som dagen ute på den hellige øya Selja. Vi hadde nettopp feiret midnattsmesse i Sunniva-hulen. Nå vandret vi på pilegrimsstien hjem igjen.
Jeg gikk der sammen med to katolske prester, og midt oppi reise og besøk hadde de ikke fått tid til å be de tidebønnene som alle katolske prester og ordensfolk ber hver dag.
Lyden av vesper – kveldsbønnen – blandet seg med lyden av fuglene, vinden og havet. Det var en helt spesiell opplevelse å få gå der – omsluttet av Guds ord, Guds kjærlighet og hele den verdensvide kirkens bønn. Når vi ber tidebønn kommer vi i forbindelse med den levende Gud, men også med mysteriet Kirken; alt Guds folk som ber de samme bønnene over hele jorden.
Ordet tidebønner betyr ganske enkelt bønner bedt på et bestemt tidspunkt. Tidebønnene er hentet fra Bibelen. De er Kirkens bønner, som bygger på den jødiske synagogesangen. Vi ber Guds ord. Framfor alt ber vi Salmenes bok, som var Jesu bønnebok. Når vi ber Salmene, ber vi med andre ord slik Jesus ba. Slik ba også de første kristne, og siden har de kristne aldri holdt opp med det.
Jeg har alltid sett på det som helt umulig å få koplet meg på tidebønnene. Bare det å ha råd til de mange bøkene – og å klare å finne fram i virvaret og skjønne systemet – helt umulig. Men med oblates.se er Kirkens tidebønner plutselig blitt tilgjengelig på en helt ny måte. Ut fra klokkeslettet jeg går inn på nettsiden, får jeg servert riktig bønn. Herlig!
I løpet av fire uker med tidebønn, har du bedt alle salmene i Salmenes bok. Dagens bibeltekst, Salme 30, bes hver torsdag i uke 1. I tillegg bes den i både advent-, faste- og påsketiden. Ut fra tiden («tonearten») som salmen leses, ser du nye sider ved teksten. I fastetiden trer vers 9-11 av Salme 30 frem. I påsken hører du Jesus be vers 4: «Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven».
I tidebønnene er salmene gitt en kommentar, oftest fra kirkefedre. Disse hjelper oss til å forstå betydningen av at Kirken ber den konkrete salmen. Salme 30 er utstyrt med et sitat fra Cassiodorus (500-tallet) om at Kristus takker Faderen etter sin herlige oppstandelse. Det er det vi som Kristi legeme gjør når vi ber denne salmen.
Guds kirke sover aldri. Tidebønnen er en eneste stor, universell bønnestafett. Når jeg sovner, er det noen andre som våkner. Akkurat nå er det noen som ber matutin, laudes, prim, ters, sekst, non, vesper og completorium et eller annet sted i verden. Tidebønnene bølger seg fram i verden som en perpetuum mobile, en evig bevegelse.
Kirkens bønner har fremdeles noe å gi, noe å si. Det er bare å kople seg på.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 20. september 2021 da Salmene 30,1–5 var dagens bibeltekst. Les bibelteksten i nettbibelen.
Salme 30 i Bibelen
En salme. En sang til innvielsen av tempelet. Av David.
2 Jeg opphøyer deg, Herre, for du dro meg opp, du lot ikke fienden fryde seg over meg.
3 Herre, min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.
4 Herre, du førte min sjel opp fra dødsriket, du ga meg liv på nytt da jeg var i graven.
5 Spill for Herren, dere hans trofaste, pris hans hellige navn!
6 Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang.
7 Jeg kjente meg trygg og sa: «Aldri skal jeg vakle!»
8 Herre, i din velvilje satte du meg på fast fjell; men så skjulte du ditt ansikt, jeg ble grepet av redsel.
9 Til deg, Herre, ropte jeg, jeg ba til Herren om nåde:
10 «Hva tjener det til at blodet renner, at jeg går i graven? Kan vel støvet prise deg? Kan det forkynne din troskap?
11 Hør meg, Herre, vær meg nådig! Herre, vær min hjelp!»
12 Du vendte min dødsklage til dans, du tok sekkestrien av meg og kledde meg i glede.
13 Derfor synger jeg din pris og er ikke stille. Herre, min Gud, jeg vil alltid prise deg.
Nytt siden i fjor: Pilegrimsstien ut til klosteret har blitt tydelig merket med pilegrimsvegsymbolet. Bildet er tatt klokken 22.08 på kvelden den 7. juli.
Utsikt fra Sunniva-hulen like før midnattsmessen.
Utsikten motsatt vei: Inn i hulen.
Sigrid Undset kalte hulen for "Norges eldste, stående kirketak". Det har hun helt rett i. Her er et glim fra innerst i hulen, fra midnattsmessen 7. juli, der p. Josef Ottersen fikk æren av å være hovedcelebrant, siden han er skoleprest ved St. Sunniva skole.
Pater Josef Ottersen og pater Pål Bratbak etter messen.
Da p. Josef løftet opp hostien og vinen under eukaristien - det var et så fortettet, hellig øyeblikk at jeg umulig kunne ta bilde av det. Jeg måtte bare være til stede.
Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
For en skatt å få oppleve dette!
Utsikten mot klosteret, like etter midnattsmessen. Jeg elsker de hvite nettene på Selja.
Bildet er tatt kl. 21.11 på kvelden den 25. juli. Det var i dette vinduet jeg stod og ba i september 2004, da jeg fikk vite at vi skulle få et barn som skulle hete Sunniva. Selja er et sted der undere fortsatt skjer.
Jeg tok dessverre ikke noe bilde fra den omtalte turen hjem den 7. juli. Men dette bildet er tatt på vei hjem igjen fra den siste turen til klosteret og Sta. Sunniva-hulen i år, den 25. juli. Det var denne pilegrimsveien vi gikk på mens vi ba vesper den 7. juli. Her er veien så fin at du kan lese mens du går.
Bildet er tatt under den gyldne timen på Selja, klokka 21.47 den 25. juli. Den kvelden då Gud heldt fest på Selja.
Utdrag frå DÅ GUD HELDT FEST I FJALER av Jacob Sande:
Eg skal ikkje gløyme kvelden,augustikvelden, du veit,
eg lå utmed stranda og pilka den stunda då fisken beit.
I vest stod ei diger kveldsol og lutte mot himmelrand,
men det var ei jordisk kveldsol som skein på ei jordisk strand.
Då var det som alt vart omskapt,eg merka det litt i senn.
Eg var som Johannes på Patmos, Patmos i bibelen.
Former og fargar skifte på strender og firmament,
det som var kjent, vart ukjent, og det som var ukjent, kjent.
[...]
Eg skal ikkje gløyme kvelden, det var ein augustikveld,
Vårherre heldt fest for folket i Fjaler prestegjeld,
- Bergens Stift, som det heitte, - Ytre Sunnfjord prosti.
Glimt fra Sunnivahymnen sunget i Sankta Sunniva-hulen
Vi sang Sunnivahymnen Eterna Christi munera i Sunnivahulen under midnattsmessen 7. juli.
I videoen under her kan du høre sangøvelsen vår rett før messen. Dette var første gang Hege og jeg sang Sunnivahymnen sammen, så vi var litt spent på om vi hadde lært sangen på den samme måten. Det hadde vi heldigvis. Videoopptaket av dette verset (som er det fjerde verset av sangen) er gjort av pater Pål Bratbak.
Deretter synger jeg det første verset av Sunnivahymnen mens Maria tenner lys i Sunnivahulen - den siste dagen vår på Selja for i år, 25. juli.
Tips: Lyden er litt lav, så ta gjerne på headset for å høre bedre.
Tenker du på å konvertere til Den katolske kirke? Eller vil du kanskje bare lære mer om den kristne, katolske tro? Da vil jeg oppmuntre deg til å bli med på troskurs! I denne bloggposten finner du dessuten haugevis av andre tips til deg som vil bli mer kjent med den kristne, katolske tro.
Å konvertere er vanligvis en prosess som tar lang tid. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at Gud lokket og kalte på meg lenge før jeg selv forstod hvor han ledet meg. Mange har det sånn. For min del gikk det ti år fra jeg møtte på Den katolske kirke første gang i 1998 og til jeg konverterte i 2008.
Be, be, be
Det aller viktigste for prosessen din er dette: Be. Be mye. Husk at bønn er toveiskommunikasjon. I denne prosessen er det viktigere å lytte og være åpen for Gud, enn det er å si så mye selv. Spør Gud hva han vil. Og lytt. Be den hellige Birgitta av Vadstenas bønn:
"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den".
Etter at du har begynt å ane og fornemme at Den katolske kirke er den helt vanlige Kirken som forvalter fylden av den helt allminnelige, sanne, universelle, kristne troen – eller sagt med andre ord: Etter at du du har begynt å forstå at Den katolske kirke er noe du bør utforske bevisst, er det vanlig at det fortsatt tar ganske lang tid før du faktisk tas opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Den Hellige Ånd er varsom og leder deg i ditt tempo.
Gå i messen og gå på kurs
Det vanlige er at du bruker et helt år på å gå i messen jevnlig og å følge undervisning i troen. Det er ingen som rusher deg eller maser, og det er fullt mulig for ikke-katolikker å følge undervisningen bare av nysgjerrighet eller for å få påfyll i troen. Trosopplæringen er for deg som vil utforske den kristne tro, og det er selvsagt helt gratis.
I store menigheter arrangeres det egne troskurs regelmessig.
I min menighet, St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo, starter høsten troskurs opp tirsdag 14. september 2021. Les mer på menighetens hjemmeside.
I mindre menigheter legges trosopplæringen opp mer individuelt. Alle katolske menigheter tilbyr undervisning i den kristne tro, for både voksne, barn og ungdommer.
DEN HELLIGE MESSE: Høymesse i St. Paul kirke i Bergen. Ekte næring og levende trosliv. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Egenstudier
I tillegg til å be, gå til messe og gå på troskurs, vil jeg også anbefale egenstudier på katolsk.no/tro. Der finnes det utrolig mange gode artikler om alt mellom himmel og jord som du har lyst til å få svaret på.
Bruk også søk-funksjonen på katolsk.no aktivt hvis du ikke finner det du leter etter. Hvis du ikke er fornøyd med søkeboksen deres, så bruk Google. Skriv søkeordet på Google, og deretter skriver du site:katolsk.no Da får du bare søketreff fra katolsk.no :)
Jeg bruker Katolsk-appen som min bibelleseplan. I tillegg ligger det mange bønner i appen, samt tekster om dagens helgen. En annen nyttig ting med Katolsk-appen er at du kan ha parallell visning av messeliturgien på flere språk, slik at du for eksempel kan ha liturgien oppe samtidig på italiensk og norsk hvis du er i Italia. Veldig kjekt!
Er det noe du synes er fremmed eller rart med katolsk tro? Bruk Google til å gjøre søk på katolsk.no. Her har jeg for eksempel skrevet "rosenkransen site:katolsk.no". Da får jeg opp 2880 resultater fra katolsk.no, med de beste treffene først. Anbefales :)
Jeg tok med meg kompendiet til undervisningstimene før jeg konverterte, og jeg noterte i den underveis. Når presten går gjennom kapitlene får du jo vite mye mer enn det som står i boka, og du kan stille alle spørsmålene du har. Da blir det litt av hvert å notere, og boken blir fort seende slik ut:
Er det noe du vil fordype deg ytterligere i? Da kan du lese i selve katekismen, som er en mye mer omfangsrik bok på 678 sider. Også katekismen finner du gratis her på katolsk.no. Hvis du vil vite hva katekismen sier om et spesifikt tema, for eksempel om abort, skriver du "abort site:katolsk.no/tro/kkk" i søkefeltet på Google. Da vil du få treff alle steder i katekismen der abort er nevnt.
Min favorittforfatter er karmelittmunken Wilfrid Stinissen. Jeg har aldri lest noe av ham som jeg har blitt skuffet over. Han leverer alltid. Andre gode navn som er lett tilgjengelige for protestanter, er Scott Hahn, biskop Robert Barron, Jean Vanier og Henry Nouwen.
St. Olav bokhandel. Norges kanskje koseligste bokhandel. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
De katolske bokhandelene
Ta deg gjerne en tur innom i St. Olav bokhandel i Akersveien 14 hvis du er i Oslo. De kan gi deg gode boktips som passer til akkurat ditt behov. I tillegg til bøker og blader, selger de også musikk, dvd-er, ikoner, krusifikser, rosenkranser, vievannskar, røkelse, medaljonger,kors,armbånd, statuer, klosterprodukter (såper og ost), helgendukker til barna, vokslys og lysestaker, adventskalendere, nydelige kort og de vakreste julekrybber - alt du trenger :) Mange av varene deres får du kjøpt i nettbokhandelen deres (men utvalget er mye større i den fysiske butikken).
TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din". Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhengig av tro eller ikke tro. Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no
Klostrene
Klostrene er kanskje den største gaven fra Den katolske kirke til alle kristne i Norge. I et kloster er alle like velkommen, og ingen spør om du har rett tro eller nok tro. Et kloster er en åndelig oase der du kan komme og bare være.
Du kan delta i klostrenes tidebønner og messer, og flere av klostrene har overnattingsmulighet slik at du kan tilbringe flere dager sammen med dem.
Klostrene er fulle av gode samtalepartnere - munker og nonner - som gjerne vil snakke med deg, gi deg sjelesorg og åndelig veiledning. Men du må nok spørre om det selv. Munker og nonner er generelt lite invaderende. Du må ta initiativet og be om en samtale.
En av de fantastiske tingene St. Olav forlag har gjort, er at de har utgitt biskop Robert Barrons DVD-serie Catholicism med norske undertitler. KJØP DEN! Her får du tak i den. Det er den beste presentasjonen av kristen tro som jeg noen gang har sett laget.
"Catholicism - journey around the world and deep into the faith". Det er akkurat det du får her: Du får reise over hele verden, dypt inn i troen, inn i historien, i skjønnheten, inn i Kirken. En magisk reise! Bli med!
Mange liker også Ascension Press sine ressurser, ikke minst videoene deres Ascencion Presents. (Mens andre synes Ascension til tider kan bli litt for intenst amerikansk i stilen. Gjør deg opp din egen mening.)
DVD-serien Catholicism har norske (og svenske, polske og engelske) undertitler.
Her på YouTube kan du se høydepunkter fra de ti episodene, i tillegg til at du kan se hele kapittel 6: "The Mystical Union of Christ and the Church".
Snakk med noen
Generelt er det veldig nyttig å snakke med katolske kristne når du er i en prosess der du ønsker å finne ut hvor veien din skal gå. I alle katolske kirker finner du folk som mer enn gjerne vil snakke om troen sin og svare på spørsmål. Du finner oss på kirkekaffen!
NB: Akkurat St. Olav menighet i Oslo er kanskje en av de menighetene i Norge der det er vanskeligst å bli kjent med noen gjennom kirkekaffen. Beklager det. St. Olav menighet har simpelthen så mange tusen medlemmer at ingen har oversikten. Folk tør ikke å gå ut fra at et ansikt som de opplever som et nytt ansikt, faktisk er nytt. Du vil liksom ikke fornærme noen som har vært katolikk hele sitt liv (og medlem i menigheten lenger enn deg!) ved å anta at de er nye som må ønskes velkommen. Så som ny: Hvis du vil bli lagt merke til i St Olav, må du rekke opp en hånd. Beklager at det er sånn. Jeg vet det er slitsomt. Du blir imidlertid kjent med andre gjennom troskurset! Og: Hvis jeg er der, så kom bare bort til meg!
Bor du i Bergensområdet? Heldige du! I St. Paul menighet i Bergen kommer du til å bli tatt godt imot!
Hvor går din vei?
Alle har sin helt egne vei inn i Den katolske kirke, det er det som er så ufattelig fascinerende.
Noen trekkes inn i Kirken gjennom hodet: De har tenkt, studert, vurdert og konkludert. De leser katolsk (eller katolskinspirert) oppbyggelseslitteratur og oppdager at her er troens fylde. De leter etter Sannheten og finner den - i Den katolske kirke.
Andre føler seg fram: Gjennom kunst, litteratur, musikk og kultur, liturgien. De gjenkjenner skjønnhet når de ser den.
Andre leter med hjertet og gjenkjenner godhet og kjærlighet når de møter på den.
Noen bare dumper overkirken: De besøker katolske kirker på reise etc og opplever at her er det noe mer, noe som jeg mangler. Noe ekte, noe sant.
Andre går seg inn i den: Som søkende pilegrimer, på leting etter noe de fornemmer at de har mistet. De leter langs de gamle stiene etter det de har tapt - og alle de gamle stiene fører dem til Den katolske kirke.
Når jeg tenker etter trakk vel Jesus i grunnen meg inn i Kirken på alle disse måtene, og det er simpelthen en grense for hvor lenge du klarer å stå imot når han tar i bruk hele arsenalet ;)
Veiene til Roma
«Alle veier fører til Rom,» og alle slags mennesker konverterer til Den katolske kirke: Rørleggere, lærere, sykepleiere, kunstnere, leger, mediefolk, skoleelever, advokater, økonomer, husmødre, professorer, musikere, håndverkere, studenter… you name it og vi har det. Sigrid Undset skriver: «Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til Den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten.»
Her kan du lese historien om min vei til Den katolske kirke. Men NB:Min vei er ikke din vei, fordi veien går fra der du er. I og med at vi befinner oss på ulike steder i utgangspunktet, må nødvendigvis stiene vi går på se forskjellige ut. Veien ser for eksempel svært ulik ut for den som går fra protestantisk til katolsk tro, sammenlignet med for den som går fra ateisme til katolsk tro.
Gud møter oss der vi er og lokker på oss med alle de midlene han har til sin disposisjon. Siden Den katolske kirke er den éne Kirken for absolutt alle, tiltrekker den seg alle slags mennesker - på helt forskjellige måter.
FINN VEIEN HIT: Hit, til det undergjørende krusifikset i Røldal Stavkirke - til Norges gamle, dype katolske arv - vil de gamle pilegrimsstiene lede deg. For en nordmann er det å gå inn i Den katolske kirke en opplevelse av å endelig komme HJEM.
"Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!" (Sitat fra hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)
Hvordan foregår selve konverteringen - sånn helt konkret?
Etter at du har fått opplæring i hele troen og har gått jevnlig i messen (sånn at du vet hva du gjør), kan du søke om å bli tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap dersom du ønsker det.
Etter å ha snakket med presten, skriver du et brev til biskopen der du forteller hvorfor du ønsker å bli tatt opp i Den katolske kirke.
Før opptakelsen går du til generalskriftemål hos en katolsk prest som du velger selv. I et generalskriftemål sier du alle synder som ligger deg på hjertet fra hele livet ditt. Det tar fort to timer, sammen med samtalen du har med presten. Men nei, du blir ikke nedtrykt av det. I stedet går du derfra som det mest oppreiste og frigjorte mennesket du noen gang har vært. (Merk: En katolsk prest har absolutt taushetsplikt under skriftemål. Absolutt som i absolutt, uten noen unntak.)
Selve konverteringen foregår alltid i en messe. Det kan være i en stor høymesse (for eksempel påskenatt), en vanlig høymesse, en roligere kveldsmesse eller i en ganske privat messe i for eksempel et kloster. Det bestemmer du.
Underveis i messen går du fram sammen med fadderen din (en katolsk fadder) og bekjenner den nikenske trosbekjennelsen sammen med hele menigheten. Deretter sier du:
Jeg tror og bekjenner alt det Gud har åpenbart og som den hellige katolske Kirke tror, lærer og forkynner.
Denne tro som jeg nå bekjenner (du legger hånden din på evangelieboken) og oppriktig tar imot, skal jeg med Guds nåde forsøke trofast å bekjenne og bevare gjennom hele mitt liv, så sant hjelpe meg Gud og dette hellige evangelium.
I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.
Deretter følger umiddelbart fermingens sakrament (konfirmasjonen) dersom du har nådd konfirmasjonsalder.
Den katolske kirke anerkjenner all kristen dåp fra andre trossamfunn som gyldig dersom den har skjedd: 1. Med vann, 2. "I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn", og 3. Med den intensjon å gi deg en kristen dåp.
I Den katolske kirke og Den ortodokse kirke er konfirmasjonen et sakrament. Det er den ikke i protestantiske sammenhenger. Derfor blir du ikke døpt på nytt dersom du tas opp i Den katolske kirke, men du mottar altså fermingens sakrament under opptakelsen til Kirken selv om du er konfirmert protestantisk fra før.
Under fermingen bes det mange bønner for deg. Selve sakramentet mottar du ved at presten tegner korsets tegn på pannen din med hellig krisma (en velduftende olje), mens han sier:
TA IMOT GUDS GAVE, DEN HELLIGE ÅNDS INNSEGL.
HJEMME: That's my church. Så glad og fri blir du av å bli koplet på Kirkens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2016
Så: Der har har du det. Det er ikke komplisert å bli med i Den katolske kirke. Alt du trenger å gjøre er å ta imot.
Ta imot troen.
Ta imot Jesus.
Ta imot Den Hellige Ånds innsegl. Ta imot alt det Den katolske kirke vil gi deg.
Ah, det er så mye, og det er så fint!
Selv etter nesten tolv år som katolsk kristen, føler jeg fortsatt at jeg bare har dyppet tærne i alt det rike som Den katolske kirke har å gi meg. Mer og mer går det opp for meg at denne oppdagelsesferden og utforskningen tar bare aldri slutt!
Jeg simpelthen elsker den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirken. Jeg elsker Kirken, kort og godt.
Mange spør meg om jeg føler meg "mer hjemme" i Den katolske kirke.
Til det pleier jeg å svare: Nei. Jeg kom hjem.
Velkommen hjem!
Første gang publisert 30. oktober 2019. Oppdatert 11. september 2021.
I 1968 startet et eventyr i hjembyen min Haugesund. På 90-tallet hadde fenomenet vokst til å bli et av de største korene i hele Norge. Tre busser måtte til for å frakte Keystone Singers på turné til Østerrike og Ungarn da jeg sang i tensingkoret.
Jeg husker fortsatt det gigantiske slottet og de kule bilene i Budapest, hvor våte vi ble i regnet i vakre Salzburg og hvor magisk det var å synge nydelige «Vitae Lux» under en stor, åpen stjernehimmel.
Vi het Keystone Singers fordi Jesus er the keystone som omtales i Apostlenes gjerninger:
«Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.» (Apg 4,10-12)
Vi lærte at hjørnesteinen var en stor stein som vanligvis ble lagt i det nordøstre hjørnet, som den første steinen i en bygning. Dette var den viktigste steinen i bygningen. Den ble lagt i helt nøyaktig vinkel både vannrett og loddrett, slik at alt annet kunne konstrueres ut fra den. Slik er Jesus. I livet. Og i Kirken.
Når du har den rette hjørnesteinen, rett plassert, blir resten riktig. Det blir et bra hus. Og et bra liv. Ting blir rett.
Senere oppdaget jeg at keystone faktisk ikke betyr hjørnestein. I dagens bibeltekst, i 1. Pet 2,6, bruker Peter det greske ordet akrogoniaios, som ofte oversettes med hjørnestein eller corner stone. Men det kan også oversettes med keystone.
På norsk heter the keystone sluttsteinen. I arkitekturen er sluttsteinen den øverste, midtre steinen i en bue eller en dom. Sluttsteinen er den siste steinen som legges, og den symboliserer helhet og det fullkomne. Ofte er sluttsteinen spesielt vakker. I kirketak kan den ha Jesu ansikt.
Sluttsteinen er den steinen som låser hele buen/domen sammen og gjør det mulig for de andre steinene å sveve i luften uten å falle. Den gjør buen i stand til å bære vekt. Uten sluttsteinen faller hele buen sammen. Sluttsteinen er steinen som løfter og holder alt sammen. Slik er Jesus. I livet. Og i Kirken.
«Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus». For: «dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» (1. Pet 2; 4, 9)
«Halleluja! Lovsyng Herren, min sjel! Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv, synge og spille for min Gud så lenge jeg er til. Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud. Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem, han er trofast til evig tid.» (Salme 146, 1 f.f.)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 29. mai 2021 da 1 Pet 2,4–10 var dagens bibeltekst
St. Olav domkirke i Oslo, mandag i den stille uke 2021. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Jeg er så takknemlig for at det er åpen kirke hele den stille uke i St Olav domkirke! Og for at vi kan se direktesendinger fra messene hver eneste dag!
Tidligere har jeg skrevet om hvor ille det er at vi ikke får komme til messe, og om hvordan det å være kristen uten kristent fellesskap og uten nattverd er sulteforing. Jeg har ikke tenkt til å gjenta det her, du kan lese mer om det her hvis du kjenner på det samme.
Gå i kirken nå når du kan
La oss heller fokusere på det som kunne vært verre: Vi kunne faktisk hatt fullstendig stengte kirker nå, slik vi hadde i januar. Kirkene har gått fra å være negativt særbehandlet (den gang restauranter og butikker fikk holde åpent, mens kirker måtte være helt stengte) til å nå faktisk være positivt særbehandlet (vi får ha dørene åpne, selv om butikker og restauranter må holde stengt).
Er det noe koronatiden har lært meg, så er det å ikke ta noe av dette for gitt. Gå i kirken nå når du kan, for senere kan det plutselig bli stengt igjen. Kom og vær i tilbedelse. Gå korsveien. Tenn lys og be for de du vil be for. Kom og bare vær sammen med Jesus, i stillhet.
Åpningstider i den stille uke
Vi har to kirker i St. Olav domkirkemenighet i Oslo: selve domkirken, St. Olav, og den lille St. Joseph kirke, som er skolekapellet til St. Sunniva skole. De er åpne for besøk til følgende tider i den stille uke:
Mandag - onsdag 29.03.21 – 31.03.21 St. Olav domkirke: 0800-1000 og 1200-1800
Skjærtorsdag 01.04.21 St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200 St. Joseph kirke: 0800-1000
Langfredag 02.04.21 St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200 St. Joseph kirke: 0800-1000 og 2030-2200
Påskeaften 03.04.21 St. Olav domkirke: 0800-1200 St. Joseph kirke: 0800-1700
Jeg tok ikke noe før og etterbilde, men dette er etter-bildet. Jeg ankom kirken andpusten, stresset og med hodepine. Etter en time i kirken var jeg oppladet igjen. Ta turen du også!
Grunnen til at jeg ankom kirken andpusten, var at jeg måtte sykle i maks hastighet for å rekke St. Olav bokhandel før de tok påskeferie. Jeg rakk det heldigvis akkurat. Takket være klikk og hent fikk jeg dermed med meg St. Olav forlags to nyutgivelser av Sigrid Undsets konversjonsromaner Gymnadenia og Den brennende busk, begge med historiske bilder fra romanens samtid. Jeg har liksom en drøm om at jeg skal få lest i dem i ferien...
Utsnitt fra Gymnadenia. Sigrid Undset som 16-åring i 1898. Du kan kjøpe bøkene fra St. Olav bokhandel, eller du kan bestille dem gjennom din lokale bokhandel.
Påskelyset til å ta med hjem, er en liten versjon av det store Kristus-lyset som innvies påskenatt i kirken. Her et bilde fra 1. påskedag 2019.
Vakkert syn på kjøkkenbenken. Gleder meg til å tenne på dette under liturgien som streames påskenatt! Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Les mer om katolsk påske her på bloggen:
Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg- om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
Langfredag: Å ære korset- her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.
