For noen år siden oppdaget jeg en himmelfartssalme som var helt ny for meg. Den er skrevet av Edin Løvås, til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».
"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.
Her kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019.
Melodien til salmen er "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud". Du finner den som nr. 290 i den katolske salmeboken Lov Herren, og nr. 312 i Norsk Salmebok.
På himmelfartsdagen
På himmelfartsdagen steg Frelseren ut
av rommet og utenfor tiden,
så vennene samlet på fjellryggens nut,
kunne se det og følge Ham siden.
Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp
langt bortenfor skyer og kloder,
for Han som steg ned, Han steg seirende opp
for å bli alle menneskers broder.
Han sitter på tronen ved Faderens hånd,
og oppfyller likevel altet.
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd
som i oss er blitt kraften og saltet.
Hver dag er en strålende himmelfartsdag,
hver natt er vår Herre til stede.
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag,
for det finnes en himmelfartsglede.
På himmelfartsfjellet har englene dans.
Stig opp, la oss fryde oss sammen!
Vi ser den usynlige og vi er Hans.
Halleluja for Frelseren! Amen!
Edin Løvås (Saken fortsetter under bildet)
Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Kjære Edin
Kjære Edin, tenk at du fikk gå inn i helgenskaren på selveste allehelgensdagen i 2014!
Jeg er så inderlig glad for at du lærte oss som møtte deg å leve livet som disipler av Jesus.
Takk for at du lærte Norge å dra på retreat. Takk for at du lærte oss om kontemplasjon og den ignatianske Jesus-meditasjonen, og takk for at du selv praktiserte den på en slik måte at du ble det du så. Takk for at du viste oss Jesus på en slik måte at vi selv SÅ ham og hans utstråling gjennom deg!
Ettervirkningene av ditt samarbeid med Gud kommer til å prege Norge gjennom hele dette århundret, det er jeg sikker på. Og du? Nå når du er forenet med din beste venn Jesus, som ber for oss, så er jeg veldig takknemlig for at du forener dine bønner med hans - enda mer inderlig enn noen gang. For vi trenger det, her i dette landet; at du fortsetter med å be for oss, du bønnekjempe som nå lever for Guds åsyn. Gud være lovet for hans trofaste tjener Edin!
Allehelgensdag
Det står i Peter Halldorfs minneord på dagen.no at Edin Løvås døde "kvelden før allehelgensdagen". Men han døde faktisk 1. november 2014. Det var "kvelden før allehelgensdagen" for lutheranere i 2014, men for verdens 1,3 milliarder katolske kristne var det selveste allehelgensdagen, slik det alltid er den 1. november i Den katolske kirke. I den verdensvide Kirken kommer Edins himmelske fødselsdag for alltid til å falle på allehelgensdagen.
En mer passende dag kan jeg ikke tenke meg at Jesus kunne hente Edin hjem på, for dette er dagen da den verdensvide kirke feirer alle Guds helgener, også alle dem som ikke står i helgenkalenderen. Og der passer Edin, han som ble så tydelig helliggjort allerede mens han levde her på jorden.
Første gang publisert her på bloggen i mai 2019. Oppdatert i 2024 fra at ingressen startet med "i fjor oppdaget jeg" til "for noen år siden oppdaget jeg".
I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Boken er dessverre ikke i salg lenger, men her kan du lese hele "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv (tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse).
Når vi bruker ordet «fred» på norsk, mener vi gjerne «ikke krig» eller «indre ro». Bibelens ord for fred derimot, shalom, inneholder mye mer enn det. Shalom kan oversettes med fred, helhet, sunnhet, velvære, ro, trygghet.
Guds shalom er annerledes enn menneskers fred. Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Joh 14,27)
Shalom kommer fra tillit til Gud (Jes 23,6). Det er en type fred som er uavhengig av de ytre omstendighetene.
Den gang Herren gav beskjed om at israelsfolket skulle velsignes med den aronittiske velsignelsen, var de på vei inn i en krig. Likevel skulle Aron be: «Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!» (4. Mos 6,26) Selv midt i kampen skulle folket få en indre fred som sprang ut av Herrens nærvær. Gud trengte ikke å vente til alt var over. Han gav shalom som en gave midt i striden. Det gjør han fortsatt.
«Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile.» (Gustav Lindborg). Jeg har sluttet å håpe på stillere vær. Det er bare de som er framme i himmelen som er den seirende kirken. Vi som lever her på jorden er den stridende kirken. Vi må stå i mange kamper hvis vi vil være trofaste mot det som er sant, rett, godt og etter Guds hjerte. Men han krever ikke suksess av oss. Han krever bare et villig og trofast hjerte. Og Jesus vil gi deg sin fred – midt i alt – midt i stormen, også når bølgene slår over ripa og det ser ut som båten går ned. Også da er han med. Han er vår fred.
Hva vil jeg velge i dag? Vil jeg se meg blind på konfliktene og stresset rundt meg, eller vil jeg ta imot Guds shalom? Det er mulig å ha dyp fred i hjertet, selv mens vi står i alt det kaoset som livet består av. «For han er vår fred» (Ef 2,14). «Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,7)
Jeg ber om at du skal få gå inn i denne dagen i Guds fred, i tillit til Han som har all makt i himmelen og på jorden. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)
Ikke la djevelen knekke deg. Stå ham imot, fast i troen (1. Pet. 5,9).Ikke la noen eller noe få ta fra deg din fred, din styrke og din glede i Herren.
Start dagen slik som både Martin Luther, Den katolske kirke og Den ortodokse kirke anbefaler: Tegn deg med korsets tegn. Innvi deg selv og dagen din til fredens Gud. Du tilhører den korsfestede og oppstandne Herren Jesus Kristus. Minn deg selv på det over hele kroppen. Det er i hans kraft at du skal gå ut og møte denne dagen.
Ta på deg Guds fulle rustning ved å tegne deg med korsets tegn, gjerne helt fra pannen til tærne, og fra skulder til skulder. «I Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Herre, du er min tilflukt. Du er min fred.» Gå så ut i denne dagen, velsignet.
Herren velsigne deg! Herren bevare deg! Herren la sitt ansikt LYSE over deg så du ser det. Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg sin kraft, sin nåde og sin FRED som overgår all forstand.
Blås i stormen, for du er hans. Du er hans høyt elskede. Det er det eneste som betyr noe. Alt annet er details.
Pax vobiscum! Gå i fred og tjen Herren med glede!
Første gang publisert i avisen Vårt Land 22. april 2023 da Hebr 13,20-21 var dagens bibeltekst
En av de viktigste kristenlederne i England på 1800-tallet, var den hellige John Henry Newman – anglikaneren som ble katolsk kardinal. Hans kardinalmotto er et av de fineste jeg vet om: "Cor ad cor loquitur". "Hjerte taler til hjerte". Kan egentlig noe treffe et hjerte hvis det ikke kommer fra et hjerte?
I Norge er kardinal Newman (1801-1890) kanskje mest kjent for salmen sin "Lead, kindly light":
"Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim, leid du meg fram! Eg gjeng i myrke natt langt frå min heim, leid du meg fram! Før du min fot; eg treng ei sjå min veg so langt og vidt, eitt steg er nok åt meg."
Er det ikke sånn det ofte er? Kall det skodde, kall det kors, trengsler eller prøvelser, men det er ganske mye av det, og ofte vet jeg ikke mer enn akkurat neste steg. Da ber jeg om lys. Mildt lys. "Leid, milde ljos, igjennom skodde-eim."
Jesus selv sier det rett ut: "I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!" (Joh 16,33)
Grunnen til at jeg lager denne bloggposten, er at jeg vil dele med dere denne teksten av Newman som jeg ikke har oppdaget før i dag:
God has created me to do Him some definite service.
He has committed some work to me which He has not committed to another. I have my mission. I may never know it in this life, but I shall be told it in the next. I am a link in a chain, a bond of connection between persons. He has not created me for naught. I shall do good; I shall do His work. I shall be an angel of peace, a preacher of truth in my own place, while not intending it if I do but keep His commandments. Therefore, I will trust Him, whatever I am, I can never be thrown away. If I am in sickness, my sickness may serve Him,
in perplexity, my perplexity may serve Him. If I am in sorrow, my sorrow may serve Him. He does nothing in vain. He knows what He is about. He may take away my friends. He may throw me among strangers. He may make me feel desolate,
make my spirits sink, hide my future from me. Still, He knows what He is about.
Help me to spread Your fragrance everywhere I go. Flood my soul with Your spirit and life. Penetrate and possess my whole being so utterly, that my life may only be a radiance of Yours.
Shine through me, and be so in me that every soul I come in contact with may feel Your presence in my soul. Let them look up and see no longer me but only Jesus!
Stay with me and then I shall begin to shine as You shine, so to shine as to be a light to others; The light, O Jesus will be all from You; none of it will be mine; It will be you shining on others through me.
En til bønn av kardinal Newman
May the Lord support us all the day long, Till the shades lengthen and the evening comes, and the busy world is hushed, and the fever of life is over, and our work is done. Then in his mercy may he give us a safe lodging, and holy rest, and peace at the last.
God påske! Neida,
påsken er ikke over. Det er bare ferien
som er over. Den hellige påsketiden derimot, den varer i 50 dager til endes,
helt til pinse.
Påskedag er
Kirkens gledesdag, ja faktisk er det en så stor dag at den høytideligholdes i
hele påskeoktaven, til og med den åttende dagen. Deretter fortsetter feiringen!
De 50 dagene fra oppstandelsesdagen til pinse feires i glede og jubel som en
eneste festdag, ja, som «den store søndag». Under alle gudstjenestene i påsketiden
forblir påskelyset tent, som et symbol på den oppstandne Kristus.
I denne tiden retter
Kirken på en spesiell måte blikket mot oppstandelsen og himmelens realitet. Derfor
dukker den store, hvite flokken opp i dagens bibeltekst. Og her skal du få dagens
første oppfordring: Hvis du har problemer med å se for deg himmelen og den
store jubelen som venter der framme, så lytt til musikk. Ikke vent til
Allehelgensdag med å synge eller lytte til H. A. Brorsons salme «Den store
hvite flokk å se». Dra den fram nå! Oslo Domkor har for eksempel en fantastisk innspilling av «Den store hvite flokk å se» på albumet «Sæle». Helt nydelig.
Det er dette kristentroen handler om. Det er denne retningen livet ditt har: «Sant er
det, i så mangen nød en tårestrøm på kinnet fløt, men Gud har dem straks de kom
hjem, avtørret på sitt skjød.» skriver Brorson i vers to, med inspirasjon fra Salme
126,5:«De som sår med tårer, skal
høste med jubel.»Og han fortsetter i siste vers: «så lev da evig vel, og høst hva du har sådd med
sukk og gråt, blant tusen englers lyst! Oppløft din røst, slå palmetakt og syng av himmelsk kraft og makt: Pris
være deg evindelig, vår Gud og Lammet, sagt!»
«Slå palmetakt» var
nok et mer intuitivt bilde på 1700-tallet da salmen ble til. Men det er altså
hentet fra dagens bibeltekst: «Deretter
så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer,
folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med
palmegrener i hendene.» Av denne grunn avbildes de kristne martyrene med
palmegrener i hendene i kirkekunsten. Hvis motivet på et bilde ikke er palmesøndag og du likevel ser noen som holder en palmegren,
vet du med sikkerhet at du ser på en martyr.
Dagens andre musikktips
er: Lytt til salmen «I himmelen» i
Edvard Griegs helt vidunderlige arrangement, for eksempel i den vakre innspillingen
til koret Grex Vocalis. I salmebøkene
står en fri oversettelse av den salmen som Laurentius Laurinus (47) skrev på svensk
da hans kjære kone Margareta døde i 1622. I Griegs versjon avsluttes det første
verset i stedet slik:
«For evig, evig skal vi der
se Gud i Lyset, som han er,
SE GUD SOM HAN ER,
se Herren Sebaot.»
DA får jeg tårer i øynene. Hver gang. For jeg kan ikke tenke meg noen større
lykke enn det. Å få komme fram – helt hjem – og endelig få oppleve det som Bibelen
beskriver: «Nå ser vi i et speil, i en
gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg
erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.» (1. Kor 13,12) Å, som jeg
lengter etter det. Å få se Jesus. Ansikt til ansikt. Å få se Gud som han er!
«De skal se hans ansikt, og de skal ha hans
navn på sin panne. Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys
av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som
konger i all evighet.» (Åp 22,4-5) Amen!
Nattverdbrødet i Lanciano som ble forvandlet til en tynn, tynn skive av et menneskehjerterundt år 750. Foto: miracoloeucaristico.eu
Både katolske og
lutherske kristne tror på realpresensen,
det vil si at Jesus er really
present, virkelig til stede, i nattverdens vin og brød.
Den katolske transsubstansiasjonslæren fremholder i
tillegg at forvandlingen er en objektiv og varig realitet.
Hostiene, de forvandlede nattverdsbrødene,
oppbevares i tabernakelet, et eget
«skap» som utgjør hjertet i alle katolske kirkerom. Du kan lett lokalisere tabernakelet
ved å se etter det alltid brennende, røde evighetslyset. Lyset sier: «Jesus er her. Helt uavhengig av hvor
mye tvil eller tro du har: Jesus er her». Når du kommer inn i en katolsk
kirke, er det vanlig å ære Jesus, Kongenes konge, ved å knele i retning
tabernakelet.
Tingen er: Da Jesus
sa «Den som spiser mitt kjøtt og drikker
mitt blod, blir i meg og jeg i ham», så mente han det ikke bare symbolsk.
Han mente det helt tydelig så virkelig
at mange av disiplene ble så frastøtt
av det at de forlot ham (Joh 6,33).
Som 21-åring
besøkte jeg for første gang katolske kirker rundt omkring i Europa. Jeg visste
ingenting om tabernakelet, men jeg bet meg merke i noe rart: At i alle
katolske kirker jeg var i, var det en spesiell bønnestemning. Det var så
merkelig lett å be der, rommet var liksom så fullt av... Gud. Jeg ble
overrasket over dette, for på det tidspunktet tenkte jeg at «katolikker
generelt er avgudsdyrkere, bare de beste av dem er reelt kristne». I dag skjønner
jeg at det jeg erfarte i kirkene med mine åndelige sanser, var at
transsubstansiasjonslæren er sann –
selv om jeg ikke hadde hørt om den. Jeg sanset Jesu objektive nærvær i hostiene.
I Den katolske
kirke er det mange kjente nattverdsmirakler. Helt
inn i våre dager rapporteres det om nattverdsbrød som begynner å blø, som
endrer karakter eller som rett og slett blir fullstendig synlig forvandlet.
Jesus sa: «Det brødet jeg vil gi, er min kropp» (Joh
6,53). Det innviede brødet er derfor aldri et livløst objekt. Kristus er
virkelig og levende til stede i det. Nattverden er det største av alle undere –
alle dager. Når det skjer nattverdsmirakler blir dette største av alle
undere bare mer synlig.
Omkring år 750
opplevde en menighet i Lanciano i Italia at et stort nattverdbrød ble
forvandlet til et tynt, tynt kjøttstykke. Vinen ble til blod og koagulerte
i fem klumper. En WHO-kommisjon undersøkte materialet i 1976: Det er en tynn
skive av et menneskehjerte, så tynn at det ville kreve kirurgiske ferdigheter
som først ble utviklet på 1400-tallet. Og selv om blodtyper først ble
oppdaget i 1901, har hjertet og blodet samme blodtype som likkledet i Torino:
AB – den sjeldneste blodtypen, som kan gi blodplasma til alle. «Dette er mitt blod – gitt for deg.» (jf.
Matt 26,28)
Hvorfor skjedde
mirakelet i Lanciano?Fordi presten trodde så sterkt, kanskje? Absolutt ikke.
Han var sterkt plaget av tvil. Da han tvilte som
sterkest, skjedde underet: Det allerhelligste mysterium ble synlig foran øynene
hans.
Ettertanke | Å drikke Jesus; "Eukaristien – nattverdens sakrament – er selve pulsslaget i kristenlivet. Når vi spiser Jesu kropp og drikker hans blod, tar vi imot Jesus selv, han som er fullt og helt til stede i brødet og vinen.
Messen er himmelen på jorden: "Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det."
Ettertanke | Kristi legeme på Festplassen: "Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv. Derfor kneler og tilber vi Ham - midt på Festplassen i Bergen."
Ettertanke | Det evige øyeblikket: "I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket."
Ettertanke | Blodet som roper | Fr. Arnfinn Harams siste preken: "Messen er senteret i kirkens liv. Og senteret i senteret er nattverden, nærmere bestemt Kristi nærvær i brødet og vinen. Jesus er virkelig til stede, realpresent, i nattverdens elementer. Dermed er også hele frelsesverket nærværende i brødet og vinen."
Preken | Corpus Christi – Kristi legemsfest på Sta. Katarinahjemmet: "I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.» I eukaristien er Kristus både vert – og føde."
TRO ER TILLIT: Under sr. Faustinas bilde av Jesus henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell ihvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv. Foto: Word on Fire
Denne fromheten har vi fått fra en polsk ordenskvinne, søster Faustina, som jeg skriver mer om i ettertanken under her. Den første søndagen etter påskedag - altså i dag - heter faktisk "Den guddommelige barmhjertighets søndag"nettopp på grunn av sr. Faustina.
Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg
Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med
et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for
søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.
Den hellige Faustina Kowalska
(1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske
nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det
kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over
hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse
stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre
berører han hjertet sitt.
Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler
på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør
disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke
dem i ditt eget liv.
Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig,
bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på
deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i
alt du står i.
Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at
du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen
centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred?
Kjærlighet? Håp?
Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4)
Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt
ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør
deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre
hånd.» (Jes 41,10)
Bønn
Jesus, du som elsker meg, jeg stoler på deg.
Hjelp meg å overgi meg helt til deg, til din miskunn, kjærlighet og nåde.
Barmhjertige Far, forbarm deg over oss og over hele verden.
Ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 8. juni 2012
Ettertanke | Når du er i stor fare - Når du har god grunn til å være redd: Les historien om Jesus som stiller stormen. Lev deg inn i den. Les den som om du ikke vet hvordan den ender.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i St. Paul kirke i Bergen
I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.
Foto: Ragnhild H Aadland Høen, påskenatt 2022
I 2004 var jeg med på den vakre, vakre påskenattsmessen i Peterskirken med pave Johannes Paul II. Jeg var fortsatt lutheraner, men elsket skjønnheten i liturgien, spesielt allehelgenslitaniet og den meditative påskelovsangen Exsultet.
Første gang publisert påsken 2014. Oppdatert påsken 2023.
Her i Norge synger synges den samme påskelovsangen på den samme melodien under påskenattsmessen - bare på norsk.
Biskop Erik Varden har tidligere sunget Exsultet i midnattsmessen i selveste Peterskirken. SÅ vakkert synger han, altså. Hele teksten til påskelovsangen kan du lese lengre nede i denne bloggposten. Her kan du høre biskop Erik Varden synge påskelovsangen på norsk i St. Olav domkirke i Trondheim påskenatt 2023:
I den katolske påskenattsliturgien tennes det store påskelyset utenfor kirken. Deretter bæres det inn i kirken av en diakon/prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken.
Påskelovsangen Exsultet kan synges i en lengre form eller i en kortere form. Ved den kortere formen faller de delene bort eller føyes til som er markert med hakeparentes [ ] nedenfor.
Fryd deg – du himlenes engleskare!
Juble av glede, Guds mysterier!
La frelsens basun kunngjøre den store konges seier!
Må også jorden – lysende i den evige konges klarhet,
glede seg i sin nye strålekrans,
og vite at mørket som omsluttet verden, er hevet.
Glede seg skal også Kirken, vår mor,
kledt i glansen fra så stort et lys,
mens denne hall gjenlyder av mengdens mektige sang.
[(Derfor, brødre, som står her i det herlige lysvell
fra denne hellig kjerte,
hjelp meg å påkalle
den allmektige Guds miskunn,
at han, som uten min fortjeneste
har opptatt meg blant levittene,
gir meg del i sin klarhets lys,
så jeg kan frembære lovsangen til denne hellige kjerte.)]
(℣: Herren være med dere.
℞: Og med din ånd.)
℣: Løft deres hjerter.
℞: Vi løfter våre hjerter til Herren.
℣: La oss takke Herren, vår Gud.
℞: Det er verdig og rett.
I sannhet, verdig og rett er det
av hele vårt hjerte og sinn
å lovsynge den usynlige og allmektige Fader
og hans enbårne Sønn,
Jesus Kristus, vår Herre.
For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far,
og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd. Ja, dette er påskefesten
da det sanne Lam blir ofret.
Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet.
Dette er den natt
da du i fordums tid førte våre fedre,
Israels barn, ut av Egyptens land
og bragte dem tørrskodde over Det røde hav. Ja, dette er den natt
da ildstøttens lys fordrev syndens mørke.
Dette er natten og timen
som løser alle her nede som tror på Kristus,
fra verdens laster og syndens mørke,
gir dem din nåde tilbake
og skjenker dem del i din hellighet.
Dette er den natt
da Kristus brøt dødens lenker
og seirende stod opp fra de døde.
For uten gjenløsningens nåde
gavnet vår fødsel oss intet.
Så underfullt bøyer din godhet seg mot oss! Uten mål eller grense er din kjærlighets miskunn:
For å løskjøpe trellen prisgav du Sønnen.
Sannelig: nødvendig var Adams synd,
den som Kristi død har utslettet.
Å, salige synd som vant oss så stor en gjenløser!
I sannhet salige natt
som alene fikk tiden og timen å kjenne
da Kristus stod opp fra de døde.
Om denne natt står det skrevet:
Natten skal lyse som dagen. Natten skal lyse over min glede. For denne natt driver med hellig makt
ondskap på flukt, renser for synd, gjenreiser den falnes uskyld
og gir de sørgende gleden tilbake.
Den jager hatet på flukt, skaper enighet og fred
og bøyer mektige riker.
Hellige Far! Ved nåden du skjenker oss
i denne hellige natt,
rekker jeg deg vår lovprisnings kveldsoffer
i denne brennende kjerte,
som de strevsomme bier har virket,
og som din hellige Kirke høytidelig frembærer
ved dine tjeneres hender.
Nå lyder lovsangen til denne lyssøyle,
som den flammende ild har tent til Guds ære.
Om ilden deles i mange flammer,
svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys,
for ilden næres av den smeltende voks
som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte.
I sannhet salige natt
da himmelen forenes med jorden,
det guddommelige med det menneskelige.
Derfor ber vi deg, Herre:
La dette vokslys,
viet til din ære,
brenne videre uten opphør
og fordrive denne natts mørke.
Gi, at det blir tatt imot som søt vellukt
og blander seg med himmelens lys. Må morgenstjernen finne det brennende,
den morgenstjerne som ikke kjenner nedgang:
Kristus, din Sønn, som er stått opp fra de døde og i sin klarhet lyser for menneskeslekten, han som lever og råder fra evighet til evighet.
℞: Amen.
Tips: Du kan lese hele den kraftfulle påskenattsliturgien her på katolsk.no
Påskenattmessen starter alltid utenfor kirken, ved den hellige påskeilden. Det store påskelyset, Kristus-lyset, tennes så fra påskeilden. Foto: Lisa McFadden
Alle i menigheten holder små lys laget av bivoks. Når vi går inn i kirken er den helt mørklagt. Kristus-lyset går først inn, og er det eneste som gir lys. Når alle har kommet inn, tenner ministrantene sine lys fra Kristus-lyset. Deretter tenner de lysene til de som står nærmest. Vi igjen tenner lysene til alle rundt oss, og slik tennes flere hundre lys i hele kirken på kort tid. Som det heter i påskelovsangen: "Om ilden deles i mange flammer, svekkes den ikke ved å gi sitt lys i lån til nye lys, for ilden næres av den smeltende voks som bidronningen har virket til stoff for denne dyrebare kjerte." Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2022
Kun levende lys lyser opp i kirken helt til Jesus står opp. Da eksploderer kirken i lys, lyd og lukt: Bjellene klinger, røkelseskarene svinger, orgelet spiller og hele menigheten synger av full hals. Vakkert! Sterkt! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påskenatt 2023, St. Olav domkirke i Oslo
JESUS - AGNUS DEI, GUDS LAM: Påskelammet vårt. Han som også er verdens lys. Han er oppstanden, halleluja! "For oss innfridde han Adams gjeld til den evige Far, og med sitt dyre blod utslettet han fortidens synd. Ja, dette er påskefesten da det sanne Lam blir ofret. Med dets blod blir de troendes dørstolper vigslet." Fra Exsultet, påskelovsangen under påskevigilien påskenatt
Lammet vårt fikk nyplukkede påskegule løvetann fra Ingrid (6) i anledning den store dagen, påskemorgen 2014.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2014
Les også:
Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
I HAGEN: "For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har
jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i
himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg
blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet."
Bildet er fra en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Den vakre kirken Santa Maria in Trastevere. Det er tatt på kvelden langfredag 2004 da hele koret i kirken var gjort om til Jesu gravhage.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).
Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...
Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.
Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn.
Han går inn til dem med korsets seierrike våpen i hånden, og Adam, den første skapning, vår første far, det første dødelige menneske og den første som ble holdt fangen av døden, hørte Herrens trinn. Han gjenkjente hans stemme og ropte ut: «Jeg hører fottrinn av en som kommer!» Og mens han talte, trådte Herren inn. Da vår første far, Adam, så ham, ble han rystet, slo seg for sitt bryst og ropte: «Min Herre er med oss alle!»
"FÓR NED TIL DØDSRIKET": Jesus tramper på dødsrikets porter og frelser Adam og Eva. Ved Jesu side står helgener fra det gamle og det nye testamentet: Kong Saul, Kong David, Johannes Døperen. I bakgrunnen andre mennesker som Jesus har frelst.
Da grep Herren Adams hånd og sa: «Reis deg opp, du som sov, reis deg opp fra de døde, og jeg vil glede deg med mitt lys. Jeg er din Gud, og for din skyld er jeg blitt din sønn.
Stå opp, du som sov, for jeg skapte deg ikke for at du skulle være her, lenket i dødsriket. Reis deg opp fra de dødes midte, for jeg er de dødes liv. Reis deg, du mine henders verk, du som ble skapt i mitt bilde. Reis deg og la oss gå herfra, for du er i meg og jeg er i deg; nå er vi ett.
For din skyld er jeg, din Gud, blitt din sønn. For din skyld har jeg, din Herre, tatt en slaves skikkelse. For din skyld er jeg, som bor i himmelen, steget ned til jorden og under jorden. For din skyld er jeg blitt et vergeløst menneske, en død blant de døde. For deg, som gikk i Edens have. ble jeg utlevert til mine fiender i en have, og i en have ble jeg korsfestet.
Se på mitt ansikt hvor de har spyttet på meg for din skyld, så jeg kunne gjeninnsette deg i paradiset. Se på mine kinn merkene etter slagene; ved dem har jeg gitt deg, som er mitt bilde, din skjønnhet tilbake. Se på min rygg sårene etter hudstrykningen, ved dem har jeg tatt bort den syndebyrde som lå på dine skuldre. Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet. Jeg sovnet inn på korset, og spydet gjennomboret min side for din skyld, du, menneske, som sovnet inn i paradiset og som i din søvn var opphavet til Eva. Såret i min side helbredet deg fra såret i din side. Og nå vekker min søvn deg fra dødsrikets søvn.
Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet, fra det dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere alle! La oss gå herfra – fra smerten til gleden, fra fengslet til det himmelske Jerusalem, fra lenkene til friheten, fra fangenskapet til paradisets gleder, fra jorden til himmelen. Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»
Første gang publisert her på bloggen påskeaften 2013
BRYLLUPSSALEN ER GJORT KLAR: «Reis deg, la oss gå herfra – fra døden til livet,fra det
dødelige til det udødelige, fra mørket til det evige lys! Reis dere
alle! Min himmelske Far venter på det fortapte får; en trone er gjort rede, bærerne står og venter, bryllupssalen er gjort i stand, de evige boliger er pyntet, skattkammeret er åpent, Guds rike venter på dere!»
Den rike utsmykningen, symbolikken, bildene, alteret (en himmelseng/brudeseng), selve feiringen av messen - ALT i kirken Santa Maria in Trastevere skal være en forsmak på Det himmelske Jerusalem. Legenden forteller at pave Callixtus I (217-222) grunnla en huskirke her allerede på begynnelsen av 200-tallet. Santa Maria in Trastevere er en av de eldste kirkene i kristenheten som ennå er i bruk, og den bærer spor av arkitektoniske elementer og kunst fra hele den perioden den har eksistert.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2004
Les mer om katolsk påske her på bloggen:
Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg- om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
Langfredag: Å ære korset- her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.
«Josef var en kjernekar. En alle drømte om å ha i nabolaget. En praktisk, godhjertet, omtenksom mann, som har øye for sine naboers behov. Trengte du å sette inn en dør, eller rette opp et vindu, så gikk du bort og spurte Josef, som sa ”jeg kommer bort i ettermiddag, og jeg skal ikke ha no’ for det, er du gæ’rn.” Sånn var Josef. […] Men den store kjærligheten i Josefs liv var at han var mannen som elsket Maria. Og han elsket Maria med en kjærlighet som ikke eide skygger eller brist av noe slag,» skriver Ole Paus.
Josef må ha hatt en uendelig stor tillit til både Maria og Gud. Han visste veldig godt at han ikke var den biologiske faren til Jesus. Likevel elsket han Jomfru Maria og sønnen hennes, gutten som var «Guds Sønn» (Luk 1,35).
Ingen av oss har valgt foreldrene våre selv, bortsett fra Jesus. Når Guds Sønn valgte Josef som fosterfar, må det bety at han var den beste far jorden kunne oppdrive. Det trengtes når Guds Sønn skulle fostres, elskes og ikke minst beskyttes. Allerede rett etter fødselen måtte Den hellige familie flykte til Egypt. Der levde Josef og hans gåtefulle lille familie som flyktninger helt til kong Herodes var død.
Josef forsvinner ut av bibelhistorien etter at Jesus har fylt tolv år. Ingen vet når han døde, men det skjedde iallfall før Jesus døde på Golgata, ellers ville ikke Maria ha flyttet hjem til disippelen Johannes (Joh 19,27).
Uansett: Josef vil for alltid være mannen som elsker Jesus og Maria av et udelt hjerte. Han lærer oss å gjøre det samme. Takk, uendelig gode Gud, for din gode Josef!
LA OSS BE
Evige Far. Hjelp meg å legge livet mitt fullt og helt i dine hender, slik Josef gjorde det. Herre, vis meg din vei – den veien du vil jeg skal gå – og gjør meg villig til å gå den. Hellige Josef, be for oss!
Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 23. mars 2012
I skolegården til katolske St. Sunniva skole i Oslo står en vakker statue av den hellige Josef som løfter fram Jesus. Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen
Inne på skolen står det også en gammel statue av den hellige Josef og Jesus. Josef avbildes nesten alltid med en liljestav. Liljen er symbolet for jomfruelighet og renhet.
Statuen står i hallen i 1. etasje, rett til venstre for inngangen til skolens kapell. Kapellet bærer navnet St. Josef kapell.
Milde Jesus. Jesus står med hendene utstrakt i velsignelse over alle som går forbi.
Viktig skytshelgen
Den hellige Josef er skytshelgen for den universelle Kirken; for mennesker i fortvilte situasjoner (noe han selv ofte var); mot tvil og fristelser (fordi han ble utsatt for store prøvelser); for de døende og for en god død (fordi han døde så tidlig); for familier, oppdragere, ektepar og familiefedre (fordi han er del av den hellige familie), for barn, unge og foreldreløse (fordi han var fosterfar); for alle slags hjem og hospitser, for boligsøkende, reisende og forviste (stikkord: herberge i Betlehem og flukten til Egypt); for arbeidere og håndverkere, særlig tømmermenn og snekkere (fordi han var tømmermann); for brorskap og ordensfellesskap oppkalt etter ham; for jomfruelighet (fordi Maria, og dermed Josef, forble jomfru). For å nevne noe. Fullstendig liste finner du her på katolsk.no.
Fortsatt regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag.
Her: Nattverd i basilikaen Santa Maria in Ara Coeli i Roma, i messen der St. Hallvard-guttene sang nå i februar. Til høyre statuen av Jesusbarnet kalt Santo Bambino of Aracoeli. Statuen står vanligvis i et eget sidekapell, men løftes fram i prosesjon og inn i messen den 25. hver måned.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen (Klikk på bildet for å se det i større versjon, i bedre oppløsning)
Bibelen er full av mat og uforglemmelige måltider. Høyt
oppe på Topp 10-listen finner du manna
– det berømte brødet som regnet fra himmelen i de 40 årene israelittene vandret
i ørkenen før de fikk komme inn i Kanaans land.
«Han lot manna regne over dem til føde, han ga dem korn fra himmelen. Englebrød fikk menneskene spise. Gud sendte mat, og de ble mette.» (Sal 78,24-25)
40 er botens og omvendelsens tall. Nå i fastetiden vandrer vi 40 dager i ørkenen, til minne om jødefolkets ørkenvandring. Også i vår ørken regner det englebrød over Guds folk hver eneste dag – hver gang vi tar imot den hellige nattverden, eukaristien.
Kirkefaderen St. Johannes Krysostomos (347-407 e.Kr.) skriver: «Den gangen rettet Moses hendene mot himmelen og fikk manna, englebrød, til å stige ned. Den nye Moses retter hendene mot himmelen og gir oss føde som varer evig». Han gir oss seg selv.
Visste du at navnet Betlehem betyr «brødhuset»? Det var forutbestemt at Jesus skulle bli født nettopp i «brødhuset». Hvor ellers? Jesus er jo livets brød (Joh 6,35). Han er den som metter vår sult etter liv. Han er «det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.» (Joh 6,51)
Englenes brød heter «Panis angelicus» på latin. Du har kanskje hørt den berømte sangen av St. Thomas Aquinas fra 1200-tallet, i et nydelig arrangement av komponisten César Franck. Min favorittinnspilling er av Choir of King’s College, Cambridge. En av de beskrivende kommentarene under YouTube-videoen deres, er: «Kona mi spilte av denne videoen i morges, og jeg våknet opp med hjerteattakk fordi jeg trodde jeg hadde dødd og nærmet meg himmelens porter.» Det er høyst forståelig, for stemmene deres høres ut som engler.
Koret synger: «Panis angelicus fit panis hominum». «Englenes brød blir menneskenes brød.» Og de fortsetter: «O res mirabilis! Manducat Dominum pauper, servus, et humilis.» «O vidunderlige ting! Herren blir mat for den fattige, tjenende og ydmyke.» Sånn er det. Herren Jesus Kristus blir mat for oss i nattverdens mysterium.
Fortsatt går Guds Sønn den ydmyke veien – offerveien, ikke maktveien – akkurat slik han gjorde da han dro fra himmeltronen til jomfruens livmor. Hver eneste dag stiger han ned fra sin Far til prestens hender ved alteret, og gir seg selv til oss alle. Derfor faller vi på kne og tilber ham, og vi tar imot ham i ydmykhet.
Den tradisjonelle måten å motta nattverden på, er ved å bli matet. Når presten legger Kristus direkte på tungen din uttrykker det symbolsk en dyp sannhet: Du tar ikke Guds brød. Guds dyrebare og hellige himmelbrød, Jesus, kan bare bli gitt deg.
«Se, din konge kommer til deg, ydmyk er han og rir på et esel» (Matt 21,5). Ta vel imot ham.
«Store Trieinings Gud, takk at du er så god, takk for ditt kjærleiksbrød, takk for ditt frelsingsblod! Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt finna dei gamle stigar att!»
Av St. Thomas Aquinas, siste vers av «Sacris solemniis», i Ragnhild Foss’ oversettelse.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 6. mars 2024 da Johannes 6,28-40 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.
Lytt til Panis Angelicus med Choir of King’s College, Cambridge