Ettertanke | Det evige øyeblikket

AEVUM: I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Paul kirke, Bergen

Fremme i koret i St. Paul katolske kirke i Bergen er det to store glassmalerier.

De to personene som er avbildet der, ser til forveksling like ut, både i ansiktet og gjennom det de holder: Begge bærer brød og vin. Til og med de røde og hvite klærne ligner. Til høyre står den første øverstepresten, Melkisedek. I det venstre vinduet står den siste øverstepresten, Jesus.

Du har kanskje ikke et så nært forhold til Melkisedek? Han var konge, prest og profet i Salem, som senere ble til Jerusalem. Det hebraiske navnet Melkisedek betyr fredens konge, rettferdighetens konge. Vi møter ham i 1. Mosebok der han velsigner Abraham:

"Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa: «Velsignet er Abram av Gud, Den høyeste, han som brakte fram himmel og jord!" (1. Mos 14,18)

Deretter finner vi Melkisedek igjen i davidssalmen: "Herren har sverget og tar det ikke tilbake: «Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.»" (Salme 110,4)

Dette har Kirken alltid sett på som en Messiasprofeti som peker på Jesus (Heb 5,6). Løftet om at Jesus skal være prest på Melkisedeks vis blir oppfylt i og ved innstiftelsen av nattverden.

Nå begynner du kanskje å ane hvorfor Melkisedek står der fremme ved alteret sammen med Jesus? De to står der og løfter brødet og vinen og omslutter presten som selv står midt mellom dem og løfter opp brødet og vinen.

I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Den fortiden vi ser i glassmaleriene blir nåtid på alteret, der Jesu kropp og Jesu offer er reelt nærværende.

Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket. "På den måten rykkes vi opp i en tidløs dimensjon når vi overværer nattverden, en dimensjon der vi ikke bare minnes det som en gang skjedde, men opplever det her og nå," skriver kunsthistoriker Gunnar Danbolt.*

"Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.» (Heb 10, 21f). Amen.

Første gang publisert i Vårt Land 12. mars 2018 da Hebr 4,14-16 var dagens bibeltekst

* Sitat hentet fra professor Gunnar Danbolts briljante artikkel "St. Paul kirke i Bergen - Arkitektur og utsmykning i lys av det liturgiske", som står på trykk i St. Paul menighets 150-årsjubileumsbok, utgitt på Efrem forlag

Glassmaleriet av Jesus i St. Paul kirke. Jeg skal feire påske i Bergen og skal få tatt et bilde av Melkisedek da :)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen