 |
| Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
I dag feiret vi festen for Kristi legeme og blod, Corpus Christi. Få med deg p. Øystein Lunds preken om nattverden her!
Jeg er utrolig takknemlig for at Sta. Katarinahjemmet fortsatt organiserer utendørsmesser i hagen. Denne uken er det bare lov med 20 personer på innendørs messer i Oslo, og 30 personer på utendørsmesser. Derfor er det ikke nok at bare menighetskirkene tas i bruk, selv om man feirer mange messer om dagen. Takk og lov for dominikanerinnene på Katarinahjemmet på Majorstua!
Her følger p. Øystein Lunds manus til dagens preken. Det er jo ofte slik at en prest blir inspirert av Den Hellige Ånd underveis og legger til noen setninger og ord som ikke står i manus. Slik var det også i dag, men her er iallfall det viktigste som ble sagt i prekenen i dag, på festen for Kristi legeme og blod, Corpus Christi, 6. juni 2021.
Bare før du begynner: I Den katolske kirke har nattverden mange navn, siden kjært barn har mange navn. De tre vanligste navnene er: Eukaristi, kommunion og det allerhelligste sakrament. Når p. Øystein snakker om eukaristien, er det altså rett og slett nattverden han snakker om.
Bare før du begynner: I Den katolske kirke har nattverden mange navn, siden kjært barn har mange navn. De tre vanligste navnene er: Eukaristi, kommunion og det allerhelligste sakrament. Når p. Øystein snakker om eukaristien, er det altså rett og slett nattverden han snakker om.
Eucharistien
Prekentekst: Mark 14,12–16.22–26Dette er mitt legeme. Dette er mitt blod.
Det er forbausende hvor mange det er som synes å tro at alt det som Jesus sa er lett å forstå. Ofte henvises det til Bergprekenen og ikke minst Fader Vår. Selv et barn kan forstå det, sies det. Men man bedrar seg selv når man tror at man har forstått meningen bare man har forstått ordene.
Det nye testamente gir oss et annet bilde. Lite er vel mer iøynefallende enn at Jesus stadig ble misforstått. Få, om noen i det hele tatt, forsto hans ånd. Selv de som sto ham nærmest og elsket ham fant det vanskelig å følge med. Ofte ristet de på hodet eller stilte spørsmål som røpet hvor lite de hadde forstått av det han sa. Jesus utfordret mennesker til å forsøke å se verden fra nye perspektiver. Ja endog fra Guds perspektiv.
Teksten vår i dag er et eksempel på dette. Den ytre rammen er enkel nok, men man misforstår det hele om man tror at det bare er en følelsesladet avskjedsstund sentrert omkring et vakkert minnemåltid med litt brød og en kalk med vin.
Det nye testamente gir oss et annet bilde. Lite er vel mer iøynefallende enn at Jesus stadig ble misforstått. Få, om noen i det hele tatt, forsto hans ånd. Selv de som sto ham nærmest og elsket ham fant det vanskelig å følge med. Ofte ristet de på hodet eller stilte spørsmål som røpet hvor lite de hadde forstått av det han sa. Jesus utfordret mennesker til å forsøke å se verden fra nye perspektiver. Ja endog fra Guds perspektiv.
Teksten vår i dag er et eksempel på dette. Den ytre rammen er enkel nok, men man misforstår det hele om man tror at det bare er en følelsesladet avskjedsstund sentrert omkring et vakkert minnemåltid med litt brød og en kalk med vin.
Vi kjenner til at liknende tilstelninger var sed og skikk blant andre folkeslag og i andre deler av verden. Syrerne, for eksempel, fulgte et høytidelig ritual når noen skulle ta ut på en reise. Han som var i ferd med å reise samlet sine venner omkring seg for å forsikre dem om sin vedvarende hengivenhet. Han satte frem mat, og med egen hånd skjenket han vin til hver av gjestene. De skulle vite at hvor langt han enn reiste fra dem, var hans hjerte for alltid deres.
Det kan virke som om det var akkurat det som skjedde på salen i Jerusalem da Jesus tok avskjed med sine disipler. I det ytre, ja; men det skjedde noe under overflaten som bare troen kan oppdage.
Vi kan vel ikke gjøre stort mer enn å gjette hvordan disiplene opplevde denne avskjedsstunden. For de visste det var en avskjed som var på gang. Uvissheten må ha vært knugende som om en tung sky hadde senket seg ned over dem. At Mesteren nå tok avskjed med dem, forsto de; men de kunne ikke se inn i fremtiden, bare ane og føle. De skjønte ikke da at Jesus forsøkte å gjøre det begripelig for dem at dette ikke var en endelig og ugjenkallelig avskjed. Han skulle fortsatt være hos dem og nær dem, men på en annen måte: «Dette er mitt legeme.»
Som de grundet på disse ordene i tiden som fulgte etter at langfredagens mørke hadde veket for påskemorgenens soloppgang begynte det å demre for dem at det var mer enn blott og bar symbolsk tale. Det var et sakrament hvori han forpliktet seg til å gi dem ikke bare hjelp og støtte for tiden som lå foran, men seg selv, sitt eget liv. Så er det ikke underlig at «brødsbrytelsen» straks ble det sentrale punkt i den unge kirkes samlinger og gudstjeneste.
Kloke mennesker har sagt at kristendommen er den «mest materialistiske» av alle religioner. Det bygger på at kristendommen forholder seg positivt til materien, til Guds skapelse. Den avskriver ikke det materielle som noe ondt og uvedkommende.
Nattverden er ikke noe som kirken selv har funnet på, for den hviler på Jesu ord og bud: «Gjør dette!» Og det er hans ord som gjør nattverden til hva den er: et sakrament.
For kirken og for den enkelte kristen betyr nattverden i det minste fire ting:
1. Den er et måltid som ihukommer Kristus. «Gjør dette til min ihukommelse,» sa Jesus. Hver gang vi bryter brødet blir hans smertefulle død på korset for vår skyld – nærværende for oss. Slik brødet blir brutt, ble hans hellige legeme brutt, og vinen i kalken minner oss om blodet som ble utøst i vårt sted. Vi har så lett for å glemme og behøver å bli minnet igjen og igjen hva vår frelse kostet ham. I dette sier vi også at Kristi offer blir frembrakt for oss – for at vi skal være samtidige med dette offer – og bli omfattet av det hans offer gav av goder for oss.
2. Nattverden er også et takkoffer. I oldkirken brukte man som regel denne benevnelsen (eucharistia) når man talte om nattverden. Den er en lovsang og et takkoffer, hvori vi forener oss med vår yppersteprest og bringer Gud et hellig og velbehagelig offer. Derfor er liturgien fra ende til annen preget av lovsang og takk.
3. For det tredje er nattverden føde for sjelen. Som vi nærer og styrker vår kropp med materiell føde, blir vårt indre menneske fornyet og styrket idet vi mottar hans hellige legeme og blod. Uttrykket for dette i oldkirken var cibus viatorum, vandringsmannens nistemat. Det vår frelser skjenker oss i nattverden er ikke noe mindre enn ham selv, hans eget liv. Og den nåde vi her får del i – bidrar til vår helliggjørelse.
4. For det fjerde er nattverden et samfunnsmåltid, bordfellesskapet av alle som hører Kristus til. Vi spiser det samme brød og drikker den samme kalk og forener oss med alt Guds folk på jord og den himmelske hærskare for Guds trone. Den er ikke bare tegnet på vår enhet i Kristi legeme, men et middel til å utdype og forsterke denne enhet. Kirkens enhet er ikke ønsketenkning, men et faktum. Vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme. Og derfor handler ikke kommunionen først og fremst om mitt møte med Kristus – men om hans møte med oss.
I østkirkens liturgi innledes trosbekjennelsen med at presten sier: «La oss elske hverandre og sammen bekjenne vår hellige tro.» Vakrere kan det ikke sies, for det er i den ånden vi sammen mottar Herrens legeme og blod.
 |
| "For det tredje er nattverden føde for sjelen. Som vi nærer og styrker vår kropp med materiell føde, blir vårt indre menneske fornyet og styrket idet vi mottar hans hellige legeme og blod. Uttrykket for dette i oldkirken var cibus viatorum, vandringsmannens nistemat." (p. Øystein Lund). |
Vi kan vel ikke gjøre stort mer enn å gjette hvordan disiplene opplevde denne avskjedsstunden. For de visste det var en avskjed som var på gang. Uvissheten må ha vært knugende som om en tung sky hadde senket seg ned over dem. At Mesteren nå tok avskjed med dem, forsto de; men de kunne ikke se inn i fremtiden, bare ane og føle. De skjønte ikke da at Jesus forsøkte å gjøre det begripelig for dem at dette ikke var en endelig og ugjenkallelig avskjed. Han skulle fortsatt være hos dem og nær dem, men på en annen måte: «Dette er mitt legeme.»
Som de grundet på disse ordene i tiden som fulgte etter at langfredagens mørke hadde veket for påskemorgenens soloppgang begynte det å demre for dem at det var mer enn blott og bar symbolsk tale. Det var et sakrament hvori han forpliktet seg til å gi dem ikke bare hjelp og støtte for tiden som lå foran, men seg selv, sitt eget liv. Så er det ikke underlig at «brødsbrytelsen» straks ble det sentrale punkt i den unge kirkes samlinger og gudstjeneste.
Kloke mennesker har sagt at kristendommen er den «mest materialistiske» av alle religioner. Det bygger på at kristendommen forholder seg positivt til materien, til Guds skapelse. Den avskriver ikke det materielle som noe ondt og uvedkommende.
Det materielle kan være et redskap i åndens tjeneste. Ja, det synes å være en helt nødvendig bestanddel i åndens tjeneste. Det beste bevis på denne sannhet er at Kristus selv ble «kjød». Etter sitt vesen er derfor kristendommen en sakramental religion. Kirkens sakramenter er ikke noe man kan velge eller vrake hvis man vil være en kristen: de er en konstituerende faktor i kirkens tilblivelse og fortsatte liv i verden.
I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.»
I Eucharistien er Kristus både vert – og føde.
I den hellige nattverd tar Kirkens herre i bruk materielle ting som bærere av hans nåde og gave. «Ta og et,» sa han. Hvis elementene ikke var annet enn symboler, kunne man nøye seg med å beskue dem. «Symboler er ikke for å etes.»
I Eucharistien er Kristus både vert – og føde.
 |
| Under eukarisitiens liturgi kom det solide vindkast som tok så godt tak i de gamle almetrærne at de delte raust av frøene sine. Frøene blir kalt "vingenøtter", fordi de flyr. De blir også kalt "almepenger", siden de er i myntstørrelse. Iallfall: Almefrøene ligner unektelig på små, hvite hostier der de daler ned fra himmelen, som manna, som "Brødet fra Himmelen". F |
Nattverden er ikke noe som kirken selv har funnet på, for den hviler på Jesu ord og bud: «Gjør dette!» Og det er hans ord som gjør nattverden til hva den er: et sakrament.
For kirken og for den enkelte kristen betyr nattverden i det minste fire ting:
1. Den er et måltid som ihukommer Kristus. «Gjør dette til min ihukommelse,» sa Jesus. Hver gang vi bryter brødet blir hans smertefulle død på korset for vår skyld – nærværende for oss. Slik brødet blir brutt, ble hans hellige legeme brutt, og vinen i kalken minner oss om blodet som ble utøst i vårt sted. Vi har så lett for å glemme og behøver å bli minnet igjen og igjen hva vår frelse kostet ham. I dette sier vi også at Kristi offer blir frembrakt for oss – for at vi skal være samtidige med dette offer – og bli omfattet av det hans offer gav av goder for oss.
2. Nattverden er også et takkoffer. I oldkirken brukte man som regel denne benevnelsen (eucharistia) når man talte om nattverden. Den er en lovsang og et takkoffer, hvori vi forener oss med vår yppersteprest og bringer Gud et hellig og velbehagelig offer. Derfor er liturgien fra ende til annen preget av lovsang og takk.
3. For det tredje er nattverden føde for sjelen. Som vi nærer og styrker vår kropp med materiell føde, blir vårt indre menneske fornyet og styrket idet vi mottar hans hellige legeme og blod. Uttrykket for dette i oldkirken var cibus viatorum, vandringsmannens nistemat. Det vår frelser skjenker oss i nattverden er ikke noe mindre enn ham selv, hans eget liv. Og den nåde vi her får del i – bidrar til vår helliggjørelse.
4. For det fjerde er nattverden et samfunnsmåltid, bordfellesskapet av alle som hører Kristus til. Vi spiser det samme brød og drikker den samme kalk og forener oss med alt Guds folk på jord og den himmelske hærskare for Guds trone. Den er ikke bare tegnet på vår enhet i Kristi legeme, men et middel til å utdype og forsterke denne enhet. Kirkens enhet er ikke ønsketenkning, men et faktum. Vi er alle døpt med én Ånd til å være ett legeme. Og derfor handler ikke kommunionen først og fremst om mitt møte med Kristus – men om hans møte med oss.
I østkirkens liturgi innledes trosbekjennelsen med at presten sier: «La oss elske hverandre og sammen bekjenne vår hellige tro.» Vakrere kan det ikke sies, for det er i den ånden vi sammen mottar Herrens legeme og blod.
(Her sluttet dagens preken, og vi gikk direkte over til trosbekjennelsen.)
 |
| I nattverden gir Jesus oss seg selv. (For øvrig: I dag var tre hunder med på messen. Det gikk fint, ingen av dem forstyrret.) |
 |
| Etter messen, sett fra alterets perspektiv. |
 |
| Nydelig nattverdskalk! "Dette er mitt blod", sier Jesus. På latin: "Sanguinis mei" - "mitt blod". |
 |
| Almefrøen kalles også for "almepenger". Også der er de en parallell til nattverdsbrødet, som jo har form som penger fordi nattverdsbrødet, Livets brød, er løsepenger som kjøper oss fri fra syndens straff, fra døden. |
 |
| Også Katarinahjemmets margeritter har pyntet seg med almefrø i anledning Corpus Christi-festen. |
 |
Jammen meg. Inn gjennom soveromsvinduet hjemme kom det flyvende tre almefrø. Har du noen gang lurt på hvorfor brødet du får under nattverden ser ut som det gjør? Hvorfor er det så flatt, og hvorfor er det rundt? Det er flatt fordi brødet som Jesus innviet under det siste måltidet var et uvanlig brød. Det var nemlig brødet fra påskefesten, de usyrede brøds høytid. Usyret brød er helt flatt, som et flattbrød, som et nattverdbrød. Men hvorfor er det rundt? Fordi det har formen av et pengestykke, nærmere bestemt en løsepenge. Når noen er i fangenskap må du betale løsepenger for å få satt dem fri. Bibelen forteller at mennesket er fanget av synden, og at det bare kan kjøpes fri av Jesus, han som selv er løsepengen (1. Tim 2,5-6). Det er ham du mottar i brødet – i løsepengebrødet. Jeg skriver mer om det her, i bloggposten Ettertanke - Løsepengebrødet. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.