Preken om hellighet under luthersk seljumannamesse på Selja

Den norske kirkes seljumannamessefeiring i St. Albanus-klosteret på Selja, søndag 4. juli 2021.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den nye prosten i Nordfjord, Stian Heggedal, holdt en flott preken under seljumannamessen, som han har latt meg sitere fra. 

Heggedal kommer rett fra feltpreststilling i Forsvaret, der han blant annet gjorde tjeneste i Irak og Jordan.

Stian Heggedal startet prekenen med å fortelle om et tv-program fra "en liten landsby i det tidligere Jugoslavia", der Jomfru Maria viste seg for en gruppe lokale tenåringer. "Programmet handlet om hva disse ungdommene gjør i dag, flere år etter åpenbaringene, men det viste også et svært mørkt bakteppe for disse synene av Jomfru Maria… En dyp og bitter konflikt mellom de ortodokse og de katolske herjet på sitt aller verste i området, og klimakset var under andre verdenskrig, når det blusset opp til ekstreme voldshandlinger mellom de troende. I nærheten av denne byen der Jomfru Maria skal ha åpenbart seg, ble et stort antall serbere, kvinner og barn, kastet til sin død utfor et stup, og flere andre steder ble mennesker levende begravet… med velsignelse av de lokale fransiskanerne. Med andre ord: Jomfru Maria har blitt sett på et sted der Kirken og Guds folk har på en forferdelig måte forrådt Kristus." 

Jeg har jo hørt om Maria-åpenbaringene i Medjugorie før, men at dette var bakteppet, visste jeg ikke. Sterkt å høre! Men det er typisk for Guds nåde: Den kommer dit den trengs mest, ikke der den er mest fortjent.

Videre snakket Stian Heggedal om hvordan "de virkelige miraklene, det som faktisk ikke er av denne verden, er det helt ufattelige møte mellom torturist og den torturerte. Det tilgivende møtet mellom fangevokteren i Auscwitz og hans offer… Det stedet der attentatmannen og den dødes familie møtes med forsoning, DET er et hellig sted! Et sted der Gud virker."

Deretter snakket prosten om den hellige Sunniva, som ikke er hellig fordi hun er så annerledes fra oss. "Hun er hellig fordi hun faktisk er akkurat som oss. Like full av mangler og feil. Men hun valgte å la Kristus skinne gjennom nettopp denne rare og merkelige kompleksiteten som utgjør et menneske. Hun er ingen helgen fordi hun aldri hadde en syndig tanke eller fordi hun fornektet alt som var menneskelig i henne, hun er en helgen på grunn av det stikk motsatte. Hun var et fullt ut menneske som våget å la Kristus skinne gjennom sin feilbarighet en stakket stund. Og se hva som skjedde…"

"Dette bør minne oss alle på en litt glemt del om de kristne helgener: vi skal alle en gang bli helgener. Det kristne håpet, og dette er et håp som ofte går i glemmeboken, er ikke at vi skal rømme denne verdens jammerdal og søke tilflukt i himmelen… men det er noe mye mer radikalt. Det kristne håpet er en ny himmel. Og en ny jord. Som skal forenes i all evighet. Der samtlige av oss vil være helgener, fordi vi alle lar Kristus skinne gjennom oss, lik Sta Sunniva. Vi vil ikke lenger være idoler for hverandre, men levende ikoner."

"Men dette virker alt litt fjernt i fra vår virkelighet i dag. Er ikke dette bare en teologs fantastiske fortelling om noe som skal skje så langt inn i fremtiden at det på ingen måte føles reelt for meg i dag? Tvert i mot. Det er nå det begynner. Ja, det har allerede begynt! Vi samles her for å minnes en jente for lenge siden som lot Kristus skinne igjennom seg tiltross for at det kostet henne livet… Vi, du, jeg, oss til sammen… er kalt til å la Kristus skinne gjennom oss, tiltross vår komplekse og sammensatte personlighet, og forsøke å skape nettopp det møte mellom oss som gjør at Gud kommer til syne. For det er vår oppgave… Det er vår gudegitte oppgave… å ikke bare gjøre kirker og åpenbaringssteder til et hellig sted: men hele verden til et hellig sted.

Amen"

På kirkevei. Pilegrimsstien fra Bø ut til klosteret.

Sus av myrull og hav.
Fantastisk når landskapet åpner seg mot havet.

Fri! 
Klosteret er rett rundt svingen, og Maria løper i forveien.

Prost Stian Heggedal preker.

Luthersk prest Mecky Wohlenberg ledet forbønnen.

Maria klatret i ruinene.

Jeg var med og sang i prosjektkoret. Mye flott musikk, blant annet Alma trinita beata, som vi sang både under inngangs- og utgangsprosesjonen.

Oppe i hulen etter messen. Arkeolog Alf Tore Hommedal fortalte om kildens utspring, som egentlig springer ut av fjellet her oppe i hulen.

Inne i den hellige hulen former vanndråpene vakre perler. "Martyrenes tårer" kaller barna dem.
Jeg brukte dem som hellig vann, til å tegne korsets tegn, og be for Norges omvendelse.

Sankta Sunniva-t-skjorten må på på en dag som denne. Den er utgitt av Bjørgvin bispedømme, og på den står det: "Sankta Sunniva - vernehelgen for bergensarar og vestlendingar." Og det er helt sant. I tillegg er hun vernehelgen for hele Norge, "patrona Norvegiae", kalles hun i Kirkens bønner.

Til avslutning sang vi salmen "Deg å få skode". Her kan du høre de to siste versene:

Ettertanke | Skottlands perle – St. Margaret av Skottland

St. Margaret - dronning, kirkereformator, seksbarnsmor og de fattiges og sykes venn.

I Den katolske kirke trenger du ikke være født i et land for å bli nasjonal vernehelgen for det landet. Kirken er én og universell, og Gud elsker som kjent innflytterne i landet (5. Mos 10,18).

I følge Kirkens legende kom den hellige Sunniva som flyktning fra Irland til øya Selja ved Stadt, der hun ble Norges kvinnelige skytshelgen, Patrona Norvegiae. 

Og Skottlands kvinnelige vernehelgen? Hun ble født i Ungarn, av en ungarsk prinsesse, og endte opp i Skottland som flyktning. Der ble hun den hellige dronning Margaret av Skottland (1045-1093). «The Pearl of Scotland», «Skottlands perle», blir hun kalt.

Som tiåring kom Margaret til England. Da hun var 23 år måtte hun flykte for å unnslippe William Erobreren. En storm drev skipet nordover til Skottland, der skipet gikk på grunn ved det stedet som fortsatt kalles «St. Margaret's Hope».

Skottlands konge, Malcolm Canmore III, ønsket prinsesse Margaret (23 år), søsknene og enkemoren hennes velkommen, og tok dem under sin beskyttelse. To år senere giftet Margaret og Malcolm seg. De fikk to døtre og seks sønner, og levde som en hellig familie i en ekte huskirke. De ba sammen, gav mat til de fattige og levde som kraftfulle eksempler på levende, kristen tro satt ut i praksis.

Malcolm elsket Margaret og støttet henne i alt hun foretok seg. St. Margaret oppmuntret til kirkesynoder, og hun var involvert i å sette i gang reformer og rydde opp i urett blant både biskoper, prester og legfolk. Hun oppmuntret folk til å be mer og til å vokse i hellighet, og hun grunnla kirker. Hver eneste dag (og natt) satte hun av faste tider til å be og lese i Skriften.

Margaret arbeidet konstant for å hjelpe de fattige i Skottland. Hun besøkte de syke og pleide dem med sine egne hender. Ute i offentligheten var hun alltid omgitt av tiggere, som hun aldri avviste. Det fortelles om henne at hun aldri satte seg ned for å spise før hun først hadde gitt mat til ni foreldreløse barn og 24 voksne. Generelt spiste og sov hun for lite.

Da Malcolm og deres eldste sønn ble drept i et overraskelsesangrep, døde Margaret (48 år) bare fire dager senere, syk og utslitt etter et liv med mye arbeid, for lite mat og for lite søvn. Men det var et liv som var fylt til randen av kjærlighet!

Hellighet er å legge ditt eget liv ned, i kjærlighet og overgivelse til Gud. Det betyr ikke at du er nødt for å slite deg ut for å bli hellig. Men hvis du skal slite deg ut for noe, så la det bli for Gud og i tjeneste for andre mennesker, ikke for å oppnå rikdom, makt og berømmelse.

«Det er ikke mer forskjell mellom det skrevne Evangelium og en helgens liv, enn det er mellom skrevet musikk og sunget musikk» skriver kirkelærer Frans av Sales (1567-1622).

Margaret var en sterk og fri kvinne som gikk på Herrens veier, og som elsket og tjente Gud av hele sitt hjerte og hele sin sjel. Slik ble hun «Skottlands perle» – en perle som fortsatt skinner i mørket, 1000 år senere. Som en avglans av Guds herlighet.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 28. mai 2021 da 5 Mos 10,12–19 var dagens bibeltekst

https://youtu.be/eefjZY2L9LI

Det var her i vinduskarmen til Catholic House of Prayer på Iona i Skottland at jeg for alvor oppdaget den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Kristi etterfølgelse | Så sant vi lider med ham

Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse?

Thomas à Kempis (ca. 1380-1471) var en augustinermunk som ble en av senmiddelalderens aller fremste forfattere av oppbyggelig litteratur. Nest etter Bibelen er klassikeren hans Kristi etterfølgelse den mest utbredte åndelige boken i vår kultur.

De imitatione Christi ble utgitt i 1418, i god tid før reformasjonen, og rakk dermed å etablere seg som en bok som alle kristne har elsket i seks århundrer, uavhengig av konfesjon. I fjor sommer arvet jeg en illustrert praktutgave fra 1899 fra grandtanten min. Jeg blar i den med andakt.

Kristi etterfølgelse taler ikke i første rekke til intellektet, men til hjertet. Den er et mesterverk som formidler åndelig liv og viser en vei til et inderligere forhold til Herren Jesus Kristus.

I dagens bibeltekst skriver Paulus: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham.» (Rom 8, 17) Går det an å forstå dette bibelverset hvis man hopper bukk over forutsetningen «så sant vi lider med ham»? '

Finnes det en kristendom uten kors? Finnes det en etterfølgelse av Jesus uten kors og uten lidelse? Det korte svaret er nei. Det lange svaret kan du lese i boken som pave Benedikt XVI beskriver slik: «Kristi etterfølgelse … (er) en perle innen åndelig litteratur.»

I Himmelen kommer all lidelse til å være borte. I Himmelen. Men vi er ikke der ennå. 

Veien til den endelige foreningen med Gud går langs «det hellige korsets kongevei» (Thomas à Kempis). Det er dessverre ikke en lett og enkel, flat og bred vei. Tvert imot må jeg ta opp mitt kors, gå den smale veien og kjempe mot meg selv (1. Kor 9,27). Målet er likedannelsen med Jesus og gjenopprettelsen av Guds bilde i meg.

Rett som det er føler jeg meg skvist, til det ytterste. Sånn må det være når mitt gamle selv skal dø. Helt til jeg er fremme i Himmelen kommer Jesus til å la det stå et skilt over meg: «IMAGO DEI: Guds bilde. For tiden under restaurering». Heldigvis er Jesus mer tålmodig med restaureringsarbeidet enn jeg selv er.

«Derfor gjør med Jesus din daglige ferd, aldri vil han fra deg vike! Treng deg til hans hjerte inn med all din makt, han i nåde rekker deg din bryllupsdrakt. Hør hva han sier: Bruk tålmod, o sjel, så skal du himmerik vinne!» (Lars Linderot, 1798) 

Bruk tålmod, o sjel. Ta imot all den forvandlende nåden og den guddommelige trøsten som Jesus vil gi deg. Og lytt til erfarne fjellfolk som har gått kongeveien før deg. Du får tak i Kristi etterfølgelse hos St. Olav forlag. Skinninnbundet og med gullkant, slik det høver seg for en bok som inneholder en umistelig skatt.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 2. juni 2020, da Rom 8,12-17 var dagens bibeltekst

"Det er fullbrakt".

Alle bilder: Faksimiler fra 1899-utgaven av "Kristi etterfølgelse"

21. kapittel: Hvile i Gud er det høyeste gode.

Verdifullt familiearvegods. Åpnes med andakt.

Pinseunderet.

Den lille andaktsboken "I Kristi fotspor - Tredve dager med Thomas à Kempis" er en fin introduksjon til "Kristi etterfølgelse". Her får du tak i den hos St. Olav bokhandel.

Den er bare 9 cm bred, 13 cm lang og 1,1 cm tykk, men den er en liten skattekiste. Her får du tak i "Kristi etterfølgelse" av Thomas à Kempis hos St. Olav bokhandel.

Ettertanke | I dag er nådens dag

STÅ OPP: That's my church. Så glad og fri blir du når du har møtt den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt.
Bildet er tatt fra toppen av Peterskirkens kuppel, påsken 2016.

Jeg tenker på 29. februar, skuddårsdagen, som en nådens dag. En gang hvert fjerde år sier liksom Gud: «Se her, i år får du en ekstra dag i gave fra meg.» På samme måte er det fast jubelår hvert 25. år. Da åpnes blant annet de hellige dørene i de store katedralene i Roma.

I 2016 var jeg i Peterskirken, der vi feiret det ekstraordinære jubelåret Barmhjertighetens år som Pave Frans utropte. Det året holdt paven en fantastisk tale om «den hellige døra». Her har du et utdrag av den:

«Dette er døra der menneskets smerte og Guds medfølelse møtes. Når vi trer over terskelen, reiser vi som pilegrimer inn i Guds barmhjertighet. Til oss alle, liksom til den døde unge mannen, sier han «Stå opp!» (Luk 7,14).

Til hver enkelt av oss sier han «Stå opp!» Gud vil ha oss til å stå oppreist. Han har skapt oss til å stå oppreist; det er derfor Jesu medfølelse fører til den helbredende gesten - til å helbrede oss, og nøkkelsetningen her er «Stå opp! Reis deg opp og stå, slik Gud har skapt deg!» Stå.

«Men Far, vi faller stadig vekk» - «Så stå opp!» Dette er Jesu ord, alltid. La oss prøve å høre dette «Stå opp!» i hjertet når vi går gjennom den hellige døra.

Jesu mektige ord kan få oss til å stå opp igjen og føre også oss over fra døden til livet. Hans ord får oss til å leve igjen, det gir oss håp, det styrker slitne hjerter, åpner oss for et syn på verden og livet som overskrider lidelsen og døden. På den hellige døra er den guddommelige barmhjertighetens uuttømmelige skatt skåret inn for hver av oss!»

Om selve jubelåret sa Pave Frans:

«Det er mitt ønske at jubelåret skal være en levende opplevelse av at Faderen er nær, hans ømhet nesten til å ta og føle på, slik at hver enkelt kristens tro kan bli styrket og vitnesbyrdet dermed bli stadig mer virksomt.»

Akkurat slik var det det opplevdes å feire jubelåret som pilegrim i Roma.

I dag, på nådens dag, vil jeg synge om Herren Gud som «dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.» (Salme 91,4)

Nærmere bestemt vil jeg synge med Lina Sandells toner og ord:

«Bred dina vida vingar o Jesus över mig
och låt mig stilla vila i ve og väl hos dig.
Bliv du mitt alt i alla, min visdom och mitt råd,
 och låt mig alla dagar få leva blott av nåd!» 

Alle dager. Bare av nåde.

Må Gud gi deg en velsignet, nåderik fastetid. Ta imot alt det han vil gi deg! Det er nådens tid!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 29. februar 2020 da Jona 3,3-10 var dagens bibeltekst

Vil du lese mer? Du finner hele Pave Frans' tale (på norsk) her.

BARMHJERTIGHETENS DØR: Peterskirkens hellige dør åpnes i forbindelse med jubelårene. Pave Frans utrop et ekstraordinært jubelår i 2016. Dette bildet er tatt på kvelden 3. påskedag 2016, rett etter at døren var blitt stengt for dagen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen (klikk på bildene for å se dem i større format)

"Conversus Dominus respexit Petrus" - "Herren snudde seg og så Peter"
Dette er et av motivene som møter deg når du går inn den hellige døren i Peterskirken.

"Og Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert." (Luk 22,61-62)

Her er et etterord fra meg:

Da jeg gikk gjennom den hellige døra i Peterskirken, var det ett bilde som traff meg midt i hjertet, nemlig det som er avbildet rett over her: Relieffet av da Peter møter Jesus. Peter som hadde sveket Jesus tre ganger. Det er den rå og brutale sannheten om Peter - og om oss.

Kirken er et feltsykehus der du - uansett hva du har gjort - kan vakle inn døren, bli tatt i mot med åpne armer og få alt Jesus har å gi deg av nåde, kjærlighet og helbredelse for sjelen.

«Stå opp!» Jesus reiste Peter opp igjen, og han bygde sin kirke på ham. Første gang jeg så opp inne i kuppelen til Peterskirken, i 1998, fikk jeg tårer i øynene. Der står nemlig disse mektige ordene fra Bibelen, fra Matt 16,18-19: 

"Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam et tibi dabo claves Regni coelorum."

På norsk: "Du er Peter [Peter betyr klippe, min anm.], og på denne klippen vil jeg bygge min kirke. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler."

Det er min kirke. Velkommen inn. Velkommen til en reise inn i Guds barmhjertighet.

TU ES PETRUS: Inne i kuppelen: "Tu es Petrus et super hanc petram aedificabo ecclesiam meam et tibi dabo claves Regni coelorum."
På norsk: "Du er Peter [Peter betyr klippe, min anm.], og på denne klippen vil jeg bygge min kirke. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler." (Matt 16,18-19)

MOT HIMMELEN: Peterskirkens kuppel sett undenfra. Vakkert, vakkert.
Trekker blikket mot himmelen og Himmelen.
"Menneske, løft blikket! Så store ting er du kalt til! Elsk Gud og elsk din neste som deg selv!"

Les også:

• Roma | Den hellige døren - en bloggpost om Pave Frans, jubelåret og den hellige døren
• Besøk apostelen Peters grav - slik går du frem for å besøke Peters grav, dypt under Peterskirken
• Roma-reportasje | Livets tjenere styrket av Peter - min reportasje fra den europeiske katolske legekongressen i 2012
• Roseblader i Pantheon på pinsedag
• Ettertanke | Bli med Paulus til Roma - bli med til den store Paulus-kirken i Roma
• Ettertanke | Gud gjør ikke forskjell på folk - med bilder fra Hellig Olav-kapellet i kirken San Carlo al Corso i Roma
• Ettertanke | To minutter om Den katolske kirke - en liten video om Den katolske kirke

Bli med på retreat til Iona 25. april-2. mai 2020

Iona Abbey.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

For litt over et år siden var jeg på keltisk retrett på Iona, organisert av fr. Haavar Simon Nilsen. Hvis du skynder deg, kan du få en av de siste plassene på årets retrett på Iona, 25. april - 2. mai 2020.

Å reise på retrett er å svare JA når Jesus sier "Kom med meg til et stille sted og hvil dere litt". Retrett er å gå i dybden og finne ut hva som rører seg der, i dypet av deg. Hvis du er rastløs og synes stillhet er vanskelig, betyr det at du har ekstra behov for det. Da er det et eller annet du trenger å ta tak i og finne ut av. Det er noe Gud vil deg.

Denne retretten på Iona med dominikanermunken Haavar Simon Nilsen har min varmeste anbefaling! Jeg var med forrige gang, og skulle gjerne vært med denne gang også hvis det bare hadde passet. Iona er et helt fantastisk, hellig sted!

Her kan du lese de tre bloggpostene jeg har rukket å lage fra Iona så langt:

• Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona
• Iona | Del 2: Bishop's House
• Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

(Iona Del 4 med mange bilder fra det gamle benediktinerklosteret er nesten klar, men er ikke publisert ennå.)

Her på St. Dominikus klosters nettside kan du lese mer om årets retrett på Iona. Skynd deg å melde deg på, det er bare tre rom ledig nå!

BISHOP'S HOUSE: Nydelig. Rett og slett. Her bodde vi i en uke. Det første som møter deg i inngangspartiet er det vakre St. Columba-kapellet (i midten).

Lykkelige pilegrimer/retrettdeltakere på Mhachair på Iona.

Dette bildet er tatt fra den lille haugen der eremitthytta til St. Columba stod. Utsikt mot øst, mot Sound of Iona. I forgrunnen til høyre står St. Martin's Cross.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Til Stavanger for å holde pilegrimsforedrag

På søndag drar jeg til St. Svithun menighet i Stavanger for å holde foredrag: Hvorfor går stadig flere pilegrim? Hva gir pilegrimsvandringen oss? Og hva gjør de hellige stedene med oss? Bli med til Nidaros, Røldal og Selja!

Søndag 12. januar 2020, kl 18.00. (Det er visst et litt uvanlig tidspunkt for Katolsk forum i Stavanger, men det måtte til for at jeg skal rekke siste flyet hjem.)

Sted: St. Svithun kirkes menighetsal
Adresse: St. Svithuns gt. 8, 4005 Stavanger (inngang fra St. Olavsgate)

Arrangør: Katolsk forum i Stavanger

Hjertelig velkommen!

Ettertanke | Det uskapte lyset

«Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud. [...] Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.»

Det er denne uka det bikker. Det er nå det plutselig har blitt mørkt før Dagsrevyen, og hele den lange mørketida ligger foran oss og liksom aldri kommer til å ta slutt.

Egentlig har jeg vel funnet ut at det eneste jeg liker ved mørket, er lyset: Stjernene på himmelen som jeg ser klarere. Lyset inne, der hele det store mørket må vike for en eneste liten flamme.

I de lange, nordiske vinternettene kjenner jeg at jeg gleder meg ekstra til Himmelen. Jesaja skriver om det nye Jerusalem: «Solen skal ikke lenger være ditt lys om dagen, måneskinnet skal ikke lyse for deg, men Herren skal være ditt lys for evig, din Gud skal være din herlighet.» (Jes 60,19) Da kjenner jeg at det er noe som jubler inni meg. Akkurat som når vi synger om Jesus i den nikenske trosbekjennelsen: «Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av den sanne Gud». Da også bobler det.

Det var dette lyset som Jesus lot disiplene få se på Taborfjellet: Det uskapte lyset. Guds lys, som har en forvandlende kraft. «Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» (Matt 17,2). Disiplene ble blendet av det overnaturlige lyset som springer ut fra Guds eget vesen. Gud er ikke skapt. Derfor er det uskapt, det lyset som stråler fra Gud.

«Gud er lys» (1. Joh 1,5), skriver Johannes. Og om Jesus skriver han: «Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden.» (Joh 1,9).

Det er dette uskapte lyset, Guds lys, som skinner også fra de menneskene som likedannes med Kristus. Det er derfor helgenene har glorier på bildene og ikonene. Fordi Guds herlighet lyser fra dem. Gjennom dem.

Jesus sier: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12) Jesus Kristus – det sanne lys som lyser i verdens mørke – er det eneste som virkelig kan lyse opp den norske vinteren.

Derfor skal dikteren Helge Torvund få det siste ordet i dag:

«Lyset
du treng
finst».

Første gang publisert i Vårt Land 29. oktober 2015. 

Jeg oppdaget først i dag at denne andakten ikke var publisert på bloggen. Da passet det fint å dele i det i dag, på selveste allehelgensdagen, som alltid feires 1. november i Den katolske kirke.

Les også:

• Ettertanke | Alle kan bli en helgen

Til oppmuntring for alle stridende – her er min personlige topp 10-liste med inspirerende sitater: «Gud har skapt helgener utav langt verre folk enn deg». (Mark Hart)

• Ettertanke | Slik blir du en helgen 

"Alle er kalt til å bli helliggjorte mennesker – til å bli helgener, rett og slett. Høres det umulig ut? Selvsagt. For deg, så. Men for Gud er ingen ting umulig (Luk 1,37). Det er Han som står for helliggjørelsen. Det eneste du selv må gjøre, er dette ene (og det er vanskelig nok): Du må ville det. Du må ville være åpen for nåden, slik at nåden får arbeidsrom, slik at Gud virkelig får slippe til i dypet av deg." Les mer her.

• Ettertanke | Å være stolt 

"Hvis du er full av deg selv, er det ikke plass til Gud i deg. Så gjør som Maria: Gi plass! Slipp Gud inn i deg. Vær helt åpen for ham. Da kan virkelig store ting begynne å skje." Les mer her.

• Ettertanke | Hellig Olavs såkorn 

"Olav er ingen from skrivebordshelgen. Norges evige konge er vår bror, en helgen av kjøtt og blod, et levende, skrøpelig menneske med feil og svake sider, nettopp et ekte menneske, som viser oss at Jesus Kristus er kommet for å frelse syndere – og at Han er mektig til å gjøre nettopp det." Les mer her.

• Ettertanke | Klumpen min

”Our rigid plans can lead us to resist God’s shaping the “clay “of our lives, but Jesus wants us to surrender and let Him mold us into the greatness He desires, a life so wonderful we could never conceive it on our own.” Les mer her.

• De sterke katolske kvinnene 

Les om 15 kvinner og troshelter som kommer til å inspirere deg. Klikk her for å bli inspirert.

• Foredrag: Kristen vekst i motgang og medgang

"Det er det kristen vekst går ut på: Helliggjørelse. At «Jesus skal vokse i meg, jeg skal avta». Og det er faktisk litt lettere å få til hvis jeg ikke er oppblåst og full av meg selv, men i stedet holdes naturlig på et passelig ydmykhetsnivå. Da blir det rett og slette bedre plass til Gud i meg og i livet mitt. Erfaringen viser at jeg inntar mer åndelig næring når jeg er sulten enn når livet går lett og jeg er mett." Les hele foredraget her.

Bokomtale | Vakker Selja-veiviser

Bokomslag: © 2008 Selja Forlag

"Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd. På den vesle øya like sør for Stad ligg eit makelaust ruinanlegg i eit makelaust landskap" (sitat fra omslaget). Det skal godt gjøres å forlate denne Selja-veiviseren urørt også.

Forfatteren og forlagsredaktøren Torkjell Djupedal er bergtatt av Selja, og det merkes. Ikke slik at hjertet reduserer fagligheten, tvert imot. Det får Djupedal til å gå i dybden i stoffet som formidles.

Veiviseren forteller historien og legendene om Selja, Sankta Sunniva, klosteret og helgenanlegget. Du får lese om pilegrimsfarten og blir tatt med på vandring i ruinanlegget – alt sammen rikt illustrert med vakre foto, illustrerende tegninger og klargjørende kart. Anbefales på det varmeste.

Veiviseren er på 36 sider og er lett å komme gjennom på en kveld. Du kan blant annet bestille den direkte fra Selja Forlag her.

Første gang publisert her på bloggen 18. august 2012. Lenkene oppdatert 10. juni 2019.

Be for Selja - Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge

"Selja - den sæle øya | Der Kirken i Norge ble født"
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartsdag var jeg invitert til å holde foredrag om Selja på en økumenisk dagsretrett i Toten frikirke og Kristi Himmelfartskapellet på Eina.

Legenden

I del 1 av foredraget mitt fortalte jeg legenden om Sankta Sunniva - stort sett slik jeg fortalte den på Selja ved åpningen av Kystpilegrimsleden (lenke til manus).

Hva er hellige steder?

I del 2 av foredraget snakket jeg om hva hellige steder er, og hva de gjør med oss, og jeg viste 70 bilder fra Selja. Her tok jeg utgangspunkt i et innlegg jeg holdt på Den norske kirkes pilegrimskonferanse på Selja. Det kan du lese her.

Benediktinerklosteret på Selja

I del 3 snakket jeg om benediktinerklosteret på Selja - i både fortid og framtid. Jeg fortalte historien om hvordan vi endte opp med å selge leiligheten i Bergen for å kjøpe klosterjord på Selja, og jeg snakket om hvorfor vi alle, uansett kirketilhørighet, må gjøre alt vi kan for at benediktinerne skal vende tilbake til oss og grunnlegge et nytt kloster på Selja.

Sankta Sunniva er hele Norges skytshelgen. Hun og følget hennes, seljumennene, led martyrdøden på Norges ytterste vestkyst. Selja ble dermed stedet der Kirken i Norge ble født. "Martyrenes blod er Kirkens såkorn", sier kirkefaderen Tertullian, og ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram.

Benediktinerklosteret på Selja var et av Norges første klostre, og det var i drift som et aktivt bønnested og misjonsstasjon i fire århundrer, helt til reformasjonen da klosterdrift ble forbudt.

Jeg tror oppriktig at både Vestlandet, Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja - "den heilage øya" - har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Bønnestedet på Selja MÅ gjenreises. Vi MÅ få benediktinerne tilbake til oss. Derfor avsluttet jeg foredraget mitt med benediktinernes motto: Ora et labora! Be og arbeid!

Be for Norges omvendelse hver dag! Be om at benediktinerne skal vende tilbake til oss - be hver dag!

Videoopptak

Jeg har ikke opptak av foredraget jeg holdt Kristi Himmelfartsdag, men her kan du se foredraget "En kristen - en pilegrim. Hva gjør hellige steder med oss?" som jeg holdt i Katolsk Grovbrød i vinter - et pilegrimsforedrag med ekstra vekt på Selja.

Under her følger bilder fra Kristi Himmelfartsdag 2019

KAPELLET: Det er baptistpastor Bjørn Olav Hansen som er initiativtaker både til gudstjenestene og tidebønnene i Kristi Himmelfartskapellet på Eina, og til dagsretretten som "Kristi Himmelfartskapellets venner" arrangerer hvert år på nettopp Kristi Himmelfartsdag. Neste år kommer Peter Halldorf.
Foto: Kurt Urholt (du kan klikke på alle bildene for å se dem i større versjon)

HELLIGHET: Før meg fortalte Bibelselskapets Anne Kristin Aasmundtveit legender om St. Patrick, St. Bridget og St. Columba, mens mannen hennes Sven Aasmundtveit fra Frikirken holdt et foredrag om hellighet. Veldig inspirerende!
Foto: Kurt Urholt

SELJA: Jeg var sistemann ut. Opprinnelig var det satt av 45 minutter til foredraget mitt, men tiden min ble utvidet til en hel time. Deretter ble det ytterligere 20 bonusminutter med kommentarer, spørsmål og svar i plenum om Selja og klosteretableringen. Det var stor interesse for å høre om Seljas historie og visjonen om å få reist et nytt bønnested for Norge på Selja. En velsignet halvannen time!
Foto: May Sissel Hansen

FORBØNN: Retrettleder Bjørn Olav Hansen organiserte en spontan forbønn for at vi skal få et nytt kloster på Selja, og for meg og min familie.
Foto: Kurt Urholt

OMSLUTTET: Omsluttet av forbønn. Fra venstre: Pinsevenn Ørjan Aarmo og baptistpastor Bjørn Olav Hansen. Bak meg: katolikk Finn Rune Stabell og baptist Marianne Stabell. Til høyre for meg: Anne Kristin Aasmundtveit fra Frikirken og Rannveig Aasmundtveit fra Frikirken og Ungdom i Oppdrag (YWAM). Det var så sterkt! Selja har både kraft og posisjon til å forene alle kristne, på tvers av alt som vanligvis skiller oss.Foto: Kurt Urholt

FULLT: Etter foredragene var det tid for gudstjeneste i Kristi Himmelfartskapellet. Det var smekkfullt.
Foto: Kurt Urholt

HELLIG STUND: Tekstlesning i Kristi Himmelfartskapellet. Kapellet er bygget som en tro kopi av det ortodokse St Georg-kapellet som den hellige Trifon fikk bygget i Neiden i Finnmark i 1565.
Foto: Kurt Urholt

STABELLS LAFT: Det er katolikk og tømrer Finn Rune Stabell (i fokus) som har bygget Kristi Himmelfartskapellet. Han er ekspert på den eldgamle lafteteknikken.
Foto: Kurt Urholt

Over alteret.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Etter gudstjenesten fant en søye og to lammeunger veien til kapellet.
Foto: Kurt Urholt

Avskjedsstunden. Fra venstre: Meg, retrettleder Bjørn Olav Hansen og foredragsholderne Sven og Anne Kristin Aasmundtveit.
Foto: Kurt Urholt

Kristi Himmelfartskapellet er nærmeste nabo til denne friske bekken.
Foto: Marianne Stabell 

Hvitveis, svarttrost, kveldssol og Guds fred.
FOR en velsignet dag.

"Alt står i Guds faderhånd,
hva han vil, det gjør Hans Ånd.
Av Guds nåde, til Guds ære,
evig glade skal vi være
i vår Herres Jesu navn!" 

(N.F.S. Grundtvig i 1856)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Be for Selja!
Hver dag!

Iona | Del 2: Bishop's House

Det gjenoppbygde benediktinerklosteret på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I august var jeg i Skottland, på den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Vi bodde på retrettstedet Bishop's House, et vakkert sted med nydelig utsikt og et fantastisk fint kapell: St. Columba's Chapel.

Her kan du lese del 1 av rapporten fra reisen min til det kjente pilegrimsmålet Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.

Jeg tok mange bilder hver eneste dag på Iona. Å fotografere hjelper meg til å virkelig se det jeg ser og være der jeg er. I tillegg bare gjør det meg veldig glad og lader batteriene mine. (Dessverre la jeg Nikon-kameraet igjen hjemme, så alle bildene er tatt med iPhonen min.)

Her i "Iona | Del 2" kommer bildene fra Bishop's House. I del 3 kommer bildene fra øya i vest og i sør. I del 4 kommer bildene fra det vakre, gamle, gjenoppbygde benediktinerklosteret. I del 5 kommer bildene fra den fascinerende og merkelige øya Staffa, i del 6 kommer bildene fra Catholic House of Prayer, og i del 7 kommer bildene fra den fantastisk vakre nordsiden av Iona. Mye å glede seg til!

Bishop's House sett fra vestsiden. Nydelig sted, ikke sant? Rosevinduet i midten hører til St. Columba-kapellet. Kapellet er med andre ord det første du møter når du går inn hoveddøren.

Det første vi gjorde da vi kom fram, var å sette oss i kapellet. Et deilig sted å lande.

"Bishop's House was founded in 1894 by the Lord Bishop of Argyll and the Isles Alexander Chinnery-Haldane, to be a centre of Prayer, Study, Contemplation and the Eucharist on the island of Iona – a charter we still uphold" skriver Bishop's House, som er tilknyttet den episkopale kirken (= det den anglikanske kirke heter utenfor England).

Jesus og Jomfru Maria i et av kapellvinduene.

St. Columba i det andre kapellvinduet.

Mitt rom. Nettopp ankommet. Et enkelt, deilig rom med utsikt til hagen og sjøen. Og sengen var akkurat passe myk. Ikke for hard. Ikke for myk.

Fantastisk vær da vi ankom. Utsikt mot blå sjø, blå himmel og en grønn hage, hvem kan ønske seg mer?

Retretten på Iona ble organisert og ledet av en dominikanerprest; bror Haavar Simon Nilsen fra St. Dominikus kloster på Majorstua i Oslo.

Skrivepulten på rommet mitt. Her leser jeg "Den store oppdagelsen", Ulf og Birgittas bok om deres vei fra protestantisk tro og inn i Den katolske kirke. Anbefales! (lenke til St. Olav bokhandel)

Ja, jeg leser bøker med penn. Det er på den måten jeg husker best, og finner tilbake til sitater som jeg husker ca hvor stod i en bok 15-20 år etterpå.

Til høyre ligger den katolske bønneboken - et must  - og den lille katolske bønneboken - også et must.

Til venstre ligger en rosenkrans som er laget i Israel og kjøpt på Santa Sabina-dominikanerklosteret i Roma.

Jeg tok med meg bønnekort hjemmefra.
Fra øverst til nederst:
"I stillhet og tillit skal deres styrke være" (Jer 30,15) Et godt motto for en retrett - og for livet.
Erkeengelen St. Raphael, en av de tre erkeenglene som er navngitt i Bibelen. Raphael betyr "Gud leger".
Alltid i midten: Jesus. Jesus på korset, med St Benedikts medalje bak. Kjøpt i London.
Den gode hyrde leder meg til vann der jeg finner hvile.
Hellig Olav - et bønnekort fra den katolske Olsokfeiringen i Nidaros.
Johannes Døperen - et bønnekort fra den katolske Gammeljonsok-feiringen i Røldal.

Dagen etter ankomst våknet vi til herlig vestlandsutsikt med regn, måker og frisk vind. Steinene i vinduet kommer fra strendene i sør og vest (jeg kommer tilbake til de strendene i del 3).

Til høyre i vinduet henger Sta. Sunniva. Hun måtte selvsagt være med til Iona.

Den hellige Sunniva på besøk på Iona. Originalen er malt av kunstneren Kjell Stig Amdam.

Troen kom til begge de hellige øyene Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland.

Sankta Sunniva og hennes følge, seljumennene, kom fra Irland til Norge. 

Ionas store helgener, St. Kolomba og hans følgesvenner, kom fra Irland til Iona. 

Legendene forteller at både St. Kolomba og Sta. Sunniva med sine følger satte seg i åpne båter for å la havstrømmene og Ånden blåse og drive dem dit Gud ville ha dem. Dette kalles "det hvite martyrium".

Jeg skriver mer om likhetene mellom Iona og Selja her i del 1 fra Iona.

Jesus og hans mor, Jomfru Maria, hang på rommet da jeg kom.

Legg merke til hånden til Maria. I ikonkunsten peker hun alltid på Jesus.

Jesu høyre hånd er hevet til velsignelse. Han ser deg og velsigner deg. De to samlede fingrene representerer Jesu to naturer: Han er sann Gud og sant menneske. De tre øvrige fingrene representerer treenigheten: Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Hver dag holdt bror Haavar spennende foredrag om keltisk spiritualitet. Jeg tok notater, men har dessverre ikke tid til å skrive dem ut her. Det får bli noen drypp her og der :)

Jeg tror knapt det var et foredrag uten at noen fikk ham til å ta et kved. Blant annet sang han den nydelige folketonen "Langt inn på ville heii" som du kan høre Sondre Bratland synge her på Spotify.

Kapellvinduet ut mot gangen er inngravert med en nydelig bønn av St. Columba:

Alone with none but Thee, my God,
I journey on my way.
What need I fear when Thou art near,
Oh King of night and day?
More safe am I within Thy hand
Than if a host did round me stand.

(host=en hærstyrke)

"We gather together
to be alone with Christ"
står det på inngangsdøren til kapellet.

Veldig passende for et retrettsted. (Jeg synes ikke det hadde passet like godt på en kirkedør i en menighet. Hva synes du?)

Vi feiret messe hver dag. Herlig! Søndagen feiret vi messe her i St. Columba kapell. De andre dagene feiret vi messen i Catholic House of Prayer, mens vi hadde morgenbønn og kveldsbønn her i St. Columba kapell.

Lesepulten. Solen representerer evangeliets lys som kom til Iona gjennom St. Columba og hans venner.

Alteret. Båten som St. Columba ankom Iona med. Korsformet mast trenger vel ikke forklares.

Bak: Soloppgangen. Solen går opp over verden hver gang presten løfter opp den runde hostien (nattverdbrødet) her ved alteret.

Detalj fra alterringen.

Individuelle kneleputer i benkeradene. I den katolske liturgien kneler vi ofte gjennom messen.

Detalj fra prestens stol. Vakkert trearbeid.

Duen representerer Den Hellige Ånd. Her i St. Columba kapell gir den også assosiasjoner til Columba. På irsk heter Columba nemlig "Columcille", som betyr "Kirkens due".

Kapellet sett fra alteret.

Morgenlys. Når du våkner opp til et sånt lys, er det bare til å løpe ut i hagen og fange det. (Foto-grafi kommer av gresk og betyr "å skrive med lys".) Mitt vindu er nr. 3 fra venstre på bildet.

St. Columba på østfronten av kapellet.

Du kan lese mer om den hellige Kolumba av Iona (521-579) her på katolsk.no.

Morgenlys. Solen står opp i øst. Morgenutsikten fra vinduet mitt.
"Christus est stella matutina
Qui nocte saeculi transacta
Lucem vitae sanctis promittit
Et pandit aeternam"

"Christ is the morning star who,
when the night of this world is past,
brings to his saints the promise of the light of life,
and opens everlasting day."

Av St. Beda den ærverdige (673-735) 

Kveld. Solnedgangen sett fra vinduet mitt. Iona og naboøya Mull har mye rød granittstein i stedet for grå granitt. Det blir spesielt tydelig når solen går ned. Stilig!

Nydelig kveldsstemning fra St. Columba kapell.

Bli med neste gang?

Bror Haavar Simon Nilsen O.P. kommer til å arrangere en ny, keltisk retrett på Iona fredag 24. april til søndag 3. mai 2020. (Merk: Til neste år).

Har du lyst til å bli med? Da kan du sende en e-post til haavar.simon@gmail.com allerede nå, så vil du motta mer informasjon om turen og mulighet for å melde deg på så snart påmeldingen åpner, sannsynligvis i september 2019. 

Min varmeste anbefaling! 

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene (inneholder bønnen "Når vi står opp")

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona