Google Analytics

lørdag 22. desember 2012

Julemysteriet: 7. dag av julenovenen

VISE MENN: "Wise men sought Jesus, wise men still do."

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste dagene før jul. Her er Pave Benedikts sjuende betraktning over julemysteriet.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den sjuende betraktningen i rekken av ni betraktninger. Betraktningene er utdrag av ulike taler og kan leses helt uavhengig av hverandre.



Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 7. dag


Preken av Pave Benedikt XVI, på festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken, 6. januar 2012


”Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede” ( Luk 2,10).


De vise menn fra Østen leder an
. (…) Hva slags folk var de? (…) Uten tvil var der mange astronomer i det gamle Babylon, men bare disse få ga seg i vei og fulgte stjernen de hadde gjenkjent som løftets stjerne, som ledet dem på veien til den sanne Konge og Frelser for dem.

De var, kunne vi si, vitenskapsmenn, men ikke bare i den forstand at de søkte etter et bredt kunnskapsfelt, de ønsket noe mer. De ønsket å vite hva det vil si å være menneske. Utvilsomt hadde de hørt om den hedenske profeten Balaams profeti: ”En stjerne stiger opp fra Jakob, en kongestav løfter seg fra Israel” (Num 24,17). De utforsket dette løftet.

De var menn med urolige hjerter, som ikke var tilfreds med det overfladiske og ordinære. De var menn som lette etter løftet, de lette etter Gud. Og de var årvåkne menn, i stand til å lese Guds tegn, hans milde og gjennomtrengende språk. Men de var også modige, og likevel ydmyke.

Vi kan forestille oss at de måtte utholde en viss spott fordi de dro avsted for å finne jødenes Konge, på bekostning av så mye strev. For dem betydde det lite hva den ene eller den andre sa om dem, hva selv innflytelsesrike og begavede folk tenkte eller sa om dem.

For dem var det et spørsmål om sannheten selv, ikke en menneskelig mening: Følgelig tok de på seg de ofre og anstrengelsene som fulgte med den lange og utrygge reisen. Deres ydmyke mot var det som gjorde dem i stand til å knele ned for de fattige folks barn og i det gjenkjenne den lovede Kongen, den ene de hadde gitt seg i vei for å se og kjenne på deres ytre så vel som indre reise.

 LES OGSÅ:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar