Google Analytics

25 mars 2023

Ettertanke | Da redningsoperasjonen startet

DET HELLIGE FOSTERET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, inne i Jomfru Maria. Derfor avbildes Jesus inne i Marias livmor på ikonet "Vår Frue av Tegnet" - et svært populært ikonmotiv som finnes i et utall varianter.


Høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", er en av de eldste kirkefestene vi har. 


Jødisk tradisjon sier at verdens skapelse begynte ved vårjevndøgn, 25. mars. På denne dagen, 25. mars, skjedde også den nye skapelse, det vil si Jesu Kristi død på korset. Helt fra den første kristne tid anså man denne dagen for å være Jesu dødsdag. Det har vi skriftlige kilder på fra både Roma og Nord-Afrika allerede ved overgangen mellom 100- og 200-tallet.

Kirkefaderen Augustin skriver at samme dag, 25. mars, skjedde også inkarnasjonen, at Gud ble menneske - det vil si Jesu unnfangelse. Livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. 

Gud ble menneske i Maria 25. mars, og julen ble beregnet ut fra Herrens bebudelse, og ikke omvendt.

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen: "Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."

Alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden.

Alt begynte å bli rettet opp igjen da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.


At Maria kalles Guds mor er kanskje den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

Eller som engelen Gabriel sier det: "Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn" (Luk 1,32)

Knel ned og tilbe ham i dag. Venite adoremus! Kom, tilbe ham, Guds under!

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 15. mars 2018 da Luk 1,26-33 var dagens bibeltekst.

Les også:

    Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse).
  • Ettertanke og primstaven: Marimesse om vårenHøytiden "Herrens bebudelse" (Annuntio Domini) er en av de eldste kirkefestene vi har. Den er eldre enn julefeiringen. "Marimesse om våren" er den siste viktige merkedagen på primstaven før sommeren. Nå er det bare noen få dager igjen til vi snur primstaven og kommer over til sommersiden den 14. april!

08 mars 2023

De sterke katolske kvinnene



Den katolske kirkes historie er full av sterke kvinner.


Alle kvinnene i mosaikken over her er sterke kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Jeg kunne sagt noe om hver eneste en av disse helgenene, men for å oppsummere er de i Jeanne d'Arc-format alle sammen (visjonæren som ledet den franske hæren til seier over engelskmennene).

Politiker, forkynner og paverefser

Hvis du for eksempel leser biografien til St. Katarina av Siena (1347-1380) finner du en kvinne som kastet seg inn i politikken på linje med de hellige Hildegard av Bingen og Birgitta av Vadstena. Den hellige Katarina møtte betydelig motstand da hun startet å forkynne - en tjeneste som tradisjonelt var blitt utført utelukkende av menn.

Katarina er berømt for sin irettesettelse av pave Gregor XI. Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena – som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev St. Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Paven lyttet til henne, bestemte seg straks for å få slutt på pavedømmets «babylonske fangenskap» i Avignon og flyttet tilbake til Roma. Katarina er Italias skytshelgen sammen med Frans av Assisi, og hun ble utnevnt til kirkelærer, som første legperson og andre kvinne, og som nummer 31 av bare 36 kirkelærere totalt i løpet av Kirkens 2000 år lange historie!

St. Katarina av Siena er også utropt til skytshelgen for Europa (sammen med de hellige Edith Stein og Birgitta av Vadstena, samt de hellige Benedikt, Kyrillos og Methodios). Et virkelig bra forbilde å ha! Sigrid Undset har skrevet en egen biografi om St. Katarina av Siena. Den får du ofte tak i på antikvariat.no (og forhåpentligvis også på bibliotekene?). Sta. Katarinahjemmet i Oslo er forresten oppkalt etter henne.

Slik kunne jeg skrevet om hver eneste en av disse kvinnene. Det har jeg dessverre ikke tid til. Jeg kan bare oppfordre deg til å lese om disse spennende kvinnene selv på katolsk.no. Du finner lenker til biografiene deres under bildet.


STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 36 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.


Her finner du biografiene på katolsk.no (listet opp i den rekkefølgen de har på bildet):
 
Første rekke fra venstre:
Den hellige Jeanne d'Arc (1412-1431) (skytshelgen for hele Frankrike)
Den hellige mor Teresa av Calcutta (1910-1997) (startet Missionaries of Charity-ordenen)
Den hellige Klara av Assisi (1194-1253) (startet søsterordenen til fransiskanerne)

Andre rekke fra venstre:
Den hellige Kateri Tekákwitha (1656-1680) (den første urbefolkningshelgenen i USA)
Den hellige Terese av Lisieux (1873-1897) (fransk karmelittnonne, en av Kirkens mest populære helgener)
Den hellige Monika (332-387) (den hellige Augustins mor)

Tredje rekke fra venstre:
Den hellige Helena (250-330) (kirkebyggeren som jeg har tatt navn etter)
Den hellige Lucia av Siracusa (286-304) (martyr, kjent fra Sankta Lucia-sangen)
De hellige Perpetua og Felicitas (døde i 203) (to unge mødre som døde som martyrer)
Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) (mystiker, nonne, reformator av Karmelitt-ordenen)
Den hellige Teresa Benedikta av Korset (1891-1942) (filosof, karmelittnonne og martyr, bedre kjent under sitt fødenavn Edith Stein)

Denne bloggposten ble publisert her på bloggen 8. mars 2017. Den ble noe redigert 8. mars 2021 og løftet opp på nytt 8. mars 2022.

02 mars 2023

Planetobservasjon og andre undere

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 1.3.2023

For en himmel! Bildet viser min planetobservasjon ved det gamle stjerneobservatoriet i Observatorie terrasse i går kveld: Jupiter og Venus lyste sterkere enn noen stjerner jeg noen gang har sett - wow! 🌟⭐️✨🪐💫

På ungdomsskolen syntes jeg naturfag var det mest spennende faget. På videregående skole hadde jeg full fordypning i matte, fysikk og kjemi. Fortsatt synes jeg naturen og skaperverket er noe av det mest fascinerende det går an å fordype seg i. For noen mysterier vi lever midt oppi! Hvordan går det an å se alt dette og ikke undre seg? Hvordan går det an å ikke kjenne ærefrykt?

Albert Einstein sa: «Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.» Jeg hører definitivt til i sistnevnte kategori. Mer om undere og mirakler kan du lese her, i ettertanken Mirakelmaten.

(Bloggposten fortsetter under bildene.)

Bildeoppdatering 4. mars: Kveldsutsikt mot Venus og Jupiter fra terrassen vår lørdag kveld, 4. mars 2023. 💫🪐 «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.» (1. Mos. 1,31-2,3)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 4.3.2023


Jeg må bare ta med versjon 2 også. Her har jeg satt mobilkameraets fokus på selve planetene. Det gjør at alt her på jorda blir uklart, men til gjengjeld blir planetene så store som de oppleves for det menneskelige øyet.
Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter solen og månen. I det aller øverste bildet, tatt 1. mars, er Jupiter til venstre for Venus. Tre dager senere (her) har Jupiter vandret til høyre for Venus.


Ha ha, fantastisk planetmelding fra politiet i Trøndelag!
Neste gang du ser noe rart på himmelen, kan jeg anbefale å konsultere appen Star Walk 2 heller enn å ringe til politiet. Jeg har hatt den i mange år nå. 
Star Walk 2 er en skikkelig fin app som forteller deg om spennende meteorsvermer, om planetenes bevegelser, når det er fullmåne etc. Det aller fineste og nyttigste med denne astronomiske appen, er imidlertid at du kan holde mobilen opp mot stjernehimmelen og bevege den rundt omkring for å få vite navnet på de himmelobjektene som du ser. Anbefales varmt!

STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».


Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ble du svimmel nå? 
Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort. I salme 8 i Bibelen står det.
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».

Dersom du vil lese mer om hva stjernene, planetene og verdensrommet forteller oss om Gud, og om hvordan det er kristen gudstro som er forenlig med vitenskapen, og ikke ateismen, så les ettertanken En gang ble noe til av ingenting.


(Bloggposten fortsetter under videoen.)

Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning" - og hvorfor det er et problem for ateister.


Han som holder hele universet i sin hånd

Noe av det nydeligste med å være kristen, er å vite at Gud - Skaperen av universet og av hvert eneste menneske - elsker oss og vil oss godt. Det er ekstra godt å tenke på nå som verden er så urolig. "Alt står i Gud Faders hånd", som det heter i den gamle salmen.

JJ Heller gav ut en nydelig sang i april 2020, rett etter at koronapandemien brøt ut. Jeg anbefaler å lytte til den! Her er noen utdrag fra hennes bønn til Gud; "You Already Know".

Everything around me seems uncertain
My weary heart can't take much more surprise
I wish there was a point on the horizon
Something I could see with my own eyes
I need to tell you that I'm scared
I feel completely unprepared
And nothing's what it was two weeks ago

But you already know
You already know
Everything I'm scared of
Everything I hope
You hold my tomorrow
And all tomorrow holds
You already know

[...]
Whatever I'm feeling
Whatever is coming
Whenever the ending
You're already there
You go before me
You go behind me
Wherever I'm going
You're already there



Du liker kanskje også:

  • Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent, stjerner og planeten Venus: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
  • Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
  • Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
  • Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
  • Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om mysteriet mennesket og Salme 8.

27 februar 2023

En helg i solidaritet med Ukraina

Det var bred politisk deltakelse i fakkeltoget til støtte for Ukraina på ettårsdagen for invasjonen 24. februar. I bakgrunnen toner Utenriksdepartementet flagg.

Det var sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon, 24. februar 2023.


Du så kanskje det store fakkeltoget i Oslo på Dagsrevyen? Der gikk politikere i front, med bred politisk støtte til Ukraina. I følge politiet deltok 4000 personer i solidaritetsmarkeringen som startet med appeller og musikk foran Stortinget. Fakkelttoget gikk deretter forbi Slottet, Utenriksdepartementet og den ukrainske ambassaden, før det endte ved Nobels Fredssenter.

I dag var jeg på en nydelig salgsutstilling av ikoner malt av ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge. En bilderapport fra helga følger under her.


Øverst fra venstre: 1. «Solidaritet. Samhold. Styrke.» står det på fanen.

2. Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen holdt en klar appell om fortsatt, konkret støtte til Ukraina.

3. Overraskelsen: Ukrainas Eurovision-kandidat 2023 Jeffery Augustus Kenny med elektronicabandet Tvorchi fra byen Ternopil var flydd inn til Oslo for å synge på solidaritetsmarkeringen.

4. «Det trengs mer solidaritet med Ukraina, ikke mindre» sa Oslos ordfører Marianne Borgen.
Alle fire foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Folkehavet på Eidsvolds plass. Nede i venstre hjørne takker jeg Ola Elvestuen for Venstres tydelige støtte til Ukraina. På grunn av kulden var det bare tre partier som fikk taletid under arrangementet: De to styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Og Venstre. 
Foto: Caroline Serck-Hansen

Sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon. Oslo KrF og KrFU var selvsagt med!
Foto: Tom Rune Orset, TV 2, publisert med tillatelse


Fakkeltoget ble også med i NRK Dagsrevyen.
Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen


Hele 4000 personer trosset minusgradene og gikk i det fredelige fakkeltoget.

KrF-ere foran Nobels Fredssenter. Fra venstre: Sigurd Flø Gustad, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset, meg og Trine Lise Aasheim fra Oslo KrF fylkesstyre, Ylva Bang fra sentralstyret i KrFU og Marie Knutsen Lid, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset.

Etter høymesse og kirkekaffe med vårruller i St. Olav menighet søndag, la vi veien innom St. Olav bokhandel i Akersveien.

Litt lengre oppi Akersveien ligger den russisk-ortodokse Hellige Olga menighet.
Her var det siste dag i en salgsutstilling av nydelige ikoner, malt av to ukrainske kunstnere som har kommet til Norge som flyktninger. Alle ikonene er malt i Norge etter krigens utbrudd.
Bildet viser ikonostasen i kapellet (ikke utstillingen).

Kristi dåp.
Jeg elsker dette ikonet, malt av Oksana.
Fargene er enda vakrere i virkeligheten enn på dette bildet. Rammen rundt har mer av det samme rødskjæret som er i fjellet.
Det er det vakreste ikonet av Herrens dåp som jeg noen gang har sett.

SE på det detaljnivået! Fiskene i vannet, gullvirvlene i Jordan-elven, de avstemte fargene, helt vidunderlig!

Men det er i ansiktene at en ikonmaler virkelig avslører hvor dyktig hun er.
SE på de gode ansiktene!
Dette ikonet har jeg lyst til å se på i timesvis.
Det er et ikon som leder meg inn i bønn, og nærmere Jesus. Hvis jeg nå bare kan klare å finne 8000 kroner, så kan det velsigne familien så lenge jorden består.
Ordet betatt eller forelsket er egentlig for svakt til å beskrive min opplevelse av dette ikonet. Det er likevel ikke et eie-begjær jeg kjenner på. Jeg har møtt på nok av det opp gjennom årene til å gjennomskue "havesyken" når jeg blir truffet av den.
"Kjærlighet ved første blikk" er mer beskrivende. Det føles som vi hører sammen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal finne 8000 kroner. Jeg fatter ikke hvordan Gud skal fikse det. Vel, enten gjør han det, eller så er det noen andre som blir velsignet.

"Jeg vil be for farfar. Jeg fikk ikke bli kjent med ham, siden han døde før jeg ble født, men jeg er glad i ham for det." Sitat Maria, 8,5 år.

Ett til glimt fra Hellige Olga kapell. Menigheten er russisk-ortodoks og har flere ukrainske flyktninger som medlemmer.

Hellige Konstantin sammen med hellige Helena som er min fermingshelgen og som jeg tok fermingsnavn etter.

En tur hjemom før det bar ut igjen.
Jeg får ikke sagt hvor inderlig klar jeg er for at det skal bli vår nå.
Det hjelper å se på tulipaner og ferskenblomster som blomstrer på bar kvist.

Turen bar videre til Deichman Bjørvika, Norges største bibliotek. Det er skam å melde første gang jeg var der. Her ser jeg ut mot Operataket i solnedgang. Det var spesielt å merke hvor mange ukrainske barn og kvinner som var på Deichman. Ukrainske bøker var også godt synlig over alt, inkludert på barneavdelingen.

Maria astronaut svever på Deichman.
Snart har hun fullført ni runder rundt solen.
Velsignede lille Maria. Hvilken verden kommer du til å se?

Les også:

26 februar 2023

Ettertanke | Den brølende løven

LØVEN AV JUDA: I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun».
Foto: copyright © Saint Mary’s Press, used by permission

Noen ganger kler djevelen seg ut som det han var før fallet: Lysets engel. 


Selv om han ikke lenger utstråler Guds lys, kan han like fullt være tiltrekkende. Forførende. Tiltalende. Fristende. Overtalende. Så manipulerende at du knapt merker hvor djevelsk han egentlig er. Før etterpå. Når ting er gått i stykker. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» sier Paulus, før han fortsetter: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.» (1. Kor 10,12-13). Stol på det. Se etter utveien.

Andre ganger er djevelen slik Peter skriver: «Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Pet 5,8) Når du er under direkte, åpent angrep er det lettere å skjønne hva som skjer. Like fullt er det skummelt – å stå der og se djevelskapen midt i øynene. Fullt angrep midt i ditt eget liv. Peters råd er klart. Han sier ikke: «Gi opp og løp.» Han sier: «Stå ham imot, faste i troen». (1. Pet 5,9)

Faste i troen på hva? På at det går bra? På at det ikke er noe å være redd for?

Faste i troen på at det finnes en sterkere løve (1. Mos 49,9). Løven av Juda. Den seirende. «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret.» (Åp 5,5)

I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun», «øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.» (Åp 1,10 ff)

Ikke la deg lure av djevelen. Verken når han later som han er en engel eller når han later som han er Løven. Uansett hva du går gjennom av fristelser og angrep, er løsningen én: Gå til Jesus. Stol på Jesus.

Alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Pantokrator, Allherskeren. Han er den første og den siste og den levende!

«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» (1. Pet 5,10)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. februar 2023 da 1. Korinterbrev 10,10–13 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Likte du denne teksten? 

Da får du nok også noe ut av ettertanken "Vil du være Gud?" som handler om fristelser, prøvelser og dyden selvbeherskelse.

24 februar 2023

Ettertanke | Vil du være Gud?

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." Pope Francis

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." Pave Frans


Fastetiden og ørkenen henger nøye sammen. Mens fastetiden er prøvelsenes tid, er ørkenen prøvelsenes setting. Både for israelsfolket, Jesus og deg.


Det er direkte overføringsverdier mellom israelsfolket som prøves i 40 år i ørkenen, Jesus som prøves i 40 dager i ørkenen og det du selv utsettes for i dag, i denne 40 dager lange fastetiden. Alle fristelser og prøvelser – både i Bibelen og i ditt eget liv – handler dypest sett om å bekjempe lysten til å motsette seg at Gud skal være Gud. At Herren skal være herre i ditt liv, rett og slett.

Det bibelske budskapet er at livet ditt blir bedre hvis Gud får være gud, enn hvis du skal være det. Mennesker er skikkelig dårlige til å være gud. Da går ting til helvete. Vi har det best når vi får være mennesker.

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.» (Joh 14,15) Dypt nede i selv det frommeste mennesket bobler det imidlertid en urlyst til å følge Guds regler når det passer deg og dine egne regler når det passer bedre. I hverdagen merker du gjerne ikke så mye til det. Verre blir det i ørkenen.

Israelsfolkets ørkenopphold handlet om at Gud ville «prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.» (5. Mos 8,2) Hva som virkelig bor i deg og hvor trofast du egentlig er mot Gud oppdager du først når du er i ørkenen – når du blir utsatt for harde prøvelser fra Gud (slik som Israelsfolket) og heftige fristelser fra djevelen (slik som Jesus). Før Jesus ble fristet av Satan, hadde han fastet og bedt i 40 dager. Faste og bønn gjør deg bedre rustet til å stå imot det onde og den onde.

Fastetidens askese går ikke ut på at vi kutter ned på dårlige ting. Skadelige ting skal vi jo forsake hele året! Askesen handler om å avstå fra gode ting: Du spiser mindre mat og avstår i tillegg fra gode ting som for eksempel kjøtt, vin, sjokolade. Slik bygger du dyden selvbeherskelse som du trenger den dagen du blir utsatt for fristelser fra ting som fremstår som gode for deg, men som du vet at Gud sier nei til.

Vil du la Gud være Gud? Da er oppskriften denne: Å «holde Herren din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham.» (5. Mos 8,6) Det er ikke lett. Det har det aldri vært – hverken i Edens hage, i Israels ørken eller i Norge anno 2023. Men det hjelper å ta imot fastetidens velsignelser! Du blir fri av å gå til skriftemål. Du blir fri av å gi. Det hjelper å faste. Det gjør underverker å ta imot Jesus i nattverden. Og det hjelper veldig å lese i Guds Ord og å be. «Be uavbrutt» anbefaler Paulus (1. Tess 5,17). Så be!

I fastetidens ørken ber jeg med den hellige Birgitta av Vadstena: «Herre, vis meg veien og gjør meg villig til å gå den.»

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.» (Jak 1,12)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 24. februar 2023 da Jakob 1,12–16 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

23 februar 2023

Ettertanke | Hør nøye etter nå

Pieta av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905).
Foto: Wikimedia Commons

Det er helt ufattelig. Her er Jesus så tydelig han bare kan. Det er andre gang han skal forutsi sin lidelse og død, og han innleder med: «Hør nøye etter hva jeg nå sier» (Luk 9,44). Men gjør disiplene det? Ikke i det hele tatt. 


De spør ikke en gang Jesus om hva mener, selv om de ikke fatter bæret av hva det er han prøver å si til dem (Luk 9,56). I stedet er de oppslukt av det de synes er viktigst, nemlig spørsmålet «Hvem av oss er størst og viktigst?» (jf. Luk 9,46)

I stedet for å peke på Peter, Jakob eller Johannes, peker Jesus på et lite barn. «For den som er den minste av dere alle, han er stor.» (Luk 9,48) Små barn har ennå ikke lært hvordan de skal imponere andre. De bare lever. «De er som stjerner eller blomster eller dyr, ting som bare er hva de er, utvetydig» forklarer den katolske biskop Robert Barron. Små barn lever i en total selvhengivelse. De er i stand til å fortape seg helt i det de holder på med, fordi de «er i samsvar med Guds dypeste intensjoner for dem», fortsetter biskop Barron.

Jeg kommer aldri til å glemme den andre fastetiden min som katolsk kristen. Jeg var en helt utslitt, gravid mamma til en ettåring og en treåring, og hadde bestemt meg for å ofre en viktig kilde til glede og trøst. Jeg skulle gå fra å spise sjokolade hver dag til å ikke gjøre det. Kanskje må du ha vært en utmattet, gravid småbarnsmor for å forstå hvor inderlig jeg klaget til Gud etter noen dager: «Hva er poenget med å ikke spise det jeg har lyst på? Gud, jeg trenger det jo sånn!» I samme øyeblikk slo det ned i meg: «Gud, jeg trenger deg sånn!» Dit er det fastetiden vil dytte meg – helt inn til Gud, i selvhengivelsen til Han som elsker meg.

Den kristne fastetiden og askesen er ikke et selvhjelpsverktøy hvor målet er å flekse viljestyrkens muskler og føle seg flink, størst, frommest og mest vellykket. Da har du endt opp på helt feil sted. Den katolske biskop Erik Varden sier: «Det virkelig grunnleggende for fasten er at fasten ikke er et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. All fastemessig praksis må høre inn under det, ellers risikerer det å bli et mål, heller enn et middel

Pave Frans’ fastebudskap skal få siste ordet i dag: «Fastetidens askese er en bestrebelse, støttet av Guds nåde, for å overvinne vår mangel på tro og vår motstand mot å følge Jesus på korsets vei. Akkurat det som Peter og de andre disiplene trengte.»

«Kjære brødre og søstre, må Den Hellige Ånd i denne fastetiden være med oss under vår oppstigning sammen med Jesus, slik at vi kan erfare hans guddommelige stråleglans, og slik, styrket i troen, sammen fortsette vandringen med ham – han som er sitt folks herlighet og lys for folkeslag.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23. februar 2023 da Lukas 9,44–48 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

21 februar 2023

Ettertanke | Mirakelmaten

"Når du heretter ser en «vanlig» vakende fisk eller en «vanlig» kornåker, vet du at «her arbeider Han som mettet mer enn 5 000 mann». Du vet at du ser et under."
Foto: Ryan McDonald/Flickr Creative Commons


«Det som var vidunderlig med barndommen, var at alt i den var et under. Det var ikke bare en verden full av mirakler, det var en mirakuløs verden» skriver forfatteren og filosofen G. K. Chesterton.


Det skal handle om tidenes mest berømte matpakke i dag: Etter at en liten gutts niste med to fisker og fem brød hadde vært gjennom hendene til Jesus, ble det mer enn nok mat til over 5 000 mennesker (Joh 6,9ff).

I boken «Gud på tiltalebenken» forklarer C. S. Lewis: «Jesu mirakler er i realiteten en gjenfortelling i små bokstaver av den samme historien som står skrevet tvers over hele verden med så store bokstaver at mange av oss ikke ser dem.»

Sagt med andre ord: De undrene som Gud utførte da han ble menneske og gikk omkring her blant oss, er akkurat de samme undrene som Han fortsatt utfører i skaperverket hver eneste dag. Det er bare tempoet og målestokken som er annerledes i undrene som Jesus gjorde – slik at vi skal få øynene opp og skjønne at han er Gud.

Gud har skapt deg med en kropp som har evne til å helbrede seg selv. Ved mirakler øker han tempoet og omfanget. Hvert år gjør Gud litt korn til mye korn, og han gjør noen få fisk til mange fisk. Det ser ikke menneskene. Når Jesus øker farten, blir underet plutselig synlig og vi ser virkeligheten bedre.

Når du heretter ser en «vanlig» vakende fisk eller en «vanlig» kornåker, vet du at «her arbeider Han som mettet mer enn 5 000 mann». Du vet at du ser et under. Et av mine favorittsitater er av Albert Einstein. Han sier: «Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.»

Vår verden er fortsatt like full av under som da gutten med matpakken levde – og som da du selv var barn. Ser du det?
«O store Gud, når jeg i undring aner
Hva du har skapt i verden ved ditt ord.
Ser universet med de mange baner
Og vet alt liv oppholdes ved ditt bord;
Da bryter lovsang ifra sjelen ut:
Takk store Gud, takk store Gud!»
(Carl Boberg, 1886)
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 21. februar 2023 da Mark 6,35-44 var dagens bibeltekst.

Lyst til å lytte til O store Gud/How Great Thou Art?

Her er lenker til noen innspillinger på Spotify:

20 februar 2023

Ettertanke | Faste | Sjelens vår

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. 
Bildet viser solen som skinner gjennom foten av klostertårnet på Selja.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Vi er i den siste innspurten før fastetiden setter inn på askeonsdag. 


I dag er det blåmandag, dagen etter fastelavenssøndag. I morgen er det feitetirsdag, der vi nyter den deilige overfloden før fasten. Disse dagene er den opprinnelige karnevalstiden. Selve ordet karneval betyr «farvel til kjøttet». Kjøtt heter nemlig carnis på latin. I fastetiden avstår man tradisjonelt fra å spise kjøtt, på grunn av in-karnis-asjonen. Guds sønn ble kjøtt (kjød) for vår skyld, og i kjødet ble han korsfestet for oss. Derfor gir vi avkall på å spise kjøtt.

At fastetiden varer i 40 dager er ingen tilfeldighet. 40 er nemlig ventingens, botens og omvendelsens tall. I urhistorien leser vi at det regnet i 40 dager og netter over Noahs ark da Gud forsøkte å vaske synden bort fra jorden. Senere fastet og ventet Moses i 40 dager på de ti bud på Sinai.

Etter det gjorde Guds folk opprør mot Gud og stolte ikke på ham. Først etter 40 år i ørkenen var de klare for å gå inn i det lovede landet. Profeten Elija fastet 40 dager på vei til fjellet Horeb. Og til sist: Like etter at Jesus ble døpt, ble han drevet ut i ørkenen av Ånden, der han fastet i 40 dager og netter (Matt 4,1-2).

Det symboltunge tallet 40 møter du igjen over alt, til og med i den kristne arkitekturen. Hvis du noen gang drar til klosterøya Selja, Norges eldste pilegrimsmål, skal du telle hvor mange trappetrinn det er i den siste bakken opp til den hellige hulen. Det er ikke tilfeldig at munkene laget 40 trinn – ødemarkens, botens og omvendelsens tall.

Den katolske biskop Bernt Eidsvig sier det slik: «Selja er et nådens sted. Det er et sted man ville reise til for å skrifte, for å finne tilgivelse, helbredelse og en ny retning». Akkurat det er fastetiden til for også.

Vil du finne Gud i fastetiden? Rydd bort alt annet. Oppsøk et øde sted. Kom deg vekk fra alle distraksjonene som kveler sjelen din. Finn en høy himmel, dra ut til havet, besøk et kloster, reis opp på fjellet – finn et sted der du kan komme til deg selv. Hvis to personer skal møtes, må begge være til stede. Når du endelig er til stede, møter du Gud, som alltid er til stede.

En venn av meg møtte en pilegrim blant de gamle klosterruinene på Selja. «Jeg driver med ruinarbeid i eget liv,» fortalte han. Fastetiden er en velsignet velegnet tid for å drive med den typen arbeid. Faste er ikke tiden for de plettfrie og perfekte; de som "får det til". Det er tiden for de skadde som trenger gjenoppbyggelse. Det er tiden for åndelig fornyelse.

På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår,» sier kirkefaderen Jon Gullmunn – Johannes Chrysostomos. Jeg kjenner at jeg er skikkelig klar for vår nå. Kom, Hellige Ånd! Kom, velsignede vårvind! Blås liv i oss!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 20.02.2023 da Sal 36,6-10 var dagens bibeltekst

14 februar 2023

På vei til landsmøtet i KrF | Hvor skal KrF gå?



Jippi! På Valentinsdagen fikk jeg både gjenvalg til fylkesstyret i Oslo KrF, en stor bukett KrF-fargede roser og den tingen jeg ble aller mest glad for: Jeg ble valgt inn i Oslo-delegasjonen til KrFs landsmøte i april. Hipp hurra!


Jeg har planlagt i lang tid å skrive en kronikk om nestledervalget i KrF, men det er vanskelig å finne tid. Da var det en mye enklere løsning å bli intervjuet i noen minutter, og vips gjorde noen andre skrivejobben for meg. Her kan du lese intervjuet som Dagen gjorde med meg i forrige uke (hvis du er abonnent på Dagen - det bør du være.)

Jeg har fortsatt håp/planer om å skrive en kronikk, men det får bli senere.

I mellomtiden kan jeg dele med dere det jeg har skrevet og sagt andre steder.

Stemmeseddelen. Jeg var delegat 7 til årsmøtet. Fikk med meg hjem solsikkefrø som barna skal få plante.

Abort

Her er saken: KrF trenger en ny nestleder, som vil bli valgt på landsmøtet til KrF 21.-23 april. De to kandidatene det står mellom er Jorunn Gleditsch Lossius, fylkesleder i Agder, og Ida Lindtveit Røse, fylkesleder i Viken.

Her er problemet vi står overfor: Sterke krefter i KrF forsøker å endre KrFs abortpolitikk og vil av vi skal gå inn for selvbestemt abort. Dette jobber de for av prinsipielle årsaker - ikke bare av taktiske "vi får uansett ikke endret loven"-årsaker. Disse KrF-erne har slukt alle de vanlige, sekulære argumentene for abort, og mener at fri abort er den beste abortlovgivningen en nasjon kan ha.

Ida Lindtveit Røse er den fremste representanten for denne leiren. Hun vil at vi i KrF skal forlate vårt ja til livet-standpunkt i abortsaken. I 2016 da hun var KrFU-leder fikk hun KrFU til å gå inn for selvbestemt abort. Nå vil hun gjøre det samme med KrF. Også i Aftenposten har hun offentlig bekreftet sitt abortsyn: "Jeg støtter selvbestemt abort innen uke 12". Og nå: "Jeg har ikke endret syn" bekrefter hun til Dagen.

Når det gjelder hva som skal være KrFs kjernesaker, er Jorunn tydelig, mens Ida snur kappen etter vinden, avhengig av hvem hun vil please. Forklaring følger.

Dagen spør: Hvis du bare kan nevne tre, hva er KrFs kjernesaker?

Jorunns svar: "Oi! Det er vanskelig. Men det må bli familie, menneskeverd og et samfunn bygget nedenfra."

Idas svar til Dagen: "Barn og familie, at samfunnet skal bygges nedenfra, og at vi er et verdibasert der menneskeverdet står fast." [skrivefeilen er Dagens, ikke min]

Idas svar til Dagbladet: "Hun sier at hennes tre hovedsaker blir familiepolitikk, en helsetjeneste å stole på og en styrket næringspolitikk."

Jeg tror Ida på at familiepolitikken er det viktigste for henne - og jeg er enig i at det er en kjernesak for KrF.

Men sammenlign resten av de to variantene der. Hvis menneskeverdet var Idas hovedsak på ekte, hadde hun nevnt det over alt - slik jeg gjør. Men det er klart; menneskeverd er et ord som egner seg godt til pynt i Dagen. 

For øvrig: Menneskeverdet står ikke fast når hun ved lov vil ta fra alle mennesker menneskeverdet fram til svangerskapsuke 12.

Kilder: Dagen og VG


(Saken fortsetter under bildet.)

Foto: skjermdump fra dagen.no

"Det er bare et nestledervalg"

Jeg har brukt mye tid på debatt om nestledervalget i helga. Hva jeg mener kan du lese mer om her i Facebook-posten min som har offentlig visning (du trenger altså ikke være min FB-venn for å lese den). Jeg vet at ikke alle er på Facebook, så jeg skal gi dere litt oppsummering her. 

En innvending jeg får, er av typen "Det er bare et nestledervalg. Overdriver du ikke viktigheten av dette valget, det er jo uansett landsmøtet som bestemmer, og Ida har sagt at hun skal følge landsmøtet?"

Her er tingen: Hvis vår stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein hadde signalisert at han er klar for å bli partileder etter Olaug Bollestad, ville ikke dette nestledervalget betydd så mye. Alle ville ha stemt på ham.

Men han sa nei sist, ingen aner hva han vil, og alle vet hva den abortliberale Ida Lindtveit Røse vil. Hun vil bli partileder. Der ligger hele hunden begravet.

En partiledelse er ikke et sekretariat for landsmøtet. Partiledelsen har tung innvirkning på hva landsmøter bestemmer. De peker et sted og de leder et parti i en retning.

Ida peker i feil retning - bort fra livets vei. Jeg vil ikke følge henne dit. 

I tillegg: Det er et reelt problem for KrF at hverken vår leder eller nestleder har ytret et eneste kritisk ord mot KrFUs snuoperasjon i abortsaken.

Hvem representerer da oss verdikonservative i partiledelsen, hvis denne tausheten toppes med en Ida som i neste stortingsperiode ønsker å få landsmøtet med på en helt annen abortpolitikk enn den vi har i dag? Når to i ledelsen er ganske så nøytrale (?), da blir det tredjemann som blir den utslagsgivende for om totalsummen vipper over til den ene eller den andre siden.

For meg er alle menneskers rett til å leve den aller viktigste politiske saken. Slik er det fortsatt for svært mange av KrFs politikere og velgere.

Nå ser det ut til at vi kan få en partiledelse der vårt syn - dette som er selve partiets DNA - ikke lenger er representert eller blir kjempet for.

Menneskeverdet var altså ikke en gang med i listen da Ida Lindtveit Røse lanserte seg selv og nevnte sine/KrFs tre viktigste saker for Dagbladet. Så hvilken plass er menneskeverdet på? 4. plass? 6. plass? 14. plass? "Menneskeverd i sentrum" ligger an til å bli et minne fra svunne tider hvis ikke delegatene til landsmøtet våkner opp.

Hvis Ida blir valgt og leder KrF inn i abortdødens skygge: Hvordan skal jeg da føle meg representert, og føle at dette fortsatt er mitt parti med en partiledelse jeg kan stole på? Jeg har til gode å få et godt svar på det.

Jeg tipper hele situasjonen føles like absurd for meg som om jeg var Rødt-delegat og ble bedt om å stemme på en kapitalist som nestleder fordi "joda, du kan stole på henne, hun lover å følge det som landsmøtet bestemmer". Ville de ha gjort det? Nei. Så hvorfor skal jeg gjøre det?



Vebjørn Selbekk skriver i Dagens leder: "Forskjellen i synet på ufødt liv kunne knapt vært større mellom de to kandidatene som nå kjemper om nestlederjobben i Kristelig Folkeparti.

Ikke alle valg av nestledere i et politisk parti får så betydning for hvilken retning partiet skal gå i.

Det hender rett som det er at folk trer inn og ut av slike verv uten at de er reelle kandidater til å gå videre helt til topps. Akkurat det har vel vært tilfellet med senere års KrF-nestledere som Bjørg Tysdal Moe og Ingelin Noresjø." Men poenget er at i dette nestledervalget så kommer valget til å ha noe å si for hvilken retning partiet går i framover.


Å svikte KrFs abortsyn er dødsens alvorlig

Her er et utdrag fra mitt svar til Trude Brosvik fra Vestland KrF.
  • Hun skriver: "Hadle Rasmus Bjuland har eit godt svar på Selbekk sin konsirerande leiar i Dagen i dag."
Mitt svar: Nei, Hadles innlegg "Selbekks konspirasjonsteorier er bare skremmende" var ikke noe godt svar. Og nei, Vebjørn Selbekks leder var ikke "konspirerende". Den typen stempling er en stygg og usaklig kritikk som man bruker når man mangler ekte argumenter.
  • Hun skriver: "Det verkar som om de som meiner Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius er einaste trygge nestleiarkandidat meiner at alle vi andre sviktar KrF sitt abortsyn om at eit befrukta egg allereie er eit liv. Vi gjer ikkje det"
Mitt svar: Jeg mener at det å gå inn for selvbestemt abort er å svikte KrFs abortsyn. Det er å snu fullstendig opp-ned på KrFs abortsyn! Jeg mener også at det å gi ledermakt til en som mener dette, er å svikte KrFs grunnprinsipp, nemlig det menneskesynet som sier at alle mennesker er like mye verdt og har samme rett til å leve.

Det er ikke troverdig overfor hverken oss selv eller velgerne hvis vi sier at "alle mennesker har en ukrenkelig rett til å leve fra unnfangelsen av, men denne retten til å leve skal ikke være lovfestet eller reell for andre enn de som er eldre enn svangerskapsuke 12."

Denne måten å snakke på er fullstendig inkonsekvent og henger ikke på greip! Hvis jeg har en ukrenkelig rett til å leve, så skal ingen, ikke en gang min mor, ha lov til å ta livet av meg. Det skjer ingenting magisk i svangerskapsuke 12 som gjør at man blir et menneske med rett til å leve da. (12 ukers-grensen ble satt i 1978 av operasjonstekniske hensyn. Før uke 12 kunne man bruke vakumsug, etter uke 12 måtte man føde.)



KrF - et ensaksparti?

Hvis du leser i kommentarfeltet mitt på Facebok, vil du se at jeg blir beskyldt for å fremme KrF som et ensaksparti. Det er løgn. Jeg har aldri ment eller hevdet at KrF skal være et ensaksparti, hverken nå eller tidligere. 

Men ja, jeg mener at det kristne menneskesynet er KrFs aller viktigste ideologiske prinsipp, og at det er ikke er mulig for oss å forlate det uten å ta skade på vår sjel.

Likevel: Dette valget av partiledelse handler ikke bare om én sak. Det er mye større enn som så.
Som jeg sa i intervjuet med Dagen: Det finnes KrF-ere som er abortliberale, men som likevel ønsker å ha Jorunn Gleditsch Lossius som nestleder på grunn av hennes tydelighet. De er lei av at KrF skal være et parti som prøver å bli likt av alle. Fordi: Ingen parti kan bli likt av alle og samtidig samle stemmer.

Jeg gir min fulle støtte til Jorunn som ny nestleder i KrF fordi Jorunn er den samlende kandidaten som vil klare å vinne nye velgere samtidig som hun tar vare på KrFs verdibevisste velgere.

KrF har gjort en grundig kartlegging blant sine velgere og medlemmer.
– Den viser at veldig mange av våre medlemmer er sterkt verdiforankret. De er særlig opptatt av spørsmål knyttet til menneskeverd og tro. Det er en av hovedgrunnene til at de er i KrF. De verdsetter tydelighet og engasjement i disse spørsmålene, sier Jorunn til Vårt Land.

Jorunn er den kandidaten som er til å stole på i nettopp disse spørsmålene - samtidig som hun er en bredt engasjert politiker som er opptatt av å vinne nye velgere. Det ser KrF-laget, og derfor stemmer vi på henne.

Høringsrunden i KrFs fylkeslag viser at geografi ikke er det eneste saliggjørende kriteriet for KrF-erne. Spørsmålet styrene har stilt seg i høringsrunden, er: Hvem representerer oss? Hvor vil de lede oss? Hvem av dem peker på en retning vi har troen på? Og for min del ser spørsmålet slik ut: Skal vi være et folkeparti med kristen profil, eller skal vi skal være et mer sekulært parti og forlate våre røtter for å ikke støte noen og bli likt av målgruppen "alle"?

I tillegg: Jorunn kan vise til konkrete resultater, i motsetning til Ida Lindtveit Røse. Med Jorunn som toppkandidat gjorde Agder KrF en heftig god valgkamp, og ble det eneste fylket som gikk FRAM i stortingsvalget! Tenk det! Dette må vi ha mer av - over hele landet! Heia Jorunn!

Jeg tror oppriktig at Jorunn har har mye å bidra med i KrF-ledelsen – både i å tenke strategi, bygge organisasjon og fronte partiet på en slik måte at flere vil stemme på KrF. Min stemme går til Jorunn. Uten tvil!

Til å stole på: Jorunn Gleditsch Lossius.
Foto: KrF

Veien videre: Valgkomite og landsmøte

Jeg ønsker ryddighet i den videre prosessen. Akkurat nå venter vi på innstillingen fra valgkomiteen til landsmøtet. Jeg håper at flertallet i vår ikke-representative valgkomité ikke overkjører det som utgjør minst halvparten av delegatene til landsmøtet.

Hvordan kan jeg si at de ikke er representative? Fordi da ville de ha vært delt i 50-50 slik resten av partiet er. I stedet står vi nå i en reell fare for å få en ren innstilling av Ida, på grunn av måten komiteen er sammensatt.

Høringene i KrF gav dette resultatet:
  •  Fylkeslagene i Oslo, Vestland og Nordland har alle levert delt innstilling og anbefaler altså at begge to innstilles.
  • Ida Lindtveit Røse anbefales av Rogaland, Innlandet, Troms og Finnmark, KrFU og hjemfylket Viken. (Funfact: I Rogaland stemte kun 11 av 28 styremedlemmer på Ida. Det var stort forfall til dette møtet.)
  • Jorunn Gleditsch Lossius anbefales av Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, KrF Kvinner og hjemfylket Agder.
  • Trøndelag peker på Karin Bjørkhaug.
Mitt fylkeslag (Oslo) var delt fullstendig på midten, med fire stemmer til Ida og fire stemmer til Jorunn. Fylkeslederen i Oslo kunne ha brukt sin dobbelstemme til å lage en ren innstilling av Jorunn, men valgte i stedet å gjøre det rette: Å gi en delt innstilling. Det var voksent gjort og vitner om klokskap. En klokskap vi må bare håpe og be om at også valgkomiteen innehar.

Hvis KrF skal ha håp om å gå videre samlet som ett parti etter dette valget, er vi nødt for å ha en god prosess, der ingen føler seg urettferdig behandlet og overkjørt. Høringsrundene viser at fylkeslagene er delt fullstendig på midten om nestledervalget. Den samlende løsningen fra komiteen er derfor delt innstilling. Høringssvarene må ha noe å si. Hvorfor skal vi ellers ha høring?

 
Det er åpent hvem som blir ny nestleder i KrF. Dette er min soleklare favoritt. Du kan lese intervjuet med Jorunn Gleditsch Lossius her på vl.no (kun for abonnenter).
Foto: Faksimile fra vl.no

Lese mer om abort?

Jeg har skrevet mye om abort her på bloggen tidligere. Akkurat i dag vil jeg anbefale deg å lese innlegget mitt Vern om livet. All den kritikken som jeg retter mot Kirkens Nødhjelp der, er like gyldig når den rettes mot KrF-ere som går inn for selvbestemt abort.