Ettertanke | Hun delte vårt mørke

Før Mor Teresa startet Missionaries of Charity-ordenen, hadde hun stadige, sterke kallsopplevelser der Jesus sa til henne «Kom, vær mitt lys».

I 1922 var Agnes Gonxhe Bojaxhiu tolv år. Det året fikk hun et kall fra Gud til å hjelpe de fattige. Hun bestemte seg for å bli misjonær i India. I 1997 døde hun som 1900-tallets kanskje mest lysende helgen; den hellige Mor Teresa av Calcutta.

Før Mor Teresa startet Missionaries of Charity-ordenen, hadde hun stadige, sterke kallsopplevelser der Jesus sa til henne «Kom, vær mitt lys». Jesus insisterte på at hun skulle sette i gang i Calcuttas mørke slumkvarter. 

Det var Mor Teresas kall å ikke bare arbeide for dem som lever i mørke, men også å dele deres mørke og å være Guds lys i mørket. Hun gjennomlevde den lengste mørke natten i noen kjent helgens liv. I denne 50 år lange åndelige natten fikk Mor Teresa intenst erfare hvordan det føles å leve uten Gud.

Mor Teresa lærer oss å se verden med Guds øyne. Se for deg et utviklingsland. Så tenker du på hva som er Guds vilje for oss; at vi skal elske Gud og elske vår neste som oss selv. Hvilke land ser Gud på som fattige?

Mor Teresas kall var å tjene Gud blant «de fattigste av de fattige». Når hun snakket om «mørket på jorden», tenkte hun i begynnelsen bare på de utstøtte og uønskede fattige. Etter hvert som hun stiftet klostre i rike, sekulariserte land, innså hun at det finnes et enda mørkere mørke enn det hun møtte i slummen; mørket i et samfunn som har fått kunnskap om Gud, men som holder på å forlate ham.

Mor Teresa hevdet at «den åndelige fattigdom i den vestlige verden er langt større enn den materielle fattigdom blant vårt folk. I Vesten finnes det millioner av mennesker som lider forferdelig under ensomhet og tomhet. De føler seg uelsket og uønsket. Disse mennesker lever ikke i sult i fysisk forstand, men de gjør det på en annen måte.» Hun sa også: «De sultende er ikke bare de som sulter etter brød, men også etter kjærlighet og omsorg, og etter å være noen for noen.»

I 1961 får hun hjelp til å forstå meningen med sin dunkle natt: I mørket får hun nemlig delta i Jesu lidelse. Hun er forenet med Jesus i Getsemane og på korset, og dermed med alle som lever i mørke. «Den Jesus som levde i Mor Teresa var ikke den oppstandne, men den lidende Herren, han som sa på korset, «Jeg tørster!»,» skriver Wilfrid Stinissen. 

Mor Teresa var et levende vitne om Guds tørstende kjærlighet med hele sitt liv. I dag takker jeg Gud for at han sendte et menneske som henne til vår tid, og for at Mor Teresa-søstrene har funnet veien helt til Norge. Hit til de fattigste av de fattige. Gud skje lov!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14. januar 2021 da Salmene 107,1–9 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

"Vi kan ikke alle gjøre store ting, men vi kan alle gjøre
små ting med stor kjærlighet." (Mor Teresa, 1910-1997)

"Dersom jeg noensinne blir en helgen - blir jeg helt sikkert en "mørkets" helgen. Jeg vil alltid være borte fra himmelen - for å tenne et lys for dem som lever i mørke på jord" skrev Mor Teresa i et privat brev til en prest i 1962. Mor Teresa fikk erfare hvordan det føles å leve uten Gud. Og som Wilfrid Stinissen skriver: ”Det er godt at det finnes en nåtidig helgen man kan vende seg til når alt kjennes mørkt, tomt og meningsløst.”

Ora pro nobis, be for oss, vår alles kjære Mor Teresa.
Foto: Mor Teresas saliggjøringsbilde, Mother Teresa center

Vil du lese mer om Mor Teresa?

Her har jeg skrevet en lengre bloggpost om Mor Teresa, der jeg ikke minst skriver mer om hennes åndelige natt.

Her kan du lese hennes helgenbiografi på katolsk.no.

Jeg vil også varmt anbefale å lese bøkene «Mor Teresa De gode historiene» av Leo Maasburg (Luther forlag, 2010) og «Mor Teresa - Kom og vær mitt lys - Helgenen fra Calcuttas private brev», redigert og kommentert av Brian Kolodiejchuk MC (Luther forlag, 2008). Den første boken selges fortsatt hos noen nettbokhandler. Den siste boken (med de private brevene), dykker dypest i Mor Teresas mørke natt og hennes spiritualitet. Denne boken er utsolgt fra forlaget, men du kan låne den på biblioteket eller kjøpe den brukt (hvis du er veldig heldig). 

Her er de tre stedene jeg går for å kjøpe bøker brukt:

•  antikvariat.no - her finner du bøker fra alle antikvariatene i Norge! Mer proft enn dette får du det ikke.
• bookis.com/no - Bookis er Norges kanskje største marked for kjøp og salg av brukte bøker. Jeg har kjøpt bøker gjennom Bookis flere ganger med suksess.
• finn.no/torget - trenger ingen nærmere introduksjon, alle kjenner Finn.
  
  

Anbefaler varmt å lese mer om Mor Teresa. Selv er jeg glad i disse to bøkene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Jeg så henne i hagen

DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt.
Freske: "Noli Me Tangere" av Giotto

I dag, 22. juli, er det Magdalimesse, den hellige Maria Magdalenas festdag, som er merket av på primstaven. I den anledning løfter jeg opp igjen en ettertanke jeg skrev om henne tidligere i år.
___________________________________________

Det var i Jerusalem jeg så henne. Vi var i «Gordons Golgata»: En frodig hage med gamle, høye trær. Her ligger det en jødisk, eldgammel, tom rullesteinsgrav av den typen Jesus ble lagt i.

Det var en stille, tidlig morgen, før de mange turistene var kommet. Vi hadde feiret gudstjeneste. Sunget. Bedt. DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt. Så høyt at hun skyndte seg til graven mens det ennå var mørkt. Maria fra byen Magdala ved Galilea-sjøen.

Hun hadde fulgt Jesus der han gikk. Rundt omkring i landsbyene og byene. Hele veien til Jerusalem. Helt til Golgata. Og nå var hun altså her, i hagen. Hun klarte ikke å vente lenger.

«Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven.» (Joh 20,1) Ifølge Johannes-evangeliet kommer hun alene, og oppdager at steinen foran graven er rullet bort. Hun løper for å hente Peter og Johannes. Sammen løper de tilbake til graven. Peter og Johannes går inn og ser at graven er tom. Om Johannes står det at «Han så og trodde» (Joh 20,8). Deretter går disiplene hjem.

Maria derimot, blir stående utenfor graven. Gråtende bøyer hun seg inn i graven og ser to hvitkledde engler sitte der Jesus hadde lagt. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør de. Hun svarer: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snur hun seg og ser Jesus stå der, men hun skjønner ikke at det er ham.

Jesus stiller det samme spørsmålet: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Maria Magdalena tror at hun snakker med gartneren, og forklarer hvor forvirret hun er: Noen har tatt Jesus. Er det kanskje han, gartneren, som har gjort det?

Jesus forklarer ingenting. Han sier ikke bebreidende: «Skjønner du ikke at det er jeg som snakker med deg?» Han sier: «Maria». Bare det ene ordet. Navnet hennes. Og hun svarer «Rabbuni». Det betyr Mester.

Ifølge den latinske Vulgata-oversettelsen sier Jesus så til henne: «Noli me tangere». «Rør meg ikke». Fordi tidspunktet er galt; «for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» (Joh 20,17)

Men sa han det? Ifølge kirkefaderen Augustin og flere av dagens katolske bibeloversettelser sier Jesus: «Ikke hold meg fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Det stemmer bedre med at Matteus forteller at Maria Magdalena «gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham» (Matt 28,9).

Uansett: Maria fra Magdala er det første vitnet. Hun er den som får gå til disiplene og si: «Jeg har sett Herren!» En tidlig, stille morgen. Den dagen verden var blitt ny. I en frodig hage - som en avspeiling av Edens hage. Nær korsets tre. Livets tre.

Å salige stund uten like! «Jeg levende så ham i hagen, og aldri så skjønn jeg ham så.» 

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28. februar 2020 da Luk 8,1-3 var dagens bibeltekst

Slik ser den tomme graven i gravhagen ut. Gordons Golgata er ikke det ekte Golgata der Jesus døde, men det er et sted der det er lett å forestille seg hvordan Jesu grav så ut den gang graven lå i en hage - før det ble bygget en stor kirke over den.
Foto: upyernoz/Flickr Creative Commons

Engelens ord står på døren: Han er ikke her. Han er oppstått.
"Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt 28,6)
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er eid og drevet av en engelsk stiftelse. Det merkes. Hagen holder definitivt et britisk hagenivå. Nydelig!
Foto: Chris Smith/Flickr Creative Commons

The Garden Tomb er et sted det er lett å leve seg 2000 år tilbake i tid, til da det virkelig skjedde, helt på ekte, så reelt at det flerret verdens historie i to.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

Dette er Gravkirken i Jerusalem. HER var det det skjedde.
Kirken er bygget over Golgata, der Jesus hang på korset, og over den tomme graven.
Det var keiserinne Helena, som er min fermingshelgen, og som jeg har tatt navnet etter, som sørget for at Gravkirken ble bygd på 300-tallet.
Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons

Israel kalles ofte for Det femte evangelium, fordi i likhet med de fire bibelske evangeliene lar Det hellige land deg få møte Jesus på en helt spesiell måte.

Les andre andakter fra Israel her på bloggen:

• NRK-andakt | I ørkenen med Gud - bli med David ut i Juda-ørkenen
• Ettertanke | Bli med til Saligprisningsberget - og lytt til stemmen når Jesus holder Bergprekenen
• Ettertanke | Ikke noe er større - Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» (5. Mos 6,4-5)

Ettertanke | En kur mot uro

«Gud, du har skapt oss til deg og vårt hjerte er urolig inntil det finner sin hvile i deg.» (Kirkefader Augustin)Pilegrimsvandring langs Sunnivaleia fra øya Kinn til den hellige øya Selja - en vandring over sjø og land. 

Foto: Knut Magne Nesse/Sunnivaleia

Jeg føler meg ofte rolig. Men noen få ganger i mitt liv, to for å være nøyaktig, har jeg opplevd en ro som overgår alt annet. Før det visste jeg ikke at jeg kunne puste så fritt. Jeg visste ikke at jeg kunne tvile så lite. Jeg visste ikke at Gud kunne være så virkelig. 

Med andre ord har jeg blitt enda mer tørst og rastløs. Jeg vil ha mer av Gud. Jeg vil erfare Gud. 

Å være pilegrim handler om nettopp dette. Det handler om å sette seg i bevegelse for å komme nærmere det hellige. Nærmere Gud. 

Pilegrimsvandring er en kur mot uro, derfor blir pilegrimsvandring stadig mer populært i dag. Allerede for 1600 år siden forklarte kirkefaderen St. Augustin (354-430) hvorfor vi er så urolige: «Gud, du har skapt oss til deg og vårt hjerte er urolig inntil det finner sin hvile i deg.»

Vår tid har mistet Gud av syne. Kanskje ikke først og fremst fordi vi har tenkt oss bort fra Gud, men fordi vi har fjernet oss fra naturen og stillheten – de to faktorene som i århundrer fostret en religiøs sensitivitet. 

Tidligere hadde folk direkte kontakt med skaperverket. Dermed kom de også tettere på Skaperen: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» (Sal 19,2)

Før elektrisiteten hadde folk i tillegg lange perioder med stillhet og mørke, det vil si hvile fra sanseinntrykk. I dag har vi konstant sansestimuli. Derfor er pilegrimsvandring en kur for vår tid. Etter fire-fem dager på vandring kommer en stillhet som man vanskelig kan oppnå ellers i dag. I den stillheten taler Gud.

Den første du møter under en pilegrimsvandring er deg selv. Vendepunktet i Jesu fortelling om den bortkomne sønnen skjer her: «Da kom han til seg selv, og sa: Jeg vil bryte opp og gå til min Far» (Luk 15,17 f) Som en følge av at du kommer til deg selv, møter du også Gud, han som har vært der og ventet på deg hele tiden.

Så søk Gud. Over alt. Og i alt. Med hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft – og med hele din kropp. Kort sagt: Gå pilegrim. 

Første gang publisert i avisen Vårt Land 5. juni 2020 da Sal 104,13-30 var dagens bibeltekst

SÅ lykkelig blir du av å gå pilegrim over Selja-fjellet. Jeg elsker havet, fjellet og åpne landskap. Vakkert og vilt! Akkurat sånn som jeg liker det.
Foto: Olav Aadland Høen, 2015

Det er nydelig å gå pilegrim langs de gamle pilegrimsstiene til det undergjørende krusifikset i Røldal også. Her fra en pilegrimsvandring jeg arrangerte til gammeljonsok 2010. Flere bilder her.
Foto Ragnhild H. Aadland Høen

27. februar 2019 holdt jeg foredraget "En kristen, en pilegrim. Hva gjør hellige steder med oss?" under Katolsk Grovbrød i St. Olav menighet. Du kan se hele foredraget her på YouTube.

Les også:

• Ettertanke | Engler og profeter - en andakt om Erik Byes Pilegrimssang og om en pilegrimsvandring til Røldal
• Bli med på den katolske seljumannamessen på Selja 8. juli 2020

O verneengel ved min side, gå til kirken for meg

Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på. Det er viktig at vi som er kristne ikke lar englene bli borte i trosbevisstheten og i livet vårt.

Jeg ble minnet på det i dag da bildet over her dukket opp i Facebook-feeden min. Jeg har sett denne bønnen før, men det er enda mer rørende å lese den igjen nå når ingen av oss kan gå til messe, og alle bare lengter og lengter.

Verneengelen

Vil du lese mer om den bibelske, kristne læren om englene? Her har du noen ressurser:

• Blooggposten min "Tre ting du trenger å vite om englene".
• Bloggposten min "Du har en skytsengel".
• Bloggposten min "Bønn til skytsengelen din"
• På katolsk.no: "Hvorfor tror katolikker på verneengler?"
• Gå til google.no og søk med disse ordene: verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler

GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Katolsk messe hver dag

Mens protestantiske prester såvidt jeg vet har sluttet å feire messe (bortsett fra den ene presten i landet som lager radiogudstjeneste), så feirer de katolske prestene messe som vanlig hver eneste dag - slik de er forpliktet til. De bærer messeofferet og oss alle frem i bønn. Her på katolsk.no finner du en oversikt over de katolske messene som blir strømmet hver dag, slik at du kan delta i dem (så godt du kan) hjemmefra.

Alle har en verneengel. 

Du også. 

Og: Enten du er katolikk eller ikke, kan du sende verneengelen din for å delta i ditt sted i en katolsk messe 😇

O HOLY ANGEL at my side,

Go to Church for me,

Kneel in my place, at Holy Mass,

Where I desire to be. 

At Offertory, in my stead,

Take all I am and own,

And place it as a sacrifice 

Upon the Altar Throne. 

At Holy Consecration’s bell,

Adore with Seraph’s love,

My Jesus hidden in the Host, 

Come down from Heaven above. 

Then pray for those I dearly love,

And those who cause me grief,

That Jesus’ Blood may cleanse all hearts, 

And suff’ring souls relieve. 

And when the priest Communion takes,

Oh, bring my Lord to me,

That His sweet Heart may rest on mine, 

And I His temple be. 

Pray that this Sacrifice Divine,

May mankind’s sins efface;

Then bring me Jesus’ blessing home, 

The pledge of every grace.
Amen

 I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. I boken "The Lamb's Supper - The Mass as Heaven on Earth" skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn: "The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.” Boken hans hjelper deg til å forstå Johannes' Åpenbaring i lys av messen. 

Alt synlig og usynlig

Litt om det synlige og usynlige som omgir oss: Jeg liker dette memet om hva som egentlig skjer i kirken under messen (se bildet over). I følge den kristne trosbeskjennelsen er Gud skaper av "alt synlig og usynlig". Mens englene i følge bibelsk lære er kun ånd (usynlig), er mennesket både ånd, sjel og kropp (både synlig og usynlig).

I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. Under messen i kirken skjer det med andre ord mer enn du kan se. Men du kan fornemme det usynlige/åndelige som skjer - i din ånd.

Hvis du ikke har andre ord for det, vil du være til stede og merke at "her skjer det noe mer". Dette "noe mer" som du opplever i kirken er like virkelig som den kirkebenken du sitter på. Akkurat som menneskets ånd er noe like virkelig og reelt som det kroppen din er.

Det går ikke an å ta på kjærlighet heller, men likevel finnes kjærligheten, som noe helt virkelig og reelt.
Jeg vil anbefale deg å lese boka "Streif av englevinger", der jordnære nordmenn forteller historier fra virkeligheten om sine møter med engler. Boka er utgitt på Verbum forlag (Bibelselskapets forlag) - altså ikke noe tull, ikke noe svevende svada, ikke noe newage-greier. Ekte kristendom. The real thing.

Maleri av Hans Memling (1433-1494).
Foto: Wikimedia Commons

Åndelig kommunion

Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.

Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."

Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere. Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her kan du lese fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion.

Hold blikket festet på Jesus! Si: "Jesus, jeg stoler på deg". Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham. 

Ettertanke | Alt det stykkevise og delte

I VANNSPEILET: "Nå ser vi som i et speil, i en gåte." På bibelsk tid hadde de ikke glasspeil slik vi har i dag. De hadde vannspeil og de hadde blankpolert metall. Det gjorde at speilbildet aldri var helt klart.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Aker brygge, oktober 2017

Ett av de kristne tipsene for å finne ut om kjæresten er den rette, er å ta «Kjærlighetens høysang»-testen. 

Den går ut på at du setter inn kjærestens navn der hvor det står «Kjærligheten» i 1. Kor 3, 4-7. Altså slik: [Sett inn navnet] er tålmodig, han er velvillig, han misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Han krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Han gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Han utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Det kan være en nyttig test. Kanskje kan det gi deg en slags pekepinn. Tanken er iallfall god. I våre beste øyeblikk passer vi inn her. 

Problemet er at den kjærligheten som er subjektet i grunnteksten, er «agape» (gresk) – altså den guddommelige kjærligheten. Det er bare Guds kjærlighet som fullstendig passer til denne beskrivelsen. Hver gang du opplever at noen elsker deg med dyp, uforbeholden kjærlighet, får du et glimt av Gud gjennom dem. Men det er ingen av oss som holder Guds nivå et helt liv.

Sannheten er at mens Guds kjærlighet til enhver tid er fullkommen og perfekt, så merkes det på oss mennesker at vi er syndere. Ordet «synd» kommer av «å gå i sund» - altså å gå i stykker. Det er noe som har gått i stykker i oss. Vi har blitt stykkevis og delte – ikke minst i forståelsen vår av hvem Gud er. Men en gang skal alt det ta slutt. Paulus skriver: «Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.» (1. Kor. 13,10).

I katolske messer oversettes vers 12 slik:

«For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn,
men da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå erkjenner jeg glimtvis,
men da skal jeg erkjenne fullt ut,

på samme måte som jeg selv er kjent.»

På bibelsk tid hadde de ikke glasspeil slik vi har i dag. De hadde vannspeil og de hadde blankpolert metall. Det gjorde at speilbildet aldri var helt klart. Bildet var uklart og gåtefullt, som gjenskinnet i et stille vann – der du ser, men du ser ofte uklart. Du ser bare klart i glimt, stykkevis og delt.

Hvis du ser på deg selv i et vannspeil, får du glimtvis svaret på hvem du er. På samme måte får du glimtvis svaret på hvem du er når du speiler deg i øynene til et menneske som elsker deg.

Når du speiler deg i Guds øyne får du den fulle og hele sannheten om hvem du er: Du er den høyt elskede. I all evighet.

«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten». (1. Kor 13,13)

Første gang publisert i avisen Vårt Land i dag, 24. februar 2020, da 1 Kor 13,8-13 var dagens bibeltekst

Sett på deg headsetet, lytt og bare ta imot Ubi Caritas av Ola Gjeilo.

Ubi caritas et amor Deus ibi est

Ubi caritas et amor Deus ibi est. Det betyr: "Der hvor barmhjertighet/miskunn og kjærlighet finnes, der er Gud".

Under kommunionen i messene i Den katolske kirke synger vi ofte "Ubi Caritas".  På familie- og ungdomsmesser synger vi gjerne den korte versjonen som kommer fra Taize, og som står i Adoremus, den katolske sangboken for barn og ungdom.

I høymessen går det mest i Ubi Caritas i den gregorianske melodien. Denne finner du i Lov Herren - katolsk salmebok.

Maurice Duruflé (1902-1986) sitt arrangement for kor bruker denne gregorianske melodien, men har bare med ordene fra refrenget og det første verset. Hør The Cambridge Singers synge det her - vakkert, vakkert!

Flere lyttetips

En komponist fra vår egen tid som har skrevet en ny melodi til Ubi Caritas, er Paul Mealor (født 1975), professor i komposisjon ved University of Aberdeen. Hans versjon er helt nydelig. Lytt til Voces 8 fremføre den her.

Den norske komponisten Ola Gjeilo (født 1978) har laget utrolig mye vakker kormusikk. Et av stykkene hans er Ubi Caritas i fullversjonen med all teksten. Sett på deg headsetet, lytt og bare ta imot (lenken fører til Spotify, til vokalgruppen Voces 8 som fremfører Ola Gjeilos Ubi Caritas.)

Ubi Caritas et Amor - med norsk oversettelse

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
(Hvor miskunn og kjærlighet finnes, der er Gud.)

Congregavit nos in unum Christi amor.
(Kristi kjærlighet har samlet oss til ett.)

Exsultemus, et in ipso jucundemur.
(La oss juble og glede oss i ham.)

Timeamus, et amemus Deum vivum.
(La oss frykte, elske den levende Gud.)

Et ex corde diligamus nos sincero.
(La oss elske hverandre av oppriktig hjerte.)

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
(Hvor miskunn og kjærlighet finnes, der er Gud.)

Simul ergo cum in unum congregamur:
(La oss vokte oss, når vi samles til ett)

Ne nos mente dividamur, caveamus.
(så ikke våre sinn forblir splittet.)

Cessent iurgia maligna, cessent lites.
(Måtte krangel og strid opphøre,) 

Et in medio nostri sit Christus Deus.
(og Kristus, vår Gud, være i vår midte.)

Ubi caritas et amor, Deus ibi est.
(Hvor miskunn og kjærlighet finnes, der er Gud.)

Simul quoque cum beatis videamus,
(Måtte vi forherliget sammen med de salige få se)

Glorianter vultum tuum, Christe Deus:
(ditt åsyn, Kristus vår Gud,)

Gaudium quod est immensum, atque probum,
(og kjenne gleden som er ren) 

Saecula per infinita saeculorum. Amen.

(og uendelig i all evighet. Amen.)

Den norske oversettelsen er hentet fra den katolske salmeboken "Lov Herren"

"Love that does not know of suffering
is not worthy of the name."
Den hellige Klara av Assisi

1. Kor 13, 8-13

I Bibelselskapets 2011-oversettelse:

8 Kjærligheten tar aldri slutt.

Profetgavene skal bli borte,

tungene skal tie

og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,

skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.

Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,

da skal vi se ansikt til ansikt.

Nå forstår jeg stykkevis,

da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.

Men størst blant dem er kjærligheten.

Kjærlighetens høysang

Noen ganger er det fint å lese kjente bibeltekster i nye, ukjente oversettelser. Plutselig ser du noe nytt. Her er kjærlighetens høysang slik den blir lest i messene i Den katolske kirke.

"Om jeg taler alle menneskelige språk, ja, i englenes egen tunge, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare rungende malm og klingende cymbaler. Om jeg har profetiske gaver, om jeg kjenner alle mysterier og eier all innsikt, om jeg har en tro så full og hel at jeg kan flytte fjell, men er uten kjærlighet, da er jeg intet. Og om jeg deler ut alt jeg eier, om jeg gir mitt legeme til bålet, men ikke har kjærlighet, da er det meg ennå til ingen nytte.

Kjærligheten er langmodig, den er velvillig, den kjenner ikke misunnelse; kjærligheten skryter ikke og brauter ikke; den går ikke usømmelig frem, søker ikke å fremme sitt eget; den blir ikke heftig og bitter, og gjemmer ikke på andres ondskap; den gleder seg aldri over urett, men gleder seg ved sannheten.

Alt kan kjærligheten bære, og dens tro, dens håp og dens tålmod kjenner ingen grense.

Kjærligheten skal aldri forgå. Det være seg profetgaver – de skal falle bort; det være seg tungetale – den skal opphøre; det være seg erkjennelse – den skal svinne. For glimtvis erkjenner vi nå, og glimt er våre profetiske syn; men når fullbyrdelsen kommer, skal det som er glimt og brokker svinne bort. Da jeg var barn, var min tale, mine tanker og mine ønsker et barns; men da jeg vokste til, la jeg det barnslige av. 

For ennå ser vi som i et speil, et gjenskinn, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå erkjenner jeg glimtvis, men da skal jeg erkjenne fullt ut, på samme måte som jeg selv er kjent.

Og som det nå er, blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten."

Paulus (1. Korinterbrev kap. 13)

Hva er bønn? | Sitater om bønn

Foto: Skjermdump fra EWTN

Hva er kristen bønn? "Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre", svarer Pave Frans i en tale der han reflekterer rundt bønnen "Fader Vår".

Her er et utdrag fra pavens tale:

«Jesus gir ikke en abstrakt definisjon av bønn. Heller ikke lærer han bort en effektiv teknikk for å be og "få" noe. I stedet inspirerer han disiplene til å erfare bønn. Han setter dem i direkte kommunikasjon med Faderen, og vekker i dem en lengsel etter en personlig relasjon til Gud, med Faderen. Dette er det nye/uvanlige/originale med kristen brønn. Det er en dialog mellom personer som elsker hverandre.»

Hør mer i videoen her: 👇🏻
(Saken fortsetter under videoen.)

Hører du gjenklangen av den hellige Therese av Lisieux (1873-1897)? Hun sier det slik:

«For me, prayer is a surge of the heart; 

it is a simple look turned toward heaven, 

it is a cry of recognition and of love,

embracing both trial and joy.»

«For meg er bønn et hjertets sprang/bevegelse, 

et enkelt blikk rettet mot himmelen, 

et takknemlighetens og kjærlighetens rop 

midt i prøvelsene og midt i gleden.»

Foto: AZ Quotes

Vennskapsforhold til Gud

Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) sier det enda enklere:

«Mental prayer in my opinion is nothing else than an intimate sharing between friends; it means taking time frequently to be alone with Him who we know loves us.»

Den offisielle norske oversettelsen: «Etter min mening er bønn intet annet enn å stå i vennskapsforhold til Gud, og føre samtaler i enerom med ham som vi vet elsker oss.»

Et annet sted sier hun:

"Prayer is an act of love; words are not needed. Even if sickness distracts from thoughts, all that is needed is the will to love."

(St. Teresa av Avila)

Min oversettelse: "Bønn er en kjærlighetshandling; ord er ikke nødvendige. Selv om sykdom distraherer tankene dine, er alt som trengs viljen til å elske."

Foto: AZ quotes

Foto: AZ Quotes

Hva er bønn?

Her kan du lese den katolske katekismens svar på spørsmålet om hva kristen bønn er. Katekismens svar starter med nettopp sitatet av St. Therese av Lisieux. Bønn er vårt levende og personlige forhold til den sanne og levende Gud, sier katekismen. 

"Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår. Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham," sier katekismen.

Det er hjertet som ber

Katekismen fortsetter: "Det er hjertet som ber. Dersom hjertet er langt borte fra Gud, er bønnen forgjeves.

Hjertet er den bolig hvor jeg lever, hvor jeg bor (ifølge semittisk eller bibelsk uttrykksmåte: der hvor jeg "stiger ned"). Det er vårt dulgte midtpunkt som hverken vår fornuft eller noen andre kan gripe tak i; bare Guds Ånd kan lodde og kjenne det. 

Det er det sted beslutningene treffes, dypt nede i vår sjels tilbøyeligheter. 

Det er sannhetens sted hvor vi velger mellom liv og død. 

Det er møtestedet, for etter Guds bilde lever vi i et gjensidig forhold." (§ 2562-2563)

Ah, vi er så heldige som har en katekisme som bruker et så levende språk! Tenk så tørt og doktrinalt de kunne ha gjort det. I stedet skriver de på denne fantastiske måten. Takk Gud!

LES MER:

• Les mer i den katolske katekismen om hva bønn er. 
• Les flere sitater av den hellige Therese av Lisieux her (AZquotes.com) og her (goodreads.com).
• Les flere sitater av den hellige Teresa av Avila her (AZquotes.com) og her (goodreads.com).

Ettertanke | Når du har det vondt

LIDELSE: "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."
Foto: Utsnitt av krusifikset i San Domenico-basilikaen i Arezzo, Toscana

Denne posten ble publisert her på bloggen 7. januar 2015. Jeg løfter den opp igjen i dag, 15. desember 2018, fordi det i dag er fire år siden jeg brant - og fire år siden jeg og vi alle sju overlevde, som ved et under. Takk Gud!

----------------------------------------------------------------

15. desember 2014 brant det hjemme hos oss. 23 dager senere er jeg fortsatt innlagt på brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus.

Det kommer til å gå bra med meg. Neste måned er jeg tilbake i jobb - til og med i en ny, spennende jobb som kommunikasjonsrådgiver for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. (Hele familien flytter fra Bergen til Drammen.)

Men akkurat nå er jeg altså pasient, og på fredag skal jeg i gang med operasjonsrunde nummer tre.

Ildprøven

Det er ingen vits i å skrive andakter hvis ikke de holder i møte med livet. Derfor holder jeg alltid pusten når jeg leser om igjen andakter jeg har skrevet tidligere: "Holder dette? Nå?"

Ettertanken "Når du har det vondt" er et klassisk eksempel på en slik tekst. Kunne den bestå ildprøven her inne på brannskadeavsnittet? Jeg holdt pusten. Leste. Og pustet lettet ut: Ja. Det her kan jeg stå inne for - av hele mitt hjerte og med hele min tredjegradsforbrenning.

Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way.

Ettertanke | Når du har det vondt

På avstand fra lidelsen har man ofte et distansert, analytisk forhold til lidelsens problem: «Hvorfor er det lidelse i verden og hvor kommer det onde fra?»

Men når du plutselig er midt oppe i det selv, når det er du som har det vondt, blir spørsmålet heller: Hvor er Gud nå? Hvor er Gud når jeg har det vondt?

Menneskene vi møter i Bibelen stiller det spørsmålet. Har Gud snudd ryggen til oss? Har han sovnet? Hva gjør han på egentlig? Er du her, Gud? «Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?» (Sal 44, 24).

Salmenes bok i Bibelen er en skattkiste for den som har det vondt: «Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.» (Sal 38, 9) Min favoritt er salme 130: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» Les hele her.

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet. Det er noe annet enn folk som påstår at de «vet akkurat hvordan du har det». Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.

«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)

Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der.

Derfor kan troen din holde i møte med lidelsen. Ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi Han holder – han som er under oss, og som holder selv om alt annet ryker. Og han holder helt inn i Himmelen.

«Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Sal 38,16) Amen.

Ettertanken "Når du har det vondt" ble første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2014 da Sal 38,6-16 var dagens bibeltekst

Les også:

• NRK-andakt | Båret av Kirken -  "15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår, da jeg hører den verste lyden jeg noen gang har hørt." Hør eller les NRK-andakten min her. 

• Ettertanke | Din egen klagesang

Ettertanke | Han som jeg elsker

Utsnitt fra kapellet "Gate of Dawn" i Vilnius.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Å, om han ville kysse meg med kyss av sin munn! Din kjærlighet er bedre enn vin.» (Høys 1,1) Med de ordene starter Bibelens heftigste bok, Høysangen. 

Det er ingenting mindreverdig ved menneskets lengsel etter et annet menneske. Det er en av de måtene vi ligner på Gud på. Likevel er det vanlig i kristen tradisjon at man leser Høysangen som mer enn bare en «vanlig» kjærlighetshistorie.

Høysangen er også historien om sjelen (bruden) og Gud (brudgommen). Salomos Høysang forteller ur-kjærlighetshistorien, om du vil.

Etter at du er ferdig med de første årene i livet ditt med Gud, kommer ofte fasen der Gud trekker seg tilbake: Troens natt.

Ikke rent sjelden sammenfaller det i tid med livsfasen da det går opp for deg at det mennesket du elsker ikke er guddommelig likevel. Han/hun gir deg ikke alt du lengter etter. Du kjeder deg. Livet er tommere enn du liker at det er.

Det er da sjelen våkner opp om natten og lytter til stemmen som hvisker: «Er du ikke tørst? Lytt til hjertet ditt. Det er noe som mangler.»

Lytt godt. For du vet, dypt der nede, at det er sant. Du ble skapt for noe større enn dette.

Du må finne det. Det du mangler. «Har dere sett ham som jeg elsker?» (Høys 3,3)

Akkurat nå – i dette kritiske øyeblikket – er det fort gjort å gå seg vill. Plutselig har du fylt suget etter Gud med noe annet; økt skjermtid, full kalender, jobbambisjoner, en ny hobby, oppussing, mye vin, en ny båt, en annen kjæreste – et eller annet som dypest sett ikke hjelper på hovedproblemet ditt. For dette et-eller-annet som du dytter inn i livet ditt, er ikke det du mangler. Det er ikke Gud.

Det du trenger nå, er hjelp fra den store, kristne tradisjonen. «Above all else, the Christian life is a love affair of the heart», skriver Brent Curtis og John Eldredge i en av mine yndlingsbøker: The Sacred Romance. Det kjærlighetslivet er ikke tamt. Det er vilt. Fordi Gud er Løven av Juda, og den løven er ikke tam, den er vill og kraftfull.

Curtis og Eldredge skriver seg inn i samme tradisjon som den store mystikeren Johannes av Korset (1542-1591). Hans Åndelig høysang og Sjelens mørke natt får det til å gå opp noen lys for i deg i sjelens mørke natt – i den prosessen du går gjennom på veien til den fullkomne, kjærlighetsfylte, mystiske tilstanden av forening med Gud.

«Har dere sett ham som jeg elsker?» Letingen i natten er en obligatorisk etappe på veien mot Gud.

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Da anbefaler jeg boken The Sacred Romance, men også bøkene Natten er mitt lys av Wilfrid Stinissen (St. Olav forlag, 2001) og Tørsten gir lys av Erling Rimehaug (Lunde forlag, 2007).

God lesing! Og god leting!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 8. oktober 2018 da Høys 3,1-5 var dagens bibeltekst

Originalutgaven min av The Sacred Romance er blitt borte, så jeg sikret meg like så godt triologien som inneholder både The Sacred Romance, Desire og The Walking Dead. Dette er ikke romantisk, sentimentalt skvip. Alle disse bøkene er skrevet av menn, og de er minst like mye for menn som for kvinner. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Du liker kanskje også disse relaterte tekstene her på bloggen:

• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten
• Friksjonen som beveger oss mot Gud
• "It is Jesus that you seek when you dream of happiness"
• Ettertanke | Da barna forsvant
• Ettertanke | Når problemene er for store

Dagens bibeltekst, fra bibel.no

3Om natten lette jeg på leiet
          etter ham som jeg elsker.
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
     2 «Jeg vil opp og gå omkring i byen
          på gater og torg.
          Jeg vil lete etter ham som jeg elsker.»
          Jeg lette, men fant ham ikke.
          
     3 Vekterne som gikk omkring i byen, fant meg.
          «Har dere sett ham som jeg elsker?»
          
     4 Ikke før var jeg gått fra dem,
          så fant jeg ham som jeg elsker.
          Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke
          før jeg fikk ham inn i huset til min mor,
          i rommet til henne som fødte meg.
          
     5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre,
          ved gasellene eller ved hindene på marken:
          Uro ikke kjærligheten!
          Vekk den ikke før den selv vil! 

Om livet, et pust i sivet, og evigheten

Vips var det gått sju år. Fascinerende!

«Hva er vel livet, 

et pust i sivet, 

som synker ned. 

Et spill av krefter, 

som higer efter 

en evighet.»

... skrev den danske dikteren Adam Oehlenschläger (1779-1850). Som tenåring skrev jeg det inn i sitat- og diktsamlingen min.

For sånn er det jo, livet. Fort borte, som et pust i sivet. Og samtidig har vi disse sterke livskreftene i oss, som "higer etter en evighet". 

I Bibelen dukker det også opp. I Forkynnerens bok finner du både det flyktige og evighetslengselen.

Alt har sin tid 3Alt har sin faste tid,         alt som skjer under himmelen, har sin tid:      2 en tid til å fødes, en til å dø,         en tid til å plante, en til å rykke opp;      3 en tid til å drepe, en til å lege,         en tid til å rive, en til å bygge;      4 en tid til å gråte, en til å le,         en tid til å sørge, en til å danse;      5 en tid til å kaste steiner, en til å samle dem,         en tid til å ta i favn, en til å la det være;      6 en tid til å lete, en til å miste,         en tid til å gjemme, en til å kaste;      7 en tid til å rive sund, en til å bøte,         en tid til å tie, en til å tale;      8 en tid til å elske, en til å hate,         en tid til krig og en til fred.     11 Alt skapte han vakkert i sin tid.         Også evigheten har han lagt         i menneskenes hjerter.

Her kan du høre Kronprinsesse Mette-Marit lese akkurat dette bibelutdraget på albumet "Sorgen og gleden" (lenke til Spotify).

Et ungt hjerte

På kjøleskapet vårt har vi en magnetplate der det står:

"Måtte ditt hjerte alltid forbli ungt, og dine drømmer leve evig." 

Nei, det er ikke svulstig eller sentimentalt svada. Det er fint sagt. Jeg skal forklare hvorfor.

I Bibelen snakkes det ofte om hvordan Gud står de harde imot - de stolte, de lukkede, de hovmodige, de som har stivnede hjerter, steinhjerter. Målet mitt er å passe på at hjertet mitt forblir mykt og levende, åpent for Gud og menneskene rundt meg. Det legger jeg i "et ungt hjerte": Et hjerte som er åpent og mykt, ikke hardt og stengt. Jo eldre du blir, og jo mer fælt du opplever, jo mer aktivt må du jobbe for å forhindre forsteining.

"Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" står det i Ordspråkene 4,23.

Må hjertet ditt forbli ungt, varmt, bankende og levende - gjennom alt. 

Drømmer som lever evig

Når det gjelder drømmer, så tenker jeg det gjelder å holde drømmene så store at de ikke bare omfatter meg. Drømmer som er så store at flere kan bo i dem, også gjennom lange tider. Drømmer som gir mening til livet. Hvilke drømmer har du som burde leve evig?

Her er mine topp tre:
Jeg drømmer om at folk i Norge, og i Europa, skal finne veien hjem igjen. Hjem til sin far, Gud, og til sin mor, Kirken.

Jeg drømmer om at det skal bli reist et nytt benediktinerkloster på Selja, som vil hjelpe mange i Norge med nettopp å finne veien hjem igjen til Gud og til Kirken.

Og jeg drømmer om at barna mine skal leve i kjærlighet og finne den plassen i Guds historie som er bare deres. Da vil de (og mennesker de forandrer) gjøre en forskjell i historien også etter at jeg er borte, når jeg er helt hjemme hos Gud.

Det drømmer jeg om, det ber jeg om og det jobber jeg for. Tre drømmer som henger nøye sammen med Guds store historie. Tre drømmer som har det felles at de alle kan leve videre etter meg, og gjennom andre enn meg.

Bare sånn kan livet mitt få dyp mening og bli noe mer enn et pust i sivet - ved at livet mitt kobles på evigheten. Guds evighet.

SUNNIVA: Skjønneste Sunniva. Like nydelig, inni og utenpå, da som nå. Første skoledag på fantastiske St. Paul skole, på St. Paul kirketrapp, 24. august 2011. 
Siste skoledag på barneskolen på St. Sunniva skole, på St. Olav kirketrapp, 22. juni 2018.

På én måte skjønner jeg ikke hvor de sju årene har blitt av. På en annen måte føles det som et halvt liv, eller et helt annet liv, siden.

PÅ VEI HJEM: Livet går så fort. Plutselig er det over. Det er viktig å feire alt som feires kan mens man er på vei hjem. For eksempel at Sunniva er ferdig med barneskolen - og at hele skoleåret er fullført for alle fire. Det er definitivt verdt en isfest.

ROSER TIL EN ROSE: Sunnivas "siste dag på barneskolen"-roser. Er det noe som minner om livets flyktighet, så er det avkuttede blomster. Samtidig er det få ting som vitner så direkte og intenst om Skaperen som det vakre blomster gjør. De forteller om Han som kalte oss til livet; både vi og rosene og alt annet som lever.

Les også:

• Alf A. Sæter | Ein grunn til å leva
• Lille Marias rene hjerte og Guds nåde
• Kom hjem, Europa
• Benediktinerne på Selja