 |
| DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt. Freske: "Noli Me Tangere" av Giotto |
I dag, 22. juli, er det Magdalimesse, den hellige Maria Magdalenas festdag, som er merket av på primstaven. I den anledning løfter jeg opp igjen en ettertanke jeg har skrevet om henne tidligere.
___________________________________________
Det var i Jerusalem jeg så henne. Vi var i «Gordons Golgata»: En frodig hage med gamle, høye trær. Her ligger det en jødisk, eldgammel, tom rullesteinsgrav av den typen Jesus ble lagt i.
Det var en stille, tidlig morgen, før de mange turistene var kommet. Vi hadde feiret gudstjeneste. Sunget. Bedt. DA var det jeg fikk et glimt av henne. Hun som elsket så høyt. Så høyt at hun skyndte seg til graven mens det ennå var mørkt. Maria fra byen Magdala ved Galilea-sjøen.
Hun hadde fulgt Jesus der han gikk. Rundt omkring i landsbyene og byene. Hele veien til Jerusalem. Helt til Golgata. Og nå var hun altså her, i hagen. Hun klarte ikke å vente lenger.
«Tidlig om morgenen den første dag i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven.» (Joh 20,1) Ifølge Johannes-evangeliet kommer hun alene, og oppdager at steinen foran graven er rullet bort. Hun løper for å hente Peter og Johannes. Sammen løper de tilbake til graven. Peter og Johannes går inn og ser at graven er tom. Om Johannes står det at «Han så og trodde» (Joh 20,8). Deretter går disiplene hjem.
Maria derimot, blir stående utenfor graven. Gråtende bøyer hun seg inn i graven og ser to hvitkledde engler sitte der Jesus hadde lagt. «Hvorfor gråter du, kvinne?» spør de. Hun svarer: «De har tatt Herren min bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.» I det samme snur hun seg og ser Jesus stå der, men hun skjønner ikke at det er ham.
Jesus stiller det samme spørsmålet: «Hvorfor gråter du, kvinne?» Maria Magdalena tror at hun snakker med gartneren, og forklarer hvor forvirret hun er: Noen har tatt Jesus. Er det kanskje han, gartneren, som har gjort det?
Jesus forklarer ingenting. Han sier ikke bebreidende: «Skjønner du ikke at det er jeg som snakker med deg?» Han sier: «Maria». Bare det ene ordet. Navnet hennes. Og hun svarer «Rabbuni». Det betyr Mester.
Ifølge den latinske Vulgata-oversettelsen sier Jesus så til henne: «Noli me tangere». «Rør meg ikke». Fordi tidspunktet er galt; «for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» (Joh 20,17)
Men sa han det? Ifølge kirkefaderen Augustin og flere av dagens katolske bibeloversettelser sier Jesus: «Ikke hold meg fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» Det stemmer bedre med at Matteus forteller at Maria Magdalena «gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham» (Matt 28,9).
Uansett: Maria fra Magdala er det første vitnet. Hun er den som får gå til disiplene og si: «Jeg har sett Herren!» En tidlig, stille morgen. Den dagen verden var blitt ny. I en frodig hage - som en avspeiling av Edens hage. Nær korsets tre. Livets tre.
Å salige stund uten like! «Jeg levende så ham i hagen, og aldri så skjønn jeg ham så.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28. februar 2020 da Luk 8,1-3 var dagens bibeltekst
 |
| Slik ser den tomme graven i gravhagen ut. Gordons Golgata er ikke det ekte Golgata der Jesus døde, men det er et sted der det er lett å forestille seg hvordan Jesu grav så ut den gang graven lå i en hage - før det ble bygget en stor kirke over den. Foto: upyernoz/Flickr Creative Commons |
 |
| Engelens ord står på døren: Han er ikke her. Han er oppstått. "Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå!" (Matt 28,6) Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons |
 |
| The Garden Tomb er eid og drevet av en engelsk stiftelse. Det merkes. Hagen holder definitivt et britisk hagenivå. Nydelig! Foto: Chris Smith/Flickr Creative Commons |
 |
| The Garden Tomb er et sted det er lett å leve seg 2000 år tilbake i tid, til da det virkelig skjedde, helt på ekte, så reelt at det flerret verdens historie i to. Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons |
 |
| Dette er Gravkirken i Jerusalem. HER var det det skjedde. Kirken er bygget over Golgata, der Jesus hang på korset, og over den tomme graven. Det var keiserinne Helena, som er min fermingshelgen, og som jeg har tatt navnet etter, som sørget for at Gravkirken ble bygd på 300-tallet. Foto: Dennis Jarvis/Flickr Creative Commons |
Les andre andakter fra Israel her på bloggen:
- NRK-andakt | I ørkenen med Gud - bli med David ut i Juda-ørkenen
- Ettertanke | Bli med til Saligprisningsberget - og lytt til stemmen når Jesus holder Bergprekenen
- Ettertanke | Ikke noe er større - Shema Israel Adonai Eloheinu Adonai echad» «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» (5. Mos 6,4-5)
Tusen takk for denne og andre gode tekster gjennom påsken. Du er supergod til å formidle en levende tro på en levende Gud, for det er helt mulig å gå skrittene med Maria Magdalena; kjenne fortvilelsen, og deretter roen.
SvarSlettOrdet lengsel har virkelig fått mening denne påsken - også lengsel etter fysisk deltagelse i messen. Det er godt at messene er digitalisert, og at sjelen har fått ekstra god næring gjennom blogger som denne, og mange av de du linker til.
En stor takk fra Heidi
Tusen takk for gode ord, Heidi. Ja, det er tiden for å lengte og lengte nå. Noen ganger gjør Gud det sånn. Den som lengter, blir i stand til å elske mer.
SlettJeg har dessverre hatt det så travelt med jobb og barn at jeg ikke har fått fulgt opp bloggen så godt de siste to ukene, men jeg håper å snart få ut en ny bloggpost om boken "Veien videre - Arven etter Edin Løvås" (der jeg er en av de 24 forfatterne). Den har boklansering 5. mai kl. 20.00, og du kan følge direktesendingen her på Facebook.
Ifølge den latinske Vulgata-oversettelsen sier Jesus til Maria Magdalena: «Noli me tangere», «rør meg ikke», fordi tidspunktet er galt; «for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» (Joh 20,17)
SvarSlettDet har jeg alltid syntes at var rart, for allerede i neste kapittel forteller jo Johannes om hvordan den tvilende apostelen Thomas får røre ved sårene til Jesus.
Hvorfor får Thomas lov å berøre Jesus, men ikke Maria Magdalena? Det har jeg lurt på. Derfor var det fint å skrive denne andakten, og oppdage at i følge kirkefaderen Augustin og flere av dagens katolske bibeloversettelser sier Jesus: «Ikke hold meg fast, for jeg har ennå ikke steget opp til Far.» DET stemmer bedre med at Matteus forteller om den samme scenen at Maria Magdalena «gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham» (Matt 28,9) ❤️
Maria Magdalena fikk berøre Jesus. Hun kunne bare ikke holde ham fast - fordi tidspunktet var feil. Hun måtte la ham gå videre.
Deretter løp hun til disiplene og ble "apostlenes apostel".
http://www.katolsk.no/nyheter/2016/06/den-hellige-maria-magdalena-forfremmet
Hun ble det første vitnet til den oppstandne Herren. Og hun var den første som oppsøkte apostlene for å fortelle hva hun hadde sett (jf. Joh 20).
Erkebiskop Arthur Roche skriver at Maria Magdalena er et eksempel på en ordentlig evangelist, siden hun forkynte det helt sentrale og gledelige påskebudskapet.
Roche minner om at det er nærliggende å sammenligne Eva og Maria Magdalena. Den ene var i paradisets hage, den andre i oppstandelsens hage. «Fordi det i paradiset var en kvinne som bød mannen døden er det en kvinne som fra graven forkynner livet for mennene» sier den hellige Gregor den store.
Fint, ikke sant?
Tusen takk kjære Ragnhild,så nydelig tektst- og foto.
SvarSlettTusen takk, kjære Emma!
Slett