Google Analytics

onsdag 18. januar 2017

Ettertanke: Da barna forsvant

Da barna forsvant lå hagen tom tilbake.
Foto: Brian M. Forbes/Flickr Creative Commons

Inne på tekstfoto.no kom jeg over en perle av en film: Et stille, nydelig og tankevekkende portrett av legbror Gérard-Marie Ketterer i St. Dominikus kloster i Oslo.


«Jeg er kommet inn i ordenen for å søke Gud. Jeg synes at Gud søker oss, hele tiden. Også søker vi ham av og til. «Hvor er du?», spør han, og det har han gjort hele tiden med alle mennesker,» sier den franske bror Gérard ettertenksomt på norsk.

Bibelen forteller at vi mennesker er skapt for å leve sammen med Gud vår Far, Han som har skapt oss i sitt bilde. «Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter,» står det (Fork 3,11). Vi kan ikke ta evigheten fra folk og erstatte den med en velferdsstat. Da går det helt galt, for Gud har skapt oss til seg, og vårt hjerte er urolig inntil det finner sin hvile i Gud.

«Hvis jeg har i meg en lengsel som ikke kan fylles av noen opplevelse i denne verden, er den mest sannsynlige forklaringen at jeg ble skapt for en annen verden», sier C. S. Lewis. Bli stille og kjenn etter, så skjønner du hva han mener.

Dersom du lytter ekstra godt kan du faktisk høre stemmen til Han som går i den svale kveldsbrisen og leter. Han søker deg hele tiden. «Hvor er du?» sier han (1. Mos 3,9). Han roper på deg med en stemme som er full av uendelig kjærlighet og uendelig smerte: «Å kjære barn, kom hjem!»

Erik Hillestad skriver (gjengitt med tillatelse):
«Da barna forsvant
bak siste bro som brant
lå hagen så tom tilbake.
En far stod og gråt
over alt han hadde tapt.
En drøm var forbi,
men en sang var blitt skapt:
Å kjære barn, å kjære barn,
kom hjem, kom hjem!»

Sønn av Adam, datter av Eva: Hvor er du? Kveldsmaten er klar. Kom hjem.


(Post Scriptum: Ordet "nattverd" betyr rett og slett "kveldsmat". Når presten i Den norske kirkes nattverdsliturgi sier "Kom, for alt er ferdig", hører du en gjenklang fra hagen, av Gud vår Far som roper barna sine inn til kveldsmat.)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 16. februar 2013, da 1 Mos 3,8-13 var dagens bibeltekst:

Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen. Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen og ble redd fordi jeg er naken, og jeg gjemte meg.» Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» Herren Gud spurte kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen narret meg, og jeg spiste.» (1 Mos 3,8-13)

Se også:

8 kommentarer:

  1. Takk for fin tekst, gode tankar.
    Lengselen vi bær i oss...

    mvh Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Marie. Du fikk meg til å tenke på et av de fineste diktene jeg vet - diktet som er Olav H. Hauge i et nøtteskall: "Det er den draumen vi ber på". Jeg ser at nrk.no/nyheter/kultur siterer hele diktet, så da kan vel jeg også det?

      Mange kan dette diktet utenat allerede (det ville ikke overraske meg om du er en av dem, Marie). Men iallfall, her er diktet:

      «Det er den draumen me ber på
      at noko vedunderleg skal skje,
      at det må skje -
      at tidi skal opna seg
      at hjarta skal opna seg
      at dører skal opna seg
      at berget skal opna seg
      at kjeldor skal springa -
      at draumen skal opna seg,
      at me ei morgonstund skal glida inn
      på ein våg me ikkje har visst um»

      Slett
  2. Svar
    1. ..og det skulle være et hjerte, men det kryptifiserte seg visst, så da da kan du heller tolke det hjertelig - ok? :)

      Slett
    2. Takk for både takk og for det hjertelige hjertet, Hanne :)

      Slett
  3. Nydelige ord, Ragnhild. Du har et talent for å uttrykke dype tanker om livets sanne mening- Gud som er vår Far. Håper du fortsetter å skrive.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for oppmuntrende ord, Astrid Bleken. Det varmer :)

      Alt godt,
      Ragnhild

      Slett