Google Analytics

06 november 2012

Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte


GODT TIPS: "Har du et ikon eller krusifiks foran deg, et tent stearinlys i det ellers uopplyste rommet, kan det være til stor hjelp hvis du trenger noe å se på innimellom, for å samle deg."
Foto: Stefan Pasch
 

Jeg har bedt legkarmelitt Anne Samuelsen om å lage "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon". Her er andre del av serien: Om å sitte i stillhet og mørke med Ham som elsker oss. Og hvordan går du egentlig fram, sånn helt konkret?


Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter

”Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.” (Matt 6,6)

Stillhet og mørke

Blir lengselen sterk nok, kjærligheten vekket, er det ikke så vanskelig å ønske tid sammen med Ham, som er alle gavers giver. Hvis vi virkelig tar inn over oss at denne indre bønnen er å tale i ensomhet med Gud som er i det skjulte, blir det ikke vanskelig å skjønne at vi må venne oss til stillhet og mørke.

Gud skjuler seg ikke fordi han vil, men fordi vi ikke er i stand til virkelig å ta imot verken Ham eller hans gaver når oppmerksomheten vår hele tiden er rettet mot ytre ting.

La evnene få fri

Fordi Gud ikke kan skjønnes, defineres eller fullkomment mottas av våre menneskelige evner, blir det altså ved å la disse ”få fri”, at vi kan ta imot ham i vårt innerste: Treenighetens sete, stedet der ifølge Johannes av Korset det onde ikke kan nå inn. Menneskets dybde, Den Hellige Ånds tempel, (1. Kor. 6. 19) kan ikke fullkomment nåes av minnet, fornuftens eller viljens lys.

Hvis vi virkelig tar inn over oss denne bønnens virkelighet, det at vi faktisk setter av tid til å sitte i mørke ansikt til ansikt men ”ham som vi vet elsker oss”, da blir det også aktuelt å tenke seriøst på spørsmålet – hvordan?

Teknisk sett: Veldig enkelt

Teknisk sett er det hele veldig enkelt. Du finner et beskyttet sted der du kan unngå å bli forstyrret i den avsatte bønnetiden. Mobilen ligger i et annet rom, familie eller andre du bor sammen med har blitt forklart på en god måte hvor viktig denne tiden er for deg og at du trenger tiden til bønn. .. Eller alternativt, du ber før de andre står opp, eller etter de har lagt seg.

Har du et ikon eller krusifiks foran deg, et tent stearinlys i det ellers uopplyste rommet, kan det være til stor hjelp hvis du trenger noe å se på innimellom, for å samle deg. Ettersom tankene stilner og bønnen får liv, faller det naturlig at øynene lukkes... skulle man se noe da, må det være med sjelens øyne.

Sitt godt – eller knel godt

En god sittestilling er viktig. Det kan være en bønnekrakk hvor du sitter på kne på gulvet, rett i ryggen med bekkenet hvilende på krakken. Skaper dårlige knær eller rygg problemer, kan en vanlig stol med rett ryggstø være best. Pass bare på at du ikke sitter så behagelig at du sovner eller begynner å dagdrømme.

Pust fritt

Det viktigste er å sitte med overkroppen oppreist slik at pusten kan gå fritt og uanstrengt. Mange finner at det i den innledende fasen hjelper å konsentrere seg om å puste dypt og rolig.

Du kan til og med tenke deg pusten som et bilde på det denne bønnen skal bevirke i deg: At du på utpust legger fra deg ved Korset alt som tynger og holder deg nede, og at du på innpust får del i Helligåndens frigjørende, livgivende luft.

Slipp taket

Målet for bønnen er å slippe taket i tanker, følelser, planer, problemer eller ”ideene om alt det gode vi ønsker å gjøre for Gud og Kirken” - slik at vi fullt ut kan søke, lytte til, være mottakelig for Kristi stille nærvær. For hvem kommer til sin beste venn eller kjæreste og ignorerer ham\henne til fordel for sine egne tanker og ideer?

Og skulle tankene ta overhånd... noe som de helt sikkert vil, så la dem vennlig passere forbi og vend tilbake med et bedende hjerte til Ham som ”tørster” (Joh. 19,28) etter deg: Jesus.

Jesus ser på meg, og jeg ser på ham

Å, milde Jesus
vårt eneste gode og vår glede!
Gi meg ditt lys,
vis meg dine øyne.

Jesus ser på meg
og jeg ser på ham.
Han sier til meg: ”Jeg, jeg
døde for deg”.

Å, milde Jesus
vårt eneste gode og vår glede!
Gi meg ditt lys,
vis meg dine øyne.
Av karmelittnonne den salige Anna av Sankt Bartolomeus (1549-1626)


Til neste gang:

Er jeg klar til å legge ut på dypet? (Luk 5,4)

Første del av serien finner du her:

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 

19 kommentarer:

  1. Dette BERIKER min hverdag! Håper at det er greit at jeg kopierer dette?

    SvarSlett
  2. Så fint at du setter pris på denne dimensjonen av troen. Ja det er virkelig berikende når vi velger "den gode del" og får sitte ved Jesu føtter slik Maria gjorde det i Betania (Luk 10. 38-42) Du må gjerne gi dette videre til andre som kan ha glede og nytte av å lære mer om denne formen for bønn. hilsen anne

    SvarSlett
  3. Hvordan kan man skille stemmene man hører i sitt indre?

    SvarSlett
  4. Kjære Anonym

    Ja dette spørsmålet om stemmer er SÅ viktig og også SÅ omfattende.
    Jeg må prøve å svare deg litt nå, og så tenker jeg at det kan være på sin plass å utdype det litt nærmere når jeg skriver noe om mystikken i forbindelse med Teresa av Avila og Johannes av Korset, Karmelordenens ”mor” og ”far”.

    Mennesket er skapt i Guds bilde, med et indre kompass rettet på Gud, kalt samvittigheten. Her er noe som katekismen skriver om den: ”Samvittigheten er en lov i vårt sinn, men som overgår vårt sinn, og som befaler oss, viser hen til ansvar og plikt, frykt og håp (...). Den bringer bud fra Ham som både i naturens og nådens verden taler til oss gjennom et slør, underviser og styrer oss. Samvittigheten er den fremste av alle Kristi stedfortredere. Det er viktig at enhver går tilstrekkelig i seg selv til å høre og følge samvittighetens røst. Kravet om indre liv er desto mer nødvendig som livet ofte fører til at vi flykter unna all ettertanke, samvittighets- og selvransakelse: Gå til din samvittighet og spør den ut. (...) Brødre, gå i dere selv, og i alt dere gjør, se hen til vitnet, til Gud.” (http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_06#1778)

    Men vår samvittighet kan være forvirret og uopplyst, derfor er det ikke alltid så lett å vite hva man skal lytte til i sitt indre. En god ide er det derfor å opplyse samvittigheten ved å lese Katekismen, kanskje i første omgang det røde kompendiet med spørsmål og svar http://stolavforlag.no/index.php?option=com_virtuemart&page=shop.browse&category_id=13&Itemid=13 eller den nye ungdomskatekismensom som snart kommer på norsk på St Olav forlag. Den har en del sitater av Pave Benedikts ensyklikaer, fine bilder og småsitater i margen som man kan meditere over. Den er også oppdatert på vår verden som er i rask endring og med nye problemstillinger, for eksempel bioteknologi. Den er en utmerket katekisme også for voksne! (følg med på katolsk.no for lansering i des2012\jan2013)

    Man kan altså trygt lytte til de stemmene man har i sitt indre som finner gjenklang i Kirkens lære. Med andre ord: Sier stemmen at jeg skal besøke en ensom venn eller slektning, så er det en ren og klar samvittighet som taler. Sier stemmen derimot at den vil at jeg skal ta imot en ny åpenbaring fra Gud og bringe den ut i verden, så kan jeg med fordel ignorere den. Gud er ferdig med å åpenbare seg med noe nytt. Han har talt sitt siste ORD: Jesus Kristus, korsfestet, død og oppstanden. Vi må altså prøve ”åndene” slik det står skrevet i 1 Joh, 4.1. ”Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! ….. Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.”

    Samvittigheten er jo en stemme folk flest kan høre i sitt indre. Langt mer komplisert er det hvis man beveger seg dypere inn i mystikken, eller inn i psykiatrien. Og her kan det også være vanskelig eller umulig for et individ å skjelne hva som er hva på egenhånd. Dette ligger også utenfor min kompetanse. Men generelt kan man si at mennesker som er utsatt for plagsomme stemmer og som merker at disse under indre bønn blir aktivert, heller bør dyrke et bønneliv med mer fokus, kanskje Rosenkransen? Når det gjelder det man kunne tolke som ”mystisk fenomen”, vil veiledningen i Kirken og i Karmelordene være å ikke legge nevneverdig vekt på dette. Vi søker Gud og ikke åndelige opplevelser. Hvis fenomenet er ekte og gitt som gave av Gud, vil de bringe gode frukter, slike som glede, fred, nestekjærlighet og ydmykhet, og inneholder de et løfte, vil dette umiddelbart bli innfridd hvis det skulle være fra Gud. Teresa av Avila skrive mye om disse tingene i Boken om mitt liv.

    Håper dette kan være til noe hjelp.

    Hilsen anne


    SvarSlett
  5. Tusen hjertelig takk for at du svarer så utfyllende! Når jeg ber så pleier jeg å se ansikter i mitt indre, mennesker som jeg føler jeg skal be for. For en stund siden så fikk jeg en sterk innflytelse at jeg skulle si til en kvinne i nabo laget at det var Jesus hun leter etter. Det virket helt unaturlig for meg å si dette til denne kvinnen, men jeg fikk ikke fred. Jeg møtte henne tilfeldig? flere ganger før jeg klarte å si det og kunne endelig få fred. Av og til så får jeg slike sterke innflytelser som virker som galskap for andre. En gang når min mann var alvorlig syk og jeg satt og ba så hørte jeg helt tydelig en lav stemme som sa at jeg skal komme å helbrede han. Etterpå så fikk jeg høre fra en kristen nabo at hun hadde hatt bønnestund, der hun ba om at Gud måtte gi meg et ord å holde fast i mens min mann var syk.
    Vi ba på samme tidspunkt. Jeg har alltid vært veldig følsom og har hørt siden jeg var barn at jeg innbiller meg mye rart,men for meg så er det virkelig.
    Det jeg lurer på er om det er normalt å ha slike opplevelser under bønn se bilder, ansikter og lys?

    SvarSlett
    Svar
    1. Når det gjelder ditt spørsmål om opplevelser i bønnen, kan jeg kan dessverre ikke svare deg, fordi jeg ikke vet nok om dette. Men helt generelt: Fordi jeg antar at illusjoner forekommer oftere enn ”ekte vare” er det nok lurt å ikke tenke for mye på, og legge for mye vekt på slike opplevelser.

      Ser du et ansikt foran deg, er det alltid godt å be for dette mennesket, opplever du lys og glede, er det alltid godt å takke Gud for alle gaver Han gir, og er du i tvil, eller ikke forstår, er det bedre å la være å handle på disse impulsene og heller forene seg i bønn med Maria, hun som gjemte alt hun ikke forstod i ”sitt hjerte”. (Eks Luk 2.19: ”Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det.”)

      Rosenkransen er virkelig en kraftfull bønn både for den som ber og dem man ber for.

      Hilsen Anne

      Slett
  6. Finnes boken om mitt liv (Teresa av Avila) på norsk?

    SvarSlett
    Svar
    1. "Boken om mitt liv", skrevet av Teresa av Avila, utkom på norsk i 2003. Aschehoug forlag gav den ut i samarbeid med Thorleif Dahls Kulturbibliotek.

      Jeg siterer litt fra omslaget: "Boken er ingen vanlig selvbiografi. Det som ligger Teresa på hjertet, er å beskrive sitt bønneliv og de mystiske nådegaver hun fikk motta efter at Gud grep sterkere og sterkere inn i hennes liv."

      Jeg ville hørt med St. Olav bokhandel om de har den, tlf. 23 21 95 55. Den ligger ikke i nettbokhandelen deres, men det kan godt være at de har den (eller kan få tak i den) likevel. Du kan også skrive til dem på bokhandel@katolsk.no.

      Hvis ikke vet jeg at karmelittnonnene i Tromsø selger den, det var nemlig der jeg selv kjøpte den. Du kan skrive til nonnene på denne adressen: totus.tuus@karmel.katolsk.no

      Det er ingen billig bok (koster kr. 439) men den er vel verdt det. Ved siden av "Don Quijote" er faktisk "Boken om mitt liv" den mest leste spanske boken gjennom tidene - ikke uten grunn.

      Vennlig hilsen
      Ragnhild

      Slett
    2. Den jeg har, er gitt ut på Ascheoug i 2003 og oversatt av Olaug Berdal med etterord av avdøde karmelittnonne Sr Maria Nada av Inkarnasjonen. Om den fremdeles er å få tak i vet jeg ikke. Finner den ikke på boklisten i bokutsalget til Karmelittnonnene i Tromsø http://karmel.katolsk.no/. Men jeg står på bokklubben sin side http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2932977. Kanskje du får tak i den?
      anne

      Slett
    3. Morsomt:-) Her sitter vi og svarer samtidig, Raghild. Den jeg så på bokklubben var mye billigere. Det er et forsøk verdt, men jeg prøvde ikke å bestille så jeg vet jo ikke om de faktisk har den. Bokklubben sin er gitt ut i 2008, men det er samme oversetter.

      Slett
  7. St Olav bokhandel hadde den på svensk for 149 kr
    for å få den på norsk, må man melde seg inn i bokklubben.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ville jobbet hardt for å få tak i boken på norsk. Svensk er ganske mye vanskeligere å forstå skriftlig enn muntlig, og vi snakker om en bok på nesten 400 sider.

      Jeg ville prøvd gjennom bokklubben, eventuelt kontaktet karmelittnonnene og hørt der. Selv om den ikke står oppført karmelittenes bokliste kan det jo godt være at de kan skaffe den. Men prisen i Karmel blir nok ganske lik som om du melder deg inn i bokklubben og betaler både for velkomstpakke og Teresa-bok ;)

      Slett
  8. HVERDAGSLYKKE! Jeg fant jeg fant Teresa av Avila på dansk her hjemme? Ikke dumt å rydde litt innimellom ANBEFALES PÅ DET STERKESTE! JIPPI!

    SvarSlett
  9. Kanskje dette er en unødvendig opplysning nå, men den norske oversettelsen av "Boken om mitt liv", som Ragnhild og Anne har nevnt, er FRYKTELIG god. Jeg trodde ikke det var mulig å oversette den teksten til norsk, men det var det!

    SvarSlett
  10. Da vil jeg prøve å skaffe den på norsk!! Takk, Takk og Takk!

    SvarSlett
  11. Men uansett så ville det være en stor synd å overse slike impulser om de kommer fra Gud!

    SvarSlett
  12. Boken om mitt liv av Teresa av Avila på norsk var virkelig god! Fikk kjøpt den hos karmelitt nonnene i Tromsø. Har noen lest Stinissen indre vandring?

    SvarSlett
  13. Jeg har lest den for lenge siden, og leser den på nytt nå. Den er en forklaring\kommentar til Teresa av Avilas bok: "Den indre borgen". Boken er oversatt av Frøydis Wiik og kom på norsk i 1999. "Den indre borgen" kan du få tak i på svensk og dansk. "Indre vandring" kan selvsagt leses helt uavhengig av den "indre borgen" og er en innføring i og forklaring av bønnens forskjellige stadier, som Sta. Teresa betegner som 7 rom i en borg. Nå skal jeg lese den parallelt med "den indre borgen". Gleder meg!

    anne

    SvarSlett

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.