TRO ER TILLIT: Under sr. Faustinas bilde av Jesus henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler på deg» - fem enkle ord som gjør en ufattelig forskjell ihvis du begynner å bruke dem i ditt eget liv. Foto: Word on Fire
Denne fromheten har vi fått fra en polsk ordenskvinne, søster Faustina, som jeg skriver mer om i ettertanken under her. Den første søndagen etter påskedag - altså i dag - heter faktisk "Den guddommelige barmhjertighets søndag"nettopp på grunn av sr. Faustina.
Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg
Høyt over et av sidealtrene i St. Paul kirke henger det et maleri med
et verdensberømt motiv. Det fremstiller Jesus slik han viste seg for
søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931.
Den hellige Faustina Kowalska
(1905-1938) var en polsk ordenskvinne som hadde store mystiske
nådegaver. På denne februardagen i 1931 så hun et bilde av Kristus. Det
kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er siden blitt berømt over
hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse
stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre
berører han hjertet sitt.
Under bildet henger det alltid en kraftfull setning: «Jesus, jeg stoler
på deg.» Ut fra min erfaring (og millioner av andres erfaring) gjør
disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell hvis du begynner å bruke
dem i ditt eget liv.
Enten du har det bra eller vanskelig, enten du er glad, urolig,
bekymret, sorgfull, fortvilet eller kraftløs: Si «Jesus, jeg stoler på
deg». Det er en enkel men sterk måte å gi seg over til Jesus på, midt i
alt du står i.
Bare prøv selv. «Jesus, jeg stoler på deg». Kjenner du at
du puster litt friere med magen nå? At skuldrene har gått noen
centimeter ned? At du har fått smake på noen dråper av Guds fred?
Kjærlighet? Håp?
Profeten Jesaja sier: «Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,4)
Se, din Gud! Se, Jesus! Fra hjertet hans stråler det kjærlighet og trøst til den som vender seg til ham. Han sier: «Frykt
ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør
deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre
hånd.» (Jes 41,10)
Bønn
Jesus, du som elsker meg, jeg stoler på deg.
Hjelp meg å overgi meg helt til deg, til din miskunn, kjærlighet og nåde.
Barmhjertige Far, forbarm deg over oss og over hele verden.
Ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 8. juni 2012
Ettertanke | Når du er i stor fare - Når du har god grunn til å være redd: Les historien om Jesus som stiller stormen. Lev deg inn i den. Les den som om du ikke vet hvordan den ender.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i St. Paul kirke i Bergen
Den lydpolstrede torturcellen i KGB-fengselet i Vilnius i Litauen - et land som på nytt frykter å bli invadert av Russland. Her torturerte Sovjetunionen katolske prester, biskoper og andre personer som kommuniststyret så på som trusler for regimet. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, november 2016
Med krigen i Ukraina har denne andakten fra 2018 (se under) dessverre fått ny aktualitet, derfor løfter jeg den opp på nytt her. Jeg har i tillegg oppdatert bloggposten med flere bilder fra mitt besøk i Vilnius i 2016.
Først tar jeg deg med til det ytterste mørket, deretter får du bli med til den motsatte ytterligheten: Til katedralen som utgjør nasjonens hjerte og til pilegrimsmålet The Gates of Dawn. Alt innenfor gangdistanse fra hverandre i sentrum av det gamle Vilnius.
De siste ukene har jeg kjent mye på den følelsen jeg hadde i KGBs torturkjeller i Vilnius i Litauen. Samtidig blir jeg minnet på hvem jeg tror på: Gud er den rettferdige som setter grenser for ondskapen. Han hører de hjelpeløses skrik.
Vi tror på den Gud som ikke lar de lovløse ture fram uten straff og uten grenser. Det kommer en dag da Gud stanser det, alt sammen.
"Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene. Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød. De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg." (Sal 9,8-11)
Håpet vårt ligger hos barmhjertighetens Gud - han som forbarmer seg over oss både før og etter døden. Han er de hjelpeløses håp, og han forlater ikke dem som søker ham. Aldri i evighet.
Etter å ha tatt inn over meg så mye manifestert ondskap i KGB-fengselet, var det en ekstra sterk opplevelse å besøke Maria-ikonet i Gates of Dawn på kvelden. Det lille kapellet er et lunt, trygt rom av godhet, med en fortettet atmosfære av helbredelse, trøst og nåde. Hit kan du komme med hele din tyngde, og all verdens tyngde.
KGB regjerer ikke lenger i Vilnius. I dag er byen kjent som "Vilnius - the city of divine mercy".
Etter andakten finner du mange bilder fra Vilnius.
Ettertanke | De hjelpeløses skrik
Det er rart at vi nordmenn anno 2018 har fått et så anstrengt forhold til Gud som dommer. Tidligere var jo det en av de tingene som folk fant dyp trøst i: Vi tror på den Gud som hører de hjelpeløses skrik!
Vi tror på den Gud som ikke lar de lovløse ture fram uten straff og uten grenser. Det kommer en dag da Gud stanser det, alt sammen.
For de gudløse og lovløse er dette et domsbudskap. For den hjelpeløse er det et håpsbudskap: "Herren gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning." (Sal 9,17) Den lovløse kommer ikke til å slippe unna, selv om det ser sånn ut her og nå.
Her på jorda er det så u-endelig mye urettferdighet og lidelse. Alle som har vært utsatt for det, vet at Dommens dag ikke er en fæl dag. Det er en god dag. Det er dagen da det uendelig onde skal ende! Endelig! Dette er dagens budskap: Gud er rettferdig. Han finner seg ikke i det onde du har vært utsatt for!
"Til dødsriket skal de lovløse fare, alle folkeslag som glemmer Gud. Den fattige blir ikke glemt for alltid, de hjelpeløses håp er ikke tapt for alle tider."(Sal 9,18-19)
De hjelpeløses håp. De hjelpeløses skrik.
Gud ser det. Han hører det. Ser vi det? Hører vi det?
"Han dømmer verden med rettferd, feller rettferdig dom over folkene.
Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød.
De som kjenner ditt navn, setter sin lit til deg. Herre, du forlater ikke dem som søker deg." (Sal 9,8-11)
Håpet vårt ligger hos barmhjertighetens Gud, han som forbarmer seg over oss både før og etter døden.
Han er de hjelpeløses håp, og han forlater ikke dem som søker ham. Aldri i evighet.
Første gang publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2018 da Sal 9,8-19 var dagens bibeltekst
En av vanntortur-isolasjonscellene i KGB-fengselet i Vilnius. Pur ondskap. Gulvet var fylt med vann, slik at bare den bittelille rundingen i midten var tørr. Se det neste bildet for forklaring. Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Solitary confinement in water. "Vannisolasjonscellene hadde samme funksjon som de vanlige isolasjonscellene. Fangen måtte enten stå i iskaldt vann (is om vinteren) eller balansere på en lav, smal, rund plattform midt på gulvet. De falt ned i vannet hver gang de mistet balansen. Disse cellene ble bygget i 1945." I håndskriften forteller en fange fra 1946 om hvordan han fikk nesten ingen klær og ble innelåst her, i en kald, våt, mørk vannisolasjonscelle i fangekjelleren.
En av cellene i KGB-fengselet er viet minnet om de mange prestene og biskopene som ble martyrer under Sovjet-okkupasjonen.
En kort oppsummering av det som står på denne plakaten: Staten stjal de kirkelige eiendommene og tvangsnedla klostre og presteseminarer. "A total of 364 priests were convicted" i Litauen, bare fra 1944 til 1953. Mange ble deportertert og sendt i arbeidsleirer der de døde. Etter Stalins død gikk kommunistregimet over fra storskala-terror til "mildere" former for terror og forfølgelse i Litauen.
Et til glimt fra kjellercellen i KGB-fengselet som er viet forfølgelsen av de katolske nonnene, prestene og biskopene. Så mange historier, så mye lidelse, så mye heroisk mot. Noen av dem overlevde ti år i harde, sovjetiske arbeidsleirer. Må de be for oss, at vi må få en like sterk og utholdende tro!
Erkebiskop av Vilnius Mecislovas Reinys (1884-1953) ble arrestert 12. juni 1947 og dømt til åtte år i fengsel. Den 8. november 1953 døde han i fengsel i Vladimir nær Moskva.
Biskop Pranciskus Ramanauskas (1893-1959) ble arrestert 18. desember 1946 og dømt til ti år i en hard arbeidsleir. Han kom tilbake til Litauen i 1956 og døde 15. oktober 1959.
Erkebiskop Teofilius Matulionis (1873-1962) ble først arrestert i 1923 og dømt til tre år i fengsel fordi han arbeidet for å beskytte Kirkens rettigheter. I 1929 ble han vigslet til biskop, og igjen arrestert og dømt til ti år i fengsel. I 1946 ble han på nytt arrestert og dømt til sju år i en hard arbeidsleir. I 1956 kom han tilbake til Litauen. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1962, men døde 20. august samme år.
Biskop Vincentas Borisevicius (1887-1946) kritiserte sovjetstaten for å være anti-konstitusjonell og anti-religiøs. Han ble arrestert 18. november 1945 og satt fri en uke senere, etter at myndighetene ikke hadde lyktes med å gjøre ham til sin agent. Han ble arrestert igjen 5. februar 1946. Den 18. november 1946 ble han skutt og begravet i en massegrav i Vilnius.
Utstillingen fortsetter opp i 2. etasje. Jeg tok ikke bilde av torturcellen i kjelleren som er så smal og liten at det er umulig å ligge og umulig å sitte. Heller ikke tok jeg bilder fra rommet i kjelleren som de brukte til likvidasjoner. Det er et av de verste rommene jeg har vært i i mitt liv. Ondskapen er reell. Den sitter i veggene og gir deg grøsninger fortsatt. Bare besøket mitt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin har vært verre.
Den brune boksen til høyre er en tobakkboks som ble laget av en ukjent politisk fange. Fader Vincentas Velavicius gjemte hostien (det innviede nattverdbrødet) inni den.
Alt som er utstilt her har tilhørt fanger som ble fengslet for sin tro.
Krusifikset og hjertet er skåret ut av plasthåndtaket på en tannbørste. De tilhørte den politiske fangen Morte Ulskyte-Buciene, ca 1955.
Nr. 2 er en rosenkrans laget av brød som tilhørte den politiske fangen Elena Kirlyte, ca 1954. Til høyre en notatbok med bønner, en rosenkrans og en boks til den - disse var en gave til en fange fra Adele Dirsyte som var lærer og politisk medfange, og som forfattet en bønnebok for de bortførte til Sibir. Hun er erklært martyr av Den katolske kirke.
Liturgisk utstyr som presten Vincentas Velavicius brukte da han var fange i arbeidsleirer i 1950-1956.
Jeg var i Vilnius med KrF i november 2016. Før konferansen braket løs, fikk jeg med meg en kjempefin høymesse i Litauens nasjonalhelligdom, St Stanislaus og St Vladislais-basilikaen. Deilig å alltid kunne komme hjem til MIN kirke, uansett hvor jeg er i verden. Takket være språkfunksjonen i den norske katolsk-appen kunne jeg ha samtidig visning av liturgien på norsk og litauisk. Genialt. Barnekoret ledet menighetssangen, og det krydde av barn og unge i en stappfull katedral en helt vanlig søndag.
Pave Johannes Paul II besøkte basilikaen i 1993, og sa om den: "The shrine in which the heart of the Lithuanian nation beats." Ett er sikkert: I det her nasjonshjertet myldrer det av levende tro. Nydelig.
Etter familiemessen. Det er kontinuerlig messefeiring i katedralen hele dagen. Når noen går ut etter en messe, har andre allerede satt seg ned for å bli med på neste messe som starter hvert øyeblikk.
Bønnestund i et sidekapell etter messen.
"Dedicated to Saints Stanislaus and Ladislaus, the church is the heart of Catholic spiritual life in Lithuania." Under Sovjet-regimet ble katedralen gjort om til et varehus. I 1985 ble det feiret messer her igjen, og fra 1989 har kirken igjen hatt status som katedral. Les mer om katedralen og pilegrimsmålet her: http://piligrimukelias.lt/?id=67&lng=1 –
Pilegrimsmålet The Gates of Dawn samme kveld, 18. november 2016. Vanligvis er vinduene sperret for innsyn her, inn til ikonet "Our Lady of the Gates of Dawn" - "Vår frue av morgenrødens port". Denne dagen var imidlertid en festdag der alt var åpnet opp. "Church festival of the Blessed Virgin Mary Mother of Mercy—celebrated in the third week of November—is of great importance in the Vilnius Archdiocese." Selve festdagen for ikonet er 16. november.
Det mirakuløse ikonet "Vår frue av morgenrødens port" fra ca. 1630 æres av både katolske og ortodokse kristne. Det er et stort pilegrimsmål.
Pilegrimsmålet var også det første stedet der "den guddommelige barmhjertighet"-bildet ble vist fram. Dette bildet av Jesus fremstiller Jesus slik han viste seg for søster Faustina i en visjon den 22. februar 1931. Det var også i dette lille kapellet at den første feiringen av den guddommelige barmhjertighets-søndagen fant sted.
I dag heter den første søndagen etter påskedag "Den guddommelige barmhjertighets søndag" nettopp på grunn av sr. Faustina.
8000 votivgaver dekker veggene i det lille kapellet, og pilegrimene strømmer på i ett sett, også fra Polen og andre naboland. Etter å ha tatt inn over meg så mye lidelse i KGB-fengselet tidligere på dagen, trengte jeg å komme akkurat hit på kvelden, til Vår frue-kapellet som hadde en så helt ekstrem, fortettet atmosfære av helbredelse, trøst og nåde. Det var et lunt, trygt rom av godhet. Hit kan du komme med hele din tyngde, og all verdens tyngde.
Vilnius - the city of divine mercy.
Votivgavene er helt nydelige. Hjerter over alt. Et rom fylt av pasjon - av lidelse og uendelig kjærlighet. Der hvor KGB-fengselet var fylt av mørk, manifestert ondskap, så var The Gates of Dawn-kapellet fylt av nåde og kjærlighet. Det var like sterkt og like til å ta og føle på som ondskapen i torturkjelleren. O Gud, våk over folket i Litauen! La dem aldri oppleve en slik manifestert ondskap igjen!
Etter å ha besøkt kapellet smatt jeg inn i den store kirken som er tilknyttet kapellet. Kirken var fylt til randen av folk som sang lovsanger.
Her slutter mitt besøk blant de dypt troende i Litauen. Jeg var der bare i tre dager (pluss to reisedager), men det var et besøk som satte dype spor i min sjel. Så mye smerte. Så mye tro. Jeg dro derfra gjennomrystet.
Jeg henter denne andakten fram igjen i anledning koronatiden. Usikkerhet og prøvelser er alltid en unik mulighet til å vokse i troen og tilliten til Gud. Jo større prøvelser, jo mer tro trenger du, og jo mer tillit utvikler du.
Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i.
Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.
Enten jeg har det bra eller vanskelig, enten jeg er glad eller urolig, bekymret og trist, takknemlig, fortvilet eller kraftløs - når jeg sier Jesus, jeg stoler på deg så hjelper det meg å gi meg over til Jesus, midt i alt jeg står i. Det har jeg lært av den hellige Faustina Kowalska, en polsk ordenskvinne som skal ha hatt store, mystiske nådegaver.
En februardag i 1931 opplever hun at Jesus ber henne om at hun må sørge for at det blir malt et bilde av ham slik han viser seg for henne. Det er bare én hake: Søster Faustina kan ikke male.
Etter flere år er det til slutt en kunstner som klarer å lage et maleri etter Faustinas nøye anvisninger. Maleriet kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er senere blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.
Nederst på det maleriet står alltid disse ordene: Jesus, jeg stoler på deg. For meg gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell når jeg bruker dem i mitt eget liv.
Når jeg sier det – og velger å mene det – kjenner jeg virkningen umiddelbart. Jeg puster litt friere med magen. Skuldrene mine senkes noen centimeter ned. Jeg kjenner kjærlighet, håp, fred. Jeg blir minnet på at Gud er trofast, og at jeg kan stole på ham.
Det betyr ikke at jeg alltid synes det er lett å stole på Jesus. Det betyr ikke at jeg aldri er redd. Men det å ha tillit til noen er jo ikke en følelse, det er en viljeshandling. Jeg kan velge å stole på Jesus selv om jeg er livredd. Og her er noe som er fint: Jo mer bevisst jeg velger å stole på Jesus midt i det jeg står i, jo mer vokser tilliten min til ham.
Derfor ber jeg: "Du vet, Jesus, hvor svak jeg er. Men til tross for følelsene mine, velger jeg å stole på deg. Jesus, jeg stoler på deg!" Det funker alltid. Hver gang. Jesus, jeg stoler på deg.
PÅSKEGLEDE: Den stille uke og påsken feiret jeg i både St. Olav domkirke og i St. Dominikus kloster. Dette bildet er fra St. Olav 1. påskedag. Etter fastetidens nøkternhet i både blomster, kunst og musikk, flommer det over av påskeglede for alle sanser i påskehøytiden. (Alle foto og videoer: Ragnhild H. Aadland Høen)
Jeg elsker å feire påske på katolsk vis. Dessverre hadde jeg ikke kapasitet til å poste her på bloggen i den stille uke, men her kommer en skikkelig oppsamlingspost med bilder og videoglimt fra både den stille uke og påskeuken.
Jeg starter med palmesøndag, og tar deg med gjennom alle dagene i den stille uke og i påskeoktaven, helt til 8. påskedag.
Litt ordforklaring: Den stille uke starter palmesøndag, mens påskeuken starter påskedag. Påskeoktavenvarer i de åtte dagene fra og med påskedag til og med søndagen etter. Påsketidenvarer i 50 dager, helt til pinse.
Sånn. Nå er du klar for en røys med spesielle, hellige dager.
PALMESØNDAG
PALMESØNDAG: Vi var med på den siste av i alt 14 palmesøndagsmesser i St. Olav menighet palmesøndag 2019. Den ble feiret klokken 19.30 i St. Joseph kirke. St Joseph ligger rett på den andre siden av gata fra St Olav domkirke, inne på skolens område. Du klarer ikke å feire 14 messer på én dag uten å ta i bruk to kirker.
Jomfru Maria og alle andre statuer er tildekket i fastetiden.
Ved inngangen til alle kirker finner du vievannskar med hellig vann. I St Joseph kirke møtes du av den hellige Josef som holder Jesus trygt på armen. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde. Les mer om vievannet her i denne ettertanken.
PALMESØNDAG er første dag i den stille uke. Uken kalles også den hellige uke. Her er Sunniva og jeg på vei hjem fra palmesøndagsfeiringen. Kirkeveien vår går gjennom Slottsparken.
MANDAG I DEN STILLE UKE
MANDAG: Mandag i den stille uke oppstod den katastrofale brannen i Notre-Dame. Det var en brann som gikk dypt inn på meg. Det første døgnet gikk det knapt en time av min våkne tid uten at jeg fikk tårer i øynene. Jeg er i full gang med å lage en omfattende bloggpost om Notre-Dame-brannen, med undertittelen "Quo vadis, Europa?" (jeg er bare ikke ferdig ennå, fordi det er så mye jeg vil ha inn).
Det er et mirakel at brannen fikk hele verden til å snakke om Kristi tornekrone i denne helligste av alle uker. (Foto: Keep the Faith)
TIRSDAG I DEN STILLE UKE
TIRSDAG: Tirsdag i den stille uke er det alltid oljevigselsmesse i domkirkene, der prester fra alle menigheter i hele bispedømmet deltar. Mektig!
I oljevigselsmessen vigsler biskopene over hele verden de hellige oljene for salving av syke og katekumener samt den hellige krisma (som brukes ved dåp, ferming/konfirmasjon og ved ordinasjonen) - kort oppsummert ALL olje som brukes i hele bispedømmet i et helt år.
Oljevigselsmessen er svært populær. Det er alltid fullstappet langt ut i våpenhuset.
Over den indre inngangsdøren står det i gullskrift "Her er Guds hus og himmelens port", et sitat fra Jakobs drøm i 1. Mosebok 28,17.
Vakre St. Olav domkirke.
Hjemme. Her hører jeg hjemme.
"Føler du deg mer hjemme i Den katolske kirke?" spør mange protestanter meg. Da pleier jeg å svare "Nei. Jeg føler meg ikke mer hjemme. Jeg kom hjem."
ONSDAG I DEN STILLE UKE
ONSDAG: Denne kvelden deltok jeg i kveldsmessen og kveldsbønnen i St. Dominikus kloster på Majorstua.
ROMANSKE BUER: Vakker klosterkirke. Jeg kan ikke for det, men selv etter elleve år som katolsk kristen blir jeg fortsatt rørt av å se nonner og munker i bønn. Ikke rørt i betydningen at jeg gråter, men i betydningen at jeg blir berørt av Den Hellige Ånd. Det er så sterkt å se! Til og med klærne deres vitner om Gud, om hvordan de har viet hele seg og hele livet sitt til Gud. Elsker det! Her kan du lese liturgitidene til den delen av klosterliturgien i St Dominikus som er åpen for alle å delta i.
STERK KLOSTERHISTORIE: Denne plaketten henger bak i kirken. Der står det: "Hvis ikke hvetekornet falder i jorden og dør blir det alene, men hvis det dør bærer det megen frukt. Johannes 12,24.
Pinse 1221. Pinse 1921. Til erindring om pater Reginald Helaine 27. mai 1924
som førte predikebrødrene tilbake til Norge syv århundreder efter deres første ankomst og fire århundreder efter landflyktigheten.
Jeg vil føre dem tilbake til dette land og jeg vil opbygge dem og ikke nedbryte og jeg vil plante dem og ikke oprykke. Jeremias 24,6"
Jeg satt på bakerste rad under kveldsbønnen vesper. De siste åtte minuttene tok jeg fram mobilen og filmet med den. Her kan du bli med til St. Dominikus og lytte til kveldsbønnen 👇🏻
Fikk du lyst til å bli med en annen kveld? Vanlige uker er det messe klokken 18.30, etterfulgt av kveldsbønnen vesper, mandag til og med fredag. Lørdag starter messen klokken 18.00, etterfulgt av vesper.
Mandag-fredag kan du også delta i morgenbønnen laudes klokken 7.20. Lørdag og søndag er det laudes klokken 8.30. Alle er velkommen til klosterkirken!
GETSEMANE: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, overføres hostiene (de innviede og forvandlede nattverdsbrødene) fra tabernakelet til en Gestemane hage i kirken. Dette gjøres i alle katolske kirker i hele verden denne dagen.
NAKENT ALTER: Alteret kles helt nakent og gjøres klart til langfredagsliturgien. Offerbordet trer synlig fram.
TILBEDELSE: De troende blir igjen i kirken og tilber Jesus i sakramentet.
VÅKENATT: Våkenatt i Getsemane hage. «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)
HJEMVEI: På veien hjem gikk vi innom lekeplassen på Vestkanttorvet.
LANGFREDAG
LANGFREDAG: Mens den lange og omfattende, to timer lange Langfredagsliturgien ble feiret i kirken (les mer om den på bloggen her), gikk barna korsveien sammen med Jesus. Her er første stasjon: Jesus er hos Pilatus og dømmes til døden.
KORSVEIEN: Andre stasjon, Jesus mottar korset.
12. STASJON: Jesus dør på korset.
BARNAS KORSVEI: Veronicas svetteduk er fra 6. stasjon. Terningene er fra 10. stasjon: Jesus blir avkledt, og alle soldatene triller terning om hvem som skal få klærne hans. Skålen med vann er fra 8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner. (Alle barna fikk ta dråper med vann på kinnet sitt, for å symbolisere kvinnenes tårer.)
EVANGELIEFORKLARING DEL 2: Det skjer ekstremt mye i denne menigheten. Underveis under korsveien kom en stor, filippinsk sanggruppe som hadde booket rommet vi var i. De skulle øve til sin messe. Hva gjør man da? Da fullfører man korsveien. Deretter flytter man resten av evangelieforklaringen ut, så klart.
HALV STANG: Det er langfredag. Kirken sørger på ekte.
KOLLEKTEN: Johannes og Maria fikk bære fram kirkeofferet. Høytid.
Les en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Her er starten på prekenen: ^ "Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.
Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn." Fortsettelsen leser du her på bloggen.
PÅSKEDAG
PÅSKEDAG er den viktigste dagen i kirkeåret, og dermed i året. Dette var en pontifikal messe, det vil si en messe som feires av biskopen.
En dobbel Händel
Høymessen i St. Olav domkirke 1. påskedag ble avsluttet med en dobbel Händel: Først "Deg være ære" som G. F. Händel skrev melodien til, deretter Halleluja-koret fra Händels Messias. Jeg tok fram mobilen og filmet litt. Her kan du bli med til påskefryden i St. Olav 👇🏻
PÅSKELYSET: Det store Kristus-lyset innvies påskenatt. Alle dåpslys som gis til dåpsbarna (eller til voksne som døpes) gjennom hele året, blir tent fra dette lyset.
PÅSKEVANN: Det er alltid noen voksne som blir døpt påskenatt. Før dåpen senkes påskelyset tre ganger ned i dåpsvannet. Med påskelyset velsigner man dåpsvannet for dem som skal bli døpt det neste året. Oppstandelsens lys gir kraft til dåpen. I praksis supplerer man ved å velsigne mer vann gjennom året. Alle som vil kan ta med seg vievann (innviet, hellig vann) til bruk i sine vievannskar hjemme. Her er min flaske med hellig vann som ble velsignet påskenatt.
PÅSKEGLEDE: I katolske hjem er det fastetid helt til påskenatt. Det vil si at fargene hos oss er lilla i hele den stille uke. Første påskedag er det tid for å få tak i påskebuketten :)
2. PÅSKEDAG
2. PÅSKEDAG: Det har blitt fast påsketradisjon at hele familien drar til Norsk Folkemuseum i påskeferien. I år var vi der sammen med en koselig familie som nettopp har flyttet til Oslo. Johannes til venstre, Ingrid til høyre. I midten: En ny venn.
PÅSKEMYSTERIUM: Hvis noen skulle være i tvil: - Neste post er den vei! Folkemuseet lager en natursti gjennom museet, der barna får et kart og ulike spor som gjør dem i stand til å løse en historisk krimgåte. Alltid gøy og spennende!
MARSIPANFIGURER: Navnet Sunniva betyr "solgaven". Her har Sunniva laget marsipanfigurer i påskeverkstedet på Folkemuseet.
Ingrids lille, sjarmerende påskegris.
Etter marsipanverkstedet var det tid for å male påskeegg.
3. PÅSKEDAG
3. PÅSKEDAG: Maria og jeg koser oss med årets første utendørs is. (Ja, det er VG-leseren utenfor VG-huset i Akersgata.)
ÅPEN KIRKE: 3. påskedag. Alltid fint å tenne lys og be litt. St. Olav kirke er åpen, slik den er hver eneste dag hele året. Ta turen innom hvis du er i nærheten!
For en hjemvei! Nydelige påskeliljer i nydelig påskevær i Slottsparken.
FØR OG ETTER: Det første bildet av magnoliatreet er tatt påskeaften. Det andre er tatt 3. påskedag. Det er liksom mulig å tro på oppstandelsen når man har sett et tre gå fra å se helt dødt ut, til å være fullt av de vidunderligste magnoliablomster.
3. påskedag er vi ikke en gang halvveis i påskeuken. Selvsagt er det fortsatt rett tid for å kose seg med å male påskeegg hjemme. Husker du at du hadde problemer med å holde egget du skulle male da du var liten? Det er jo våt maling over alt, liksom? Piperensere løser problemet på magisk vis. Et egg med håndtak! Perfekt!
4. PÅSKEDAG
4. PÅSKEDAG: Bare stoppe opp sånn på vei hjem og la seg fortrylle av de japanske kirsebærtrærne ved Nasjonalbiblioteket. Det er så fint. Dessuten var det Marias 5-årsdag denne dagen, hipp hurra! 🌸🌺
8. PÅSKEDAG - DEN GUDDOMMELIGE BARMHJERTIGHETS SØNDAG
Den guddommelige barmhjertighets søndag
Den åttende dagen i påsketiden heter Den guddommelige barmhjertighets søndag. Denne dagen gikk det en helt spesiell film på kinoer over hele Norge. Den handlet om den hellige søster Faustina og Den guddommelige barmhjertighet, og jeg var så heldig å få se den på Odeon. Sterk film!«The Church is only beautiful when she is merciful,»er en av setningene som sitter igjen hos meg.
En annen, viktig ting som filmen talte til meg om, er viktigheten av å være trofast mot det Jesus viser deg. Selv om du ikke ser det skje i din levetid, kan store ting likevel skje, etterpå, bare du stoler på Ham. Alt ble slik Jesus hadde vist søster Faustina - det ble blant annet startet en ny orden, og Kirken fikk en universell, årlig fest for den guddommelige barmhjertighet - men det skjedde ikke før etter hennes død.
Dette er det originale maleriet av Jesus, slik søster Faustina så ham i en visjon 22. februar 1931. Jeg liker det. Det er malt av Kazimirowski etter svært nøye instrukser av den hellige Faustina. Hvis du googler, finner du mange andre, mer søtladne varianter av bildet.
De søtladne, fordreide, knallfargede, nye versjonene av bildet med en feminin Jesus (og med et helt merkelig skjegg - hvor kom det fra?) har vært et hinder for meg til å bli glad i dette bildet. Derfor kjente jeg meg igjen i søster Faustina under filmen, når hun står der fortvilet med maleren (under en av hans første versjoner av maleriet) og sier "Hva er det du har gjort med ham? Det er ikke sånn han ser ut!"
Før jeg så filmen, visste jeg ikke at det var så stor forskjell mellom originalen og de bildene som henger i både St. Olav i Oslo og St. Paul i Bergen. Hvorfor kunne vi ikke bare fått replika av originalen? Akk ja.
I filmen sier søster Faustina blant annet at Jesus så nedover, og hun korrigerer posituren. Resultatet er en myndig og mandig figur som ser mot oss med mildhet – ganske forskjellig fra de mange bildene man ser rundt omkring.
Oppsummert
Har du hengt med helt ned hit? Imponerende. Det ble en uvanlig lang bloggpost det her. Men så er det også to av årets viktigste og mest intense uker jeg har oppsummert. Sånt gjør man ikke i en fei. Håper det ble til velsignelse for deg!
Og du? Hvis du ikke tok deg tid til å lytte til videoen med "Deg være ære" og Händels halleluja-kor, så scroll oppover igjen og få den med deg. Det er nemlig ikke for sent å nyte påskemusikken. Påsketiden varer helt til 1. pinsedag!
Jeg ønsker deg en fortsatt velsignet påsketid!
Magnolia. Trenger du flere gudsbevis, egentlig? Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Les også:
Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
