Ettertanke | Å søke Guds ansikt

BENEDIKTINERMUNK: Den eneste grunnen til at noen blir munk, er at Gud har blitt, eller er i ferd med å bli, det eneste ønsket ditt.
Foto: Skjermdump fra en video fra benediktinerklosteret Fontgombault i Frankrike

Noe av det spesielle med jødedommen og kristendommen, er at vi hevder at Gud snakker. Vi forholder oss ikke til et ordløst vesen, men til en person som har skapt oss i sitt bilde, med evne til å kommunisere med ham.

Vi tror at Gud skjønner ordene våre, og vi påstår djervt at han har talt mange ganger opp gjennom historien. Gjennom hendelser, patriarker, engler og profeter, har Gud vist sitt hjerte for sitt folk Israel. Han har kommunisert pasjon og kjærlighet, sinne, barmhjertighet og uendelig trofasthet.

Og nå, i tidens fylde, snakker han gjennom Ordet som ble kjød – Logos som ble kropp (Joh 1,14). Han snakker gjennom sin sønn, Herren Jesus Kristus, som er Guds menneskelige ansikt. «Den som har sett meg, har sett Faderen», sier Jesus (Joh 14,9).

Etter at Gud har talt til oss i årtusener gjennom historien og alle mulige sendebud, kommer han rett og slett i egen person. Dette er den kristne tro. Derfor holder Kirken aldri opp med å søke Guds ansikt – Jesu ansikt, der vi ser utstrålingen av Guds herlighet; Herrens shekhina på hebraisk. Vi søker Gud. Sammen.

Når den hellige Benedikt i sin klosterregel gjennomgår hva som trengs hos en mann som ønsker å bli munk, sier han at man må undersøke omhyggelig – framfor alt annet – om kandidaten virkelig søker Gud (jf. kapittel 58 i St. Benedikts regel).

Benediktinerne i det fremvoksende klosteret Silverstream Priory i Irland formulerer det slik: «One comes to be a monk because God has become, or is becoming, the one and only desire of one’s heart.» Den eneste grunnen til at noen blir munk eller nonne, er at Gud har blitt, eller er i ferd med å bli, det eneste ønsket ditt.

I dag, 17. april, er det minnedagen for den store klosterreformatoren St. Robert av Chaise-Dieu (~1000-1067). Under et besøk i klosteret Monte Cassino ble han sikker på at han skulle bli munk eller eremitt. (Monte Cassino er det første klosteret som ble startet av St. Benedikt, i år 529.)

På hjemveien fikk den hellige Robert selskap av to eldre soldater, og de tre trakk seg tilbake til en kirkeruin og bygde tre eremitthytter der. Etter tre år måtte de bygge et kloster fordi så mange menn strømmet til. Dette var begynnelsen til det store eremittklosteret Casa Dei, «Guds hus», senere kalt Chaise-Dieu, «Guds sete», som startet i 1043. Det vokste senere til over 300 munker under Robert som abbed.

Sammen med cisterciensernes grunnlegger, St. Robert av Cîteaux, hører St. Robert av Chaise-Dieu til forgrunnsfigurene i den store kirkelige fornyelsen som feide gjennom Frankrike på 1000-tallet og som skulle spre seg til resten av Europa. Etter Cluny og Cîteaux ble Chaise-Dieu det betydeligste åndelige sentret i Frankrike, skriver pater Per Einar Odden på katolsk.no. Tenk om vi kunne se noe slikt igjen?

Kirkehistorien forteller oss at når klostrene vokser, er det nytt liv og vekst på vei i Guds rike. Nettopp derfor er det så spennende at det spirer fram nye klostre og bønnehus i Norge nå.

Munker og nonner kommer alltid som svar på bønn. Derfor ber jeg hver dag om at Gud skal kalle mange flere til å søke hans ansikt uavbrutt – og at de skal våge å si ja. Blir du med og ber?

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 17. april 2023, da Hebr 1,1-4 var dagens bibeltekst.

PS. Helt konkret ber jeg hver dag om at Gud skal kalle mange flere til å bli munker, nonner og prester i Norge. Jeg ber spesielt om at han skal kalle på unge menn til å etablere et nytt benediktinerkloster på Selja - og at han skal gi dem motet til å si ja til Guds kall. Det var derfor vi solgte hjemmet vårt i 2013, for å kjøpe jord på Selja slik at alt er klart for at det nye klosteret på Selja kan bygges - når Guds tid er inne.

Glimt fra klosterkirken til benediktinerklosteret Abbaye Notre-Dame de Fontgombault i Frankrike.
Foto: Skjermdump fra en video fra Fontgombault

Les også:

• "Selja-klosterprosjektet på NRK P1" - et radiointervju i "Mellom himmel og jord"
• "Selja-klosterprosjektet hovedsak i Dagen"
• "Benediktinerne på Selja" - i fortiden og fremtiden
• "Brevet fra Seljes ordfører til Fontgombaults abbed" - invitasjon til å grunnlegge kloster på Selja

Langfredag | Ave crux, spes unica

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor kirken. Jesus er død.

Dagen da Jesus dør. Langfredagsliturgien er symbolsterk og drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

Denne bloggposten er fra langfredag 2017. Jeg løfter den opp igjen her nå slik at du har noe å lese fram til jeg får laget en ny fra årets langfredagsliturgi. Hvis du har barn, så vit at det blir korsvandring for barn i St. Olav menighet også i år. Messen starter klokken 15.30.


"Ave crux, spes unica." "Hill deg, kors, vårt eneste håp."

Denne dagen er alt fokus på Jesus, på Golgata, på hans offer på korset, på hans kjærlighet til oss. Under her ser du mange bilder fra dagens liturgi i kirken, langfredag 14. april 2017.

PÅ KNE: Jesus ligger begravet under alteret. Etter messen får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria (til venstre) sa det: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

HYLLING AV KORSET er en fast del av langfredagsliturgien i alle katolske kirker over hele verden. Alle får komme frem og være fremme med Jesus på korset i noen sekunder. Noen kneler, noen bukker, mange kysser korset. Det er en overraskende sterk opplevelse. Plutselig står du ved korset "på ordentlig".

KØ FOR Å TILBE: Lang kø for å komme frem og hylle Jesus på korset.

Korsveien med barna

Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) hadde vi en egen korsvei for barna. På 14 små stoler hadde vi laget korsveiens fjorten "stasjoner". Ved hver stasjon minnes vi og mediterer over den tilsvarende hendelsen på Jesu lidelsesvandring frem til Golgata, slik evangeliet beskriver den (alt annet enn møtet med Veronika finner du igjen i Bibelen). Her kan du lese om korsveien på katolsk.no.

Her er bilder fra noen av barnas korsveistasjoner:

KORSVEIEN: Første stasjon. Pontius Pilatus dømmer Jesus til døden.

FJERDE STASJON: Jesus møter sin mor.

SJETTE STASJON: Veronica rekker Jesus svetteduken.

TIENDE STASJON: Jesus blir avkledt. Soldatene kaster terning om hvem som skal få klærne hans. Alle katolske kirker har korsveiens stasjoner på kirkeveggene. Det er nok enda mer virkningsfullt med den typen korsveistasjoner vi laget for barn - med konkrete ting å se på og ta på. Olavs favoritt var denne stasjonen, tiende stasjon der han fikk trille terningene om Jesu klær. Ingrids favoritt var åttende stasjon: "Jesus trøster Jerusalems kvinner". Der stod det en skål med vann slik at barna kunne lage tårer på kinnene sine.

TOLVTE STASJON: Jesus dør på korset.

TRETTENDE STASJON: Jesus tas ned av korset og blir lagt i sin mors fang. Fordelen med å ha en kunsthistoriker som søndagsskolelærer er at barna slipper å få en Jesus som er redusert til tegneseriefigur. I stedet får de bli kjent med Jesus gjennom verdenskjent kirkekunst. Herlig!

Nå ligger Jesus i graven. Påskeaften er den eneste dagen gjennom hele året da katolske kristne ikke mottar kommunionen/nattverden (med mindre man er i livsfare/døden nær, da får man den likevel).

Snart påskeaften

Påskeaften er dagen da Jesus vekker de døde. Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet her: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet).

Les også her på bloggen:

• Langfredag | Å ære korset. Vil du lese enda mer om langfredagsliturgien? Her tar jeg deg gjennom den skritt for skritt.

• Pergolesis Stabat Mater Århundregammel musikk. Har overlevd århundrene fordi den har truffet mennesker i århundrer. Hymnen er fra 1200-tallet, Pergolesis barokkmusikk fra 1736. Lytt.

• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Skjærtorsdag | Med Jesus i Getsemane

VÅKENATT: Getsemane hage i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017.

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.

Denne bloggposten ble skrevet skjærtorsdag 2017. Jeg løfter den opp igjen hit nå fordi jeg ikke har hatt tid til å lage en ny i år.

Gjennom påskens hellige triduum (de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt) snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen. 

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen - i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen - i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Bli med til Getsemane

Edward Payson Hammond skrev salmen "Den stunda i Getsemane" under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Der har jeg også vært! Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen.

"Den stunda i Getsemane" ble oversatt til nynorsk i 1889, og er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk (et ungt språk i 1889).

Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.

Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!

Den stunda i Getsemane

Den stunda i Getsemane

Eg aldri gløyma kan,

Då du låg skjelvande på kne,

Min Gud og Frelsarmann.

Kor:

Getsemane, Getsemane,

Der du, min Frelsar god,

For meg låg skjelvande på kne

Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom

Og stridde sårt for oss,

Du tok vår synd, vår død og dom,

Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,

Av kjærleik der du bad,

Av kjærleik skjelvande du stod,

Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,

Min Frelsar, eg deg bed:

Å, minn meg om din kross og grav

Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

JESUS LØFTES OPP: Vi tar Jesus på ordet og tror at han virkelig mente det han sa: "Ta og ét alle derav, for dette ER mitt legeme som skal gis for dere".
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, skjærtorsdag 2017

FOTVASKING: Spennende for barna fra søndagsskolen å få komme frem under fotvaskingen. Ekte vann, ekte vasking. Hver skjærtorsdag vasker soknepresten føttene til tolv menn fra menigheten som representerer de tolv apostlene. (I domkirker er det biskopen som står for fotvaskingen, men på grunn av biskop Eidsvigs nye knær steppet p. Pål Bratbak inn denne gang.)

PÅSKEMÅLTIDET: Under "Ordets liturgi for barn" (altså søndagsskolen) fikk barna gjenfortalt både jødefolkets befrielse fra Egypt og Jesu innstiftelse av nattverden. Samtidig fikk de drikke druejus (i stedet for vin) og smake på maten fra påskemåltidet: 1: Maror – Bitre urter nr 1. 2: Chazeret – Bitre urter nr. 2. 3: Charoset – Mursteinsdeig (på bildet) 4: Karpas – Bladpersille og saltvann. 5: Beitzah – Egg. 6: Matza – Usyret brød (Kaptein kjeks) Den sjuende er Zroah – Lammeknoke, men det må vente til påskefesten.

Mest inntrykk gjorde bitre urter dyppet i saltvann for å minnes israelsfolkets tårer.

RØKELSE: Røkelse hører med under en messe, også på søndagsskolen. Selv om vi er er i et annet rom, er vi fortsatt i messen.

VÅKENATT: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, blir mange igjen og våker med Jesus i Getsemane. Det er våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten - først her i kirken til midnatt, deretter i menighetssalen helt til morgenen.

Les også:

• I samme serie: Langfredag | Ave crux, spes unica

• I samme serie: Den hellige uke | Velkommen! (fra palmesøndag 2017)
  
• Den stille uke og påsken i bilder - 2019

• Skjærtorsdag - bli her og våk med meg: Min bloggpost med bilder fra våkenatten i St. Paul menighet i Bergen. I tillegg skriver jeg om hva Den katolske kirke lærer om nattverden. Du får også hele bibelteksten fra Getsemane og et fantastisk dikt av Arnfinn Haram.

• Wilfrid Stinissens preken om skjærtorsdag på karmelittenes hjemmeside: "Vid kvällsmässan firar vi instiftelsen av prästämbetet och instiftelsen av eukaristin". Eukaristi er et annet ord for nattverd. Prekenen gir en fin innføring i hvordan Den katolske kirke tenker rundt presteembetet. "Hela Kyrkan tar del i Jesu prästadöme. ”Han har gjort oss till ett utvalt släkte, till kungar och präster, till sitt heliga folk” (prefasjon I för söndagar ”under året”). Alla vi som är döpta är präster som får frambära oss själva som ett offer åt Gud. Men mitt i detta prästerliga folk finns några som, i kraft av ett särskilt sakrament, representerar Kristus, kyrkans huvud. Deras sakramentala prästadöme står i det allmänna prästadömets tjänst." Les hele Stinissens preken her på karmel.se.

• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook og YouTube. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.
Foto: Skjermdump fra livestreamen skjærtorsdag 2020

Ettertanke | Da redningsoperasjonen startet

DET HELLIGE FOSTERET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, inne i Jomfru Maria. Derfor avbildes Jesus inne i Marias livmor på ikonet "Vår Frue av Tegnet" - et svært populært ikonmotiv som finnes i et utall varianter.

Høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", er en av de eldste kirkefestene vi har. 

Jødisk tradisjon sier at verdens skapelse begynte ved vårjevndøgn, 25. mars. På denne dagen, 25. mars, skjedde også den nye skapelse, det vil si Jesu Kristi død på korset. Helt fra den første kristne tid anså man denne dagen for å være Jesu dødsdag. Det har vi skriftlige kilder på fra både Roma og Nord-Afrika allerede ved overgangen mellom 100- og 200-tallet.

Kirkefaderen Augustin skriver at samme dag, 25. mars, skjedde også inkarnasjonen, at Gud ble menneske - det vil si Jesu unnfangelse. Livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. 

Gud ble menneske i Maria 25. mars, og julen ble beregnet ut fra Herrens bebudelse, og ikke omvendt.

Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen: "Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."

Alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden.

Alt begynte å bli rettet opp igjen da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.

Noe av det mest talende som er sagt om Maria står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.

At Maria kalles Guds mor er kanskje den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av. Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.

Eller som engelen Gabriel sier det: "Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn" (Luk 1,32)

Knel ned og tilbe ham i dag. Venite adoremus! Kom, tilbe ham, Guds under!

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.
Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.
Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.
Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 15. mars 2018 da Luk 1,26-33 var dagens bibeltekst.

Les også:

Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse).
• Ettertanke og primstaven: Marimesse om våren - Høytiden "Herrens bebudelse" (Annuntio Domini) er en av de eldste kirkefestene vi har. Den er eldre enn julefeiringen. "Marimesse om våren" er den siste viktige merkedagen på primstaven før sommeren. Nå er det bare noen få dager igjen til vi snur primstaven og kommer over til sommersiden den 14. april!

De sterke katolske kvinnene

Den katolske kirkes historie er full av sterke kvinner.

Alle kvinnene i mosaikken over her er sterke kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Jeg kunne sagt noe om hver eneste en av disse helgenene, men for å oppsummere er de i Jeanne d'Arc-format alle sammen (visjonæren som ledet den franske hæren til seier over engelskmennene).

Politiker, forkynner og paverefser

Hvis du for eksempel leser biografien til St. Katarina av Siena (1347-1380) finner du en kvinne som kastet seg inn i politikken på linje med de hellige Hildegard av Bingen og Birgitta av Vadstena. Den hellige Katarina møtte betydelig motstand da hun startet å forkynne - en tjeneste som tradisjonelt var blitt utført utelukkende av menn.

Katarina er berømt for sin irettesettelse av pave Gregor XI. Da Den katolske kirke var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon, var det to myndige damer – nemlig Birgitta av Vadstena og Katarina av Siena – som fikk i oppgave av Gud å bringe paven tilbake til Roma. ”Vis Dem som en mann, hold opp med å være feig!”, skrev St. Katarina og oppfordret Pave Gregor XI på det innstendigste til å bryte ut av sitt babylonske fangenskap under franskekongen.

Paven lyttet til henne, bestemte seg straks for å få slutt på pavedømmets «babylonske fangenskap» i Avignon og flyttet tilbake til Roma. Katarina er Italias skytshelgen sammen med Frans av Assisi, og hun ble utnevnt til kirkelærer, som første legperson og andre kvinne, og som nummer 31 av bare 36 kirkelærere totalt i løpet av Kirkens 2000 år lange historie!

St. Katarina av Siena er også utropt til skytshelgen for Europa (sammen med de hellige Edith Stein og Birgitta av Vadstena, samt de hellige Benedikt, Kyrillos og Methodios). Et virkelig bra forbilde å ha! Sigrid Undset har skrevet en egen biografi om St. Katarina av Siena. Den får du ofte tak i på antikvariat.no (og forhåpentligvis også på bibliotekene?). Sta. Katarinahjemmet i Oslo er forresten oppkalt etter henne.

Slik kunne jeg skrevet om hver eneste en av disse kvinnene. Det har jeg dessverre ikke tid til. Jeg kan bare oppfordre deg til å lese om disse spennende kvinnene selv på katolsk.no. Du finner lenker til biografiene deres under bildet.

STERK KVINNE: Den hellige Katarina av Siena er legdominikaner, skytshelgen for Europa og én av bare 36 personer som har fått Kirkens hederstittel kirkelærer. Skipet hun bærer på dette ikonet er et symbol på Kirken. Sta. Katarinas innsats var en av de viktigste årsakene til at paven endelig brøt ut av sitt babylonske fangenskap i Frankrike og vendte tilbake til Roma.

Her finner du biografiene på katolsk.no (listet opp i den rekkefølgen de har på bildet):

 

Første rekke fra venstre:

Den hellige Elisabeth av Ungarn/Thüringen (1207-1231) (gav avkall på rikdom og makt)

Den hellige Jeanne d'Arc (1412-1431) (skytshelgen for hele Frankrike)

Den hellige mor Teresa av Calcutta (1910-1997) (startet Missionaries of Charity-ordenen)

Den hellige Maria Magdalena (1. århundre) (kjent fra Bibelen)

Den hellige Klara av Assisi (1194-1253) (startet søsterordenen til fransiskanerne)

Andre rekke fra venstre:

Den hellige Katarina av Siena (1347-1380) (presentert ovenfor)

Den hellige Kateri Tekákwitha (1656-1680) (den første urbefolkningshelgenen i USA)

Den hellige Jomfru Maria, Guds mor (20 f.Kr-1. årh.) (Jesu mor)

Den hellige Terese av Lisieux (1873-1897) (fransk karmelittnonne, en av Kirkens mest populære helgener)

Den hellige Monika (332-387) (den hellige Augustins mor)

Tredje rekke fra venstre:

Den hellige Helena (250-330) (kirkebyggeren som jeg har tatt navn etter)

Den hellige Lucia av Siracusa (286-304) (martyr, kjent fra Sankta Lucia-sangen)

De hellige Perpetua og Felicitas (døde i 203) (to unge mødre som døde som martyrer)

Den hellige Teresa av Avila (1515-1582) (mystiker, nonne, reformator av Karmelitt-ordenen)

Den hellige Teresa Benedikta av Korset (1891-1942) (filosof, karmelittnonne og martyr, bedre kjent under sitt fødenavn Edith Stein)

Denne bloggposten ble publisert her på bloggen 8. mars 2017. Den ble noe redigert 8. mars 2021 og løftet opp på nytt 8. mars 2022.

Planetobservasjon og andre undere

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 1.3.2023

For en himmel! Bildet viser min planetobservasjon ved det gamle stjerneobservatoriet i Observatorie terrasse i går kveld: Jupiter og Venus lyste sterkere enn noen stjerner jeg noen gang har sett - wow! 🌟⭐️✨🪐💫

På ungdomsskolen syntes jeg naturfag var det mest spennende faget. På videregående skole hadde jeg full fordypning i matte, fysikk og kjemi. Fortsatt synes jeg naturen og skaperverket er noe av det mest fascinerende det går an å fordype seg i. For noen mysterier vi lever midt oppi! Hvordan går det an å se alt dette og ikke undre seg? Hvordan går det an å ikke kjenne ærefrykt?

Albert Einstein sa: «Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.» Jeg hører definitivt til i sistnevnte kategori. Mer om undere og mirakler kan du lese her, i ettertanken Mirakelmaten.

(Bloggposten fortsetter under bildene.)

Bildeoppdatering 4. mars: Kveldsutsikt mot Venus og Jupiter fra terrassen vår lørdag kveld, 4. mars 2023. 💫🪐 «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær. Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.» (1. Mos. 1,31-2,3)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 4.3.2023

Jeg må bare ta med versjon 2 også. Her har jeg satt mobilkameraets fokus på selve planetene. Det gjør at alt her på jorda blir uklart, men til gjengjeld blir planetene så store som de oppleves for det menneskelige øyet.
Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter solen og månen. I det aller øverste bildet, tatt 1. mars, er Jupiter til venstre for Venus. Tre dager senere (her) har Jupiter vandret til høyre for Venus.

Ha ha, fantastisk planetmelding fra politiet i Trøndelag!
Neste gang du ser noe rart på himmelen, kan jeg anbefale å konsultere appen Star Walk 2 heller enn å ringe til politiet. Jeg har hatt den i mange år nå. Star Walk 2 er en skikkelig fin app som forteller deg om spennende meteorsvermer, om planetenes bevegelser, når det er fullmåne etc. Det aller fineste og nyttigste med denne astronomiske appen, er imidlertid at du kan holde mobilen opp mot stjernehimmelen og bevege den rundt omkring for å få vite navnet på de himmelobjektene som du ser. Anbefales varmt!

STORT OG LITE: Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0, 000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Vi er både store og små. Sammenlignet med atomnivå og universnivå er alle mennesker like store, enten vi er foster, barn eller voksen.

Her er Johannes Aadland Høen (1,5 år) avbildet sammen med både planeter og atomer på VilVite-senteret i Bergen.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2013

Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».

Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 2 x 1013 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ble du svimmel nå? Også i Bibelen kommer dette svimlende perspektivet frem – at mennesket er ufattelig lite, men samtidig uendelig stort. I salme 8 i Bibelen står det.

«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, 
månen og stjernene som du har satt der, 
hva er da et menneske – at du husker på det, 
et menneskebarn – at du tar deg av det? 
Du satte ham lite lavere enn Gud 
og kronet ham med herlighet og ære.
Du gjorde ham til herre over dine henders verk,
alt la du under hans føtter».

Dersom du vil lese mer om hva stjernene, planetene og verdensrommet forteller oss om Gud, og om hvordan det er kristen gudstro som er forenlig med vitenskapen, og ikke ateismen, så les ettertanken En gang ble noe til av ingenting.

Les også disse bloggpostene:

• Korte, lettfattelige gudsbevis - en bloggpost av Daniel Joachim Kleiven
• Noe må være evig - en bloggpost av Bjørn Are Davidsen
  

(Bloggposten fortsetter under videoen.)

Klikk på Play-knappen og hør den kjente apologisten John Lennox snakke om nothing, og om hvordan "In the beginning there was a beginning" - og hvorfor det er et problem for ateister.

Du kan også se videoen på YouTube (den er bare 3 minutter lang).

Han som holder hele universet i sin hånd

Noe av det nydeligste med å være kristen, er å vite at Gud - Skaperen av universet og av hvert eneste menneske - elsker oss og vil oss godt. Det er ekstra godt å tenke på nå som verden er så urolig. "Alt står i Gud Faders hånd", som det heter i den gamle salmen.

JJ Heller gav ut en nydelig sang i april 2020, rett etter at koronapandemien brøt ut. Jeg anbefaler å lytte til den! Her er noen utdrag fra hennes bønn til Gud; "You Already Know".

Everything around me seems uncertain

My weary heart can't take much more surprise

I wish there was a point on the horizon

Something I could see with my own eyes

I need to tell you that I'm scared

I feel completely unprepared

And nothing's what it was two weeks ago

But you already know

You already know

Everything I'm scared of

Everything I hope

You hold my tomorrow

And all tomorrow holds

You already know

[...]

Whatever I'm feeling

Whatever is coming

Whenever the ending

You're already there

You go before me

You go behind me

Wherever I'm going

You're already there

Du kan lytte til sangen her på YouTube: https://youtu.be/eKynowH-zf4

Og her er "You Already Know" på Spotify.

 https://youtu.be/eKynowH-zf4

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen - en ettertanke om advent, stjerner og planeten Venus: "En av de gode tingene med den mørke norske vinteren, er at du kan se stjerner om morgenen. Har du lyst til å oppleve noen hellige sekunder nå i advent?"
• Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham - "De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort."
• Ettertanke | Det store og lille mennesket - en av mine bloggposter om Salme 8: "Jorden roterer rundt solen i en bane som er nesten 1 terrameter, det vil si 1 000 000 000 000 meter. Menneskekroppen består av et lite univers av velorganiserte atomer, og et atom kan være 100 pikometer i diameter, det vil si 0,000 000 0001 meter. Midt mellom der befinner mennesket seg. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer."
• Ettertanke | Lyset om høsten - en annen ettertanke om Salme 8: «"Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,” sier pave Johannes Paul II. Husk det når du kjenner at ting blir for mørkt. Guds herlighet lyser over deg. Bare se. Se opp i mørket. Du er ikke alene. Du er elsket av en som har kronet deg med ære og herlighet. Han har kronet deg med stjerner. Du ser det best i mørket.»
• Ettertanke | Drømmen som hendte - en til ettertanke om mysteriet mennesket og Salme 8.

En helg i solidaritet med Ukraina

Det var bred politisk deltakelse i fakkeltoget til støtte for Ukraina på ettårsdagen for invasjonen 24. februar. I bakgrunnen toner Utenriksdepartementet flagg.

Det var sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon, 24. februar 2023.

Du så kanskje det store fakkeltoget i Oslo på Dagsrevyen? Der gikk politikere i front, med bred politisk støtte til Ukraina. I følge politiet deltok 4000 personer i solidaritetsmarkeringen som startet med appeller og musikk foran Stortinget. Fakkelttoget gikk deretter forbi Slottet, Utenriksdepartementet og den ukrainske ambassaden, før det endte ved Nobels Fredssenter.

I dag var jeg på en nydelig salgsutstilling av ikoner malt av ukrainske kunstnere som har flyktet til Norge. En bilderapport fra helga følger under her.

Øverst fra venstre: 1. «Solidaritet. Samhold. Styrke.» står det på fanen.

2. Venstres stortingsrepresentant Ola Elvestuen holdt en klar appell om fortsatt, konkret støtte til Ukraina.

3. Overraskelsen: Ukrainas Eurovision-kandidat 2023 Jeffery Augustus Kenny med elektronicabandet Tvorchi fra byen Ternopil var flydd inn til Oslo for å synge på solidaritetsmarkeringen.

4. «Det trengs mer solidaritet med Ukraina, ikke mindre» sa Oslos ordfører Marianne Borgen.
Alle fire foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Folkehavet på Eidsvolds plass. Nede i venstre hjørne takker jeg Ola Elvestuen for Venstres tydelige støtte til Ukraina. På grunn av kulden var det bare tre partier som fikk taletid under arrangementet: De to styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet. Og Venstre. 
Foto: Caroline Serck-Hansen

Sterkt å få gå ned Karl Johan med et samlet Storting i front, til støtte for Ukraina på årsdagen for Russlands invasjon. Oslo KrF og KrFU var selvsagt med!

Foto: Tom Rune Orset, TV 2, publisert med tillatelse

Fakkeltoget ble også med i NRK Dagsrevyen.

https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19022423&t=41s

Foto: Skjermdump fra NRK Dagsrevyen

Hele 4000 personer trosset minusgradene og gikk i det fredelige fakkeltoget.

KrF-ere foran Nobels Fredssenter. Fra venstre: Sigurd Flø Gustad, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset, meg og Trine Lise Aasheim fra Oslo KrF fylkesstyre, Ylva Bang fra sentralstyret i KrFU og Marie Knutsen Lid, politisk rådgiver for KrF på Rådhuset.

Etter høymesse og kirkekaffe med vårruller i St. Olav menighet søndag, la vi veien innom St. Olav bokhandel i Akersveien.

Litt lengre oppi Akersveien ligger den russisk-ortodokse Hellige Olga menighet.
Her var det siste dag i en salgsutstilling av nydelige ikoner, malt av to ukrainske kunstnere som har kommet til Norge som flyktninger. Alle ikonene er malt i Norge etter krigens utbrudd.
Bildet viser ikonostasen i kapellet (ikke utstillingen).

Kristi dåp.
Jeg elsker dette ikonet, malt av Oksana.
Fargene er enda vakrere i virkeligheten enn på dette bildet. Rammen rundt har mer av det samme rødskjæret som er i fjellet.
Det er det vakreste ikonet av Herrens dåp som jeg noen gang har sett.

SE på det detaljnivået! Fiskene i vannet, gullvirvlene i Jordan-elven, de avstemte fargene, helt vidunderlig!

Men det er i ansiktene at en ikonmaler virkelig avslører hvor dyktig hun er.
SE på de gode ansiktene!
Dette ikonet har jeg lyst til å se på i timesvis.
Det er et ikon som leder meg inn i bønn, og nærmere Jesus. Hvis jeg nå bare kan klare å finne 8000 kroner, så kan det velsigne familien så lenge jorden består.
Ordet betatt eller forelsket er egentlig for svakt til å beskrive min opplevelse av dette ikonet. Det er likevel ikke et eie-begjær jeg kjenner på. Jeg har møtt på nok av det opp gjennom årene til å gjennomskue "havesyken" når jeg blir truffet av den.
"Kjærlighet ved første blikk" er mer beskrivende. Det føles som vi hører sammen. Jeg bare skjønner ikke hvordan jeg skal finne 8000 kroner. Jeg fatter ikke hvordan Gud skal fikse det. Vel, enten gjør han det, eller så er det noen andre som blir velsignet.

"Jeg vil be for farfar. Jeg fikk ikke bli kjent med ham, siden han døde før jeg ble født, men jeg er glad i ham for det." Sitat Maria, 8,5 år.

Ett til glimt fra Hellige Olga kapell. Menigheten er russisk-ortodoks og har flere ukrainske flyktninger som medlemmer.

Hellige Konstantin sammen med hellige Helena som er min fermingshelgen og som jeg tok fermingsnavn etter.

En tur hjemom før det bar ut igjen.
Jeg får ikke sagt hvor inderlig klar jeg er for at det skal bli vår nå.
Det hjelper å se på tulipaner og ferskenblomster som blomstrer på bar kvist.

Turen bar videre til Deichman Bjørvika, Norges største bibliotek. Det er skam å melde første gang jeg var der. Her ser jeg ut mot Operataket i solnedgang. Det var spesielt å merke hvor mange ukrainske barn og kvinner som var på Deichman. Ukrainske bøker var også godt synlig over alt, inkludert på barneavdelingen.

Maria astronaut svever på Deichman.
Snart har hun fullført ni runder rundt solen.
Velsignede lille Maria. Hvilken verden kommer du til å se?

Les også:

• Nyttårsdikt: The Gate of the Year/God Knows - det nydelige, trøstende diktet som dronning Elizabeth som 13-åring gav til sin far kong George i 1939, like før 2. verdenskrig brøt ut - sitert i en bloggpost fra 13. januar 2022 der jeg skrev "Hva kommer ut av 2022? Russisk invasjon av Ukraina er svært sannsynlig."
  
  
• Noe godt som det er verdt å kjempe for - fra halvårsmarkeringen av krigsutbruddet
  
  
• Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці
  
  
• Innvielsen av Russland og Ukraina til Jomfru Marias rene hjerte
  
  
• Ettertanke | De hjelpeløses skrik
  
  
• Ettertanke | Si til de urolige hjerter

Ettertanke | Den brølende løven

LØVEN AV JUDA: I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun».

Foto: copyright © Saint Mary’s Press, used by permission

Noen ganger kler djevelen seg ut som det han var før fallet: Lysets engel. 

Selv om han ikke lenger utstråler Guds lys, kan han like fullt være tiltrekkende. Forførende. Tiltalende. Fristende. Overtalende. Så manipulerende at du knapt merker hvor djevelsk han egentlig er. Før etterpå. Når ting er gått i stykker. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» sier Paulus, før han fortsetter: «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.» (1. Kor 10,12-13). Stol på det. Se etter utveien.

Andre ganger er djevelen slik Peter skriver: «Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.» (1. Pet 5,8) Når du er under direkte, åpent angrep er det lettere å skjønne hva som skjer. Like fullt er det skummelt – å stå der og se djevelskapen midt i øynene. Fullt angrep midt i ditt eget liv. Peters råd er klart. Han sier ikke: «Gi opp og løp.» Han sier: «Stå ham imot, faste i troen». (1. Pet 5,9)

Faste i troen på hva? På at det går bra? På at det ikke er noe å være redd for?

Faste i troen på at det finnes en sterkere løve (1. Mos 49,9). Løven av Juda. Den seirende. «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret.» (Åp 5,5)

I Johannes Åpenbaring står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Han er ikke en tam løve. Han er en løve som brøler. Når Jesus åpenbarer seg for Johannes, er det med en stemme «mektig som en basun», «øynene var som flammende ild, føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.» (Åp 1,10 ff)

Ikke la deg lure av djevelen. Verken når han later som han er en engel eller når han later som han er Løven. Uansett hva du går gjennom av fristelser og angrep, er løsningen én: Gå til Jesus. Stol på Jesus.

Alt, hele vår framtid, ligger i hendene til Kristus Pantokrator, Allherskeren. Han er den første og den siste og den levende!

«En kort tid må dere nok lide, men all nådes Gud, som ved Kristus har kalt dere til sin evige herlighet, han skal utruste dere, gi dere kraft og styrke og stille dere på fast grunn. Makten er hans i all evighet. Amen.» (1. Pet 5,10)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 25. februar 2023 da 1. Korinterbrev 10,10–13 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.

Likte du denne teksten? 

Da får du nok også noe ut av ettertanken "Vil du være Gud?" som handler om fristelser, prøvelser og dyden selvbeherskelse.

Ettertanke | Vil du være Gud?

"Lent is a time for drawing near to Christ by listening to the Word of God and celebrating the Sacraments." Pope Francis

"Fastetiden er en tid for å komme nærmere Kristus ved å lytte til Guds Ord og feire sakramentene." Pave Frans

Fastetiden og ørkenen henger nøye sammen. Mens fastetiden er prøvelsenes tid, er ørkenen prøvelsenes setting. Både for israelsfolket, Jesus og deg.

Det er direkte overføringsverdier mellom israelsfolket som prøves i 40 år i ørkenen, Jesus som prøves i 40 dager i ørkenen og det du selv utsettes for i dag, i denne 40 dager lange fastetiden. Alle fristelser og prøvelser – både i Bibelen og i ditt eget liv – handler dypest sett om å bekjempe lysten til å motsette seg at Gud skal være Gud. At Herren skal være herre i ditt liv, rett og slett.

Det bibelske budskapet er at livet ditt blir bedre hvis Gud får være gud, enn hvis du skal være det. Mennesker er skikkelig dårlige til å være gud. Da går ting til helvete. Vi har det best når vi får være mennesker.

Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud.» (Joh 14,15) Dypt nede i selv det frommeste mennesket bobler det imidlertid en urlyst til å følge Guds regler når det passer deg og dine egne regler når det passer bedre. I hverdagen merker du gjerne ikke så mye til det. Verre blir det i ørkenen.

Israelsfolkets ørkenopphold handlet om at Gud ville «prøve deg og få vite hva som bodde i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.» (5. Mos 8,2) Hva som virkelig bor i deg og hvor trofast du egentlig er mot Gud oppdager du først når du er i ørkenen – når du blir utsatt for harde prøvelser fra Gud (slik som Israelsfolket) og heftige fristelser fra djevelen (slik som Jesus). Før Jesus ble fristet av Satan, hadde han fastet og bedt i 40 dager. Faste og bønn gjør deg bedre rustet til å stå imot det onde og den onde.

Fastetidens askese går ikke ut på at vi kutter ned på dårlige ting. Skadelige ting skal vi jo forsake hele året! Askesen handler om å avstå fra gode ting: Du spiser mindre mat og avstår i tillegg fra gode ting som for eksempel kjøtt, vin, sjokolade. Slik bygger du dyden selvbeherskelse som du trenger den dagen du blir utsatt for fristelser fra ting som fremstår som gode for deg, men som du vet at Gud sier nei til.

Vil du la Gud være Gud? Da er oppskriften denne: Å «holde Herren din Guds bud så du går på hans veier og frykter ham.» (5. Mos 8,6) Det er ikke lett. Det har det aldri vært – hverken i Edens hage, i Israels ørken eller i Norge anno 2023. Men det hjelper å ta imot fastetidens velsignelser! Du blir fri av å gå til skriftemål. Du blir fri av å gi. Det hjelper å faste. Det gjør underverker å ta imot Jesus i nattverden. Og det hjelper veldig å lese i Guds Ord og å be. «Be uavbrutt» anbefaler Paulus (1. Tess 5,17). Så be!

I fastetidens ørken ber jeg med den hellige Birgitta av Vadstena: «Herre, vis meg veien og gjør meg villig til å gå den.»

«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som elsker ham.» (Jak 1,12)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 24. februar 2023 da Jakob 1,12–16 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

Ettertanke | Hør nøye etter nå

Pieta av William-Adolphe Bouguereau (1825-1905).
Foto: Wikimedia Commons

Det er helt ufattelig. Her er Jesus så tydelig han bare kan. Det er andre gang han skal forutsi sin lidelse og død, og han innleder med: «Hør nøye etter hva jeg nå sier» (Luk 9,44). Men gjør disiplene det? Ikke i det hele tatt. 

De spør ikke en gang Jesus om hva mener, selv om de ikke fatter bæret av hva det er han prøver å si til dem (Luk 9,56). I stedet er de oppslukt av det de synes er viktigst, nemlig spørsmålet «Hvem av oss er størst og viktigst?» (jf. Luk 9,46)

I stedet for å peke på Peter, Jakob eller Johannes, peker Jesus på et lite barn. «For den som er den minste av dere alle, han er stor.» (Luk 9,48) Små barn har ennå ikke lært hvordan de skal imponere andre. De bare lever. «De er som stjerner eller blomster eller dyr, ting som bare er hva de er, utvetydig» forklarer den katolske biskop Robert Barron. Små barn lever i en total selvhengivelse. De er i stand til å fortape seg helt i det de holder på med, fordi de «er i samsvar med Guds dypeste intensjoner for dem», fortsetter biskop Barron.

Jeg kommer aldri til å glemme den andre fastetiden min som katolsk kristen. Jeg var en helt utslitt, gravid mamma til en ettåring og en treåring, og hadde bestemt meg for å ofre en viktig kilde til glede og trøst. Jeg skulle gå fra å spise sjokolade hver dag til å ikke gjøre det. Kanskje må du ha vært en utmattet, gravid småbarnsmor for å forstå hvor inderlig jeg klaget til Gud etter noen dager: «Hva er poenget med å ikke spise det jeg har lyst på? Gud, jeg trenger det jo sånn!» I samme øyeblikk slo det ned i meg: «Gud, jeg trenger deg sånn!» Dit er det fastetiden vil dytte meg – helt inn til Gud, i selvhengivelsen til Han som elsker meg.

Den kristne fastetiden og askesen er ikke et selvhjelpsverktøy hvor målet er å flekse viljestyrkens muskler og føle seg flink, størst, frommest og mest vellykket. Da har du endt opp på helt feil sted. Den katolske biskop Erik Varden sier: «Det virkelig grunnleggende for fasten er at fasten ikke er et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. All fastemessig praksis må høre inn under det, ellers risikerer det å bli et mål, heller enn et middel.»

Pave Frans’ fastebudskap skal få siste ordet i dag: «Fastetidens askese er en bestrebelse, støttet av Guds nåde, for å overvinne vår mangel på tro og vår motstand mot å følge Jesus på korsets vei. Akkurat det som Peter og de andre disiplene trengte.»

«Kjære brødre og søstre, må Den Hellige Ånd i denne fastetiden være med oss under vår oppstigning sammen med Jesus, slik at vi kan erfare hans guddommelige stråleglans, og slik, styrket i troen, sammen fortsette vandringen med ham – han som er sitt folks herlighet og lys for folkeslag.» Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23. februar 2023 da Lukas 9,44–48 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen.