Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)
På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018
Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.
Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.
Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.
Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.
Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på. Det er viktig at vi som er kristne ikke lar englene bli borte i trosbevisstheten og i livet vårt.
Jeg ble minnet på det i dag da bildet over her dukket opp i Facebook-feeden min. Jeg har sett denne bønnen før, men det er enda mer rørende å lese den igjen nå når ingen av oss kan gå til messe, og alle bare lengter og lengter.
Verneengelen
Vil du lese mer om den bibelske, kristne læren om englene? Her har du noen ressurser:
Gå til google.no og søk med disse ordene: verneengel site:katolsk.no - og du vil få opp biografiene til mange spennende helgener som faktisk har møtt og snakket med sine verneengler
GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".
Og: Enten du er katolikk eller ikke, kan du sende verneengelen din for å delta i ditt sted i en katolsk messe 😇
O HOLY ANGEL at my side,
Go to Church for me,
Kneel in my place, at Holy Mass,
Where I desire to be.
At Offertory, in my stead,
Take all I am and own,
And place it as a sacrifice
Upon the Altar Throne.
At Holy Consecration’s bell,
Adore with Seraph’s love,
My Jesus hidden in the Host,
Come down from Heaven above.
Then pray for those I dearly love,
And those who cause me grief,
That Jesus’ Blood may cleanse all hearts,
And suff’ring souls relieve.
And when the priest Communion takes,
Oh, bring my Lord to me,
That His sweet Heart may rest on mine,
And I His temple be.
Pray that this Sacrifice Divine,
May mankind’s sins efface;
Then bring me Jesus’ blessing home,
The pledge of every grace.
Amen
I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. I boken "The Lamb's Supper - The Mass as Heaven on Earth"skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn: "The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.” Boken hans hjelper deg til å forstå Johannes' Åpenbaring i lys av messen.
Alt synlig og usynlig
Litt om det synlige og usynlige som omgir oss: Jeg liker dette memet om hva som egentlig skjer i kirken under messen (se bildet over). I følge den kristne trosbeskjennelsen er Gud skaper av "alt synlig og usynlig". Mens englene i følge bibelsk lære er kun ånd (usynlig), er mennesket både ånd, sjel og kropp (både synlig og usynlig).
I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. Under messen i kirken skjer det med andre ord mer enn du kan se. Men du kan fornemme det usynlige/åndelige som skjer - i din ånd.
Hvis du ikke har andre ord for det, vil du være til stede og merke at "her skjer det noe mer". Dette "noe mer" som du opplever i kirken er like virkelig som den kirkebenken du sitter på. Akkurat som menneskets ånd er noe like virkelig og reelt som det kroppen din er.
Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.
Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."
Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere. Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her kan du lese fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion.
Hold blikket festet på Jesus! Si: "Jesus, jeg stoler på deg". Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham.
Luftetur. Koselig å sykle gjennom Oslo. Og uvirkelig at det er så stille i gatene. Lever det folk her, liksom? Vi lever, iallfall!
Denne uken har jammen vært litt av et år. Her er litt om det som har skjedd og det som ikke har skjedd - og noen katolske tips.
Det er bare ti dager siden unntakstilstanden startet, men ja, det føles som vi befinner oss i et annet år, eller faktisk i en helt annen tidsepoke. Mange har fått bedre tid enn før. Det har ikke jeg. Tvert imot har jeg aldri før følt meg som en så dobbeltarbeidende mor som jeg har gjort de siste ti dagene.
Her har det gått i ett med krisekommunikasjon, hektisk innspurt på årsrapport og deadline på Korbladet, samtidig som alt skal gjøres fra et hjemmekontor med én stykk femåring og fire stykk skolebarn med hjemmeskole. Pjuh! Jeg elsker action og at ting må skje i full fart, men kjenner at det er fint det ikke er full krise og flere store deadliner på en gang til enhver tid - samtidig som man skal være lærer for fem barn. (Tirsdag måtte jeg minne meg selv på at jeg har lov til å gå på toalettet. Det er vel et ganske sterkt symptom på at man tyner seg til det ytterste.) Men onsdag kveld fant jeg noen minutter til å delta i ukens happening på Facebook:
Direktesendte videoer
Det oppleves veldig alvorlig at Kirken ikke feirer offentlige messer i denne tiden. Sunnivas konfirmasjon i pinsen er utsatt til "en gang i høst". Johannes' første hellige kommunion på Kristi Himmelfartsdag henger i en tynn tråd. Ingen vet når vi kan feire messen sammen igjen.
Jeg er glad for at prestene våre fortsetter med å bære oss i bønn hver dag gjennom den private feiringen av messen. Mange av disse messene streames nå på Facebook, slik at vi har mulighet til å være til stede (så godt som mulig) i messen hver eneste dag. Selv om de offentlige messene er avlyst, sover ikke Kirken. Den lever i beste velgående. Her på katolsk.no finner du det digitale messeprogrammet.
Denne lille videoen fra St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo er kjempefin. Den er til trøst, og den er trosstyrkende. P. Pål Bratbak har noen fine refleksjoner om hvordan denne "ørkensituasjonen" kan gi fastetiden enda dypere innhold. I tillegg gir videoen deg et fint innblikk i St. Olav kirke hvis du ikke har vært der før.
Kirken sover ikke
St. Olav domkirke i Oslo er fortsatt åpen. For deg som er frisk/ikke har noen symptomer på virus, er kirken åpen hverdager kl. 08.00-18.30, lørdager 10.00-19.30, søndager kl. 08.00-20.00. Du kan komme dit og delta i stille bønn og sakramentstilbedelse, du kan tenne lys, og det er prester tilgjengelige for skriftemål.
Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.
Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."
Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere.
Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham.
"I encourage you to pray, very simply and sincerely, and trust that your hunger for the Eucharist is a truly an occasion for grace and is very pleasing to our Lord. Jesus knows that we long to be united with him in Holy Communion."
Fr. Sebastian, O.P. ( Magnificat)
Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her er fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion:
Tro, håp og kjærlighet
Herre Jesus Kristus, du som er nærværende i alterets hellige sakrament, jeg tror på deg, jeg håper på deg, jeg elsker deg. La intet skille meg fra deg, la alt lede til større fellesskap med deg. La min lengsel etter deg komme til syne som kjærlighet til dem jeg møter, og la meg snart få motta deg ved ditt alter. Amen.
Å, min Jesus!
Jeg tror på deg i alterets aller helligste sakrament. Jeg håper på din uendelige barmhjertighet. Jeg elsker deg over alt. Av kjærlighet til deg angrer jeg oppriktig mine synder. Jeg vil heller dø enn noensinne fornærme deg igjen. Jeg lengter etter å motta deg. Kom, min elskede Frelser! Kom til min stakkars sjel! Jeg omfavner deg i mitt hjerte! Jeg forener meg med deg. Å Jesus, vær alltid hos meg. Amen.
Å nærme seg ditt tabernakel
Jesus, min kjærlighet! Kom, ta bolig hos meg og besøk meg i din nåde. I ånden nærmer jeg meg ditt hellige tabernakel. La meg her motta ditt velsignede legeme og din høyhellige sjel, din guddom og din menneskehet. Du er min, og jeg er din! Evig vennskap, Jesus, evig vennskap! Kjærlige Jesus, jeg ber deg: la meg aldri skilles fra deg! La oss bli ett med hverandre. Vår Herres Jesu Kristi legeme og blod bevare meg til det evige liv. Amen.
Lengsel etter deg
Min Jesus, jeg tror fullt og fast at du er til stede i det aller helligste sakramentet. Jeg elsker deg over alt, og min sjel lengter etter deg. Siden jeg nå ikke kan motta deg i sakramentet, kom åndelig til mitt hjerte. Jeg forsoner meg helt med deg, tillat meg aldri at jeg skilles fra deg. Amen. Hentet fra «En liten katolsk bønnebok»
Anima Christi (Kristi sjel)
Kristi sjel, helliggjør meg.
Kristi sjel, frels meg.
Kristi blod, fyll meg.
Vann fra Kristi side, tvett meg.
Kristi lidelse, styrk meg.
Gode Jesus, bønnhør meg.
I dine sår, skjul meg.
La meg ikke skilles fra deg.
Mot den onde fiende, vern meg.
I dødstimen, kall meg.
Og inn for ditt åsyn, hent meg,
så jeg alltid kan prise deg med dine hellige
i evigheters evighet. Amen. Hentet fra «En liten katolsk bønnebok» Og til sist: Her er en bønn som passer til verdenssituasjonen: Padre Pios bønn
Herre Jesus Kristus, send Den Hellige Ånd over vår verden, som er rammet av koronaviruset. Helbred med din godhet dem som er rammet av sykdom. Vern om dem som står i fare for smitte. Styrk dem som pleier de syke. Hjelp oss alle til å vende om og ha tillit til Deg. Amen
En uvanlig fastetid i St. Olav menighet i Oslo. Kirken er åpen for noen få personer om gangen, som må holde avstand til hverandre.
Hver dag kl. 11. strømmer St. Olav menighet dagens messe på Facebook, og hver dag kl. 18 strømmer menigheten rosenkransbønnen fra hjem i menigheten. Her finner du menighetens Facebook-side.
Mahlers tredje symfoni
Ellers ble jo uke 12 (eller uke 1 i følge ny tidsregning) historien om alt det som ikke skjedde i Norge. Selv hadde jeg sikret meg gode billetter til Mahlers tredje symfoni 20. mars og gledet meg veldig, veldig, veldig til å høre den sjette satsen «Det kjærligheten forteller meg». Det er kanskje den aller vakreste musikken jeg vet om som det går an å få i et headset. Av erfaring vet jeg jo at klassisk musikk som er mektig i et headset er helt vilt mektig når lyden kommer fra et helt symfoniorkester. Dette ville jeg ikke gå glipp av! Men så... kom koronaen. Jeg hadde ventet i fire år på å få høre denne symfonien. Hvis vi er heldige går det "bare" et år før den settes opp på nytt. Akk ja. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.
«Mahler avslutter symfonien med en av sine vakreste og mest kontemplative symfonisatser. ‘Det kjærligheten forteller meg’ er en langsom adagio-sats og dermed en høyst uvanlig finalesats i en symfoni. Det er dette som har vært målet for den symfoniske reisen gjennom skaperverket – en varsom, sublim og inderlig kontemplasjon over kjærlighetens storhet.»
Ellers er det jo fint å merke at selv om hverdagene har vært preget av unntakstilstanden, så har det skjedd normale, fine ting også. Maria har lært seg å sykle, Olav har mistet en tann, Johannes og jeg har kost oss på sykkeltur og Sunniva og Ingrid har kost seg med kreative prosjekter (og da det ble helg kunne jeg kose jeg meg med å lage denne bloggposten).
Her er noen glimt fra koronatiden, uke 1:
Vi er heldige som har en så fin og trygg plass å lære seg å sykle rett utenfor huset. Flatt og uten en eneste bil. Perfekt! ❤️
Å spille badminton med en nabo er en fin koronatidaktivitet: Minst fire-fem meter mellom alle, og utendørs.
HÅPSAMBASSADØRENE: Tirsdag hadde vi "kunst og håndverk"-timer i vår aldersblandede hjemmeskole. Fra venstre: Sunnivas himmel (akryl på lerret), Ingrids håpsbudskap og Marias regnbue ❤️ Ellers i bildet: Statuen til venstre er "Notre Dame de Paris", en utskåret statue i tre, kjøpt i Notre Dame i Paris i 2017 (replika av den berømte statuen i kirken). Foran Sunnivas himmel står en nydelig, liten, håndutskåret engel kjøpt i Roma. I midten: Ikonet "Theotokos av Vladimir" ("Theotokos" er gresk for "gudeføderske"). Bak: Fire primstaver.
Stolt malerinne.
KORONATID: Sunniva savnet en sugerørholder til glasset sitt, så da lagde hun det.
Stabilisatorer på undersiden sørger for at sugerørholderen passer perfekt og ikke beveger seg.
Oppfinnsomt!
Lørdag fikk vi spillet Mexican Train i hus - det populære spillet fra julen hos mormor og besten. Maria pakket ut brikkene og lagde høyt tårn.
Søndag. Å miste en tann når det er unntakstilstand - da er livet liksom helt normalt likevel.
TAKKNEMLIGHET: Jeg må si at jeg elsker de flunkende nye "gjør det stille"-miraklene jeg har fått på ørene. Takk til Bose og til arbeidsgiveren, Norges Korforbund. Plutselig er det fullt mulig å konsentrere seg midt i stua. Kan spesielt anbefale å sette på full noise cancelling og samtidig lytte til "Northern Lights"-albumet til Ola Gjeilo mens du redigerer saker til Korbladet. Magisk! Eller lytt til albumet som rett og slett heter "Ola Gjeilo". Lytt for eksempel til sangen "The Ground" som inneholder den gamle bønnen Agnus dei:"Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis - Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, dona nobis pacem". Det betyr: "Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss. Guds lam, som tar bort verdens synder, gi oss fred." DET er en bønn for vår tid. Herre, miskunn deg over oss. Herre, gi oss fred.
Les også:
NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg: Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i. Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.Les mer her.
I dag, 21. mars, er det "bendiksmesse", den gamle minnedagen for den hellige Benedikt. Dagen er merket av på primstaven, den gamle norske kalenderen. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans minnedag i Universalkirken flyttet fra 21. mars til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. Denne andakten holdt jeg i NRK Morgenandakten 11. juli 2019.
For omkring 1500 år siden forlot en ung mann en lovende karriere og alt han eide for å bo i en kald hule litt øst for Roma. Der levde han alene i tre år, mens han brukte all sin tid på å søke Gud. De som gikk forbi hulen må ha lurt på hva som var galt med ham. Hadde han kanskje blitt gal?
Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Ville en eneste av dem som gikk forbi hulen ha gjettet at denne unge mannen senere kom til å bli en av de som forandret Europa?
Og 1500 år senere skulle Benedikts valg få store konsekvenser også for meg og mitt liv. Jeg har nemlig oppdaget at livet mitt blir mye mer spennende når min historie veves inn i den store historien, inn i Guds historie. Og det var nettopp det som skjedde på forunderlig vis i 2013, da jeg fikk muligheten til å støtte opp om en tomt til et nytt benediktinerkloster på Selja.
Det har seg nemlig slik at også her i Norge kom kristentroen til oss gjennom benediktinerklostrene. Og det best bevarte av dem alle ligger ute på den hellige øya Selja, ut mot storhavet ved Stadt.
I alle århundrene fram til reformasjonen var klosteret på Selja et troens kraftsentrum. Fortsatt finner mange tusen mennesker veien hit hvert år. Jeg tror at benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges historie.
Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Men, noen ganger må du ta et stort steg i tro hvis store ting skal kunne skje. Noen ganger må du bare stole på Gud. Sånn som Benedikt gjorde.
Det er skummelt å gi seg helt til en annen, alt du er og har – til Gud. Det krever mot. Men min erfaring er at det er nettopp når jeg gir meg selv til Gud, at jeg blir meg selv. At jeg blir den Ragnhild som Gud har skapt meg til å være. Med akkurat den lille rollen i historien som han tenkte at jeg skulle ha.
DEN HELLIGE ØYA: Benediktinerklosteret på Selja, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse
Et av de aller første klostrene i Norge ble grunnlagt ved Norges eldste pilegrimsmål: Selja. Be om at vi skal få et nytt benediktinerkloster på Selja!
ST. BENEDIKT: "Ora et labora" -
"Be og arbeid" er benediktinernes
motto.
I dag, 21. mars, feirer vi den himmelske fødselsdagen til den hellige Benedikt av Nursia(487-540), grunnleggeren av det vestlige klostervesenet og én av Europas vernehelgener. Benedikt er en av de viktigste menn i hele Europas historie. Få har vært så viktige for utviklingen av den europeiske sivilisasjon som ham.
De benediktinske århundrene
Til og med Wikipedia har skjønt det: "The early Middle Ages have been called "the Benedictine centuries." In April 2008, Pope Benedict XVI discussed the influence St Benedict had on Western Europe. The pope said that “with his life and work St Benedict exercised a fundamental influence on the development of European civilization and culture” and helped Europe to emerge from the "dark night of history" that followed the fall of the Roman empire."
De første klostrene som ble grunnlagt i Norge var benediktinerklostre, og det best bevarte av dem alle ligger på den hellige øya Selja.
Seljas betydning som pilegrimsmål og helligsted understrekes av at kong Olav Kyrre rundt 1068 valgte Selja som ett av de tre første faste bispeseter i Norge. De to andre var Nidaros og Oslo. Det er heller ikke usannsynlig at Olav Kyrre tok initiativet til å planlegge klosteret på Selja som trolig ble tatt i bruk omkring år 1100 av engelske benediktinermunker. Dette klosteret ble dermed ett av de aller første, om ikke det første i Norge. Bispesetet lå på Selja i hundre år før både biskopen og St. Sunnivas skrin flyttet til Kristkirken i Bergen i 1170. Både før og etter 1170 var anleggene på Selja et imponerende skue, og det var et troens kraftsentrum i Norge, etterhvert bare overgått av erkesetet i Nidaros.
Viktig for Norges omvendelse - i fortiden og fremtiden
Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både Sta. Sunniva, benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie.
Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.
For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus, slik at de kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber ham (også kalt "de helliges samfunn").
Be om et nytt kloster
I dag og alle dager:
Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse!
Be og arbeid - ora et labora!
Sancte Benedicte, ora pro nobis! Hellige Benedikt, be for oss!
PILEGRIMSVEIEN: Den gamle pilegrimsveien har lagt der i nesten 1000 år. Den ligger der fortsatt og bare venter på deg. "Lat dei som vildrar enn veglaust i myrke natt
finna dei gamle stigar att!"
(Utdrag av hymne av St. Thomas Aquinas, oversatt av Ragnhild Foss)
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse
Minnedagen
I den gamle kalenderen var Benedikts minnedag dødsdagen 21. mars, mens 11. juli er dagen for overføringen av helgenens relikvier til Frankrike, Benedicti translatio. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble minnedagen hans i Universalkirken også flyttet til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. I Frankrike feires han også 4. desember, og i Østkirken feires han den 14. mars. Hans minnedag 21. mars, bendiksmesse, er avmerket på den norske primstaven.
Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.
Jeg vil få anbefale boken "St. Benedikt Regel | Vita". Denne vakre, lille boken inneholder både Benedikt av Nursias Regel (klosterregel) og Gregor den Stores Vita, hans biografi om St. Benedikt (sistnevnte for første gang på norsk!). Som innledning får du del i professor Jan Schumachers innsiktsfulle, 40 siders lange, innledende tekst om regelens tilblivelse og utbredelse i Europa.
Jeg henter denne andakten fram igjen i anledning koronatiden. Usikkerhet og prøvelser er alltid en unik mulighet til å vokse i troen og tilliten til Gud. Jo større prøvelser, jo mer tro trenger du, og jo mer tillit utvikler du.
Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i.
Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.
Enten jeg har det bra eller vanskelig, enten jeg er glad eller urolig, bekymret og trist, takknemlig, fortvilet eller kraftløs - når jeg sier Jesus, jeg stoler på deg så hjelper det meg å gi meg over til Jesus, midt i alt jeg står i. Det har jeg lært av den hellige Faustina Kowalska, en polsk ordenskvinne som skal ha hatt store, mystiske nådegaver.
En februardag i 1931 opplever hun at Jesus ber henne om at hun må sørge for at det blir malt et bilde av ham slik han viser seg for henne. Det er bare én hake: Søster Faustina kan ikke male.
Etter flere år er det til slutt en kunstner som klarer å lage et maleri etter Faustinas nøye anvisninger. Maleriet kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er senere blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.
Nederst på det maleriet står alltid disse ordene: Jesus, jeg stoler på deg. For meg gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell når jeg bruker dem i mitt eget liv.
Når jeg sier det – og velger å mene det – kjenner jeg virkningen umiddelbart. Jeg puster litt friere med magen. Skuldrene mine senkes noen centimeter ned. Jeg kjenner kjærlighet, håp, fred. Jeg blir minnet på at Gud er trofast, og at jeg kan stole på ham.
Det betyr ikke at jeg alltid synes det er lett å stole på Jesus. Det betyr ikke at jeg aldri er redd. Men det å ha tillit til noen er jo ikke en følelse, det er en viljeshandling. Jeg kan velge å stole på Jesus selv om jeg er livredd. Og her er noe som er fint: Jo mer bevisst jeg velger å stole på Jesus midt i det jeg står i, jo mer vokser tilliten min til ham.
Derfor ber jeg: "Du vet, Jesus, hvor svak jeg er. Men til tross for følelsene mine, velger jeg å stole på deg. Jesus, jeg stoler på deg!" Det funker alltid. Hver gang. Jesus, jeg stoler på deg.
Kvinnedag i dag. Her har du meg. Fembarnsmor med full jobb. Superwoman. Og uendelig trøtt. Takk Gud for at det er søndag. En hviledag var akkurat det jeg trengte i dag.
KVINNE
Hun var modig
utholdende
og sterk
Hun var klok
glad, god
og pliktoppfyllende
Hun var omsorgsfull
kjærlig og varm; hun var
uendelig trett
Åse Gulbrandsen (publisert med tillatelse)
Et samfunn med 40 i feber
Er ikke det historien om alle mødre til alle tider? Men det hjalp dessverre ikke på da noen fant ut at alle familier skal følge "arbeidslinja" og ha to fulle jobber i tillegg til å ta seg av barna sine. Og siden nå alle gjør det, har ingen noe valg lenger. Familier uten to fulle inntekter er sjanseløse på boligmarkedet i byene i dag.
Hvor frie er da dagens norske kvinner? Bare de økonomisk privilegerte har reell valgfrihet. Vi andre gjør det vi må. Noen sender til og med barna i barnehagen med 40 i feber. Et så absurd fenomen vitner hardt og brutalt om stor desperasjon og fortvilte foreldre. Det vitner kort og godt om et sykt og barnefiendtlig samfunn – et samfunn med 40 i feber. Det var ikke sånn det skulle bli. Var det?
Kvinnekamp på liv og død
Men HER er den saken som norske feminister virkelig burde fokusere på - på kvinnedagen og hver eneste dag i året: Det faktum at "Det er en jente" er de dødeligste ordene i verden i dag. I vår verden drepes millioner av jenter bare fordi de er jenter. Hvert år blir flere jenter i India og Kina utsatt for kjønnsbetinget abort enn det samlede antallet jenter som blir født i USA hvert år.
Neste år burde vi få inn i 8. mars-toget denne parolen: "Nei til abort av jenter fordi de er jenter".
Det burde ikke være noe problem å få den inn, men det kommer jo til å være det likevel.
Hvor er kvinnene som står opp for alle jenters rett til å leve? I stedet marsjerer "feminister" i gatene våre og definerer det å ta livet av jenter (og gutter) før fødselen som "kvinnefrigjøring" og "en rett alle kvinner skal ha". For et ufattelig svik mot ekte feministiske verdier! Jeg forsvarer alle jenters og kvinners rett til å leve, enten vi har rukket å komme oss ut av magen eller ikke.
Så hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? «Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske,» hevdet den førkristne filosofen Aristoteles.
Så kom Kirken. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud, ved å velge det gode.
Noe av den sterkeste frigjøringen jeg vet om, er skriftemålet – fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden, med rak rygg og et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner; kvinner med våkne hoder og varme, levende hjerter. Det skaper jenter som vet at de er verdifulle. Høyt elsket av Gud. Jenter som følger Jesus, som formes av ham og som med rette kalles Jesu disipler.
Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn. Og det må vel være målet? Å bli fri på ekte?
Les bloggposten min fra kvinnedagen i 2017 her: De sterke katolske kvinnene. Alle helgenene på bildet her har det til felles at de er sterke, kvinnelige lederskikkelser som ikke har latt seg pille på nesen av noen. Les mer om dem her.
Fastetidstulipaner. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2. mars 2020
Oups, plutselig har jeg visst fått vannrette tulipaner. Jeg tror trikset i fastetiden er å gjøre som tulipanen: Legge seg langflat og strekke seg mot lyset. La oss kalle det tulipanmetoden.
Fastetiden er tiden for å søke Gud med enda større intensitet enn vanlig.
Gud er lys. Derfor funker tulipanmetoden. Gjør som tulipanen:
Søk lyset. Strekk deg etter lyset, alt du kan.
Søk Gud, av hele din sjel og av all din makt og med hele din stilk.
«Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham» (1. Joh. 1,5).
Gjennomskinnelige. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 20. februar 2016
Lev i lyset
Johannes skriver: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» (1. Joh 1,1-5)
No livnar det i lundar
Jeg er überklar for «du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song» - den våren som «spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong». Om våren er det lettereå se Guds herlighet, rett og slett. Derfor passer det bra med Johannesprologen etter den neste tulipanen.
Det ER lettere å se Guds herlighet om våren. Her eksemplifisert ved en tulipan i hagen, kledd i vanndråper. Hold ut, hold ut, min sjel. Bare to måneder igjen til mai nå. Kom mai, du skjønne, milde! Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 14. mai 2017
Johannesprologen | Og vi så hans herlighet
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke.
Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.
De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. Johannesevangeliet 1,1-15
Her er de samme tulipanene fire dager senere. Tulipaner blir liksom ikke visne. De blir bare vakrere og vakrere. Aller vakrest er de rett før de dør. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 6. mars 2020
Blomsten som ikke visner
Tulipaner er ikke som andre blomster. Mens andre blomster blir visne med alderen, blir liksom ikke tulipanene det. De blir bare vakrere og vakrere. Aller vakrest er de rett før kronbladene faller av. Du har kanskje ikke sett det, fordi du har kastet tulipanen før de har kommet så langt. Men tulipaner endrer altså fargeintensitet og fargespill etterhvert som de nærmer seg slutten av livsløpet. Mot slutten ser de ut som de er laget av den fineste silke. Så ja, når det kommer til det indre mennesket og Gud, satser jeg definitivt på tulipanmetoden, rotfestet i kjærlighet. I dag skal Paulus få det siste ordet, med denne utrolig vakre bønnen fra Efeserbrevet:
"Derfor bøyer jeg mine knær for Far
han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen."
En komponist fra vår egen tid som har skrevet en ny melodi til Ubi Caritas, er Paul Mealor (født 1975) fra Wales, professor i komposisjon ved University of Aberdeen. Hans versjon er helt nydelig. Lytt til vokalgruppen Voces 8 fremføre den her.
Visste du at du kan følge spillelisten min "Kirke- og kormusikk fra 20 århundrer" på Spotify? Du finner den her. I den spillelisten ligger for eksempel både Ola Gjeilos, Duruflés og Mealors versjoner av Ubi Caritas. (Ang. personvern: Alle følgerne på spillelisten er anonyme, både for hverandre og for meg. Ingen kan se hvem som abonnerer på en spilleliste på Spotify, heller ikke den som har opprettet spillelisten. Jeg kan bare se antallet.)
