Google Analytics

01 august 2014

Sunnivalegenden ved åpningen av kystpilegrimsleden på Selja

LEGENDEFORTELLINGEN: "Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge."

Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Ved lanseringen av Riksantikvarens prosjekt Kystpilegrimsleden på Selja forrige lørdag var jeg invitert til å holde en liten tale om legenden om Sankta Sunniva.


Her er talen min - illustrert med padlepilegrim Lars Verkets flotte fotografier, tusen takk!

Legenden om Sankta Sunniva

 

De første kristne som kom til Norge, kom fra vest, fra Irland og England. Sta. Sunniva var en av dem, og hun er fortsatt Norges eneste kvinnelige helgen.


Kirkens legenda forteller at Sta. Sunniva var en kongsdatter i et av de mange små kongerikene på øya Eyre, altså Irland. En hedensk mann forsøkte å lokke og tvinge henne til å gifte seg med ham, noe hun nektet å gå med på. I stedet gikk hun og følget hennes om bord i tre båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kunne blåse dem dit Han ville.

I denne tidsperioden var det slett ikke uvanlig at irske kristne satte seg i båter uten ror, årer og seil for å la seg føre av vær og vind dit Gud ville ha dem. Legenden forteller at to av båtene drev i land her på øya Selja. Den siste båten landet litt lenger sør, på øya Kinn utenfor Florø.

(Talen fortsetter under bildet.)

KINNASPELET: Legenden om Sankta Sunniva spilles på øya Kinn utenfor Florø den tredje helgen i juni hvert år, under "Kinnaspelet - Songen ved det store djup". I følge legenden kom den tredje båten fra Sankta Sunnivas følge hit til Kinn.
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse


Sta. Sunniva og følget hennes slo seg ned i hulen oppi bakken her. Der levde de et enkelt og nøysomt liv og tjente Gud. Noen av nordmennene som bodde inne på fastlandet hadde imidlertid sauene sine her ute på Selja, og de beskyldte det irske følget for å stjele sauene deres.

Den norske Håkon Ladejarl tok med seg hærfolkene sine for å drepe de uønskede innvandrerne på Selja. Sunniva og følgesvennene hennes gjemte seg da i hulen og bad Gud om at han måtte frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene ville gi dem. Da hørtes et voldsomt brak, og fjellet styrtet sammen: De var blitt bønnhørt.

Slik fikk Norge sine første martyrer, og Kirken i Norge var født, gjennom martyrenes blod.
Som kirkefaderen Tertullian sier det: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Legenden forteller at en tid etter Seljumennenes død, seilte to storbønder til Trondheim. En natt da de ankret opp ved Selja, oppdaget de et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samlet seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land og fant en hodeskalle der på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft. De var hedninger og forsto ingenting, men tok den med seg til kong Olav Trygvason. Den nydøpte kongen og biskop Sigurd forsto at hodeskallen var en relikvie, og seilte til Selja.

 (Talen fortsetter under bildet.)


MAGISK STED: "Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I hulen på Selja fant de Sunniva, som var like hel og så ut som hun sov. Dette helgenfenomenet, inkorrupte legemer, er et fenomen som inntreffer hos helgener også i dag. Legenden forteller at sammen med Sunniva lå mange skjeletter som sendte ut den samme velduften som hodeskallen gjorde.

Olav Tryggvason lot da hulen bygge ut som kapell og føyde en liten kirke til nedenfor: Sta. Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene ble lagt i mange skrin og en kiste ble tømret til den hellige Sunniva. Denne skrinleggingen fant sted i det Herrens år 996, og i nesten 200 år hvilte Sankta Sunnivas inkorrupte legeme på alteret i Sankta Sunniva-kirken her oppe. I år 1170 ble hennes relikvier fraktet til Bergen, der de forble helt frem til reformasjonen i 1537. Sta. Sunniva ble erklært skytshelgen for Bergen og for Norge; Patrona Norvegiæ.

(Talen fortsetter under bildet.)


PILEGRIMSFØLGE: Prosesjon før åpningen av kystpilegrimsleden. "Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at Sta. Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død her på Selja. Sta. Sunniva og Seljemennene er dermed de første helgenene vi kjenner til i Norge.

Alle som har vært her, på Selja - «den heilage øya» - vet at dette fortsatt er et helt spesielt, hellig sted, der det åndelige gravitasjonsfeltet formelig er til å ta og føle på. Gjennom over tusen år har denne øya tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Her har Gud satt spor etter seg. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud.

Vi er kommet hit som pilegrimer i dag, for å søke Gud på dette hellige sted, der den hellige Sunniva og hennes ledsagere fant martyrdøden for over tusen år siden, her på dette sted hvor du kan erfare og føle nærværet av Det hellige.

(Talen fortsetter under bildet.) 

OVERJORDISK SKJØNNHET: "Her finner vi de vakreste spor i det vakreste av landskap. Ingen kommer til Selja uten å undre seg. Og ingen reiser herfra uberørt. Uberørt av det hellige. Uberørt av Gud."
Foto: Lars Verket/Flickr All rights reserved, publisert med tillatelse

I dag kan vi ikke, ut fra kildene, bevise at Sunniva og Seljemennene har eksistert – like lite som vi kan bevise at Gud finnes. Men Kirkens tro bygger ikke på forensiske bevis. Vi har ingen obduksjonsrapport over Jesus; heller ikke avbildningen på likkledet i Torino er noe bevis på Jesu død og oppstandelse. Men vi har troverdige vitners beretning om møtet med den oppstandne Jesus – og mer – vi har fått møte ham selv – og derfor vet vi at Jesus lever – og derfor heter det i Hebreerbrevet at: ”Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.”

Kirken har fra kristendommens tidligste tid i Norge, feiret De hellige på Selja, og har tatt vare på deres relikvier og bygget kirker til deres ære. Så kan vi ta som forbilder disse troende, som holdt sin kristne tro så høyt i ære at de var villige til å ofre alt, heller enn å gå på akkord med denne verden. De forlot all jordisk sikkerhet og gav seg helt i Guds hånd, til Han som er Herre over legeme og sjel og som har sagt at vi er dyrebare, høyt elskede og verdifulle i Hans øyne – ”mer verdt enn mange spurver”.

En slik sterk og urokkelig tro som Sunniva og Seljumennene hadde, kan alle vi som er her i dag også få i gave av Gud. Må alle som kommer hit til Selja få den nåde å undre seg, og å søke Gud på dette hellige sted, og må han gi oss alle den nåden å få tro på ham og elske ham av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand – her, på dette hellige sted, der undere fortsatt skjer. 

Sancta Sunniva, ora pro nobis.


SOLGAVEN:  Navnet Sunniva betyr "solgaven".
Solnedgang gjennom benediktinerklosterets kirkedør på Selja..
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 25.07.2015

LES MER HER PÅ BLOGGEN:

26 juli 2014

St. Paul katolske gymnas ferdig og klar til skolestart

SKOLEKAPELL: På utsiden av St. Paul gymnas' skolekapell står denne statuen av St. Sunniva. Kapellet heter selvsagt Sancta Sunniva kapell.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

 

Ombygningen er fullført: Gamle Florida sykehus i Bergen har blitt til St. Paul gymnas. Prosjektet er et av de største Den katolske kirke i Norge har hatt ansvar for i nyere tid, skriver katolsk.no.


Eiendomsansvarlig Hai-Nam Vy i Oslo katolske bispedømme opplyser til katolsk.no at prosjektet ble ferdig innenfor tiden, vedtatt budsjett og avtalt kvalitet. 
 
DETALJ: Dørhåndtaket til skolens kapell.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Nyoppusset, ny skole

Katolsk.no melder:
St. Paul gymnas, som er Norges første og foreløpige eneste katolske videregående skole, startet opp med undervisning i midlertidige lokaler i 2012. Da det ble klart at tidsrammen holdt og gymnaset fra skolestart 2014 kunne drives i sine nyoppussede og permanente lokaler, fikk dette også utslag på søkermassen. Full kapasitet er 270 elever, dvs. tre klasser på hvert trinn. Fra årets skolestart vil det være tre fulle klasser på første årstrinn.
 Les St. Olav kirkeblads oppslag om prosjektet: "Nytt liv på ærverdig grunn."


ÅPNINGSMESSEN: St. Paul gymnas startet opp høsten 2012 i midlertidige lokaler. Bildet er fra den høytidelige åpningsmessen i skolekapellet 20. august 2012, med både elever, lærere og foreldre til stede.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Høytidelig velsignelse

Biskop Bernt Eidsvig vil foreta den høytidelige velsignelsen av bygningen på skolestartdagen 18. august.

Gymnaset vil ikke bli rammet av den varslede streiken i skolesektoren.

FRONTEN: Inngangen til skolekapellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
SKOLEKAPELLET: ... og slik ser hele fronten til skolekapellet ut. Et vakkert, lite kapell, ikke sant?
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

HELE GYMNASET: St. Paul gymnas fotografert fra sjøsiden (i en annen årstid). I forgrunnen ligger det økumeniske Sta Sunniva Studenthjem (Collegium Stae Sunnivae) som holder jevnlige messer, daglige tidebønner og ukentlige Taize-samlinger i skolekapellet.
Foto: Katolsk.no

24 juli 2014

Flott Selja-pilegrimsreportasje i Vårt Land

HELGENØYA: "Litt nærmere himmelen" er tittelen på Vårt Land-reportasjen fra Selja som du ikke bør gå glipp av. Fem hele sider var satt av til saken, og den er også gratis tilgjengelig i nettavisen deres.
Foto: Faksimile fra Vårt Land, 7. juli 2014

 

Avisen Vårt Land hadde nylig en kjempeflott reportasje fra Selja på trykk. Heldigvis har de publisert den på nettet også.


Dermed kan du lese reportasjen fra Selja her. Vel verdt å bruke tid på!

Selv drar jeg til Selja med morgenbåten i dag, for å være med på Riksantikvarens lansering av Kystpilegrimsleden lørdag. Blir bra! Jeg har vært på Selja ti dager med familien allerede denne sommeren (i forbindelse med Seljumannamesse), men etter noen dager hjemme i Bergen kaller den herlige og hellige øya igjen. Mmm!

20 juli 2014

Novene til Hellig Olav


HELLIG OLAV:  Hellig Olav står oppå fienden han har beseiret: Dragen. Dragen er et symbol for hedendommen i Norge. Ser du at dragens ansikt er Olavs eget ansikt? Hele sitt liv måtte Hellig Olav kjempe mot den gamle hedningen i seg selv. Til slutt vant han.

Statue av Hellig Olav fra Universitetsmuseet i Bergen,
De kulturhistoriske samlinger

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, avfotografert med tillatelse fra museumsledelsen

 

Karmelittnonnene i Tromsø har laget en novene som er fin å be nå i dagene fram mot Olsok, Hellig Olavs festdag.


En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Den enkle novenen til Hellig Olav nedenfor er utformet i 2013 av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø. Denne novenen fungerer slik at først leser du dagens tekst, deretter bruker du litt tid i stillhet og tenker over det du har lest, før du til slutt ber bønnen (den samme bønnen hver dag).

Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra Olav den helliges saga, side 335.

INNLEDNINGSTEKST (forsiden av brosjyren som karmelittene har laget)

Kongen hadde for skikk å stå opp tidlig om morgenen, kle seg og vaske hendene; deretter gikk han i kirken og hørte ottesang og morgenmesse, og siden gikk han i møter og forlikte folk eller gjorde andre ting som skulle gjøres. Han la all makt på å avskaffe hedenskap og gamle sedvaner, som han mente var imot kristendommen.
Olav den helliges saga

1. DAG

Herren er stor og meget verdig vår hyllest, han som ved Olavs verk grunnet sitt rike på de nordlige breddegrader.
Denne kongen var, til tross for sin hedenske natur, vennlig og hjelpsom, og meget snar til å vise hederlighet og alt annet som følger av et edelt sinnelag.
Da den berømte kong Olav regjerte i Norge, kom Guds ords herolder dit.

BØNN

Herre Gud, himmelske Far! Vi takker deg, fordi du gav kong Olav nåde og kraft til å reise korsets merke i vårt folk og grunne din hellige kristne kirke her i vårt fedreland. Vi ber deg, oppvekk og styr våre hjerter ved din Hellige Ånd, så vi i liv og død holder fast ved ditt hellige ord og i fred og enighet bygger vårt land, deg til ære og vårt folk til lykke og velsignelse, ved din Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, som med deg og Den Hellige Ånd lever og råder, én sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

NIDAROSDOMEN: Hellig Olav-frontalet fra Nidarosdomen. Dette er originalen som oppbevares bak glass i Erkebispegården. (I selve Nidarosdomen er det nå en kopi.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

2. DAG

Da han hadde forstått at den evangeliske sannhet var fullkommen, skyndte han seg ivrig og glad til dåpens nåde.
Da han altså var renset i frelsens bad, ble han plutselig forvandlet til en annen mann.
Begravet med Kristus ved dåpen til døden, vandret han meget lydig mot den tro på det nye liv som han hadde mottatt.

Bønn: Se 1. dag.

3. DAG

Han nøyde seg ikke bare med egen frelse, men var et forbilde ved utrettelig arbeid for å omvende folk til troen.
Etter de nye tingenes orden gjør en konge gjengjeld overfor en apostel, denne kongen som straks prekte for alle om nåden i Kristi ord.
Ved forkynnelsens nåde som strømmet fra hans lepper, kalte han mange vekk fra hedensk gudsdyrkelse og til å dyrke den sanne Gud.

Bønn: Se 1. dag.

4. DAG

Og folk strømmet om kapp til dåpen i mange deler av Norge. Overfor mengden av troende åpnet han sin munn mot enhver urettferdighet. Forvirret ble de som satte sin lit til utskårne figurer, og for hver dag økte tallet på troende.
Han voktet seg vel for å gjøre noe den guddommelige lov forbyr, men favnet med brennende lidenskap hva som helst den påbyr.

Bønn: Se 1. dag.

5. DAG

O, hvilken troens ild som flammet opp i den ubeseirede martyrs bryst, han som var bosatt midt blant ville folk. Men han holdt allikevel ikke opp med å forkynne frelsens ord til alle. Han hadde mange motstandere som forsøkte å ødelegge Herrens rette veier.
Han som sannelig var så rettferdig og så modig at kun frykten for løver var unntatt, han var nær ved å bli den hellige Jobs eksempel. Han fryktet ikke den kjempestore mengde av mennesker, og heller ikke de nærmestes forakt skremte ham. Han utsatte seg frivillig for farer, og avslo ikke å påta seg martyriet.

Bønn: Se 1. dag.

6. DAG

En gang befant kong Olav seg i den kongelige bolig, dårlig til sinns. Til tross for at han var opptatt med kongerikets affærer, studerte han med sjelens hengivenhet bøker om de himmelske ting. Ethvert håp syntes usselt for ham, og det jordiske kongerikes ære og nytelse ringeaktet han.
Like hengiven var han da han utførte evangelistens tjeneste ikledd troens brynje og frelsens hjelm. Han vandret omkring og besøkte byer, gårder og hus, og læren om frelsen sådde han over alt. Gode Jesus, hvilke store anstrengelser han utholdt før enn han kunne omvende det ikke-troende folk.

Bønn: Se 1. dag.

7. DAG

Troen blomstret og rikelig spiret nye beplantninger fram på grunn av Guds ord. Gjennom å bygge kirker ga hengivne og ivrige folk gaver. Kongen jublet enda mer enn man kan tro når han så snart kunne smake de søteste frukter av sitt arbeide.

Bønn: Se 1. dag.

8. DAG

Olav konge vil vi ære,
Herrens vitne utan svik,
krossens merke vil han bere,
med ei von som aldri vik.
Til Guds heider får han vere
sjølv i døden sigerrik.

Livsens ljos til oss han leier,
pløyer djupt i hjartegrunn;
livsens sædekorn han spreier,
som ber frukt i Herrens stund.
Når den nye von seg breier,
tagnar kvar ein heidnings munn.

Mørker kverv i nye tider
bort frå landet vårt i nord;
harde hjarto vert omsider
mildna ved det sæle ord.
Folket mellom fjell og lier
lovar Herren, trifelt stor.

Døypte lyfter sine hender,
lovar Krist i dåpens bad;
trua som Guds Ande tenner,
bryt no fram på kvar ein stad.
For den trøyst som tyngsla vender,
takkar folket med sitt kvad.

Fast i vona du oss halde,

om ei stødig ånd vi bed,
som kan bere martyrkallet
med den tôl du kjennest ved,
for den gleda du oss alle
vil med dine englar gje.

Deg, Gud Fader, vere ære,
deg, Guds Son, som har oss løyst,
Heilagande, som vil vere
oss til helging og til trøyst!
For Guds vitne vil vi bere
fram vår takk med fagnadrøyst.
Amen.

Bønn: Se 1. dag.

9. DAG

Kommet er gledens dag og lovsangens grunn. La kirkens røst gi gjenlyd, beveg himmelen med hymner. Den utmerkede martyr bærer palmer og er lykkelig ført fra striden til palasset. Ved seierens krone flytter han til de sanne gleder, og har mottatt herlighetens drakt, Olav, kongenes pryd.
La oss glede oss i Herren, idet vi feirer festdagen til ære for Olav martyr. Englene gleder seg over hans høytid og lovpriser Guds Sønn.
Herre! Kongen gleder seg over din makt. Hvor høyt han jubler over din frelse!

Bønn: Se 1. dag.

Tekstene er hentet fra boken: Nådens morgenlys MIDDELALDERSK OLAVSLITURGI I VÅR TID av Jørund Midttun og Arne J Solhaug: Utvalget fra den middelalderske Olavsliturgi, side 58-65; Bønn, side 179; Utdrag fra Olav den helliges saga, side 335.
Novenen er utformet av Karmel ”Totus Tuus”, Tromsø, i TROENS ÅR 2013


LES OGSÅ:

17 juli 2014

Bli med på den store olsokfeiringen i Trondheim

HØYDEPUNKTET: Bildet er tatt etter den katolske olsokmessen 29. juli i 2012. Fremme på alteret i Nidarosdomen stod Olavsrelikvien - en ekte, liten bit av Hellig Olavs ben. Å få komme helt frem til høyalteret og be var høydepunktet under Olavsfestdagene for Sunniva (7).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Programmet for olsokfeiringen i Trondheim og Stiklestad 26.-29. juli er en blanding av åpne poster og arrangementer hvor man må melde seg på. Påmeldingsfristen for sistnevnte er 20. juli. Selv har jeg deltatt to ganger, og kan anbefale feiringen på det varmeste.


Olavsfestdagene inneholder program som faller i smak for alle aldersgrupper.

Første dagen

Lørdag 26. juli starter olsokfeiringen med et besøk til de alltid gjestfrie Birgitta-søstrenes kloster på Tiller. Etterpå er det katolsk «Vandring med Olav til Kristus» i Trondheim stentrum, ved p. Egil Mogstad og kantor Ulf Schancke. Vi har med suksess gjennomført begge deler med barn.

Senere på dagen er det kveldsmesse og sosialt samvær - en ypperlig anledning til å bli kjent med andre som deltar på olsokfeiringen.

Stiklestad

ETTER MESSEN: Tid for bønn og tilbedelse.
(Klikk på bildet for større versjon.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
Pilegrimsturen til Stiklestad på søndag 27. juli vil jeg også varmt anbefale. Denne deltok vi på for første gang i 2012, i deilig sommervær.

Etter messen er det prosesjon til det katolske Olavskapellet, og det blir tidebønn og felles middag for dem som ønsker det. Det er også fullt mulig å bli igjen og få med seg Stiklestadspelet på kvelden. (Selv har jeg ikke fått med meg spelet ennå. Det er ikke alt som lar seg kombinere like lett med små barn.)

Klostertur

Sørg også for å få med deg klosterturen til Munkeby og Tautra Mariaklostre mandag 28. juli! Der får du besøkt både de gamle klosterruinene fra middelalderen OG de nye, flotte, levende klostrene som er blitt bygd de siste årene. Spennende for både store og små.

Bussturen er med guiding, men dersom du foretrekker å kjøre til klostrene i egen bil går det helt fint. Denne turen er en kjempefin måte å få møte både suset fra Kirkens historie og den livskraftige, levende Kirken av i dag. Hos munkene blir du med på messefeiringen, mens på Tautra blir det middag i Klostergården og besøk på nonnenes besøkssenter.

Storslagen Olsokfeiring

Den nydelige, storslagne, pontifikale, høytidelige, katolske Olsokmessen i Nidaros domkirke den 29. juli er alltid høydepunktet under olsokfeiringen. I år begynner messen kl. 14.30. Olsokmessen er et av de virkelig store åndelige høydepunktene i løpet av et år. Denne messen vil du ikke gå glipp av!

Etter messen er det olsokforedrag som i år blir holdt av den fremragende foredragsholderen og presten p. Egil Mogstad: «Den unge Olav» ‐ en forberedelse til 1000‐årsfeiringen for den unge Olavs omvendelse og dåp i Rouen i 1014.

KLIKK HER FOR HELE DET OFFISIELLE KATOLSKE PROGRAMMET, TIME FOR TIME (oppdateres kontinuerlig ved evt. endringer)

Middelaldermarked og ridderturnering

I tillegg til det katolske programmet skjer det mye spennende under de parallelle Olavsfestdagene i Trondheim. Her er det middelaldermarked, ridderturnering, foredrag, ansiktsmaling, "Barnas Olavsfest", mange konserter og forestillinger, orgelmeditasjoner og samtaler i katedralen, pilegrimsvandringer, Salmekveld i Borggården - og mye, mye annet. Les mer på hjemmesiden til Olavsfestdagene.

Trondheim pleier alltid å være velsignet med det som kort og greit kalles "Olsokvær" i disse dagene - det vil si varmt og godt sommervær. Helt herlig. Hvis du har mulighet, så legg turen om Trondheim den siste helgen i juli!

ORDENSFOLKET: Under Olsokdagene får du oppleve hvor rikt velsignet vi er med ordensfolk i kirken. Hele tre klostre er startet i Trondheimsområdet de siste årene, i tillegg deltar ordensfolk fra andre steder i landet.
Bildet er tatt etter messen i gamle Stiklestad kirke i 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

10 juli 2014

To hellige øyer: Selja og Iona

HEILAGØYA SELJA: Den hvite streken markerer Tunold-gårdens 60 mål. Gården har 220 meter strandlinje og går helt opp i fjellet. På det øverste platået ser du ned mot den gamle klosterurtehagen og ikke minst: Du ser ut mot havet. Det gamle klosteret ligger på den andre siden av øya, på vestsiden. Til høyre i bildet: Stadt-halvøya. I forgrunnen: Seljesanden.

Dominikanerpater Haavar Simon Nilsen har besøkt pilegrimsmålet Iona på Skottlands vestkyst. Få meg deg blogginnlegget hans om Selja og Iona!


Her er en smakebit fra innlegget hans:
"Kva har dei to små øyene Selja ved Stadt og Iona på vestkysten av Skottland til felles? Båe ligg i ytst i havgapet. Båe har ruiner etter eit benediktinsk kloster. Båe stader vitnar om framvekst av keltisk spiritualitet og båe er i dag pilegrimsstader for folk på søken etter åndeleg eller eksistensiell substans. Men der nokre tusen pilgrimar finn vegen til Selja kvart år, der har Iona over 100.000 besøkande. Kva er det folk kjem for å oppleve?"

Les hele innlegget her:

http://haavarsimon.wordpress.com/2014/06/07/himmel-og-hav/

04 juli 2014

St. Paul utvalgt av New Liturgical Movement

FEST: Kristi Legemsfest i Barcelona.
Foto fra New Liturgical Movement
s Corpus Christi Photopost

Hva har Barcelona, Budapest, Singapore, New York, London og Bergen til felles? De ble alle valgt ut av bloggen New Liturgical Movement til deres Corpus Christi Photopost 2014.


Takket være noen ivrige venner i St. Paul menighet som sendte inn både sine egne bilder og ett av mine bilder, havnet plutselig fotografiet mitt i celebert selskap på den store amerikanske liturgibloggen New Liturgical Movement - Sacred liturgy & Liturgical Arts (eller bare NLM som alle kaller den).

Hyggelig overraskelse

I etterkant fikk jeg en vennlig e-post fra en av innsenderne med info om det som hadde skjedd: "Så, siden det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse, vedlegger jeg her link, og håper du tilgir at vi brukte bildet ditt uten å spørre først:-)
http://www.newliturgicalmovement.org/2014/06/corpus-christi-photopost-2014-12.html#more"

Jada, sånt tilgir jeg lett. Bare stas, det, så klart, at selveste NLM synes St. Paul menighets feiring av Kristi Legemsfest var et så godt liturgisk eksempel at de ville trekke det fram i sin Corpus Christi-fotopost.

Skjermbilde fra New Liturgical Movement. Som du ser av venstremargen: Her finner du linker til mange interessante artikler om katolsk liturgi.

30 juni 2014

Spennende ny pilegrimsserie

MALERISK: Utsikt fra Tunold-gården på Selja klokken 23 på kvelden i forrige uke. Jeg lengter sånn til Selja! (Og nei, fotografiet er ikke behandlet i Photoshop eller på noen annen måte. Fargene der oppe bare er så magiske.)
Foto: Knut Robberstad


Avisen Vårt Land oppsøker flere pilegrimsmål i Norge denne sommeren. Les intervjuet med pilegrim og forfatter Anne Kristin Aasmundtveit i dagens Vårt Land og på vl.no. 


– Det som skiller en pilegrim fra en hvilken som helst fotturist, er at du er på vei mot noe hellig, og vet at du går der generasjoner før deg har gått. Det er en vei du ikke går alene, sier Anne Kristin Aasmundtveit til Vårt Land.

Fysisk åndelighet

For henne er pilegrimsvandringen særlig viktig som en slags "fysisk åndelighet". Les hele intervjuet her: "Noe skjer på pilegrimsveien"

Vårt Land har også et flott pilegrimsintervju med Knut Olav Åmås, tidligere debattredaktør i Aftenposten, nylig avgått statssekretær i Kulturdepartementet og kommende direktør for stiftelsen Fritt Ord. I fjor gikk Åmås pilegrim i Valdres, i år reiser han til det skotske pilegrimsmålet Iona: "Ikke-troende Knut Olav Åmås begynte på det han trodde ville bli et håpløst opplegg, men pilegrimsturen ble den fineste sommeropplevelsen han har hatt."

Selja i avisen mandag

Vårt Land er på pilegrimsreise til Selja 1. juli. Du kan lese reportasjen derfra i avisen mandag 7. juli.

Serien vil også ha et fast innslag med Eivind Luthen leder for Pilegrimsfellesskapet St. Jakob. Jeg gleder meg til fortsettelsen av serien!

26 juni 2014

Ettertanke | Kristi Legeme på Festplassen


PÅ KNE FOR JESUS PÅ FESTPLASSEN: Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv. Derfor kneler og tilber vi Ham - midt på Festplassen i Bergen.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Corpus Christi 2013


Søndag feiret Den katolske kirke over hele verden den høytidelige festen Corpus Christi; Kristi Legemsfest. Over alt strømmet tusener av kristne ut i gatene i prosesjon bak Kristi Legeme – et innviet og forvandlet nattverdsbrød.


«Når vi katolske kristne viser frem Kristi Legeme i monstransen, når vi bærer det rundt i byen vår i prosesjon, så er det for å vise med ettertrykk og all tydelighet, at dette er noe vi tror på. Når vi sier «Kristi Legeme», så er det ikke bare et munnhell, det er ikke bare ord; nei, vi mener det virkelig. Vi tror at det vi ser og spiser, når vi mottar Den hellige kommunion under messen, virkelig er Kristi Legeme, det vil si Ham Selv,» sa sogneprest Dom Alois Brodersen på Festplassen i Bergen i fjor.

Har du tenkt over at da Jesus innstiftet nattverden sa han ikke «dette symboliserer mitt legeme»? I stedet løftet han opp brødet og vinen og sa: «Dette er mitt legeme; dette er mitt blod». Derfor tror vi fullt og fast at det er det – fordi han selv har sagt det.

Og sognepresten fortsatte: «Denne tro er ikke en løs antagelse. Den bygger på den erfaring som vi alle har gjort, og med oss millioner og milliarder av troende katolske kristne gjennom to tusen år. Vi har opplevd å møte Den Oppstandne Herre Jesus Kristus, i Eukaristiens sakrament, i Brødsbrytelsen, akkurat som disiplene i Emmaus. Da han brøt brødet med dem, ble deres øyne åpnet og de kjente ham igjen. Han er ikke død, nei, han lever, og vi har fått se ham med troens øyne.»

Hver gang vi feirer nattverden, gir Jesus seg selv til oss på en virkelig og helt konkret måte i brødet og vinen. Apostelen Johannes skriver: «Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet» (1. Joh 5,11-12).

Og her skal du få med deg det siste glimtet fra festdagen på Festplassen: «Jesu Legeme og Blod i Eukaristiens sakrament, det er vårt daglige brød; det er det som holder liv i oss, både i dette jordiske liv - og i det evige. Fordi det er Han Selv som gir seg til oss som næring, som daglig brød. Uten Jesus er der ikke liv i oss.» (Dom Alois Brodersen)

Derfor er det at vi tilbedende og forkynnende bærer Kristi Legeme gjennom byen og kneler for ham på asfalten – for at alle må se det og komme til tro på Jesus Kristus. Tilbe ham i dag med Kirkens eldgamle lovprisningsbønn: «Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som det var i opphavet så nå og alltid og i all evighet. Amen.»

Dette er faktisk en flunkende ny ettertanke som ikke har blitt publisert noe sted tidligere


JESUS I HJERTET: O mysterium. Kristi Legeme bæres i høytidelig prosesjon rundt Lille Lungegaardsvannet, i hjertet av Bergen, fulgt av sitt legeme Kirken.

STERKE KVINNER: Alle Guds hellige - hele Kirken, hele Kristi Legeme - er representert i Kristi Legemsfest-prosesjonen, også de hellige som har gått foran oss. Vi er kirke sammen.

 
SØTE SMÅ DAMER: Søte små bergensdamer og kule tenåringer, enten du går med stokk eller barnevogn: Alle generasjoner deltar i Corpus Christi-prosesjonen. Herlig! Sånn skal det være.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

23 juni 2014

Frispark | Ekte kvinnefrigjøring


Faksimile: Dagen 21.06.2014

Her er frisparket mitt om kvinnefrigjøring som stod på trykk i avisen Dagen 21. juni 2014.


Jeg er en av dem som kom til verden i 1976 som en brun- og oransjekledd baby med eitrende røde strømper. 18 år senere var jeg den eneste jenta på skolen som tok matte, fysikk og kjemi i tredje klasse på videregående. Året etter flyttet jeg hjemmefra med fullt verktøyskrin, begynte å studere kristendom og gav Gud klar beskjed om at hvis han sa nei til kvinnelige prester kunne jeg dessverre ikke ha noe med ham å gjøre. Så: Hvordan kunne jeg ende opp i Den katolske kirke? Eller som mange andre ville formulere det: Hvordan kunne det gå så galt? Hvor ble det av de røde strømpene?

Jeg har alltid hatt en høy bevissthet om min egen verdi og verdighet som kvinne. Det kommer av at jeg er kongsdatter, og på et eller annet vis ligner jeg på Faren min, for det står at han har skapt meg i sitt bilde, lite ringere enn Gud. Jeg er mannens like, skapt i Guds bilde, like mye som mannen er det. Det kristne underordningsprinsippet er heller ikke et problem for meg, for Paulus sier til både menn og kvinner «underordne dere under hverandre

Jesus selv hadde gode, single venninner. Søstrene Marta og Maria var blant hans nærmeste venner. 
«I all Jesu lære, som i hans liv, finnes det ingen ting som anerkjenner den diskrimineringen av kvinner som var typisk for hans epoke. Tvert om uttrykker hans ord og gjerninger alltid den respekt og ære kvinner har rett til», skriver pave Johannes Paul II.
Men hva tenker egentlig Den katolske kirke om kvinner? Kvinnen har en svak vilje. Hun kan derfor ikke bli fri hverken som karakter eller menneske, hevdet den førkristne filosofen Aristoteles. Så kom kirken, den katolske. Den sier det motsatte: At kvinnen er skapt med fri vilje, slik at hun kan bestemme seg for det som hun er bestemt til. Hun kan (i likhet med mannen) bli et fritt menneske ved å velge Gud.

Aristoteles fortsatte: Kvinnen har det best når hun lever et stille hjemmeliv. Hva mener Den katolske kirke? I hyrdebrevet Vern om livet (1999) skriver de nordiske, katolske biskopene: 
"En av de viktigste sosiale landevinningene i våre land i dette århundret har vært kvinners økende deltakelse i hele samfunnslivet. Vi kan likevel ikke nøye oss med det, men må fortsette å motarbeide alle former for kjønnsdiskriminering.[...] Vi vil derfor understreke at, akkurat som kvinner, har også menn plikt til å prioritere familien foran alt annet. Det er av avgjørende betydning at menn tar sin del av ansvaret for barna, både økonomisk, følelsesmessig og i det daglige."
Til tross for dette standpunktet har Den katolske kirke ikke en eneste kvinnelig prest og den kommer heller aldri til å få det. Gud, skje lov for det. La meg forklare. Allerede i 1948 forutså forfatteren C. S. Lewis at en kirke med kvinnelige prester vil begynne å kalle Gud for mor. I USA er Lewis profeti allerede begynt å gå i oppfyllelse, og her i Norge har flere toneangivende, kvinnelige prester tatt til orde for at Gud bør omtales som Mor eller med kun kjønnsnøytrale termer. 

Selv tror jeg ikke at gudinnetilbedelse er veien å gå. Hvorfor? Fordi Gud er allvitende og allmektig. Han stod fritt til å gå inn i historien når som helst og på en hvilken som helst måte. På Jesu tid fantes det prestinner og gudinner i alle kulturer rundt Israel. Han kunne til og med ventet til våre dager og inkarnert seg som en kvinne som vitnet om at Gud er mor, hvis han ville det. Han gjorde ikke det. Han ble mann. Og denne mannen brukte utelukkende navnet Far om Gud. Aldri Mor.

Kristendommens Gud, den ene sanne Gud, har ingen steder ymtet frampå om at han også er gudinne. Gudinnedyrkelse har i det hele tatt ingenting med kristen tro å gjøre. Derfor konkluderer jeg: Gud, skje lov for at vi aldri får katolske prestinner. Samtidig takker jeg Gud for det store trosuniverset han har plassert meg inn i, der det finnes så mange sterke kvinner: Der Kirken er min mor, og der det myldrer av frie kvinner, sterke nonner, kloke åndelige veiledere, forkynnere, kirkelærere og ordensgrunnleggere, store kvinnelige helgener og troshelter. I dette universet er jeg fri til å elske Maria like høyt som Jesus gjør, og sammen med alle disse sterke forbildene får jeg leve som en fri, kristen kvinne.

Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd i mitt liv, kom etter generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Den katolske kirke. Etter all normal tankegang skulle man tro at jeg ville bli usedvanlig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kan huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende opplevelse at jeg til og med kjente det på pusten etterpå. Ånden (i begge betydninger) var ganske enkelt satt fri. Fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden med et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner.

Det tror jeg døtrene mine kommer til å bli. Jeg tror de blir sterke, frie jenter med våkne hoder og åpne, levende hjerter. Jenter som ikke lar seg tråkke på av noen, aller minst fordi de er jenter. De kommer til å bli frigjorte kvinner, fri fra selvets tyranni. De blir kvinner som ikke er slave under noen eller noe. Kvinner som er fri fra pengejag, statusjag og fra de andres blikk fordi de søker ære hos Gud, ikke mennesker.

Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri, sa Jesus. Når du elsker Gud og gir deg helt hen til ham, mister du på en måte deg selv, slik du alltid gjør når du elsker noen. Men samtidig er det nettopp i den hengivelsen at du blir fri fra alt og finner livet og deg selv.

Bare i kjærligheten og hengivelsen til Gud kan Evas døtre og Adams sønner bli den de er skapt til å være: Fullstendig frie kvinner. Fullstendig frie menn.



Flere bloggposter om kvinnefrigjøring og feminisme:

18 juni 2014

NRK-intervju med en munkespire


KANSKJE MUNK: - Litt skummelt er det, siden det er snakk om en helt unormal livsstil – uten mulighet for få seg kjæreste eller familie. Samtidig kjenner jeg meg rolig, for jeg tror jo på en Gud. Hvis det er Guds vilje at jeg skal bli munk, så tror jeg at det ordner seg til slutt, sier Benjamin Bjørnsen i NRK-intervjuet.
Foto: Hordaland KrF

 

Lenge var Benjamin Anda (20) sikker på at Gud hadde gitt ham et kall bli prest i Den norske kirke. Så dukket det opp en tanke som sådde tvil i ham: Ville Gud heller at han skulle gå i kloster og bli munk?


Det siste året har tjue år gamle Benjamin Anda ofte stilt seg spørsmålet: Vil Gud at jeg skal gå i kloster og bli munk? Bli med dokumentarist Frid Kvalpskarmo Hansen og Benjamin i jakten på svaret her.
 
I radiodokumentaren «Hvis Gud vil» blir vi med på Benjamins åndelige reise på jakt etter Guds vilje. Hva er det som gjør at en 20-åring tenker at klosterlivet kanskje er veien å gå?

Hør dokumentaren og les saken på nrk.no her.