I femte del av serien "en liten skole i
indre bønn og kontemplasjon" skriver legkarmelitt Anne Samuelsen om polariteten mellom det mannlige og det kvinnelige, og hun tar deg med til Karmel-ordenens to store læremestre i bønnen,
en kvinne og en mann, en mor og en far.
Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter
LES OGSÅ:
Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap
Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille
Betydningen av en mor og en far
Vi har nå gått inn i forberedelsen til å ta imot, tilbe, beundre og betrakte Barnet i Krybben. Men før det, kan vi undre oss over at Guds Sønn valgte å komme til verden som er hjelpeløst barn som lot seg elske, oppdras og formes av en mor og en far.
Hvilke oseaner av mysteriøse dybder finner vi ikke i polariteten mellom det kvinnelige og det mannlige, og foreningen mellom disse: Jesus selv bruker jo
bryllupsmåltidet som bilde på det endelige, det perfekte, det som er tiltenkt hans venner til evig tid.
Mysterienes dybder
Det er derfor ikke underlig at Kirken, med sitt dype blikk på og forankring i
Mysterienes dybder, har bevart denne urokkelige holdningen til sannheten om mennesket - som skapt i Guds bilde - som mann og kvinne. Gud er skapende, Gud er kjærlighet.
Det samme bildet hviler over foreningen, samarbeidet og forholdet mellom mannen og kvinnen, mellom det maskuline og det feminine. Alene, rendyrket og hver for seg, forblir de ufruktbare. Sammen oppfyller de Guds befaling over mennesket ” vær fruktbare og legg jorden under dere”. Ingen kan rokke ved denne dype sannheten om mennesket.
Og nå snakker jeg i et overordnet perspektiv ikke i moraliserende termer, og heller ikke om mennesker som av ulike grunner ikke lever i ekteskap. Jesus viste også en annen vei, et åndelig kall med åndelige frukter, hevet over den biologiske dimensjonen, men likevel innordnet denne med et fornyende, frelsende, forløsende perspektiv. (Jesus - Maria, den nye Adam - den nye Eva)
Maskulin og feminin
Så er det jo slik at disse målrettede, handlende, konsentrerte, rasjonelle, modige maskuline egenskapene, og de sensitive, relasjonelle, estetiske, intuitive, hegnende feminine egenskapene, er ulikt fordelt i kjønnene, og slettes ikke alltid følger biologisk kjønn.
Ja kanskje er det til og med slik at det er en fordel at begge disse egenskaper dyrkes frem i en og samme person, og at spenningen mellom dem innad i et menneske, gir driv og utvikling og overraskende glede i livet?
Denne forståelsen kan være helt avgjørende om man vil gjøre fremgang på den åndelige veien. Men uten våre dype forbilder i mor og far, og aksept for ulik vekting av egenskaper mellom kjønnene, vil noe i mennesket kunne lide av manglende mulighet til stimulering.
Å sette pris på polaritet
Kanskje er den største utfordringen det moderne, vestlige ekteskap har, villfarelsen om at ulikheter ikke er bra. Det som med en viss kunnskap og romslighet kunne vært sett på som forskjeller som stimulerer til forståelse, ydmykhet og vekst, sågar beundring, blir sett på som uoverstigelige barrierer som stimulerer til selvrettferdig konkurranse og gjensidig fordømmelse av hverandre, fordi vi søker ensretting og ikke lenger kan forstå og sette pris på polaritet.
Gudegitt biologisk og åndelig prinsipp
Karmelordenenen er en bevisst bærer og ”forkynner” av disse gudegitte biologiske, polare prinsipper også i en åndelig forstand. Det er ikke tilfeldig at Høysangen har slik en avgjørende stilling i Karmelsk spiritualitet.
Der mange strever med å forstå hvordan en slik sanselig kjærlighetssang har fått plass blant de Hellige skrifter, ser Karmelordenen Høysangen som det store åndelige epos, den store veiledningen mellom bruden (sjelen, Kirken) og brudgommen (Jesus Kristus).
Bruden og brudgommen
Johannes av Korsets ubeskrivelige vakre
”Åndelige sang” (Efrem forlag 2008) er jo bygget nettopp på hans forståelse for, og brennende kjærlighet oppildnet av det Høysangen beskriver, nemlig forholdet mellom brudesjelen (den lengtende sjelen som er såret av Guds kjærlighets pil) og brudgommen, Jesus. Brudgommen viser seg, men skjuler seg også. Han forårsaker stor lengsel og kvaler hos sin tilkommende, som da igjen viser brennende iver til å utvikle dydene og bønnen, for slik å bli klar til å forenes med Ham.
Foreningen mellom det uforenlige
Karmelordenen bærer med seg en stor aksept for, og tiltro til foreningen mellom det uforenelige: Det skapte og dets skaper, som jo ikke er noe annet enn Jesu formål med sin inkarnasjon, død og oppstandelse.
Det gjenspeiles også i
ordenens vektlegging av både sin mor (Teresa av Avila) og far (Johannes av Korset). Der noen kanskje ville si at Sta. Teresa og St. Johannes motsier hverandre, både i forståelsen av hva kontemplasjon er, og hvordan man forholder seg til overnaturlige fenomener, ser br Wilfrid Stinissen dette som avgjørende stimulans i vår åndelige utvikling:
”Det gjelder altså å navigere mellom to skjær: En alt for aktiv bønn og en alt for slapp bønn. Når bønnen er en eneste larm, fylt av tanker, kan det være klokt enda en gang å lese Johannes av Korsets beskrivelse av overgangen fra meditasjon til kontemplasjon. Hvis det hender at bønnen blir mer og mer en dvale, kan Teresa være til hjelp og på sin bestemte måte å riste i oss og få oss til å våkne. Vi må kanskje, i ulike perioder av livet skifte mellom disse til kirkelærere. Er vi i vår søken etter Guds ansikt i tillegg alltid ærlige og ydmyke, skal Herren også gi oss det lys vi trenger på bønnens veier.
Gud har i sin sjenerøsitet gitt vår Orden to store læremestre i bønnen, en kvinne og en mann, en mor og en far. Vi skulle tape mye på å spille dem ut mot hverandre far mot mor eller mor mot far. Vi trenger begge.” (Stinissen: Göm dig ved bekken Kerit)
Til neste gang:
- Hvordan forholder jeg meg til det jeg ikke kan forstå hos andre?
- Hvordan forholder jeg meg til det jeg ikke liker hos andre?
- Hvordan ser jeg på meg selv og det i meg som jeg verken kan akseptere eller forstå?
- Kan jeg glede meg over og undres over det jeg ikke forstår?
LES OGSÅ:
Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap
Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille