Ettertanke | Liturgiens tidsmaskin

"Se, din konge kommer!" Palmesøndagsprosesjon i St. Paul menighet i Bergen.
Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin.
Foto: St. Paul menighet

Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Og nå på søndag synger Kirken kraftfullt og mektig over hele verden: Hosianna!

Palmesøndagens rop er så viktig at det dukker opp i hver eneste messe i Den katolske kirke. 365 dager i året lyder det under sanctus i nattverdsliturgien: «Hosianna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn».

Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der.

Den hellige uke er den fineste og mektigste uken i året. Feiringen i kirken tar helt av. Bare i min menighet er det normalt 18 (atten!) palmesøndagsmesser. I løpet av den stille uke feires det over 100 messer i St. Olav menighet. Påske handler om å være sammen som Jesu legeme og feire det han har gjort for oss.

I år blir det ikke sånn. Men menigheten gjør så godt den kan for å hjelpe oss. Fra i går av kan hvem som helst stikke innom St. Olav katolske domkirke i Oslo og hente palmegrener der. De velsignede grenene tar du så fram under direkteoverføringen fra palmesøndagens høymesse med biskopen. Etterpå settes grenene bak krusifiksene i hjemmet. Neste år leveres grenene tilbake til kirken. Det er nemlig palmegrenene fra året før som brennes og blir til askekors på pannene våre på askeonsdag neste år. Alt henger sammen. Alt har en mening.

Askeonsdag i år var det ikke mulig å gå til messe i Oslo. Så hva gjorde kirken da? De lagde mange hundre, små porsjonsbokser med aske som folk kunne komme og hente og ta med seg hjem. Fantastisk.

Vi trenger den hellige liturgien. Vi trenger kirkeåret. Vi trenger gjentakelsene for å bli holdt fast i det helt grunnleggende i troen. Og hver gang dette årshjulet spinner rundt én gang til, kommer jeg dypere inn i troens mysterier. Nei, det er ikke tomme ritualer. Det er en hellig lek, Guds pedagogikk. Det blir som å be Fader vår. Selv om jeg har bedt Herrens bønn uendelig mange ganger, fylles den stadig med nytt innhold. Den blir ikke tom. Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg.» (Sak 9,9) Han gjør det. Helt på ekte. Han er i rommet sammen med deg akkurat nå.

Må Gud gi deg en velsignet, hellig uke!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mars 2021 da Sak 9,9–10 var dagens bibeltekst.

Sånn avslører du en liten katolikk på palmesøndag: På tur i byen med en grønn palmesøndagskvist. Etter palmesøndagsmessen tar vi med grenene hjem og fester dem bak krusifiksene.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, palmesøndag 2018

Bak i St Olav domkirke, ved sideinngangen, ligger det nå velsignede grener som du kan hente og ta med hjem - til bruk palmesøndag, men også for å ha bak krusifikset hjemme resten av året.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i dag, 26. mars 2021

Inngangen til St. Olav domkirke i dag. Klar for palmesøndagsfeiringen i overmorgen. Se, din konge kommer til deg!

Kirken begynner å fylles med palmer. 

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors, bilder og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. pasjonssøndag (forrige søndag) inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen påskeaften.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Martyrene i Nice | Må englene løpe dere i møte

"Da Lammet brøt det femte seglet, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slaktet for Guds ords skyld og for sitt vitnesbyrd." (Johannes' Åpenbaring 6,9)
Foto: Word on Fire

Denne bloggen er viet til Norges første martyr, Sankta Sunniva. Derfor er denne bloggposten viet til Frankrikes (så langt) siste martyrer  - i Nice.

Fader Jaques Hamel (86) ble drept 26. juli 2016 da han feiret morgenmessen i den katolske kirken i Saint-Étienne-du-Rouvray, en forstad til Rouen i Normandie, Frankrike. Han fikk strupen brutalt skåret over ved alteret, kirkens offersted, da to islamister bevæpnet med kniv tok seg inn i kirken under messen.

I dag kom nyheten om at en islamist fra Tunisia har knivdrept minst tre mennesker i Notre Dame-katedralen i Nice i Sør-Frankrike. To av de drepte skal ha blitt kuttet halsen over på: Kirketjeneren/sakristanen Vincent Loquès (54 år og tobarnsfar) og en 70 år gammel dame. Den tredje døde er Simone (44). Med fatale skader kom hun seg ut av kirken, til en kafé. I følge TV-kanalen BFM ba hun de som var til stede om at de skulle gi en beskjed til barna hennes: «Si til barna mine at jeg elsker dem».

In Paradisum

Hva kan man si til så demoniske, bestialske handlinger? Jeg vet ikke. Og når jeg ikke har ord søker jeg til kirken, til bønnen og til musikken. Denne gang: til In paradisum.

In paradisum er en antifon i den katolske rekviemmessen. Den blir sunget på et symbolsk kraftfullt tidspunkt i messen: når kroppen blir tatt ut av kirken. In paradisum fungerer dermed som en slags bryllupsprosesjonssang som synges når den troende bæres til sin forening med brudgommen, Jesus Kristus.

Både teksten og den gregorianske melodien er helt nydelig. Lytt til den her (teksten og oversettelsen finner du under videovinduet her):

https://www.youtube.com/watch?v=k8-CqtalXt0

Dette er kirkens bønn - min bønn - for martyrene i Nice.

In paradisum deducant te Angeli;

in tuo adventu suscipiant te martyres,

et perducant te in civitatem sanctam Ierusalem.

Chorus angelorum te suscipiat,

et cum Lazaro quondam paupere,

æternam habeas requiem.

I norsk oversettelse:

Må englene føre deg til paradiset, 
må martyrene komme deg i møte 
og føre deg til den hellige byen Jerusalem. 
Må englenes kor ta imot deg,
og sammen med den fattige Lasarus
må du ha evig hvile.

Reqiuemmessen er den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, full av fortrøstningsfulle tekster. Du kan lese mer om den her på bloggen: "Og la ditt lys skinne for dem" - og også her på katolsk.no.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2015

Ettertanke | Mea culpa

Den katolske messen er full av tegnhandlinger, og én av dem er at vi under syndsbekjennelsen – helt fysisk og konkret – slår oss på brystet mens vi bøyer oss litt forover. Slik som tolleren gjorde.

Det er litt sørgelig at tolleren som Jesus forteller om i lignelsen i dag ikke er en virkelig person, for jeg har blitt så glad i ham. Han har blitt så virkelig for meg. Jeg tror det kommer av at jeg blir minnet om ham i hver eneste messe jeg er i.

Den katolske messen er full av tegnhandlinger, og én av dem er at vi under syndsbekjennelsen – helt fysisk og konkret – slår oss på brystet mens vi bøyer oss litt forover. Slik som tolleren gjorde. «Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’» (Luk 18,13)

I det liturgiske leddet Confiteor bekjenner vi, sammen:

«Jeg bekjenner for Gud, Den Allmektige,

og for dere alle,

at jeg har syndet meget

i tanker og ord,

gjerninger og forsømmelser

ved min skyld.»

Og ved «ved min skyld» slår alle seg for brystet: Staute menn, gamle damer, tenåringer, barn – alle. Det er et veldig kort, men vakkert og gripende øyeblikk der jeg står direkte foran Gud, maskeløs, avkledd. Ærlig.

I den tradisjonelle, latinske messen slår man seg hele tre ganger for brystet, mens man sier «Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa». «Ved min skyld, ved min skyld, ved min meget store skyld.»

Mennesket er et vesen med frihet og moralsk ansvar. Den som sier «mea culpa» er et fritt menneske, for bare frie mennesker kan ta ansvaret for sine egne handlinger.

Veien til full frihet går gjennom å være ærlig. Med det perspektivet kan det faktisk føles skikkelig deilig og frigjørende å si «mea culpa». For bare sannheten kan sette mennesket fri. Helt fri.

I messen overgir jeg meg til Gud slik jeg er, med alt jeg er, med hud og hår – også løfter jeg blikket og ser framover. 

Som dominikanermunken Arnfinn Haram sier det: «Det som ligg bak, skal vi gjere opp, og så skal vi legge det bak oss; eg gløymer det som ligg bak, og strekkjer meg ut etter det som er framfor (Fil 3). Livet vårt er bestemt av framtida, av Guds framtid, av det riket som skal kome og som alt no er her midt i blant oss! Vi går framover; vi har ei sky av vitne som omgjev oss (Hebr 12,1), alle helgnane der oppe, som på tribunene på stadion; dei ser ser oss som er midt i løpet, som vil i mål, som ikkje vil gi opp; dei kan støtte oss med sine forbøner og med sitt føredøme, dei heiar oss fram!

Ja, Abba, Far; eg vil i mål, sjølv om du skal dra meg over målstreken!

Hjelp meg, Herre Krist, å strida/i di kraft den gode strid! // Fylg meg alltid ved mi sida/fylg meg all mi levetid!"

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. oktober 2020 da Luk 18,9-14 var dagens bibeltekst

Du liker kanskje også:

Ettertanke | Om å bedra seg selv

Ettertanke | Selvransakelsen som gjør fri

Kontemplasjon: Skriftemålets uuttømmelige nåde

Ettertanke | Syndefallet i revers

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.

Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:

«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)

Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!

Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!

Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

LES OGSÅ:

• Den stille uke og påsken i bilder - 2019

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
  
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»

Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.

Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham. 

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":

«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 
så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 

Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog

For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 

Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing. 

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."

364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:

• Den stille uke og påsken i bilder - 2019
• Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
• Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

Katolsk bypåske

Jepp. Dette ble det nærmeste vi kom hyttetur denne påsken. Denne «drømmepåsken» har vi hatt den sykeste påsken til nå. Juhu! Årets hyttetur ble derfor særdeles kortreist. En bønneskammel er et godt utgangspunkt for å lage et hyttetak, viser det seg.

Det er ikke alltid ting går etter planen, hverken i livet eller i påsken. Men det kan jo bli fint likevel.

Planen var at jeg skulle ta med meg barna til familiehytta på fjellet fram til skjærtorsdag, deretter skulle hele familien være i Bergen og feire påske i St. Paul menighet. Både fjell og kirke - både feriering og feiring - var altså planen. I stedet fikk vi virus etter virus kastet over oss, og bare to av barna kom seg på fjellet, mens vi andre forble i Oslo.

Evig liv

Vel, sånn er livet. Jeg er glad for at jeg klarte å kreke meg til de fire viktigste messene: palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. Dessuten er jeg takknemlig for at vi klarte å komme oss på en veldig morsom aketur med gode venner i Maridalen og en koselig tur på Norsk Folkemuseum der vi malte påskeegg, så den nye påskeutstillingen deres og løste påskekrim. Også var det fint å ha påskeegg og gule roser inne. Og veldig bra at ingen var alvorlig syke, bare sånn kjedelig syke.

Først og fremst er jeg uendelig glad for at den kristne troen er sann. At Jesus har seiret over døden, og at det venter et evig liv uten sykdom og smerter, uten det vonde og uten det onde. Det blir bra! Og da gjør det ikke så mye om hverken livet her på jorda eller påskeferien blir perfekt og slik man planla.

Himmelen på fulltid får du først oppleve når du er der ;)

HIMMELSK: Himmelen på deltid kan du finne i Maridalen.

GLEDE: 1. påskedag. Marias påskeglede :)

GLEDE 2: 1. påskedag. Min påskeglede. Roser og sol!

GLEDE 3: 1. påskedag. Johannes' påskeglede. Finnes det noe kulere enn å gå der intetanende på Folkemuseet, ha lært å lese og plutselig oppdage at du har en egen gate der? Johannes var veldig fornøyd. Det er i det hele tatt stor stas å være oppkalt etter Johannes, "bestevennen til Jesus".

KATOLSK PÅSKE: Påskeutstillingen på Norsk Folkemuseum har egne montre over katolsk og ortodoks påskefeiring. Lyset til høyre er et påskelys av den typen vi bruker i Den katolske kirke (størrelsen på selve lyset er imidlertid mye større i store menigheter). De fem "taggene" settes på lyset påskenatt, til minne om Jesu fem sår; i hendene, føttene og i hans side (fra soldatens spyd). Lysene til venstre er de mini-påskelysene som menigheten holder i hendene under påskenattmessen.

HJERTE: Påskeglede på Folkemuseet. Alle hjerter gleder seg. ❤️

AGNUS DEI: Polske påskeegg på Folkemuseet. Jesus som Guds lam, "Agnus Dei", er et vanlig påskemotiv, på grunn av forbindelsen til jødenes påske: Israelsfolket ble frelst fra dødsengelen i Egypt ved at de smurte blodet fra et lam på dørstolpene sine. Vi også blir frelst fra døden ved Lammets blod; ved Jesu blod. Det er Døperen Johannes som først identifiserer Jesus som Guds lam, lenge før hans død.

LIVET: Marias selvmalte påskeegg på Folkemuseet matchet t-skjorten. Egget er et gammelt symbol for nytt liv, og det er nettopp LIVET vi feirer i påsken.

PÅSKEØYEBLIKK: Etter messen påskenatt spurte jeg om å få komme inn i sakristiet og ta bilde av det nydelige krusifikset som vi æret langfredag. Det fikk jeg. Under langfredagsliturgien går vi fram til korset én etter én. Det tar laang tid. Alle står tålmodig og venter i kø før det blir nettopp deres tur til å knele ned og kysse Jesu føtter, berøre korset i ærbødighet eller bare bukke eller knele med respekt. For meg er det er et av de sterkeste påskeøyeblikkene jeg vet om, og det er en fullstendig overveldende opplevelse hver eneste gang. Det høres sikkert helt rart ut. Jeg tror nesten du må ha opplevd det selv for å skjønne det. Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Jeg skriver om hele langfredagsliturgien her.

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet. 

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, som er villig til å «gå gjennom ild og vann for deg» for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det. Takk, Jesus!

364 DAGER: Jesus i sakristiet. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året, bare på langfredag.

KRISTUS-LYSET: Påskenattliturgien starter utenfor kirken, med tenningen av den hellige påskeilden og Kristus-lyset. Her kan du lese hele den mektige liturgien til påskevigilien.

HAN ER OPPSTANDEN: Det store påskelyset bæres inn i kirken av en diakon eller prest som synger påskelovsangen Exsultet når han har kommet helt frem i kirken. Alle får små miniversjoner av påskelyset, som tennes fra Kristus-lyset. Bortsett fra Kristus-lyset og de små lysene i hendene er hele kirken i mørke frem til evangeliet leses. Etter den 7. og siste lesningen fra Det gamle testamentet kommer alt lyset på, bjellene ringer, orgelet tar helt av og «Gloria» («Ære være Gud i det høyeste») synges. Menneskehetens historie vender. Kristus har oppstått! Midt i vårt dypeste mørke kom han med lys, og med evig liv til vår død. 

«Døden er oppslukt, seieren vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?» (1. Kor 15, 54-55)

Påskenattmessen er helt spesiell, og fullstappet av mystikk og symbolikk. Elsker den!

VOKSENDÅP: En konfirmant og tre voksne ble døpt i St. Olav kirke i Oslo påskenatt. Påskenatt/påskedag er Kirkens tradisjonelle dåpsdag. Dåpen gir oss del i Kristi oppstandelse, derfor er oppstandelsesdagen en så symbolsterk dag å bli døpt.
Alle døpte som er i kirken fornyer sitt eget dåpsløfte denne dagen.

"Brødre, vet dere ikke at vi som er blitt viet til Kristus gjennom dåpen, vi har fått del i hans død gjennom den? Ved dåpen er vi altså døde og blitt begravet, sammen med ham, for at også vi skal leve og ferdes i en ny tilværelse, på samme måte som Kristus ved Faderens herlighet ble oppreist fra de døde. For er det så at vi er blitt ett med ham ved å lide en død som hans, så skal vi også være det ved å få del i en oppstandelse som hans." ( Rom 6,3-5 - leses høyt under den katolske dåpsliturgien)

HELLIG VANN: Døpefonten påskenatt. Dåpsvannet/vievannet som innvies påskenatt kan alle som vil fylle på små flasker og ta med seg hjem. Vi har små vievannsfonter hjemme. Vievannet er til minne om dåpen. Hver gang du dypper fingrene i vievann og tegner korsets tegn over deg mens du sier "I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn", bekrefter du din egen dåp. "Denne enkle handlingen, som selv de minste barn elsker å gjøre, er en påminnelse om og en fornyelse av vår dåp" skriver den katolske teologen Scott Hahn i boken "Livgivende tegn - 40 katolske skikker og deres røtter". Anbefaler den boken varmt!

LYSET: Det store Kristus-lyset varer i et helt år, helt til påskenatt 2019.
Kristus er verdens lys, Han og ingen annen!

KATOLSK BYPÅSKE: Påskenatt i St. Olav domkirke i Oslo. Jeg fikk tatt et lydopptak av den store påskelovsangen Exsultet, som jeg tenker å lage en video av med bilder fra påskenattmessen. Hvis jeg aldri kommer så langt har dere iallfall fått disse bildene...

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, påsken 2018

LES OGSÅ:

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
• Palmesøndag og den hellige uke - fra palmesøndag 2018
• Skjærtorsdag: Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt - bli med til Getsemane
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo (med bilder fra 2017 og 2018)
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Maria | Salve Mater Misericordiae

Gregoriansk sang og mirakuløst ikon. "Vår Frue av trøsten, Torino", er et ikon i bysantinsk stil som jeg er veldig glad i. Engelens hilsen til Maria var "Ave Maria, gratia plena" - "Hill deg, Maria, full av nåde" (Luk 1,28) Det er som full av nåde at Maria er full av trøst. Og ikke minst: Ved at hun gav oss Guds Sønn gav hun oss sann trøst - for alltid. Uansett teologisk begrunnelse: Dette er et ikon som gir trøst. Jeg elsker det blikket. "Skjønnheten skal frelse verden." (F. Dostojevskij).
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Takket være den fine nettsiden JesusogMaria.net kom jeg over en nydelig, sunget bønn som var ny for meg.

Det er det som er så deilig med å høre til i Den katolske kirke; selv etter ti år føler jeg bare at jeg har stukket lilletærne oppi alt det Kirken har å gi meg. Det er så mye mer å utforske, og så mange flere skatter å dykke i og ta imot! Jeg kommer aldri til å bli ferdig med utforskningsekspedisjonen, selv om jeg blir 90 år. Det er simpelthen umulig å komme til bunns i alt Kirken har å gi på bare 90 år.

Salve Mater Misericordiæ

Jeg kan anbefale alle å ta en tur innom jesusogmaria.net, spesielt de av dere som er protestanter. Mye nyttig å lese om Maria!

Hvis du er så heldig å ha Spotify, kan du lytte til Salve Mater Misericordiæ her på albumet Sublime Chant av Cathedral Singers fra Holy Name-katedralen i Chicago, Illinois.

Dersom du ikke har en strømmetjeneste, kan du fortsatt få kjøpt albumet som CD. (Lenken går til det katolske Ignatius Press som har samme pris som Amazon: 17 USD. Ignatius Press er et av de beste katolske forlagene. Bedre å støtte dem enn Amazon.)

Dessuten kan du lytte til den nydelige gregorianske sangen på YouTube, helt gratis. 

Nydelige, klare stemmer i et stort, stort rom. Helt fantastisk de første 1:50 minuttene. Deretter, når de begynner å synge flerstemt, fra 1:52, er det bare å gi seg helt over. Får du ikke lyst til å synge sammen med dem? Det får jeg. Sukk. (Lykkesukk, altså.) Må bare vente til Himmelen først.

"et nos tandem post hoc exsilium, laetos juge choris caelestium. O Maria!"

"and at the last, after this exile, unite us with the praising celestial choir. O Mary!"

Hele teksten finner du under videovinduet her:

https://www.youtube.com/watch?v=LBLqsWt4msg

Latin

English

Salve, Mater misericordiae, Mater Dei et Mater veniae, Mater spei et Mater gratiae, Mater plena sanctae laetitiae, O Maria! Salve, decus humani generis. Salve, Virgo dignior ceteris, quae virgines omnes transgrederis et altius sedes in superis. O Maria! Salve, Mater... Salve, felix Virgo puerpera: Nam qui sedet in Patris dextera, Caelum regens, terram et aethera, Intra tua se clasit viscera. O Maria! Salve, Mater... Esto, Mater, nostrum solatium: Nostrum esto, tu Virgo, gaudium, et nos tandem post hoc exsilium, Laetos juge choris caelestium. O Maria! Salve Mater...

Hail, Mother of mercy, Mother of God and Mother of pardon, Mother of hope and Mother of grace, Mother, full of holy gladness. O Mary! Hail, honor of the human race. Hail most worthy Virgin because thou overcomest all virgins and art seated of in highest honor. O Mary! Hail, Mother... Hail, blest Virgin yet bearing child: For He Who sits at the Father's right hand, The ruler of heaven, of earth and sky, has sheltered Himself in thy womb. O Mary! Hail, Mother... Become, O Mother, our solace: Be for us our source of joy, and at the last, after this exile, unite us with the praising celestial choir. O Mary! Hail mother...

JESU HELLIGE NAVN: Bryllup i Cathedral of the Holy Name i Chicago, der hele albumet Sublime Chant er spilt inn.
I taket ser du bokstavene IHS, som er Jesu monogram.
IHS er forkortelsen for Jesu navn på gresk: IHSOUS.
Foto: Wikimedia Commons

NAVNET JESUS: Bokstavene IHS er en forkortelse for Jesu navn, men de står også for Iesus Hominum Salvator - Jesus, Menneskenes Frelser.

Jesu hellige navn er mye brukt i kirkekunsten, fordi et navn på en spesiell måte representerer personen. Grunnen til at vi ærer Jesu hellige navn, er ikke fordi vi tror at det finnes noen makt skjult i bokstavene som utgjør navnet, men fordi det minner oss om alle velsignelsene vi får gjennom vår Frelser.

I katolske messer bøyer vi hodet for Kristus Kongen, i ærbødighet og kjærlighet, hver gang navnet Jesus nevnes i liturgien - for eksempel under trosbekjennelsen.
Navnet Jesus blekner aldri!
Foto: Flacsi.net

Ettertanke | Det evige øyeblikket

AEVUM: I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Paul kirke, Bergen

Fremme i koret i St. Paul katolske kirke i Bergen er det to store glassmalerier.

De to personene som er avbildet der, ser til forveksling like ut, både i ansiktet og gjennom det de holder: Begge bærer brød og vin. Til og med de røde og hvite klærne ligner. Til høyre står den første øverstepresten, Melkisedek. I det venstre vinduet står den siste øverstepresten, Jesus.

Du har kanskje ikke et så nært forhold til Melkisedek? Han var konge, prest og profet i Salem, som senere ble til Jerusalem. Det hebraiske navnet Melkisedek betyr fredens konge, rettferdighetens konge. Vi møter ham i 1. Mosebok der han velsigner Abraham:

"Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Gud, Den høyeste. Han velsignet ham og sa: «Velsignet er Abram av Gud, Den høyeste, han som brakte fram himmel og jord!" (1. Mos 14,18)

Deretter finner vi Melkisedek igjen i davidssalmen: "Herren har sverget og tar det ikke tilbake: «Du skal være prest til evig tid på Melkisedeks vis.»" (Salme 110,4)

Dette har Kirken alltid sett på som en Messiasprofeti som peker på Jesus (Heb 5,6). Løftet om at Jesus skal være prest på Melkisedeks vis blir oppfylt i og ved innstiftelsen av nattverden.

Nå begynner du kanskje å ane hvorfor Melkisedek står der fremme ved alteret sammen med Jesus? De to står der og løfter brødet og vinen og omslutter presten som selv står midt mellom dem og løfter opp brødet og vinen.

I messen blir fortid og nåtid forenet i den liturgiske tid, en tid der vi blir samtidig med det som hendte i Det gamle og Det nye testamentet. Den fortiden vi ser i glassmaleriene blir nåtid på alteret, der Jesu kropp og Jesu offer er reelt nærværende.

Dette er det som middelalderen kalte aevum, der fortid og fremtid blir nærværende nåtid i det evige øyeblikket. "På den måten rykkes vi opp i en tidløs dimensjon når vi overværer nattverden, en dimensjon der vi ikke bare minnes det som en gang skjedde, men opplever det her og nå," skriver kunsthistoriker Gunnar Danbolt.*

"Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann.» (Heb 10, 21f). Amen.

Første gang publisert i Vårt Land 12. mars 2018 da Hebr 4,14-16 var dagens bibeltekst

* Sitat hentet fra professor Gunnar Danbolts briljante artikkel "St. Paul kirke i Bergen - Arkitektur og utsmykning i lys av det liturgiske", som står på trykk i St. Paul menighets 150-årsjubileumsbok, utgitt på Efrem forlag

Glassmaleriet av Jesus i St. Paul kirke. Jeg skal feire påske i Bergen og skal få tatt et bilde av Melkisedek da :)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen