Havet ved Selja. Kjenner du vinddraget? |
Jeg tror det er umulig å vokse opp med panoramautsikt til havet og horisonten uten at det for alltid etterlater et hull i hjertet ditt der hvor havet har vært.
Selv er jeg oppvokst i Haugesund, på Haugalandet, som har fått navnet sitt med rette. Der bodde vi på en av haugene, Porshaug, med utsikt rett vest der sola går ned i havet. Mmm! Avhengighetsdannende. Å, som jeg lengter til havet, til himmelen og det vakre lyset helt vest i havet.
Jeg er veldig takknemlig for å kunne se Oslofjorden fra stuen nå, men det er ikke det samme. Alle som elsker havet, skjønner hva jeg mener. Havet er så uendelig mye større i alle retninger. Den høye himmelen. Havdypet. Bølgene. Den mektige lyden. Rullestrendene. Luften. Lukten. Vinden! Alt er deilig med havet. Haugesunds-dikteren Kolbein Falkeid sier det slik:
Jeg er veldig takknemlig for å kunne se Oslofjorden fra stuen nå, men det er ikke det samme. Alle som elsker havet, skjønner hva jeg mener. Havet er så uendelig mye større i alle retninger. Den høye himmelen. Havdypet. Bølgene. Den mektige lyden. Rullestrendene. Luften. Lukten. Vinden! Alt er deilig med havet. Haugesunds-dikteren Kolbein Falkeid sier det slik:
"Alt er spontanfestivaler.Det stedet jeg kommer nærmest evige dimensjoner på jord, er på den vakre øya Selja, i de nesten tusen år gamle klosterruinene der. I ettervarmen av munkenes bønner, med de majestetiske Stadt-fjellene i nord og med det uendelige storhavet i vest – da kjenner jeg meg i slekt med poeten og sunnmørsmunken Arnfinn Haram (1948-2012), som skriver:
Bare havet
evig."
BERRE DETTEDet går en direkte linje mellom Jobs lengsel og fader Arnfinns lengsel etter å få se Gud. «Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!» (Job 19,26-27)
Berre dette kan eg no:
gå ved havet
lange strender fram
lange tilbake
Berre dette høyrer eg no:
stor sus av bylgjer
Berre dette ser eg no:
Vind og himlar
Berre dette ventar eg på:
få sjå
Gud
(Fra diktsamlingen hans Babylonsk harpe, Efrem forlag. Gjengitt med tillatelse.)
Å skue er ikke et verb som er i daglig bruk lenger, til tross for at vi bruker øynene hver dag. Er det fordi vi holder for høy fart til å virkelig se? På engelsk bruker de behold der vi skriver skue (skode på nynorsk). På gresk heter det eidō, som betyr å se, å legge merke til, være oppmerksom, observere, utforske. Eidō er ikke et raskt blikk, det er å være helt oppslukt av det du ser. Du vil ikke gå glipp av noe. Sånn er det å skue Gud. Mesmerizing.
Dette er den himmelske visjonen: Å se Gud. Å skue ham. «Be Thou my vision», som den gamle irske salmen fra 700-tallet formulerer det. På norsk: «Deg å få skode er sæla å nå. Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå!»
Jeg håper den salmen en dag vil bli sunget for full hals i begravelsen min. «Konge i æva, å lat du meg då, sigrande inn i ditt rike få gå! Ver du mi tru, den vona eg ber til eg får skode din herlegdom der.» Amen!
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23.09.2023 da Job 19,23-27 var dagens bibeltekst.
Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 23.09.2023 da Job 19,23-27 var dagens bibeltekst.
Les også:
- Jeg anbefaler fader Arnfinn Harams vakre og váre diktsamling "Babylonsk harpe". Du får kjøpt den her hos forlaget.
- Ettertanke | Hav i himmelen - blir det hav i himmelen?
- Iona | Øya i vest - den hellige øya Iona, pilegrimsmål gjennom 1400 år. Familiært landskap for en vestlending.
- Keltisk bønn | St. Patricks brynje - bli med og be langs de lange strendene på Iona i Skottland
- Hva gjør hellige steder med oss? Mitt innlegg på en pilegrimskonferanse på Selja - illustrert med mange flere bilder fra Selja om høsten.
- Poetica | Selja - les Frode Thorups nydelige dikt om de som kom over havet fra vest, til Selja
Det var hjerteskjærende vondt, men godt, å lese dine andakter i Vårt Land denne uken. Livets skjørhet og forgjengelighet. Håpet om himmelens herlighet. Jeg blir knust som korn mellom kvernsteiner, siktet som hvete, jeg blir banket og knadd som en brøddeig, prøvet med ild, som i en ovn, for så rives i stykker, som et brød som deles. En disippel kan aldri bli større enn sin Herre. Kristi legeme brytes for oss. Det finnes ingen større nåde enn å bli sønderbrutt av Guds kjærlighet. Det er mye som leder til dette i mitt liv akkurat nå, men dine ord har absolutt bidratt. Takk 😊
SvarSlettTakk for det, Alexander! Det høres ut som at du er i en prosess der du vil ha god nytte av å lese eller lytte til foredraget mitt om kristen vekst i motgang. Det er nemlig mer å si om dette temaet enn hva som kan få med i en kommentar her i kommentarfeltet. Kan anbefale at du tar en kikk på det! Her er det: https://stasunniva.blogspot.com/2016/11/foredrag-kristen-vekst-i-medgang-og_28.html
SlettTakk 😇🙏
Slett