I den katolske katedralen Vår Frue av englene i Los Angeles henger noe av den vakreste og mest levende kirkekunsten jeg har sett fra nåtiden. Du går inn, og plutselig er du omgitt av alle Guds hellige, både de kjente og de helt ukjente, i et salig mylder fra alle århundrer.
De svære veggteppene henger på begge sider av kirkeskipet, og samtlige av de avbildede har blikket rettet framover mot alteret, mot Jesus. De står der med levende ansikter og minner oss på at de helliges samfunn er reelt. Vi er én kirke, sammen, vi som lever her og de som lever der. De er ikke mindre levende enn oss, de er mer levende.
Når jeg tenker på himmellengsel
dukker ansiktet til Endre Gustavsen (1974-2003) opp. Endre, den ekstra levende,
var viden kjent for sin livsglede og sin himmellengsel. Han var en frimodig og mye
brukt andaktsholder, og hele det siste året han levde, snakket han om himmelen.
Endre Gustavsen Født: 19.04.1974 Født inn i Himmelen: Langfredag 18.04.2003 |
Langfredag 2003, dagen før hans 29-årsdag, ble Endre, hans
åtte måneder gamle datter Mari og hans mormor drept av en psykotisk
selvmordsbilist som kjørte i feil kjøreretning. En av hans mange venner skriver
om ham:
MIN VENN
La meg se bilparken!
sa min venn, den levende, til begravelsesbyrået
Ikke i en svart limousin eller en hvit
Cadillac
men i denne røde pickup’en med fete dekk
vil jeg kjøres når tiden er inne, eller ute, sa han, skøyeren
med himmelblå øyne
som om han visste noe
Jeg gleder meg så
sinnsykt til Himmelen!
sa min venn, gledessprederen, ofte
Der skal jeg gjøre både det ene og det
andre
for eksempel kjøre telemarkski
på softice med sjokoladedryss
sa han og himlet med øynene
In a glimpse of an
eye… på et øyeblikk…
sto det på T-skjorten som han ofte brukte
med tegning av et par tomme sko
der eieren plutselig var
rykket opp
Jeg elsker deg mer enn
noensinne!
sa min venn til sin kone like før
Takk for at du valgte å satse
kjærligheten på meg, sa han
om det så bare var for
denne ene dagen
ville det alene være verdt alt!
sa han og danset med sin elskede
på verandaen mens datteren sov
Så bar han sitt lille barn ut
i bilen og kjørte inn
i Himmelen
(under pedalene lå skoene igjen)
Av Arild Vedvik
(publisert med tillatelse)
Kisten med Endre og lille Mari ble kjørt i den røde pickupen
han hadde tatt ut selv. 800 mennesker fulgte dem til graven. I minneordet skrev
medstudentene på medisinstudiet: «Endre hadde en tydelig tro og var en
levende kristen. Han var ikke redd for å dø. Han snakket ofte om døden og livet
etterpå.»
Endre hadde en veldig sterk himmellengsel, men det var fordi
han elsket livet, ikke fordi han ville vekk fra det. På et folkemøte under
bispevisitas i Hurdal uken før han ble drept, sa den himmelvendte Endre
Gustavsen: «Gled dere til Himmelen.
Sørg for å komme dit!» Frem til dagen før ulykken var han leirsjef på en påskeleir
for ungdom. På avslutningsmøtet sa han: «Da
sees vi neste år, eller i Himmelen.»
«Så bar han sitt lille barn ut i bilen og
kjørte inn i Himmelen (under pedalene lå skoene igjen).»
Katedralen "Our Lady of the Angels", ""Vår Frue av englene" i Los Angeles. Klikk på bildet for å se motivet i større format. Foto: David Leigh Ellis/Creative Commons |
Les også andre bloggtekster om Himmelen og livet etter døden:
En smak av HimmelenEttertanke | Livet som larve og sommerfugl
Ettertanke | Han er de levendes Gud
Ettertanke | Og la ditt lys skinne for dem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.