|
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019.
Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳
Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚
Lyset fra vest som traff de mektige fjellene der landskapet stuper i havet ved ville Stadt.
Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt.
Sommerlyset den dagen det var katolsk seljumannamesse med strålende sol og noen hvite pynteskyer.
Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang.
Lyset i øynene til de jeg møtte. Familie. Slekt. Gamle venner. Nye venner. Bekjente. Ukjente.
Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran.
I år glemte jeg bikinien hjemme, men det gjorde ikke noe. Det ble ikke varmt nok til å bruke den likevel.
Det går helt fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys.
Så ha takk, gode sommer.
Takk, gode Gud.
Takk for lyset.
Jeg skal ta godt vare på det.
|
"Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja, og hun oppdaget noe vakkert over alt." Maria på vei ut til klosteret. |
|
"Lyset over Selja ved midnatt den julinatten vi hadde sett den nyfødte fetteren for første gang." |
|
"Lyset i Sunnivas øyne da hun møtte den hvite påfuglen 🦚" |
|
"Kveldslyset i den 150 år gamle prestehagen i Høvåg; det lyset som danset seg mykt gjennom bladene i det store trehuset 🌿🌳" |
Øyeblikk av fryd og fred. Roadtrip til Sørlandet med fem barn (mens mannen min var i Oslo og jobbet en uke til). Her er det blitt morgen andre dag, med lek i prestehagen hos gode venner i Høvåg.
' |
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Lyset i øynene til de fineste fine. (Her i Kristiansand Dyrepark, to hele dager til endes.) |
|
Mmm, de søte ekornapene var noe av det gøyeste i Dyreparken i Kristiansand syntes både Sunniva og jeg. Prisen for sommerens sjarmør gikk til han her. Foto: Sunniva Aadland Høen |
|
Maria i Dronning Maud-parken på vei hjem fra feiring av 5-års-dåpsdagen sin i St Olav domkirke. |
|
Å få ta hurtigbåten hele den vakre kystveien fra Bergen til Selje - mmm, magisk! |
|
Alltid stas med mye vind på dekket på hurtigbåten fra Bergen til Selje. |
|
Etter at jeg hadde vært med i prosjektkoret under den lutherske seljumannamessen 7. juli, hadde jeg to timer helt, helt alene i klosteret ved havet. Fantastisk! ❤️ |
|
Sommerens åndelige høydepunkt er alltid den katolske seljumannamessen på Selja. Den starter med prosesjon/pilegrimsvandring over øya. |
|
Olav fikk være hjelpemann og en slags mini-ministrant under bønnevandringen over den hellige øya. |
|
Tenk at klostertårnet har stått der, helt ut mot storhavet, i 900 år! Ingrid bærer det norske flagget. |
|
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset inn den 900 år gamle klosterdøren på Selja. Lyden av kirkeklokken som langsomt blir dratt i gang av små barnehender. |
|
Sunniva skyter med pil og bue på Selja. |
|
Litt tid på stranda i Ervik. Nok tid til å bli klissvåt. |
|
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset fra havet som traff det mektige fjellandskapet ved Stadt. |
|
Vifte litt med beina. Ha fri. Være fri. |
|
Dra på fjelltur med nye, fine venner. Se ut mot havet, lenge, lenge. |
|
På vei ned igjen til Ervik. Overjordisk skjønnhet.
|
|
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset. Det myke, varme lyset den sommernatten Maria og jeg gikk ut til klosteret ved havet på Selja.
|
|
Sankta Sunniva står midt i Selje og skuer mot de to grønne øyene sine i vest: Selja og Eire (Irland).
|
Besøk, besøk! Det er sommerens høydepunkt. |
|
|
Hav. Høy himmel. Ah! Det er alltid spennende å dra på oppdagelsesferd rundt hele Selja.
|
Førstemann til klosteret! |
|
|
Klosteret sett fra sør. |
|
Kloster- og helgenanlegget på Selja er et eventyr å utforske. |
|
Det ble sommeren jeg ikke gikk med bare tær. Men pytt. Støvler som speiler himmelen er også fint. Jeg trenger ikke varme og svette. Jeg trenger bare lys.
|
Tredje besøk. Besøk av slekt du aldri har møtt før, er alltid spennende. Her tenner vi lys med tremenninger innerst i Sunniva-hula på Selja. |
|
|
Altersteinen innerst i Sunniva-hulen, der vi tente lysene.
|
|
Følge en sommervenn til båten sin når hun skal dra hjem igjen fra Selja ❤️
|
Gode kusine Gunhild med mann og tre døtre på besøk. Kjekt!
|
|
|
Falt pladask for denne benken laget av myk drivved, polert av havet selv. Sankta Sunniva rekte jo i land på Selja, så da må selvsagt en benk av rekved være midt i blinken på Selja. Det ser ut som en kirkebenk til et lite kapell, ikke sant? Mangler bare et lite kapell ❤️ |
|
Lille kirkebenken vår venter på skyss ut til Selja, der lyset bor. |
|
Vind! Masse vind som nesten dytter deg over ende! Sommerferien er over. Varmen kom den dagen vi dro fra Selja. |
|
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019. Lyset i øynene til han her. Det er alltid stas å legge turen innom Audhild Vikens vevstove i Skei i Jølster.
|
29. juli. Olsok. Stor fest i St. Olav domkirke. Prosesjon med relikvaret som inneholder Hellig Olavs leggbein.
|
|
|
Inni her er Norges største skatt: St. Olavs leggbein. Vitenskapelige karbondateringer (C14-undersøkelse) av beinet gav en dødsdato mellom 940 og 1040, med størst sannsynlighet mellom 985 og 1040. (Olav den helliges dødsdato er datert til år 1030).
Undersøkelsen viste også at mannen var mellom 25 og 35 år gammel da han døde, som også stemmer overens med sagaenes opplysninger. Ifølge Snorre var Olav 35 år da han ble drept på Stiklestad. Benet bærer preg av å ikke ha vært begravet i jord, men har vært gjennom en naturlig mumifiseringsprosess ved at kroppen har ligget i luft, og ikke i jord. Benanalysene viser at mannen har hatt et innlandskosthold i oppveksten.
Leggbenet vitner dessuten om en mann som har vært i strid. Mannen har fått et «svært hardt slag av en butt gjenstand mot den venstre leggen» ett eller to år før sin død, og en pilskade i nedre del av kneet.
En mann død rundt 1030, som omkom i den rette alderen, som bar preg av å ha vært i krig (pileskuddet), oppvokst i innlandet, hvis ben senere havnet i en kostbar relikviebeholder. Selv den mest skeptiske kan komme hit og undre seg.
Kom til St Olav domkirke og møt St Olav!
|
Og så var det hverdag igjen. Hjemme igjen etter første dagen i barnehagen.
Lyset. Det er det jeg kommer til å huske best fra sommeren 2019.
Jeg samler på lys. Det er det som skal bære meg gjennom hele den mørke vinteren som ligger foran.
Så ha takk, gode sommer. Takk for lyset. Jeg skal ta godt vare på det. |
|
|
PS: Etter at ferien var over, fikk jeg to ekstra, velsignede dager på Selja i august da verdens største katolske tv-stasjon, EWTN, ville bli med til Selja for å lage et tv-program om den hellige øya. Forhåpentligvis får jeg laget ferdig den bloggposten om ikke så altfor lenge...
© Foto: Colm Flynn/EWTN
(Alle andre foto: Ragnhild H. Aadland Høen) |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.