Google Analytics

18 november 2019

Timelapse med Mari Samuelsen i Gyldenløves gate

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Denne bloggposten har jeg jobbet med i fire årstider. Det begynte 13. oktober 2017 da jeg gikk forbi en hage jeg ikke kunne gå forbi. Samtidig hørte jeg på Mari Samuelsens "Timelapse". Det var så overjordisk vakkert at jeg ikke klarer å gjenskape øyeblikket for deg, men jeg skal prøve.


Fire uker tidligere hadde jeg sett fiolinisten Mari Samuelsens video "Timelapse", og jeg hadde lagt flere av sporene fra det nye albumet hennes "Nordic Noir" inn på en av Spotify-listene mine. Akkurat disse var det gikk jeg og hørte på da jeg gikk hjem fra jobb den dagen.

Så, la oss først sette lydsporet.
Her er mine fire utvalgte Mari Samuelsen-spor - med lenker til Spotify:

Hvis du ikke har Spotify, kan du høre "Timelapse" i denne YouTube-videoen:




Har du satt på musikken? Fint, da er du klar for fortsettelsen.

Her er det jeg så - et glimt inn i en hemmelighetsfull hage.

Slik begynte det, på vei hjem fra jobb fredag 13. oktober 2017 klokken 17.02. 🍁🍂

Samme dag, litt lengre borte i Gyldenløves gate, i nr 40, kom jeg over disse røde, små skjønnhetene.

Senere, 3. november, på vei til jobb om morgenen, så jeg denne gaten av gull rett over gaten for hagenAkkurat dette bildet har jeg faktisk delt tidligere her på bloggen.

Men tilbake til hagen «min». Plutselig var det vinter der. 

Denne blå vinterstemningen fortryllet meg onsdag 22. november 2017 klokken 16.15.

Mandag 26. februar 2018 klokken 16.34 ligger snøen fortsatt, men lyset har begynt å komme tilbake. Det går mot vår. 🌿🌱🍃

Fredag 13. april 2018 klokken 16.01. Våren har begynt. Bittelitt.

Ti dager senere: 23. april 2018 klokken 16.01. Litt grønnere gress. Hagebenken har kommet på plass. Ser du den engelen som står borte ved trappen? Snart kommer den til å bevege seg nærmere deg. 

Fredag 4. mai klokken 16.08. Engelen har klatret opp på bordet. 

Fredag 11. mai klokken 17.07. SE den kontrasten. Det har bare gått en uke siden forrige bilde!

En sommerferie senere, onsdag 8. august 2018 klokken 16.20. 

Og her slutter egentlig timelapsen fra året, men ah, det er litt fristende å også ta med dette bonusbildet fra neste vår, 21. mai 2019. Vips var engelen tilbake.

21. mai 2019. Vips var engelen tilbake. 

Så for å oppsummere:
1. bilde: Sommer i august.
2. bilde: Høst i oktober.
3. bilde: Vinter i november.
4. bilde: Vår i mai.

Tusen takk for meg, Gyldenløves gate! Jeg nøt å ha deg som jobbvei. 


Nå når jeg i stedet jobber i Norges Korforbund i Karl Johans gate, sykler jeg stikk motsatt vei til jobb. Men jeg tror nok det skal bli noen fine glimt fra den retningen også. Det er et nydelig nabolag vi bor i.


«Det astronomiske observatorium» fra 1833 er årsaken til at gata vi bor i heter Observatorie Terrasse. Alltid fint å gå hjem her. Ekstra fint når Nasjonalbibliotekets japanske kirsebærtrær blomstrer 🌸🌺 

Som David sier det i Salmenes bok 8,2: 
"Herre, vår herre,
hvor herlig ditt navn er over hele jorden,
du som har bredt ut din prakt over himmelen!"


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, våren 2019

Hvis det bare ikke var for at Gabels Hus ligger kun 400 meter hjemmefra, skulle jeg gjerne ha bodd der en gang. Men det er veldig fint å gå forbi, iallfall. Spesielt om høsten.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, høsten 2019


🍁🍂🌰 Når kastanjene bader i Bygdøy Allé 🎶🎵 Du aner ikke hvor koselig lyden av regn er når du bare hører den sjelden nok. Alle bergenserne i huset her synes det er en skikkelig hjemmekoselig lyd. Vi frydet oss over det ekte bergensværet den 27. september. Ikke bare litt drypping, men skikkelig regn!

«Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé
fins det ikke et mer bedårende sted.
La Paris kalles vårdronningen blant byer og berømmes for strålende avenyer.
Når kastanjene blomstrer i Bygdø Allé kan mangt et under skje.»

¨
Eller som jeg sang det den dagen:
«Når kastanjene bader i Bygdø Allé fins det ikke et mer bedårende sted.»
Her kan du lytte til sangen på Spotify.

Men dette er ikke Bygdøy Allé, altså. Dette er faktisk Observatorie Terrasse sett i froskeperspektiv.

Foto: Ragnhild Aadland Høen, 27.9.2019

Men det aller beste med hjemveien, det er å få hente Maria i barnehagen. Denne dagen laget hun lønnenese på vei hjem. Bortsett fra at i Marias verden er ikke dette en lønnenese. Det er et magisk enhjørninghorn, må vite. Livet blir mer magisk med et enhjørninghorn. Eller med en Maria, rett og slett 


Jesaja 40
Gledesbud til Jerusalem 
40Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
          
          
    25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
          
   
 26 Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
          
   
 27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
          
   
 28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
          Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.

          
   
 29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
   
 30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
   
 31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,

          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.


Og på samme måte som jeg startet med noen musikktips, skal jeg avslutte med noen: Lytt til Psalm 91 - On Eagles' Wings med Shane & Shane. Du finner den også i den ene av spillelistene jeg har gjort offentlig tilgjengelig.

Jeg vet ikke, men det er noe med at disse årstidene som bare skifter oftere og oftere, fortere og fortere. De minner meg på den allmektige Skaperen, han som alltid er den samme. Han som alltid er til å stole på, og som aldri forandres. Den evige, trofaste Gud. Han tror jeg på. Han som er der både vinter, vår, sommer og høst.

🎵 "Winter, Spring, Summer or Fall, all you have to do is call, 
and I'll be there, yes, I'll be there, you've got a friend." 
(Carole King, lenke til Spotify)

Les også:

Ettertanke | Det store og det lille mennesket: Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet». Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Les mer her i denne andakten om Salme 8 i Bibelen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Velkommen til å kommentere her! Kommentarmoderasjon er kun slått på for bloggposter som er eldre enn 7 dager. Alle andre kommentarer blir publisert umiddelbart.