Google Analytics

torsdag 12. juli 2018

Klostertur på St. Benedikts minnedag

NORGES ELDSTE KIRKETAK: Målet for pilegrimsvandringen var klosteret og Sunniva-hulen, også kjent som St. Mikaels-kirken.

I går, 11. juli, var det St. Benedikts minnedag. Hver dag ber vi om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja. 11. juli ber vi ekstra mye.


"Jeg ønsker intet heller enn å vie hele mitt liv til Gud." Ordene tilhører den hellige Benedikt av Nursia (480-547), grunnleggeren av benediktinerordenen. Les gjerne helgenbiografien hans på katolsk.no, eller få med deg denne inspirerende og kortfattede introduksjonen hos Bjørn Olav Hansen.

Bispevisitas på Tunold-gården

7. juli hadde vi besøk på Tunold-gården av biskop Bernt Eidsvig, ordfører i Selje Stein-Robert Osdal, riksantikvar Jørn Holme og tre personer fra riksantikvarens følge. Det var første gang siden 2011 at biskop Eidsvig var på Selja, og første gang han har besøkt Tunold-gården. Vi kjøpte Tunold-gården i 2013 nettopp for å sikre klostergrunn slik at det kan bygges et nytt benediktinerkloster på Selja – når Guds tid er inne. Derfor var det svært inspirerende at biskopen fikk besøkt klostertomten og Tunold-gården på lørdag!

8. juli gjorde jeg et intervju med biskop Bernt Eidsvig til katolsk.no. Jeg skal få publisert hele reportasjen på bloggen, men her er en viktig smakebit derfra:
– Både Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge har alle fått klostre, men ikke Vestlandet. Her på Selja har vi den best bevarte benediktinerruinen i Norge, og benediktinerne er den eneste av middelalderens ordener som ikke har returnert ennå. Hva tenker biskopen om det?
– Vi får håpe at Vestlandet har det beste til gode! Det er en tradisjon som er brutt, men man kan bygge en bro over avgrunnen. Én ting er viktig: Vi trenger kall herfra – norske kall. Da tenker jeg ikke på avstamning, men på stedet hvor Kirken er. Kall er helt entydig et resultat av bønn – bønn og offer. Hvis vi ikke ber, kommer det ingen kall. Jeg vil oppfordre folk til å be om kall. Det er kraft i den bønnen. Det vet jeg. Det er jo jeg som tar imot kallene i første omgang, og det er jeg som til slutt vier dem eller tar imot de evige løftene. Jeg ser bønnens kraft veldig tydelig.

Klosteret? Den lette veien går her.

Norges best bevarte benediktinerruin

På Benedikts minnedag 11. juli la vi ut på pilegrimsvandring til den best bevarte benediktinerruinen i Norge: St. Albanus-klosteret her på Selja. Den enkleste veien til klosteret er å gå den vanlige pilegrimsveien langs nordsiden av øya. Vi valgte i stedet å gå den tyngste veien: Over fjellet. Det er få som går denne stien i dag, så stien er i ferd med å gro igjen, men vi vet jo veien, så det går bra. 

Stien over fjellet er rimelig luftig og går langs stup på sørsiden, men nå er det tørt og fint og vi passet godt på hverandre. Jeg skal imidlertid innrømme at jeg sang litt på "Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne" og ikke minst på "Du omgir meg på alle sider" - du vet, den som har verset "Når min veg går gjennom tette skodda, nær ved bratte stup og djupe vatn, då er du nær meg, på alle sider, du har lova vera med kvar ein dag." Nå var det ingen tåke denne dagen, men det var definitivt et bratt stup med dypt vann nedenfor der...
På toppen. Nyter utsikten.

Halleluja, vi klarte det! Nå er det bare "den lette delen" ned til klosteret igjen.
Rundt halsen: St. Benedikt-medaljongen jeg kjøpte på Saint Michael's Abbey i Farnborough, England i 2011.


Hånd i hånd. Johannes og Maria.

Frihet! Og nedoverbakke! Løpe, løpe!

Fornøyd pilegrimsgjeng.

Panorama av kloster- og helgenanlegget, sett fra pilegrimsstien som går over fjellet. Klikk på bildet for å se det i større format!
Etter å ha bedt og sunget "Salve Regina" og "Maria Regina Mundi" i hulen, vandret vi nedover trappene, retning klosteret.

Det er 40 trappetrinn opp til Sunniva-hulen, fordi 40 er botens og ørkenens tall.
Detalj fra St. Sunniva-kirken som ligger rett utenfor hulen.
I tillegg til de 40 trappetrinnene, er det nå laget gelender og helt nye trappetrinn opp bakken der det tidligere kun var sti. Takket være Riksantikvarens skjøtselsprosjekt er det dermed lettere å komme seg opp til helligstedet også for dem som er litt dårlige til beins.
Farmor (74) trenger ikke det. Hun er minst like sprek som Dronningen (81).
Johannes drikker hellig vann fra Sunniva-kilden.
Utsikten fra øverst i klostertårnet. Det er fantastisk å være på Selja når hele Kirken er samlet og det er Seljumannamesse. Men det er jammen noe magisk med å være der og ha hele stedet for seg selv også... Vi er så utrolig heldige!
Inngangen til hulen ser du som det mørke området helt øverst, over terrassene.
I middelalderen var terrassene hvitkalket og et mektig skue fra sjøen. Et skikkelig landemerke.

Det er spennende å klatre opp den smale vindeltrappen i stein som leder opp til klostertårnet. "Du kan se hele verden herfra!" (sitat Maria, 4 år).
Fantastisk gøy å utforske og leke i fjæra nedenfor klosteret. Det er nokså stor forskjell på flo og fjære her.

Forsker. Hva skjer med en anemone hvis du prikker den litt i midten med en pinne?
Akvariet i fjæra.
Fjæra. Barnas lekegrind. Så spennende!
Så mye å utforske over alt!
I fjor gikk jeg til Löplabbet og gav bestillingen "Jeg vil ha sko som er gode å både gå og løpe i, og som passer til både sti og asfalt."

Meant to be. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at skomodellen heter Peregrine. Det betyr pilegrim. Og ja, jeg kan bekrefte at de passer til å "run anywhere". 

Hjemme igjen hos Sunniva som er i full gang med å stålbørste nordveggen av Tunold-gården. Hvis noen føler seg kallet til å bli med og male er det bare å si fra! I dag, 12. juli, har vi fått montert stillas.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 11. juli 2018

Les også:




2 kommentarer:

  1. Hei Ragnhild og tusen takk for sist. Må si det er ekstra fint å se bilder fra og lese om Selja nå som jeg har vært der selv! Så flotte bilder. Og ja, jeg tror helt på deg når du forteller at det jammen er spesielt å ha klosterstedet for seg selv også :) morsomt med de joggeskoene. Jeg må straks ha nye selv. Takk for tips! Alt godt til dere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for sist, Elin, og takk for hyggelige ord her! Ja, ikke sant det var morsomt med de pilegrimsjoggeskoene? Veldig fornøyd med dem. Alt godt til deg og familien, Elin, inkludert Stella :)

      Et av Jomfru Marias mange navn er forresten Maris Stella - Havets stjerne. Jeg skriver mer om det her:
      Ave Maris Stella

      Der kan du også se en liten video der Nidarosdomens guttekor synger Ave Maris Stella til bildene av flyfoto over Selja. Ja, det glemte jeg jo å si før dere kom: Når du først har vært her, vil det være en dyp dragning i deg etter å komme tilbake hit. En uforståelig tørst som ikke gir seg. Selv nå når jeg sitter på østsiden av den hellige øya og skriver, lengter jeg ut til helligstedet i vest. Barna har bare lyst til å bo her for alltid.

      Slett