Google Analytics

torsdag 22. november 2012

Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille


Jesus på besøk hos Marta og Maria.

I fjerde del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" tar legkarmelitt Anne Samuelsen deg med inn i Salme 131 i Bibelen og hjelper deg å se hvordan salmen er en oppskrift til forening med Gud.


Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter 

LES OGSÅ: Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god 
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap


Herre, gjør meg stille, stille


Salme 131

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig,
          mine øyne er ikke stolte.
          Jeg går ikke med tanker
          som er for store og underfulle for meg.
    
 Nei, jeg har fått min sjel til å bli stille og rolig,
          som et lite barn hos sin mor.
          Som det lille barnet, slik er min sjel i meg.
    
 Israel, vent på Herren
          fra nå og til evig tid!"

To ganger har jeg fått denne salmen i gave fra noen som virkelig vil meg vel: Jeg gir den videre til dere i dag. Den siste gangen jeg fikk den, kom den med en liten oppskrift på hvordan man kunne tolke den, men før du leser videre, les Lukas' beretning om Marta og Maria i Betania (Luk10,30-42) som begge ble undervist av Jesus, og vit at du som menneske har begge disse kvalitetene i deg.

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig." Her snakker salmisten om vårt hjerte, vårt indre, vår Maria-del. I stedet for å skrive i positive termer ("mitt hjerte er ydmykt") skriver han i negasjon av hovmodig. Med andre ord: Salmisten vet at vårt hjerte på grunn av syndefallet ofte er hovmodig og han vil peke på hvordan det skal være, hvordan det var opprinnelig. Alle våre hjerter må evangeliseres og da skal menneskehjertene ende opp etter Jesu vilje, ikke hovmodige, men som milde og ydmyke og i stand til å gi plass til hans nåde og kjærlighet! ”Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.” (Matt 11.29)

"Mine øyne er ikke stolte." Her peker øynene på det ytre i oss, våre Marta-kvaliteter, der stolthet og det som vi i mer moderne termer kan kalle egoets illusjon, er en av de viktigste hindringer til et liv i Gud. Vårt ytre må stadig evangeliseres, og som vi leser om Marta i Betania, kan det være smertefullt. (En meget god bok som tar opp mange aspekter av dette er Wilfrid Stinissens bok ”Natten er mittlys”. Den er virkelig å anbefale når det gjelder denne prosessen med å klare øynene.)

"Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg." Disse strofene peker på at jeg ikke skal være selvopptatt og overmodig hvis jeg klarer å gjøre noe stort, eller selvopptatt og mismodig hvis jeg ikke klarer å gjøre noe. Når vi i tillit ved Jesu føtter tilber Treenigheten og som barnet lar oss evangelisere av ham, lærer vi å stole på Herren. Og vi kan la Ham forme oss etter sitt sinn, MILDT OG YDMYKT.

Salme 131 kan sees på som en oppskrift til forening med Herren. Den forteller oss på mange måter ALT vi trenger å vite. Lær den gjerne utenat, gjem ordene i hjertet, hent dem frem gjennom dagens strev, og be Gud om å virkeliggjøre dem i deg. La Salme 131 forme ditt liv!

Til neste gang:

Er det balanse mellom Marta og Maria i mitt liv?

Tidligere deler av serien finner du her:

Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap

1 kommentar: