Google Analytics

03 desember 2022

Ettertanke | Messias på Macy’s

"And He shall reign forever and ever". Amen!
Foto: Skjermdump fra YouTube-videoen

Er du èn av de over ni millionene som har sett Messias-stuntet på kjøpesenteret Macy’s i USA? Hvis ikke er du nødt for å få det med deg.


I 2010 infiltrerte over 650 sangere fra 28 kor et julepyntet kjøpesenter i Philadelphia og proklamerte hvem som er Kongenes konge. Det gjorde de sammen med det mektige Wanamaker-orgelet, verdens største orgel, som i år er 111 år gammelt. Jeg lover deg: Dette er Halleluja-koret fra Händels Messias som du aldri har opplevd det før.

Midt i det eldgamle, fasjonable kjøpesenteret er det et stort, åpent «torg» som utgjør et høyt, åpent, katedralaktig rom, omkranset av balkonger i fem etasjer oppover.

Lyden i videoen er fantastisk. Det er formelig så du kan kjenne dirringen i kroppen når kraften fra orgelet slår inn, med sine 28 765 orgelpiper, sammen med 650 sangere. Det herligste er imidlertid bildene. Folk som måpende glemmer å shoppe. Gråhårede damer og tenåringsgutter som synger ut. Hender reist i tilbedelse. Og alle ansiktene! Overraskede ansikter. Ansikter som lyser av hengivenhet, godhet og glede. Øyne som stråler fra balkongene. Fordi Messias brøt inn i virkeligheten på Macy’s.

Händels Messias er ikke bare legendarisk musikk, det er sannheten. Og når sannheten, skjønnheten og godheten slår seg sammen er de alltid uimotståelige. De er en utstråling av Guds herlighet, og ingen kraft i verden kan stå imot dem.

De over 3000 kommentarene på YouTube vitner om at Herren den Allmektige var i aksjon på Macy’s, og at han fortsatt er det nå, på YouTube. De skriver: «Denne videoen gjorde meg absurd glad.» «Øyeblikk av lys og håp. Tusen takk.» «Som å være svøpt i et pledd av kjærlighet.» «Et Guds mirakel.» «Mektig!» «Tårer av glede gir fred i hjertet.» «Jeg hedret tradisjonen og reiste meg mens jeg så denne videoen.» «Hvert år rundt juletider ser jeg denne videoen på nytt. Det rører meg hver gang... så vakkert!» «Elsker dette! Jeg har sett den så mange ganger. Elsker jenta som holder barneklær, og som bare glemmer hvor hun er og begynner å prise Gud. Så ekte.» «Gåsehud hver gang.» «Hvem har virkelig kontrollen, selv i dette konsumenttempelet? Som koret synger: Herren Gud den allmektige regjerer, og han skal regjere til evig tid.»

Under den første Adam endte verden i en oppsplittet tilstand av kaos og synd. Jesus kommer som den andre Adam. Han samler bruddstykkene sammen igjen og gjenoppretter den skaden som Adams opprør gjorde. Når alt samles i Kristus – da har vi nådd tidens fylde, og Guds frelsesplan er fullført. Prosessen er allerede i gang, og den vil fortsette helt til Guds Sønn har «tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter» (1. Kor 15,24) og Guds frigjørende nåde gjennomtrenger hele universet (Rom 8,19-23). Da skal Gud være alt i alle (1. Kor 15,28) og fryden og freden være uten ende.

Kundene på Macy’s ble plutselig avbrutt av et glimt av ham vi venter på. Hvordan tror du det blir når det virkelig skjer?


Jesus sier: «Vær også dere beredt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» (Luk 12,40) Omtrent som i Macy’s, Philadelphia.

Publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 3. desember 2022 da 1 Kor 15,20-28 var dagens bibeltekst


Her kan du se den legendariske videoen på YouTube

Legg merke til hvor til stede og nærværende alle er. Dette var i 2010, før smarttelefonene. Kun et fåtall hadde med seg et kamera de tok fram. Resten fikk den gaven å bare være der, fullt og helt til stede i nået, surprised by joy.


02 desember 2022

Ettertanke | Mørket er ikke det dypeste i deg

"Lyset du så
i øynene
til den som elsket deg."
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Lyset er det naturfenomenet som fascinerer meg aller mest. Ikke bare er det vakkert, men det er et naturvitenskapelig mysterium. 


Lyset er nemlig materie, fotoner. Og: Det er ikke materie, det er bølger. Det skal ikke kunne gå an. Så hva er dette egentlig? Det vi iallfall kan slå fast, er at lyset er. Det finnes virkelig. Mørket derimot, finnes ikke.

Subjektivt sett kan det oppleves som at mørket er i stand til å overvelde lyset. Men objektivt sett er mørket alltid sjanseløst mot lyset. Fordi: Mørket er bare fravær av lys. Mørket finnes ikke. Det er ikke en ting. Lyset derimot, det finnes, på ekte. Med en gang lyset kommer, forsvinner mørket.

Vi vet at det ikke finnes noe lys uten en lyskilde. Så, overført til troens verden: Hvor er det sjelens og hjertets lys kommer fra? Det kommer fra kjærligheten. Fra Gud som er kjærlighet. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys. Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh 1,4f) Mørket kan aldri, aldri vinne over lyset. Det er et fysisk faktum.

«Mørket
er ikke det dypeste i deg

Lyset er

Lyset du møtte
da du kom inn
i vår verden

Lyset du så
i øynene
til den som elsket deg

Lyset du hørte
da kjærlighet ble hvisket inn
i ditt lille øre

Lyset som
ikke kan slukkes»

Av Åse Gulbrandsen
(publisert med tillatelse)

En av Vårt Land-leserne spurte meg en gang: «I alt du skriver og taler virker du så trygg og glad, har du oppskriften?» Her er kortversjonen av mitt svar: Jeg bare gir videre det lyset jeg selv får, og jeg tror ikke det finnes noe annet triks enn å holde seg nær Jesus, nær Gud, han som er kjærlighet. I Bibelen står det: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt.» (Sal 23,4) Jeg er grunnleggende trygg fordi jeg har opplevd at hver gang ting faller sammen har Gud vist meg at han er alt jeg trenger.

Jeg tror på Gud fordi det er der lyset kommer fra. Jeg synes C. S. Lewis sier det veldig godt: «Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at solen har stått opp: ikke bare fordi jeg ser den, men fordi at det er ved den jeg ser alt annet.»

Det er ikke alltid vi kan se solen. Sånn er det. Men jeg tror på solen selv når jeg ikke kan se den. Jeg tror på kjærligheten selv når jeg ikke kan føle den. Jeg tror på Gud selv når han er taus. 

Dagens musikktips fra meg er det fremragende norske kvinnekoret Cantus’ innspilling av «Even when He is silent» av Kim André Arnesen. Ordene i sangteksten sies å ha blitt skrevet på veggen i en konsentrasjonsleir under Holocaust: «I believe in the sun even when it is not shining. And I believe in love, even when there’s no one there. And I believe in God, even when He is silent.»

I vintermørket fester jeg blikket på det lille, lilla stearinlyset og holder sta fast ved at Helge Torvund har rett:

«Lyset
du treng
finst».

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 2. desember 2022 da Salme 23 var dagens bibeltekst.



Lyset du hørte 
da kjærlighet ble hvisket inn 
i ditt lille øre


Mørket 
er ikke det dypeste i deg
Lyset er


Det øverste bildet tok jeg i St. Columba-kapellet på den hellige Iona i Skottland. Det andre bildet tok min far Hermund Aadland av meg i 1976. Det tredje bildet tok jeg en sommernatt i 2019 på den hellige øya Selja i Nordfjord, ved Stadt. Det er Stadt-platået du ser til høyre i bildet. Lyset her ute ved havet er helt spesielt.

01 desember 2022

Ettertanke | Gjemt i himmelen

Maria og jeg i katedralen i Rouen.
Foto: Kathrine Tallaksen Skjerdal, 16.10.2014

Små hjerner har mye å lære. Blant annet at ting finnes, selv om du ikke kan se dem. Allerede i 8-12-månedersalderen gjør babyhjernen denne fantastiske oppdagelsen.


Den beste leken i verden da er: «Hvor er mamma/pappa? Borte-borte!» Og så: «Titt-tei! Der var mamma/pappa!» Trillende latter. Fryd. Overraskelsen hos babyen er like stor hver gang over at den som hun er glad i faktisk ikke var borte likevel. Han var bare usynlig en liten stund.

Denne grunnleggende, menneskelige erfaringen hjelper meg til å holde fast ved at Jesus er der selv om han er gjemt for øynene mine. Jeg ser ham ikke, men han er der. 

Uten Kristi himmelfart hadde atomene i kroppen til Jesus bundet ham til fortsatt å kunne være bare ett sted på jorden. Nå, derimot, kan Jesus være nær oss alle, gjennom Den Hellige Ånd, Talsmannen. «Jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men går jeg bort, kan jeg sende ham til dere.» (Jesus i Joh 16,7). Det at Jesus ble "borte" er nettopp det som skulle til for at han faktisk skal kunne være helt, helt nær deg.

Edin Løvås har laget en nydelig Kristi Himmelfartssalme til melodien til salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Her er ett av versene: «På himmelfartsfjellet har englene dans. Stig opp, la oss fryde oss sammen! Vi ser den usynlige og vi er Hans. Halleluja for Frelseren! Amen!» 

Jesus gav oss et løfte: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve.» (Joh 14,18)

Så der er vi nå, med oppgaven å se den usynlige. Edin Løvås har skrevet en liten bok med tittelen «Se den usynlige» som handler om bønn og Jesus-meditasjon. Du kan låne den på biblioteket. Anbefales.

mye av det vi tror på, er usynlig. Vi har et levende håp likevel. Vi har en arv som er gjemt i himmelen, skriver apostelen Peter (1. Pet 1,4). Bare fordi vi ikke kan se den akkurat nå, betyr det ikke at den ikke finnes. En dag skal vi se alt det som er gjemt for oss nå – alt det vi kunne bare ane og fornemme, men ikke (be)gripe. Alt som er mysterier og gåter. En dag skal vi se.

Og da er vi tilbake til «borte-borte-titt-tei»-leken. Mye av grunnen til at du elsket den leken som baby, var at den sluttet med at du fikk se inn i ansiktet til den som elsket deg. Du så et ansikt som lyste mot deg. Og akkurat sånn er det jeg ser for meg Guds ansikt i den aronittiske velsignelsen: 
«Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!»
(4. Mos 6,24-26)
Har du tilgang på Spotify eller en annen musikkstrømmetjeneste? Da er dette min gave til deg i dag: Finn og lytt til velsignelsen «The Lord bless you and keep you» av John Rutter.

Må Herren la sitt ansikt lyse over deg i dag, og må han gi deg fred.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 1. desember 2022 da 1 Pet 1,3-5 var dagens bibeltekst


Adventsstemning.
"Å Jesus, du barnlill, deg lenges jeg så til!
Kom, trøst meg allesinne, tred inn om her er smått.
La meg deg se og finne. Å, da har jeg det godt!
Drag meg etter deg! Drag meg etter deg!"
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen 1.12.2022


John Rutters "The Lord bless you and keep you"


Har du ikke Spotify eller en musikkstrømmetjeneste? Da kan du lytte til John Rutters "The Lord bless you and keep you" her på YouTube:


Himmelfartssalme av Edin Løvås


Edin Løvås har skreve en nydelig himmelfartssalme til melodien av "Til himlene rekker din miskunnhet, Gud».


Edin Løvås (1920-2014) regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. Han var en høyt elsket forkynner og forfatter, og levde et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon. Edin ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke, slik jeg skriver om i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås".

"Vår tid trenger Kristus-disipler", var Edin Løvås' klare budskap. Framfor alt var han Kristus-gledens og Kristus-mystikkens forkynner. Det helt sentrale i hans forkynnelse var at Jesus er i oss, og vi er i Ham. Det budskapet skinner gjennom også i denne salmen.

I denne lille YouTube-videoen kan du høre oss synge det siste verset i det vakre, lille Kristi Himmelfartskapellet ute i skogen på Eina, Kristi Himmelfartsdag 2019:


På himmelfartsdagen


På himmelfartsdagen steg Frelseren ut 
av rommet og utenfor tiden, 
så vennene samlet på fjellryggens nut, 
kunne se det og følge Ham siden. 

Gud grep Ham og løftet Hans sårmerkte kropp 
langt bortenfor skyer og kloder, 
for Han som steg ned, Han steg seirende opp 
for å bli alle menneskers broder.

Han sitter på tronen ved Faderens hånd, 
og oppfyller likevel altet. 
Han står midt iblant oss i lys fra Guds Ånd 
som i oss er blitt kraften og saltet.

Hver dag er en strålende himmelfartsdag, 
hver natt er vår Herre til stede. 
Nå frykter vi ikke for tomhet og jag, 
for det finnes en himmelfartsglede.

På himmelfartsfjellet har englene dans. 
Stig opp, la oss fryde oss sammen! 
Vi ser den usynlige og vi er Hans. 
Halleluja for Frelseren! Amen!

Edin Løvås

30 november 2022

Ettertanke | Jesus kom. Kom, Jesus!

Maranata! Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne skumringen og natten. Hele jorden roper etter det.
Foto: Gresk ikon fra 1700-tallet, Jesu andre komme, Wikimedia Commons


Det er ikke helt lett å vite hvordan det bibelske uttrykket «maranata» skal oversettes. Betyr det «Herren har kommet», «Kom, Herre!» eller «Herren kommer»? Forskerne er ikke enige om hvilken betydning som er mest nøyaktig. Alle er riktige. Det arameiske ordet maranata bærer rett og slett i seg hele meningsfylden: Kristus har kommet, og Kristus skal komme igjen!

Kanskje det blir litt som når vi skal forstå den første linjen i adventssalmen «Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom»? Hvis du bare leser den ene linjen alene, er det nærliggende å tenke at den sier at for 2022 år siden kom folkefrelseren til oss. Og det er jo helt sant. Men originalteksten fra 300-tallet sier egentlig «Folkefrelsar, kom!». Begge deler er sant.

Det var for over 1600 år siden at St. Ambrosius av Milano (339-397) skrev denne adventssalmen, som er en av de eldste hymnene Kirken har: Veni, redemptor gentium. Veni er latin for kom i bydeform. Redemptor gentium, betyr folkeslagenes frelser. Dette er kirkens bønn hele året, men spesielt i adventstiden. Over hele jorden roper vi Bibelens siste ord og kirkens eldgamle rop med ekstra styrke i advent: «Kom, Herre Jesus!» (Åp 22,20)

Når vi i dag leser om Kristi himmelfart i dagens bibeltekst, er det ikke en feilplassering i kirkeåret. Det er for å minne oss på hva vi dypest sett venter på: Vi venter på at Jesus skal komme igjen i herlighet. Maranata! Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne skumringen og natten. Hele jorden roper etter det.

I dag vil jeg tipse deg om to vakre innspillinger av denne eldgamle adventssalmen. I alle strømmetjenester kan du høre et av Norges beste kvinnekor, Kvindelige studenters sangforening (KSS), synge Folkefrelsar på albumet Arme jord ha jolefred. Spesielt når de synger fjerde vers – da får jeg tårer i øynene. Og den overjordiske diskanten på det sjette verset – ah! Kraftfullt og deilig sjuende vers også. Fantastisk fint. Jesus verdig.

Den andre innspilingen er fra albumet Christmas with Cantus. Det profesjonelle mannsensemblet Cantus har sitt utspring fra St. Olaf College i Minnesota, noe som nok er forklaringen på den imponerende norskuttalen. Arrangementet til deres versjon av Folkefrelsar, til oss kom er utrolig mektig. Fremføringen er inderlig og ekte, og alle versene er ulike. 

Vers én starter rolig og nesten unisont. Varsomt. I vers to føler du at du er i et middelalderkloster, mens vers fire høres ut som det er sunget av vikinger. I vers sju kunne de kjørt skikkelig på med all kraft slik KSS gjør. I stedet synger én person helt alene, helt nakent, med bare noen folketonekruller til å dekke seg med, og det er minst like virkningsfullt. Jeg kjenner at dette blir min, inderlige, dype bønn. «Lov og takk, du Herre kjær, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid!» Til evig tid!

Takk for at du kom, Jesus. Og takk for at du skal komme igjen, i herlighet, og gjøre slutt på alt som er galt her i verden – alt rotet og det ødelagte, all ondskap, sykdom og lidelse, alt som ikke ble som det skulle. Vi trenger deg. Kom, Herre Jesus! Nå! Maranata!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 30.11.2022 da Luk 24,51-53 var dagens bibeltekst

29 november 2022

Ettertanke | In dulci jubilo

"Fem dansende engler" av Giovanni di Paolo (1403-1482).
Foto: Wikimedia Commons

Jeg elsker C. S. Lewis av mange årsaker. At han er en av 1900-tallets mest fremstående kristne tenkere, forfattere og apologeter er én av dem. Den viktigste grunnen er likevel denne: Han gir meg stadig vekk glimt av Jesus og en smak av himmelen. 


Dette trekket ved forfatterskapet hans blir spesielt tydelig i Narnia-bøkene. Himmelen dukker imidlertid opp mange andre steder også, som for eksempel i boken «The Problem of Pain» der dette sitatet er hentet fra: «Your place in Heaven will seem to be made for you and you alone, because you were made for it – made for it stitch by stitch as a glove is made for a hand.» Oversatt til norsk: «Din plass i Himmelen kommer til å oppleves som om den er skapt for deg og deg alene, fordi du er skapt for den – skapt for den sting for sting, slik en hanske er skapt for en hånd.»

Eller som Lewis uttrykker det i Narnia-boken «Den siste striden»: «Jeg hører til her. Dette er det landet jeg har lett etter hele mitt liv, selv om jeg ikke visste det før nå.» Å, som jeg lengter etter å komme dit!

Mitt yndlingshimmelsitat av C.S. Lewis er imidlertid dette: «Hvis jeg har i meg en lengsel som ikke kan fylles av noen opplevelse i denne verden, er den mest sannsynlige forklaringen at jeg ble skapt for en annen verden.»

Hele adventstiden er full av denne uroen, rastløsheten og lengselen. Vi lengter etter at himmelen skal kysse jorden: At Gud skal komme ned til oss – og at han skal løfte oss opp til seg.

Slik er det også julesangen Jeg synger julekvad slutter – ved å løfte oss opp i himmelriket: «Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik». Den originale sangteksten er nedskrevet i 1328 av den tyske dominikanermunken og mystikeren Heinrich Seuse (1295-1366).

Originalen er skrevet på en blanding av latin og tysk. I Norge synger vi alt på norsk, men i England har de beholdt blandingen: 
«In dulci jubilo, Let us our homage show! 
Our heart's joy reclineth In praesepio
And like a bright star shineth 
Matris in gremio. Alpha es et O!» 
Oversatt til norsk: 
«I søt/øm/tilbedende jubel, la oss vise vår hyllest! 
Vårt hjertes glede hviler i krybben; 
og skinner som en lys stjerne 
på fanget til moren. Du er Alfa og Omega!»
I selvbiografien Tjenerens liv forteller den salige Heinrich Seuse om hvordan denne sangen ble til. En engel kom til ham og sa at Gud hadde sendt ham for å gi Heinrich himmelsk glede midt i lidelsen hans. Heinrich fikk klar beskjed om å legge fra seg alle sorgene og danse med englene. «Så dro de tjeneren [Heinrich, min anm.] med i dansen, og den unge [engelen, min anm.] begynte å synge en frydefull sang om Jesusbarnet».

Tenk å få danse med engler! I snart 700 år har kirken sunget In dulci jubilo til en melodi som helt klart har en danserytme. Bare prøv. Kanskje finner du den himmelske engledansen?
«Hvor er vel glede slik som høyt i himmerik
hvor alle engler kveder en ny og liflig sang,
og frem for tronen treder, til Guds basuners klang!
Eia, var vi der! Eia, var vi der!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 29.11.2022 da Åp 21,1-5 var dagens bibeltekst.

28 november 2022

Ettertanke | Isais rot og orkideene

Én av sju orkideer som skyter nye skudd akkurat nå.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 28.11.2022

Nå i advent, i den mørkeste av alle mørke tider, skjer det sju små under i vinduskarmen min.


Lenge så det ikke mye lovende ut: Sju orkideer, innkjøpt og avblomstret til ulik tid, stod der i vinduskarmene med kun røtter og blader, i måned etter måned. De pyntet ikke akkurat opp. Men jeg lot dem stå på trass, og fortsatte med å vanne dem håpefullt, i uke etter uke.

Plutselig bestemte de seg for å komme med nye skudd fra roten. Samtidig. Nå i advent. Som om de liksom vil gjøre en ekstra kraftanstrengelse for å leve ut Bibelens profetier om Jesus, han som er Isais rotskudd. «Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.» (Rom 15,12)

Orkidéskuddene står der stille i mørket og vitner om Jesus, litt høyere for hver dag. De står i vinduet «midt i den kalde vinter ved myrke midnatts tid» og synger sjustemt for den som vil høre: «Det hev ei rose sprunge ut av ei rot so grann, som fedrene hev sunge av Jesse rot ho rann.»

Jesse og Isai er to navn på samme mann; faren til kong David. «Rotskuddet» er en profeti om Messias, frelserkongen som skal springe ut av stubben etter det kongelige Davids hus.

I dag skal du få et tips om noe du kan gjøre nå i advent: Lag Jesu stamtre – jessetreet. Gjerne fysisk, eller bare med ord. Hvis du googler «Jesse tree» oppdager du at dette er en stor greie med mange muligheter, enten du vil lage noe selv, eller kjøpe ferdige ornamenter.

Jessetreet fungerer som verdens fineste adventskalender, der du hver dag leser spennende og vakre bibelfortellinger som beveger deg gjennom hele Jesu stamtre – gjennom hele den store historien, fra skapelsesberetningen til Jesu fødsel.

Du kan lese mer om jessetreet, få ideer og finne bibellesningene til hver dag i en vidunderlig vakker bok: De gyldne dagene av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen (St. Olav forlag, 2012). Du kan også finne bibellesningene her på bloggen i dag (scroll lengre ned i denne bloggposten).

Weiglin Eriksen skriver i boken: «Noen dager glemmer vi å lese, eller det blir for sent og vi må lese fire historier en annen kveld. Det gjør ikke noe, bare fortsett. Styr etter Julestjernen over kaoset. […] Når vi kommer frem til julenatt, blomstrer jessetreet med historiene sine, og den vakreste rosen av dem alle kan springe ut.»

Gjennom å lese bibelhistoriene om Guds trofasthet gjennom århundrene, får du høste jessetreets frukter: Glede, fred og håp. Akkurat det du ønsker deg til jul. Og akkurat det Gud ønsker for deg. «Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.» (Jes 12,3)

Måtte håpets Gud fylle deg med all glede og fred i troen nå i denne hellige adventstiden, så du kan bli rik på håp ved Den Hellige Ånds kraft (jf. Rom 15,13). Ham være ære i all evighet! Amen!

Publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 28.11.2022 da Jes 12,1-6 var dagens bibeltekst


Den nydelige boken "De gyldne dagene" av Emma Ulrikke Weiglin Eriksen har min varmeste anbefaling. Denne boken bør alle familier få i dåpsgave!


Lesningene til Jessetreet


Det er vanlig å begynne med jessetreet første søndag i advent. Siden denne datoen varierer fra år til år, er det nødvendig å tilpasse lesningene noe år for år. Uansett er det fint å begynne med skapelsen og ende opp med Jesu fødsel julenatt. 


I år starter adventstiden det tidligste den kan, 27. november, så i år får du med deg alle lesningene.

27. november: Skapelsen 
Lesning: 1 Mos 1,1-31; 2,1-4 

28. november: Adam og Eva 
Lesning: 1 Mos 2,7-9.18-24 

29. november: Syndefallet 
Lesning: 1 Mos 3,1-7.23-24 

30. november: Noas ark 
Lesning: 1 Mos 6,5-8.13-22; 7,17.23.24; 8,1.6-22 

1. desember: Abraham 
Lesning: 1 Mos 12,1-3 

2. desember: Isak 
Lesning: 1 Mos 22,1-14

3. desember: Jakobs stige 
Lesning: 1 Mos 25,1-34; 28,10-15 

4. desember: Josef 
Lesning: 1 Mos 37,23-28; 45,3-15 

5. desember: Moses 
Lesning: 2 Mos 2, 1-10 

6. desember: De ti bud 
Lesning: 2 Mos 2,1-10 

7. desember: Josva 
Lesning: Jos1,3.6-11; 6,2-5 

8. desember: Rut 
Lesning: Rut 2,15-17 

9. desember: Samuel 
Lesning: Sam 3,1-18 

10. desember: Isai 
Lesning: 1 Sam 16,1-13 

11. desember: David 
Lesning: 1 Sam 17,12-51 

12. desember: Salomo 
Lesning: 1 Kong 3,5-14.16-28 

13. desember: Elia 
Lesning: 1 Kong 17,2-4.6; 18,17-18.21-39 

14. desember: Jona 
Lesning: Jona 2,1-2.11 

15. desember: Jesaja og Jeremia 
Lesning: Jes 7,14; Jer 30,21-22 

16. desember: Rafael 
Lesning: Tob 11,7-8 

17. desember: Judit 
Lesning: Judit 13,7-10 

18. desember: Daniel 
Lesning: Dan 6,1-29 

19. desember: Engelen Gabriel 
Lesning: Luk 1,26-38 

20. desember: Sakarja og Elisabet 
Lesning: Luk 1,11-13 

21. desember: Døperen Johannes 
Lesning: Mark 1,1-8 

22. desember: Josef 
Lesning: Matt 1,18-25 

23. desember: Maria 
Lesning: Matt 1,18-25; Luk 1,26-38 

24. desember: Jesu fødsel 
Lesning: Joh 1,1-14

Bibeltekstene er hentet fra side 13 i St. Olav katolsk kirkeblad nr. 3/2013. Det er gratis å abonnere på St. Olav kirkeblad, og du trenger ikke tilhøre Den katolske kirke for å være abonnent.

Slik kan du bli abonnent på St. Olav kirkeblad:
  • Via dette skjemaet
  • Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
  • Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no


Lytt til "Det hev ei rose sprunge" med Kari Bremnes og Det Norske Jentekor på YouTube:





Du liker kanskje også:

18 november 2022

Ettertanke | Langfredag hver fredag

KRISTNE MATTRADISJONER: Søndag er det deilig søndagsmiddag for å feire oppstandelsen. Fredag er en dag for faste og abstinens, med fiskemiddag til minne om langfredag.
Foto: Stijn Nieuwendijk/Flickr Creative Commons

Millioner av kristne over hele verden spiser fisk til middag i dag. Hver søndag minnes vi påskedag og feirer med en god søndagsmiddag, og hver fredag minnes vi langfredag ved å faste fra kjøtt.


Ukedagen preger også bønnelivet. På søndager mediterer vi over herlighetens mysterier under rosenkransbønnen. På fredagene er det derimot smertens mysterier vi går inn i: Jesu dødsangst i Getsemane, Jesus blir hudstrøket, Jesus blir tornekronet, Jesus bærer sitt kors, Jesus blir korsfestet og dør.

Du kommer veldig tett innpå Jesus når du ber på den måten. Inn i livet hans. Helt inntil korset hans. Du står der og ser og hører det som skjer sammen med Maria og Johannes, de to som hørte, som så, som skjønte og som brakte det videre.

Du lytter til Jesus:

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
«Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»
«Elí, Elí, lemá sabaktáni?»
«Kvinne, det er din sønn. Det er din mor.»
«Jeg tørster.»
«Det er fullbrakt.»
«Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.»
Noen ganger tenker jeg: Å, så heldig han var, han forbryteren. For vi må jo alle dø en gang. Tenk å få dø ved siden av Jesus, Guds sønn. Tenk å få være så tett innpå ham i et av verdenshistoriens mest fortettede, forferdeligste og aller vakreste øyeblikk. Og der, til deg, rett før du dør, sier Jesus de evige ordene: «I dag skal du være med meg i Paradis.» Det er så uendelig sterkt og så uendelig vakkert.

Uansett hvilken ukedag det er, er det en god gammel kristen tradisjon å be med Jesu siste ord før du legger deg om kvelden: «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.» I de hendene sovner du alltid trygt, for der våkner du alltid trygt, enten han lar deg våkne igjen her eller der – i tiden eller i evigheten.

Første gang publisert i avisen Vårt Land fredag 18. oktober 2013 og her på bloggen 8. november 2013.

Les hele historien om den gode røveren i Bibelen her. 


FRELSEN: «Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i Paradis.»» (Luk 23,43)

Den kirkelige tradisjonen ser på de to røverne som representanter for de to måtene du kan møte Jesus på: Du kan velge Jesus/nåden og bli frelst, eller du kan velge
bort nåden, snu ryggen til Jesus og gå fortapt. Dette synliggjøres i kirkekunsten.

I kirkekunsten er den gode røveren ved Jesu høyre side, vendt mot Jesus, mens den onde røveren er ved Jesu venstre side og vender seg bort fra ham.

Dette vakre og ufattelig detaljerte, utskårne motivet fra korsfestelsen på Golgata står i museet Villa Borghese i Roma, og er laget av Guglielmo della Porta i ca. 1565.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen




MATER DOLOROSA:
Du kommer veldig tett innpå Jesus når du ber rosenkransen. Inn i livet hans. Helt inntil korset hans. Du står der og ser og hører det som skjer sammen med Maria og Johannes, de to som hørte, som så, som skjønte og som brakte det videre.

Her ser du Maria, den lidende mor ("Mater Dolorosa") ved korsets fot. Ved siden av henne står den unge disippelen Johannes, den eneste av disiplene som ikke sviktet Jesus.

Dette er et utsnitt av det samme utskårne, tredimensjonale Golgata-motivet som ovenfor,
laget av kunstneren Guglielmo della Porta i ca. 1565. Du kan studere det i museet
Villa Borghese i Roma.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

08 november 2022

Semper fidelis | Den hellige munk Robert

Munk Roberts dype glede og hellighet trakk til seg skarer av mennesker til Tinnsjøen. Fortellingene om bønnhørelser, undre og mirakler er mange.
Foto: Hylland Munkelyd

På mikkelsmesse, festdagen for St. Mikael og de hellige erkeenglene, døde den 88 år gamle trappistmunken Robert Anderson i et eneboerkloster som han hadde grunnlagt langt inne i skogen ved Tinnsjøen i Telemark.

Munk Robert vokste opp i Connecticut i USA. Allerede som tolvåring ønsket han å tre inn i kloster, men han måtte vente til han var 17 år før han fikk lov. Da han var 23 år ble han presteviet. I 1967 kom han så til Norge, og her forble han som eneboermunk, helt til sin død – trofast i bønn for deg og meg, natt og dag.

Munk Robert levde etter St. Benedikts klosterregel fra 500-tallet, og startet dagen med bønn klokken to om natten. Deretter vekslet det mellom bønn og fysisk arbeid («ora et labora») resten av døgnet i Hylland Munkelyd, der det hverken er innlagt vann eller elektrisitet.

I begravelsen sa biskop Bernt Eidsvig: 

«Jeg har neppe kjent noen som har frosset så meget som munk Robert, som har spist så lite og så enkelt. Forsakelsen var ikke ment som en prestasjon, den hadde bare én hensikt: Å vinne frihet til å leve som munk for Gud.»

Fader Roberts dype glede, ydmykhet og hellighet trakk til seg skarer av mennesker til Tinnsjøen. De kom på besøk til det avsidesliggende klosteret for å få sjelesorg, skriftemål, messefeiring og forbønn. Alle forteller om et spesielt møte med Guds fred på dette stedet.

Fortellingene om bønnhørelser, undre og mirakler er mange. En polsk mor opplevde at hennes første barn døde før fødselen. Senere ble moren gravid på nytt. Munk Robert velsignet og ba for babyen i magen hennes, og han gav henne en velsignet rosenkrans. Likevel ble også lille Faustyna født død. Legen erklærte barnet dødt og skrev det på papirene: Dødfødt. Foreldrene gråt og ba, og la den velsignede rosenkransen på datteren sin. Faustyna begynte å puste og ble levende igjen. I dag er hun seks år gammel.

Det finnes ingen andre menneskelige egenskaper som er så tiltrekkende som hellighet. Med tid og stunder slo to andre menn seg ned på Hylland Munkelyd sammen med den etter hvert krokbøyde munk Robert: Bror Miikael og bror Serafim, begge to fra Estland.

På dødsleiet spurte bror Miikael sin åndelige far om han hadde noen siste ord til ham. Den hellige, gamle munken svarte med svak stemme – to ord: «Semper fidelis». Vær alltid trofast.

Gud er trofast og rettferdig (1. Joh 1,9), og vi som er skapt i Guds bilde er kalt til å ligne ham. I Mika 6,8 står det rett fram: «Menneske, Herren har jo sagt deg hva godhet er, og hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» Slik munk Robert gjorde. Semper fidelis.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 30. oktober 2020 da 1 Joh 1,8-2,2 var dagens bibeltekst. Løftet opp igjen 8. november 2022 til minne om Munk Robert.


Munk Robert foran kapellet. På nrk.no kan du lese den fine nettsaken "Noen tror vi er fra Hobbiten" med flere fine bilder og videoer.
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©

Munk Robert ved høyalteret inne i kapellet.
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©

Angående personvern

Jeg kontaktet Faustynas foreldre før jeg publiserte denne andakten i Vårt Land og her på bloggen. Både for å få opplysningene riktig, og for å få deres tillatelse til å fortelle datterens historie og hennes navn. De svarte at jeg selvfølgelig fikk lov til det. Så da vet dere det :)

Se video om munk Robert på YouTube

I denne videoen får du høre munk Robert fortelle sin livshistorie. Her får du også høre hans egen beretning om mirakelet med lille Faustyna. Munk Robert var 84 år gammel da denne videoen ble spilt inn i 2016.


Se videoen "Et siste farvel med onkel Terry"

I denne videoen får du se mange bilder fra munk Roberts liv, og også videomateriale fra begravelsen. Sangen i denne vakre filmhilsenen til munk Robert er hentet fra filmen «The Hobbit». Den spilles idet Bilbo sier farvel til dvergene og vender hjem etter Femærerslaget. Her kan du lytte til den på Spotify: The Last Farewell av Clamavi de Profundis.





Fra munk Roberts rekviemmesse.
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©


Jeg ønsket sterkt å delta i munk Roberts begravelse, men måtte bli hjemme på grunn av sykdom. Jeg var imidlertid med i messen i ånden, i bønn/åndelig kommunion, og var veldig glad for å se disse bildene som Caroline Serck-Hanssen tok i begravelsen.
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©

Nå har jeg tilhørt Den katolske kirke i mer enn tolv år, men fortsatt blir jeg utrolig rørt av å se munkene, prestene og nonnene våre samlet. Det er bare noe så utrolig fint, solid og trosstyrkende over det synet - alle de fine folkene som har viet hele livet sitt til Jesus. Å se hele Kirken samlet på den måten - det er så nydelig. Når de i tillegg følger sin trofaste bror på hans siste reise, da er det ikke mulig å holde tårene tilbake. Tenk å få være så rikt velsignet! Som Lars Roar Langslet sa det: "Og jeg tror at når timen slår, skal Kirkens tro bære også meg over terskelen."

Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.

Foto: Caroline Serck-Hanssen ©

Biskop Bernt Eidsvig feiret rekviemmessen. Her kan du lese biskop Bernt Eidsvigs inspirerende preken (på katolsk.no).
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©

På korset står det: "Munken kans Robert". Det er lokal dialekt, og betyr "Munken vår Robert".
Foto: Caroline Serck-Hanssen 
©


Munken kans Robert. 23.01.1932 - 29.09.2020
Foto: Haavar Simon Nilsen

Les også:

07 november 2022

Dåpsdagsfeiring i St Olav domkirke

P. Myron Kyspus fra Ukraina feiret kveldsmessen i dag.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Feiret dåpsdagen min med å gå til kveldsmesse i kveld. Nydelig å se hvor mange som var der selv om det (for alle andre) var en helt vanlig novembermandag.


Det er skikkelig fint å dra sammen som familie til kirken, men det er jammen fantastisk å være i messen alene også, med alt fokus rettet mot Jesus.

Takk til Den norske kirke som gav meg del i dåpens nåde! Og takk til Den katolske kirke som stadig gir meg mer del i alt Gud har å gi 💛  Jeg føler meg så ufattelig heldig! Så velsignet!

Nydelige blomsterdekorasjoner i dag!

"Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes,
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes.
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg.
Jeg aldri den vil svikte."
(Fra salmen "Fast skal min dåpspakt evig stå" - se nederst i bloggposten for resten av salmen)

Egentlig var det en mørk, våt og kald novemberkveld i kveld, men med kirkens lys blir livet lunere. Her er det Sankta Sunniva som gjennomlyses. Helgener er mennesker som lar Guds lys lyse gjennom seg. Derfor passer de ekstra bra til glassmalerier :)

De nye lysene i St. Olav er veldig fine. Den nye Maria-statuen også. Det vil si ny og ny - den er mange århundrer gammel. Den er bare ny hos oss.

Det er fint å feire dåpsdager! Her kan du lese to bloggposter om dåpsdagsfeiring for barn:
Det gjelder å lære seg kunsten å gjøre noen dager annerledes. Som forfatteren Emma Ulrikke Weiglin Eriksen skriver det i sin fantastiske bok "De gyldne dagene": "Vår mor Kirken gir oss en skattkiste av muligheter til å feire det liturgiske året hjemme, akkurat der vi lever våre liv med brødsmuler og kosedyr, stryketøy og bekymringer. Rytmen og skjønnheten i kirkeåret gir oss en himmel over alt det daglige, og en tro å holde fast i."

En himmel over en helt vanlig mandag. Det var det jeg fikk i dag. En gylden dag. En hellig dag. Takk Gud! Deo gratias!

Fast skal min dåpspakt evig stå

Klikk på bildet for å se notene i større format.

Fast skal min dåpspakt evig stå

Fast skal min dåpspakt evig stå, og Kirken vil jeg ære. 
Den er den grunn, jeg bygger på, jeg følge vil dens lære. 
Takk være Gud, som på min vei til sannhets Kirke førte meg! 
Jeg aldri den vil svikte.

Er sjelen syk og foten matt, jeg vet hvor kraft kan vinnes, 
er alt omkring meg skummel natt, jeg vet hvor lyset finnes. 
Et bluss på korsets dunkle vei har sannhets Kirke tent for meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Gudmennesket i kjød og blod forvisst er her til stede. 
I hostien min Frelser god jeg ydmykt tør tilbede. 
Så lyder Jesu egne ord, så lærer sannhets Kirke stor. 
Jeg aldri den vil svikte.

Min Jesus kjenner hjertets savn, husvaler ømt i nøden. 
Hans hjerte er en frelsers havn for hver som går i døden. 
Han selv fra jord på himmelvei ved sannhets Kirke fører meg. 
Jeg aldri den vil svikte.

Tekst: Katholsk Salmebog 1893
 Melodi: Johs. Bierbaum 1826

31 oktober 2022

Kvil i fred, Besten

Besten og eg.
Foto: Marit Eitrheim Aadland, 17. mai 1997

I dag er det 111 år sidan Besten min, Tormod Eitrheim, blei fødd! Han var 2,5 år gammal då den første verdskrigen braut ut, og 33 år då den andre verdskrigen var over. Her er me saman i Odda i førre årtusen. 


Eg er stolt av røtene mine i Hardanger, og av Besten; målmannen, gardisten, felespelaren, eventyrforteljaren, skyttaren, fjellelskaren, gymnaslæraren og stadnamnforskaren som drog til Universitetet i Oslo og studerte språk lenge før Lånekassen fanst - og som aldri heldt opp med å fryde seg over å gje mat til småfuglane i hagen 🌿 

Requiescat in pace! Kvil i fred, Besten ❤️


Besten og mormor sin gravstein på kyrkjegarden i Odda.
På steinen står det:
Tormod K. Eitrheim. Fødd 31.10.1911. Død 20.7.1999.
Ragnhild Eitrheim. Fødd 6.11.1914. Død 18.2.2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det renn forresten solid Venstre-politikarblod i meg frå morfaren min. Det var min oldefar Kristofer Eitrheim (far til Tormod) som stifta og var første leiar av Venstre i Odda. Men KrF-blodet er nyare: Far min var folkevald i bystyret for KrF i Haugesund.

Eg er veldig glad i Besten. Nokre år etter at han var død, kom fetteren hans frå Amerika på besøk. Dei likna så ekstremt på kvarandre at det var først då eg skjønte kor mykje eg saknar han. Tårene berre spratt i augene på meg ved synet av «Besten» - men så var det jo ikkje han. Men - èin dag skal me sjå kvarandre igjen.

🎶 "Når jeg blant englers kor en gang
min Jesus skue får,
da synger jeg min seierssang
borttørrer sorgens sår.

Hvor det skal bli salig - salig - ja, salig,
hvor det skal bli salig
at få vandre hånd i hånd,
at få vandre hånd i hånd på Kanaans lyse strand.
Vi møtes der hos Jesus kjær
skilles aldri der som her." 🎶

Melodi: Folketone fra Møre og Romsdal. 
Tekst: Ukjend av menneske, kjend av Gud