 |
Den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, er requiemmessen. Du har kanskje hørt inngangsverset: "Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis." "Evil hvile, gi dem, Herre, og la det evige lys skinne for dem." Soloppgang over kirkegården i Drammen 4.4.2015. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor trosstyrkende begravelser er. Aldri oppleves troen som så bærende og så direkte livsviktig som da. Aldri er jeg så tett på det evige liv som når jeg er tett på døden.
Det slår meg gang på gang der i kirkebenken: «Den kristne troen er ikke bare vakker. Den er ikke bare god. Den er sann. Dette bærer. Dette er verdt å satse livet på. Jesus holder gjennom liv og død. Og hvis han ikke gjør det, og hvis dette ikke er sant, da skjønner jeg ikke hvorfor vi skal leve.» Døden har en tendens til å sette livet på spissen.
Den lyseste og vakreste liturgien som Den katolske kirke feirer, er requiemmessen. Du har kanskje hørt inngangsverset: "Requiem aeternam dona eis, Domine, et lux perpetua luceat eis." "Evil hvile, gi dem, Herre, og la det evige lys skinne for dem." Bønnen springer ut av blant annet dagens bibeltekst: «Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem.» (Åp 22,5)
- Kanskje det viktigste vi kan lære, er å lære å dø, sa Børre Knudsen. Nå rett før allehelgensdag vet jeg ikke om noen bedre gave å gi deg enn "Bønn for den døende" fra den katolske bønneboken. Her er "Commendatio animæ":
«Gå ut, du kristensjel, fra denne verden
i Guds, den allmektige Faders navn som skapte deg,
og i Jesu Kristi, den levende Guds Sønns navn som led for deg,
og i Den Hellige Ånds navn som ble utgydt over deg. […]
Jeg anbefaler deg til den allmektige Gud, kjære bror/søster, jeg overgir deg til ham hvis skapning du er, så du kan vende tilbake til din Skaper, han som dannet deg av jordens muld.
Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte når du forlater dette liv.
Kristus befri deg, han som for deg ble korsfestet. Kristus befri deg, han som for deg gikk i døden. Kristus den levende Guds Sønn, ta deg inn i sitt Paradis, så du i hans hjord kan erkjenne ham som den sanne Hyrde. Han løse deg fra alle dine synder og gi deg rom blant sine utvalgte.
Da skal du se din gjenløser ansikt til ansikt, og evig slukke din tørst i beskuelsen av den levende Gud. Amen.»
Første gang publisert i avisen Vårt Land 30.10.2015, da Åp 22,1-7 var dagens bibeltekst
 |
| "Måtte den hellige Maria, englene og alle de hellige løpe deg i møte når du forlater dette liv." Engel ved en familiegrav på kirkegården i Drammen, 18. mai 2015. Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Amen. Takk for et nydelig innlegg ��Hilsen Vårinn.
SvarSlettTusen takk, Vårinn! Beklager at jeg ikke har svart før nå. Jeg har tatt meg en Facebook-faste, dermed har endelig bloggen fått muligheten til å gjenoppstå litt igjen :) Og hvem vet, nå når jeg har kommet inn i den gode vanen kan det jo være at jeg fortsetter også etter at fasten tar slutt ved sankthans?
SlettReformasjonen brøt båndene mellom slektsleddene - mellom de som har gått foran oss og vi som lever her på jorda nå.
SvarSlettDermed sørger folk - helt unødvendig - over at de har mistet forbedere når for eksempel trofaste, gamle besteforeldre dør. De spør "Hvem skal be for meg nå?", når sannheten er at den trofaste forbederen deres har blitt en superforbeder.
Det står i Bibelen at Jesus går i forbønn for oss (Heb 7,25). Nå når din forbeder er sammen med Jesus, ber hun sammen med ham - i Guds fullkomne fred.
Folk slutter ikke med å være en trofast forbeder bare fordi de har gått foran til oss til Jesus, vår største forbeder. Det er min tro. Det er Kirkens eldgamle tro ❤️
Vi tror på de dødes oppstandelse, det evige liv og de helliges samfunn - et samfunn som sprenger tid og rom. Ikke en gang døden kan skille oss som hører til hos Jesus. Jeg kan aldri tenke meg at en trofast forbeder har sluttet med å be for deg bare fordi hun er hos Jesus. Tvert imot.
Familiens gamle forbeder Marta Aga døde for mange år siden. Fortsatt sier jeg "Marta, be for meg/oss" rett som det er, og jeg er sikker på at hun går i forbønn for oss. Det er en connection mellom oss som hører til hos Jesus, uansett hvor i universet og hvor i tiden (eller utenfor tiden) vi befinner oss.