Velsignede Kristi Himmelfartsdag

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det er en spesiell velsignelse som gis under høymessen Kristi Himmelfartsdag. Her er den - med p. Oddvar Moi på Sta. Katarinahjemmet.

Kristi Himmelfartsdag er dagen da vi ser bakover i tid og feirer dagen for Jesu intronisasjon - altså at han nå sitter på tronen, ved Faderens høyre hånd. Vi ser også framover mot Jesus skal komme tilbake med herlighet. Og vi gleder oss over at han er hos oss, og i oss, her og nå. Vi er i ham, og han er i oss.

Det er på grunn av himmelfarten at Jesus Kristus kan være til stede over alt og hos alle. Det derfor han ikke lenger er begrenset til å være på ett, fysisk sted slik han var i årene før himmelfarten. 

Som Knut Grønvik sier det: "Himmelfarten er ikke en fjern engangsepisode som avrunder Jesu tid på jorden. Himmelfarten er en realitet som kan merkes overalt på kloden hver eneste dag." Jesus er nå over alt!

Det allerhelligste sakrament.

En spesiell velsignelse

På denne høytidsdagen ble Maria og jeg velsignet med at vi fikk delta på en av de tre høymessene i hagen til Katarinahjemmet. Jeg var ikke en av de få som fikk tak i (gratis) billett, men jeg var så heldig at jeg fikk lese første lesning. Dermed kunne jeg få delta i messen og motta det allerhelligste sakrament likevel. "Arrangementsstab" teller nemlig ikke med blant de ti som får delta på et utendørs arrangement i Oslo nå.

Bare det å få anledning til å delta på messen føles som en spesiell velsignelse nå i koronaunntakstilstanden. Dette er dessuten en dag i kirkeåret som det betyr ekstra mye for meg å feire sammen med Kirken fordi det var på Kristi Himmelfartsdag i år 2000 at jeg opplevde dagen uten Gud.

Som en ekstra velsignelse på toppen av det hele, gir presten en spesiell velsignelse til menigheten ved avslutningen av høymessen på Kristi Himmelfartsdag. Og den fikk altså jeg ta imot. Her er den. Ta i mot den du også.

Fungerer ikke videovinduet? Klikk her for å se og høre velsignelsen: https://youtu.be/MJwmAYUdLQY

Katolsk velsignelse på Kristi Himmelfartsdag

Presten: Den allmektige Gud velsigne dere, han hvis enbårne Sønn på denne dag fór opp til Himmelen og åpnet veien for dere inn til der hvor han selv er.

Menigheten: Amen.

Presten: Gud gi at Kristus, som etter sin oppstandelse viste seg for sine disipler, også må åpenbare seg for dere, når han kommer igjen, og være dere nådig i evighet.

Menigheten: Amen.

Presten: Måtte dere som tror at han sitter hos Faderen i herlighet, få kjenne at han er med dere inntil tidenes ende, slik han selv har lovet.

Menigheten: Amen.

Presten: Den allmektige Gud, Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, velsigne dere alle.

Menigheten: Amen.

Presten: Messen er til ende, gå med fred.

Menigheten: Gud være lovet!

På Kristi Himmelfartsdag har det mange steder vært vanlig å dra på landtur, gjerne på en høyde, slik at vi kommer opp mot himmelen. Maria fant et lite Himmelfartsberg i nonnenes hage.

Hvis du noen gang spør en klatrer om når han begynte å klatre, vil han svare deg: Når sluttet du?
Det går helt fint å klatre i glitterkjole og dalmatinerkåpe (iallfall så lenge du har Puma-sko, og ikke lakksko).

Nydelig magnolia i klosterhagen. 

Fri som fuglen. På full fart for å finne et klatretre.

Rosahjemmet - det lille, røde huset i hagen - leies ut som møterom til mindre konferanser og seminarer. Et veldig hyggelig og annerledes sted å arrangere møter midt i Oslo by. Det blir en helt annen stemning her enn på et upersonlig konferansehotell. Nonnene driver også et lite gjestehus inne i klosteret sitt. Der kan du leie rom for kortere perioder, fra to til ti netter. Et hyggelig overnattingsalternativ i en fredfull lunge midt i Oslo by, nær Majorstua t-banestasjon. Gjestene har også tilgang til klosterets kapell. Jeg har selv overnattet i Katarinahjemmets gjestehus da jeg bodde i Bergen. Anbefales!

Blomstring i Bogstadveien.
"When I do see the May in bloom
I aint afeard to ask the Almighty
for Eternal Life."

 An old Wiltshire countryman

(Kilde: Ray Simpson, Celtic Daily Light, May 4th)

Barneboken "Den lille redde spurven" av Meryl Doney var en av mine yndlingsbøker som barn. Fortsatt er jeg usedvanlig glad i spurver.

De to siste sidene av boken "Den lille redde spurven". Du kan klikke på bildet for å se det i større format.
Her kan du lese boken digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

En av mine favorittgater i Norge: Oscars gate, rett bak Slottet. På veien hjem igjen fra Katarinahjemmet gikk vi ned søndagsstille Bogstadveien og bort fredelige, vakre Oscars gate. Utrolig fin kirkevei!

Mmm. Hvite skyer - og hvite skyer av blomster i enden av Oscars gate.

På Kristi Himmelfartsdag er det tradisjon å spise fugl til middag. (Du vet, "steg opp til himmelen".) Etter en kyllinggryte som Ingrid hadde laget, bar det ut på sykkeltur til Bygdøy med Johannes.
Det ble virkelig en velsignet Kristi Himmelfartsdag. En dag som inneholdt både det sanne, det vakre og det gode. Takk Gud!

Du vil kanskje også like disse andre bloggpostene om Kristi Himmelfartsdag:

• Hvordan feirer man pinse og Kristi Himmelfartsdag?
• Himmelfartssalme av Edin Løvås
• Ettertanke | Dagen uten Gud

Ettertanke | En historie om nåde

"Tidevervet er kommet, historien snur og døren til hagen åpnes igjen."
Foto: Pixmac.com

”Nåden er når alt er tabt at få alt tilbage” sier den danske presten Johannes Møllehave.

For menneskene gikk alt tapt for mange tusen år siden. Historien forteller at det gikk galt helt fra begynnelsen, i hagen i tidenes morgen. Som Erik Hillestad sier det i sangen "Da barna forsvant": ”En far stod og gråt over alt han hadde tapt. En drøm var forbi, men en sang var blitt skapt: Å kjære barn, å kjære barn, kom hjem, kom hjem!”

Rundt år 0 åpner porten til hagen seg, og en mann kommer ut – Guds sønn, den andre Adam. Oppgaven hans er få med seg menneskene tilbake til hagen. På korset tar han vår plass for at vi skal få hans plass hos Gud i hagen. ”Han døde for oss for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham.” (1. Tess. 5,10)

Tidevervet er kommet, historien snur og døren til hagen åpnes igjen. ”Ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.” (Rom 3,24)

Det er blitt år 2021. Skaperens mål er en total gjenopprettelse av alt som er blitt ødelagt. Gjennom nåden skjer det en reell forvandling av mennesket. Det forutsetter imidlertid en åpenhet for Gud – kalt tro. Hvorfor det? Fordi Gud er kjærlighet. Det ligger i kjærlighetens vesen at du ikke tar noen med makt. Derfor stiller Jesus seg foran hvert eneste menneske og sier ”Jeg elsker deg, jeg har gitt mitt liv for deg.”

Hva svarer du? Av din egen, frie vilje må du gi et svar, det som kalles tro. Gud krever ikke at du skal skjønne alt, det han trenger er et ja: ”Ja, jeg vil. Jeg vil dette, jeg vil tro, jeg vil være din.”

Nåden er når alt er tapt å få alt tilbake. Tar du imot? Det er du som bestemmer hvordan denne historien skal slutte.

Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land 18. juni 2010, og deretter her på bloggen 24. september 2012. Den ble løftet opp opp igjen i dag fordi presten, dikteren og forfatteren Johannes Møllehave (født i 1937) døde i dag, 10. mai 2021. Årstallet er endret fra originalteksten, slik at det nå står "Det er blitt år 2021".

Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

På den hellige øya Iona finner du Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer. Her feiret vi messe daglig da vi var på keltisk retrett med pater Haavar Simon Nilsen.

Cnoc a' Chalmain er et relativt nytt, katolsk pilegrims- og bønnested. Det ble åpnet i 1997, til 1400-årsjubileet for St. Columbas død. Navnet Cnoc a' Chalmain betyr "Hill of the Dove", og henspeiler til den hellige Columba. Columb betyr due på latin. I St. Columbas helgenbiografi på katolsk.no står det:

Ved dåpen fikk han navnet Colm, Colum eller Columba (noen kilder sier Criomhthann), mens han senere i livet vanligvis ble kalt Columcille (Colum Cille). Den hellige Beda den ærverdige (ca 673-735) kaller ham Columbkille og sier at navnet var satt sammen av «Columba» og «kill» (gæl: Cill = kirke), antakelig som en referanse til de mange religiøse grunnleggelser han etablerte. Legenden forteller at hans opprinnelige navn var Crimthann (Crimthan) («rev»), og at da han utdannet seg til prest, endret han det til Columb (lat: «due»), senere kjent for alle som Colum Cille («Kirkens due»).

Gjestfritt hus

Under retretten var vi kun inne i kapellet. Stedet har også et gjestehus med fem soverom for pilegrimer. Katolske prester kan bo her helt gratis i inntil tre uker, noe som medfører at det ofte er mulighet for daglig feiring av messen på Catholic House of Prayer.

Hvem som helst kan gå inn i kapellet for å be. Du trenger ikke være katolikk eller å bo på huset. Kapellet er åpent for bønn og tilbedelse for alle som vil. Og Jesus er der alltid. Det er bare å komme! 

Oratoriet er åpent hele dagen for dem som ønsker å be der.
Du har kanskje hørt benediktinernes motto: "Ora et labora". Det betyr "Be og arbeid".
Oratorium blir altså "bedehus" på godt norsk.

Fredfull stemning med beitende sauer.
Inngangen til kapellet er gjennom den døren du ser på kortsiden her.

Kapellet har en rund form som liksom omsvøper deg, med mye lys og åpent utsyn over Sound of Iona. På alle kanter, både foran og bak deg og på begge sider, er du omkranset av ikoner og statuer av de hellige som har gått foran oss, og som vi feirer den hellige liturgien sammen med. 

Vievannskaret ved inngangen til kapellet.

Pater Haavar Simon Nilsen feirer den hellige messen sammen med en fransk prest som besøkte Catholic House of Prayer den uken.

Bak alteret står et keltisk kors, hugget ut i grønn marmor fra Iona. Til høyre står en statue av den hellige Columba av Iona.

Like til høyre for alteret er tabernakelet innfelt i veggen. Katolske kirker har alltid et tabernakel, der det oppbevares hostier, som er det de forvandlede nattverdsbrødene kalles. Nær tabernakelet er det alltid en rød evighetslampe. Når det er hostier i tabernakelet, brenner lyset og vitner om Jesu nærvær og hans brennende kjærlighet til oss. "Jesus er her", sier evighetslyset.
Gjennom kirkeåret er det kun på langfredag at tabernakelet er tomt og evighetslampen slukket.

Tabernakelet i Cnoc a' Chalmain er dekorert med et keltisk kors med keltiske knuter.

En av messene var det jeg som fikk lese messelesningene (dagens bibeltekster).

Ømhetens mor.

Hele Kirken i himmelen og på jorden deltar i den hellige liturgien. I vinduskarmen blir vi minnet om at vi feirer messen sammen med den hellige dronning Margaret av Skottland, Skottlands skytshelgen, "The Pearl of Scotland." Les mer om den hellige dronning Margaret her på Catholic.org.

I ikonografien er det bare Jesus som har et kors i glorien.

Den hellige Columba av Iona.

Ikon av St. Columba av Iona og St. Kentigern Mungo.

Ikon av St. Martin av Tours, St. Ninian og St. Machar.

Kapellet ses til høyre. Resten av bygningen er gjestehus for pilegrimer. Det er mulig å overnatte her.

Rett utenfor kapellet.

Britiske og katolske Joan Le Morvan er "Mor Iona" for meg. Uten at hun kjente meg, inviterte hun meg hjem til seg til samtale, sjelesorg og forbønn. En fantastisk kristen. Joan er så åndsfylt og helliggjort at jeg fikk tårer i øynene bare av å høre henne lese bibelteksten i messen. Hun hadde en så sterk utstråling av Kristus og hans kjærlighet at jeg umiddelbart kjente at hun vil jeg snakke med. 

Da jeg ble bedre kjent med Joan (født i 1933) viste det seg at hun som ung bodde i Bergen i omtrent 10 år og var også lærer ved St. Paul skole (der mine barn gikk flere tiår senere). Senere returnerte hun til Storbritannia hvor hun blant annet etablerte en katolsk bibelskole. Hun reiste til mange land i verden som misjonær, også inn bak jernteppet den gang Øst-Europa var kommunistisk. Hun fortalte meg mange spennende og inspirerende historier, blant annet fra da hun besøkte Japan og ikke minst ‘the darkest country in the world’ Albania i 1986 og 1992. Du kan lese noen av historiene fra Albania på Joans blogg Hineni. Joan har reist som evangelist og misjonær til Gibraltar, Chicago og Dakota, India, Alaska, Russland, Albania og Tyrkia og hele 60 ganger har hun reist med pilegrimsgrupper til Israel. Joan er en person som kan fortelle om både profetier og mirakler hun har opplevd. Levd Jesus-liv! Hvis du noen gang er på Iona: Bank på og snakk med henne!

De siste årene har Joan bodd på Iona hvor hun bidrar til å holde Catholic House of Prayer levende. Dessuten sørger hun for at benediktinerordenen er representert på Iona. Joan er nemlig legbenediktiner, det vil si at hun er en legperson som tilhører benediktinerordenen og lever ut deres spiritualitet, men uten å bo i et kloster.

En dominikaner og en legbenediktiner. Kirken er rik.

Dette er Joans hage og hus, rett ved siden av fergekaien på Iona. Her sier hun farvel til deltakerne på bror Haavar Simon Nilsens keltiske retrett på Iona, rett før vi drar hjem.

Taigh Bhenedict ("Benedikts hus") står det på Joans husvegg.

Fra Joans entré: "All are to be welcomed as Christ" St Benedict.
Slik blir du tatt imot i Joans hus. Som om du var Jesus selv.
Hvis du er på Iona: Bank på og hils Joan fra meg!

Sitatet er hentet fra St. Benedikts regel, som er utgitt i en god, norsk oversettelse hos Efrem forlag.

Denne boken er på norsk og inneholder både St. Benedikts regel fra 500-tallet og St. Gregor den stores nedtegnelser fra 600-tallet, som er en av de viktigste kildene til Benedikt av Nursias liv (Vita betyr liv).
I starten av boken gir den dyktige kirkehistorikeren Jan Schumacher en fyldig og spennende innledning til tekstene, slik at du forstår mer - rett og slett.

Anbefales varmt! Her får du kjøpt den hos Efrem forlag.

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Den spektakulære øya Staffa reiser seg rett opp av havet i Hebridene, på Skottlands vestkyst. De små prikkene utenfor sjøhulen Fingal's Cave er mennesker.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Under pilegrimsretretten til Iona kunne de som ville bli med på en båtreise ut til Staffa. Det ville jeg naturligvis! Staffa er som tatt ut av en annen verden.

Navnet på øya, Staffa, kommer av norrønt, Stafey, ‘stavøya’, etter basaltsøylene som danner heksagonale staver som stiger opp av havet.

Staffa består av størknet lava, nærmere bestemt basalt - en mørk, finkornet lavabergart. Under lavaens avkjølingsprosess oppstod det noen helt spesielle og fascinerende søyler av stein som er sekskantede (heksagonale). Slik skjedde det:

"cooling on the upper and lower surfaces of the solidified lava resulted in contraction and fracturing, starting in a blocky tetragonal pattern and transitioning to a regular hexagonal fracture pattern with fractures perpendicular to the cooling surfaces. As cooling continued these cracks gradually extended toward the centre of the flow, forming the long hexagonal columns we see in the wave-eroded cross-section today." (Sitat fra Wikipedia-artikkelen om Fingals's Cave)

Spektakulære havgrotter

Her kan du lese mer om Staffa på norsk på Wikipedia. For eksempel dette: "Den langsomme avkjølingen av det andre laget [av lava, min anm.] har resultert i det spesielle mønstret av basaltsøyler som kan studeres i de mange grottene på øya. Disse søylene har i hovedsak heksagonal form, men kan ha mellom tre og tolv kanter."

Det arrangeres båtreiser ut til Staffa i sesongen april til oktober. Vinterstormene her ute er så rå at det ikke er noen kommersielle selskaper som setter opp reiser ut hit vinterstid.

Jeg var på Staffa i august 2018, men det er først nå jeg har funnet tid til å lage denne bloggposten, som er nummer fem i en serie av sju bloggposter fra Iona-pilegrimsreisen min. Under koronatiden når vi ikke kan reise noe sted, koser jeg meg med å oppleve på nytt tidligere reiser. Kanskje blir du også inspirert til å reise til Staffa og Iona? De to neste postene fra Iona kommer om forhåpentligvis ikke så altfor lenge. Iallfall før det har gått to og et halv år, he he.

Fredfullt. På veien ut tøffer vi forbi svaberg der selene ligger og soler seg, og vi får vårt første møte med skarven. Det er et rikt dyreliv her ute på Hebridene, og himmelen er høy og deilig. Hav og himmel - hva mer trenger man egentlig?

 Staffa dukker opp som en dramatisk, svart klippe i horisonten.

Vi nærmer oss.
Staffa ligger ni kilomeder nordøst for Iona.

Vi skulle egentlig reist hit dagen før, men da var havdønningene så enorme at det ikke var mulig å legge til land på øya. Denne dagen kunne vi heldigvis legge trygt til kai på Staffa, selv om restene av havdønningene var såpass merkbare at flere av medpassasjerene ble nokså sjøsyke under overfarten fra Iona til Staffa.

Når du går fra kaien til Fingall's Cave passerer du denne lille, vulkanske øya. Jeg tror Gud koste seg litt ekstra da han lagde Staffa.

 Komponist Felix Mendelssohn besøkte Iona og Staffa i 1829. Her ute på den eventyrlige øya Staffa komponerte Mendelssohn The Hebrides, Opus 26, Fingal's Cave. Lytt til Scottish Chamber Orchestra spille den her på Spotify. Å, det er så vakkert! Takk Gud for at det finnes noen som skaper sånn musikk. Lytt og bli med til bølgene her ute på Hebridene.

Etter besøket til Iona sa Mendelssohn:
"When in some future time I shall sit in a madly crowded assembly with music and dancing round me, and the wish arises to retire into the loneliest loneliness,
I shall think of Iona."

Begeistret vestlending. Mektig akustikk fra havet som slår inn i den høye hulen. Hulen er om lag 25 meter høy og 70 meter lang. Jeg skjønner godt at Mendelssohn ble inspirert her.

Grottens opprinnelige navn på gælisk var An Uamh Bhin, "den musikalske grotten", fordi havet og vinden lager en så mektig lyd i hulen at det høres ut som den synger. Senere ble hulen omdøpt og oppkalt etter den legendariske irske krigeren Fionn mac Cumhaill (Finn MacCool) fra 200-tallet.

Vanligvis kan du gå inn i Fingal's Cave, men da vi var der i august 2018 var alt sperret av. Vinterstormene hadde tatt vilt for seg inni sjøhulen.

En vakker innramming av Iona. Slik ser utsikten ut fra innerst i Fingal's Cave. Det er Iona du ser i horisonten der. Dette synet må jeg komme tilbake et annet år for å se. Bildet er fra Wikimedia Commons. (Alle andre bilder i denne bloggposten er tatt av meg.)

Mektig utsikt.

Wow. Bare wow.

Spektakulært. På dager med rolig hav (ikke denne dagen) kan man kjøre i båt inn i denne sjøgrotten, som enkelt og greit heter Boat Cave.

Grønt og blått så langt øyet kan se. Jeg er SÅ glad for at Gud og jeg tydeligvis har de samme yndlingsfargene.

Det ligger et tynt lag jord på den vulkaniske øya. På våren kommer lundefuglen hit og hekker. Da kan du gå tett, tett innpå dem, uten at de blir redde. Vi var på Staffa i august, da hadde lundefuglene allerede forlatt redene sine.

Hele Staffa er på bare 0,3 kvadratkilometer.

Avskjedskomiteen. Skarv.

Farvel, Staffa.
Sukk. Jeg vil tilbake igjen.

Iona sett fra nord i det vi ankommer fra Staffa. Sandstrendene i nord får du se i del 7 av denne bloggpostserien fra Iona.

Iona Abbey sett fra Sound of Iona på vei tilbake. Bygningen du ser i forgrunnen er Bishop's House der vi bodde. Vi hadde leid hele retreastedet slik at vi hadde det for oss selv. 

Og der er vi tilbake igjen ved kai på østsiden av Iona. Det er en helt nydelig strandpromenade her.

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House
Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 4: Iona Abbey
Iona | Del 6: Cnoc a' Chalmain Catholic House of Prayer

Iona | Del 7: Iona i nord og øst og midt på

Keltisk bønn | St. Patricks brynje
Keltisk tro - omsluttet av apostlene
En bønn av St. Columba av Iona
Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona