Google Analytics

10 april 2021

Iona | Del 4: Iona Abbey

Det har vært kloster på den hellige øya Iona siden 500-tallet. Benediktinerklosteret er fra 1200-tallet og ble gjenoppbygd på 1900-tallet. I forgrunnen: St. Orans kapell fra 1100-tallet, på den gamle kirkegården Rèilig Odhrain der flere norske konger skal ligge begravet. En oversikt fra 1549 hevder at 48 skotske konger, 8 norske og 4 irske konger skal ha blitt gravlagt på Iona.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

De hellige øyene Iona og Selja har mange likhetstrekk. Det eldgamle benediktinerklosteret er definitivt ett av dem. Bli med til Iona, øya der Kirken i Skottland ble født.


Iona og Selja har mange likhetstrekk:
  • Begge er hellige øyer.
  • Begge var helt sentrale under kristningen av henholdsvis Skottland og Norge.
  • Begge hadde sterke benediktinerklostre som fungerte som aktive misjonsstasjoner i århundrer.
  • Iona er øya der Kirken i Skottland ble født. Selja er øya der Kirken i Norge ble født.
  • Begge øyene er grønne, frodige, små og ligger ytterst i havgapet mot vest. (Selja er på 1,6 km² , Iona er på 8,8 km².)
  • Begge er viktige, nasjonale pilegrimsmål med over 1000 år lange pilegrimstradisjoner.
  • Begge beskrives som "thin places": Steder der hinnen mellom himmel og jord er ekstra tynn.
  • Begge steder har sine kraftfulle martyrer.
  • Begge er forbundet med keltisk kristendom.

Troen kom til både Iona og Selja fra vest, fra øya Eire, altså Irland: 
Under følger mange bilder jeg tok av klosteret på Iona da jeg var på keltisk retrett på Iona i regi av p. Haavar Simon Nilsen fra St. Dominikus kloster i august 2018. Jeg har 199 ulike bloggutkast fra snart ni år liggende i publiseringsverktøyet til bloggen. Dette er ett av dem, som jeg nå endelig har klart å ferdigsstille, etter to og et halvt år der jeg har jeg har gjort litt nå og litt da.

Helbredende for sjelen

For meg er det å skrive på bloggen helbredende for sjelen. Noen synes det er rart at jeg velger å bruke fritiden på å gjøre nesten det samme som jeg gjør i arbeidstiden. De synes det er pussig at det er slik jeg henter meg inn igjen: Gjennom ord og bilder. Men sånn er det altså. Dessuten er det selvsagt noe med dimensjonen "Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad" som også spiller inn her.

Å få formidle troen gjennom ord og bilder er noe av det fineste jeg vet om. Spesielt når jeg får kose meg med så vakre bilder som det var mulig å ta på Iona. (Alle fotografier i denne bloggposten er tatt av meg, med unntak av bildet av forsiden til Johannesevangeliet fra The Book of Kells.)

Skjønnhet er godt for sjelen. Derfor bør du reise til Iona, helt uavhengig av hvilken tro du har eller ikke har.

Å, som jeg lengter tilbake. Iona er et sted å få fred i sjelen.

Jeg skal tilbake dit. En vakker dag, når vi er fri igjen fra koronaen, skal jeg reise tilbake. Gjerne sammen med en pilegrimsgruppe med fr. Haavar Simon Nilsen, slik som sist. Generelt er jeg ikke glad i gruppereiser.  Jeg reiser for å være fri, og liker ikke å bli fortalt når jeg skal stå opp, hvor jeg skal gå og ikke gå. Men i en sånn type grupperetrett som dette, var det en perfekt blanding mellom frihet til å styre dagen og vandringene selv, samtidig som jeg hadde et fellesskap å høre til i. Halvparten av dagene vandret jeg sammen med andre, de andre gikk jeg alene og nøt Iona. En perfekt blanding mellom frihet og fellesskap. Ikke minst var det nydelig å følge tidebønnene og få feire messen hver dag. Også på et spesielt, hellig sted. Sukk. Perfekt.

Du finner lenke til de tre foregående bloggpostene mine fra Iona helt nederst i denne bloggposten.

Iona Abbey

Men nå: Over til Iona Abbey. Det har vært klostervirksomhet på akkurat dette stedet helt siden 500-tallet, da Ionas store helgen St. Columba (521-597) ankom Iona. Benediktinerklosteret du ser på bildene, ble bygd på 1200-tallet. Klostervirksomhet ble forbudt i forbindelse med reformasjonen på 1500-tallet. Klosteret på Iona forfalt deretter i noen århundrer, frem til det ble gjenoppbygd av protestanter på 1900-tallet.

    Fredfullt. Klosteret er omgitt av et flott kulturlandskap med beitemarker.
    Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dette bildet er tatt fra den lille haugen der eremitthytta til Ionas store helgen St. Columba (521-597) stod. Utsikten er mot øst, mot Iona-sundet (Sound of Iona). I forgrunnen til høyre står St. Martins's Cross.

I kveldssolen kommer rødfargen i den lokale steinen tydelig fram.
I midten ligger det bitte, bitte lille St. Columbas kapell.
Kapellet var opprinnelig frittstående.
Et glimt fra hvordan det kan ha sett ut på 1400-tallet.

St Martin's Cross har stått på nøyaktig dette stedet i mer enn tolv århundrer, siden sent på 700-tallet.



Den gang jeg stod på ferjekaien på fastlandet i Oban i 2004 og innså at jeg ikke kom meg til Iona, kjøpte jeg et sølvkors formet som St. Martin's Cross. Siden har jeg drømt om å komme hit.
SÅ glad blir du når du etter 14 år endelig kommer fram til the real thing.


Ja, eh, jeg ser at jeg ikke klarte å få med den omtalte sølvversjonen av St. Martin's Cross på det forrige bildet, så da klipper vi inn det. Dette bildet er tatt på en strand helt nord på Iona. Naturen der er helt vilt vakker. Det er fascinerende hvor mye ulik natur Gud har klart å samle på en eneste liten øy. Jeg har under produksjon en egen bloggpost fra nordsiden av øya. Det blir bloggpost nr. 7 fra Iona. Den som venter (kanskje i noen år til, he he) får se.(Neida, jeg tror ikke egentlig at det går mange år til. Jeg kjenner at jeg ble så inspirert av å dra tilbake til Iona i tankene nå at det spørs om ikke de tre neste bloggpostene fra Iona triller ut i løpet av de neste ukene, Deo volente.)

Slik ser St. Martin-korset ut i morgensol, når sola kommer fra øst. Dette er det originale korset, det er ingen replika. I bakgrunnen ser du den lille haugen der St. Columbas eremitthytte lå.



... og slik ser vestsiden av St. Martins kors ut i kveldssol, når lyset kommer fra vest. På denne siden av korset er det avbildet mange scener fra Det gamle testamentet. Se neste bilde for forklaring.

Infoskiltet ved siden av St Martin-korset forteller hva det er du ser.

En replika av St. John's Cross står utenfor St. Columba kapell, på stedet der originalkorset stod. I bakgrunnen St. Columbas brønn/kilde. Her er vestsiden av korset i kveldssol.

Østsiden av St. John's Cross i morgensol. Og en svale. Det er et myldrende fugleliv på Iona. Klosteret er ikke noe unntak. Det er svalereder både inne i St. Columba kapell og i taket under klostergangene rundt klosterhagen.

St. Columba kapell.

Slik ser det ut nå inne i det bittelille kapellet. 

"Tindis a ainm amail gréin,
be lés i comair cach oin.
His name glistened like the sun;
He was a light before all."

Beccán mac Luigdech om St. Columba, 600-tallet
(St. Columba døde 9. juni i år 597)

Mellom korset og kapellet ligger St. Columbas hellige kilde.

Hovedinngangen til det restaurerte benediktinerklosteret på Iona. 

Nydelig portal over hoveddøren.

Jeg ELSKER sånne utskjæringer. Jeg også vil ha! Hvorfor lager vår tid så kjedelige, så uvakre, så lite fantastiske og fullstendig umagiske dører?

Hoveddøren inn til klosterkirken. Nydelig. Bak glassets refleksjon skimter du døpefonten inne i kirken.

Iona har en forekomst av grønn marmor. Steinbruddet er stengt nå, men på søylene under døpefonten kan du se den grønne marmoren. Hvis du er riktig heldig, kan du fortsatt finne små biter av grønn marmor på Iona.

Detalj fra den nydelig utskårne døpefonten. Den Hellige Ånd kom over Jesus i form av en due under Jesu dåp, derfor er duen symbolet for Den Hellige Ånd i kristen kunst. Også vi mottar Den Hellige Ånd under vår dåp, derfor hører duen hjemme her på døpefonten.

Et vakkert, lite sidekapell sør for hovedskipet.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det samme sidekapellet sett utenfra.

Vakre klosterganger. Det har dessverre ikke vært benediktinermunker her siden reformasjonen. Stedet drives i dag av Historic Environment Scotland og det økumeniske the Iona Community, og det koster penger å komme inn (det gjør det ikke på katolske klostre).
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I varme land er det godt med tak over klostergangene fordi de gir skygge for solen.
På Iona er det godt med tak over klostergangene fordi de gir ly for regnet. Her i de Ytre Hebridene er det typisk 
kystklima; mildt, frodig og vått. En vestlending kjenner seg umiddelbart hjemme.

Enda mer klosterganger. Her ser du de to eneste originale klosterbuene og søylene. Resten er rekonstruert ut fra disse, på 1900-tallet. Fantastisk flott steinarbeid!

I klosterets bueganger oppbevares mange gravstøtter som kommer fra den gamle gravplassen Rèilig Odhrain ved St. Orans kapell. I denne bloggposten kan du lese mer om den eldgamle gravplassen (ekstern lenke til bloggen Flickering Lamps). 

Er det noen som tar opp bestilling på slike gravstøtter i dag? Jeg vil ha!
Må bare bli like rik som en keltisk høvding først.

"Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang." Det blir veldig tydelig når århundrene står fysisk foran deg slik de gjør på Iona.
Det gir absolutt mening at "Deilig er jorden" brukes som gravferdssalme i Sverige.

"That man is little to be envied...
whose piety would not grow warmer
amidst the ruins of Iona!"

Dr. Samuel Johnson, 1773

Sitat fotografert på en vegg i klosteret.

"... a thin place where only tissue paper separates the material from the spiritual"
George Macleod, founder of the Iona Community, describing this holy isle


"If I be destined to die in Iona,
it were a merciful leavetaking.
I know not under the blue sky
a better little spot for death."
Tillagt abbed Adomnán, 600-tallet


"When in some future time I shall sit in a madly crowded assembly with music and dancing round me, and the wish arises to retire into the loneliest loneliness,
I shall think of Iona."

Komponist Felix Mendelssohn, som besøkte Iona i 1829.

Ute på den eventyrlige naboøya Staffa komponerte Mendelssohn The Hebrides, Opus 26, Fingal's Cave. Lytt til Scottish Chamber Orchestra spille den her på Spotify. For over to år siden lovet jeg dere sju bloggposter fra Iona-reisen. Den bloggposten du leser nå er den fjerde. Den neste er fra magiske Staffa.

Majestetisk. Klosteret sett fra nordøst.


Dette er det originale St John's korsets om stod utenfor St. Columba-kapellet der replikaen står i dag. Klosteret har en vakker og rikholdig museumssamling som er obligatorisk å få med seg.

Korsets beskyttelse: "Chross of Christ up to broad Heaven,
Chross of Christ down to the Earth,
let no evil or hurt come to my soul."
Mugron, abbed på Iona på 900-tallet

Steinuthugget kors med klassisk keltisk knutemønster.

Enkelt kan også være vakkert, når det er et nøyaktig arbeid og vakre linjer.

En av St. Columbas profetier.

Fantastisk! Man skulle tro det var treutskjæringer, men det er faktisk hugget i stein! Jeg elsker middelalderens kunst. DET er ekte kunst, det, som transcenderer tid og rom og løfter sjelen din opp dit den hører hjemme; i Himmelen.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

To gravstøtter. Også de største og mektigste må dø.

Jeg bare fryder meg over å få oppleve noe så vakkert som dette. Det er som å gå inn i et eventyrrike. Bare at det finnes på ekte! Dette er ikke filmrekvisita fra Ringenes Herre, det er the real thing.
Fra svunne århundrer står de der og er små tidsmaskiner.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Munkene på Iona var sanne kunstnere, ikke bare i stein men også i de fantastisk vakre manuskriptene de laget. Her er forsiden til Johannesevangeliet fra The Book of Kells, som sannsyligvis ble skrevet på Iona. Den dag i dag beskrives The Book of Kells som "Irlands største kulturelle skatt".
I dag kan du se The Book of Kells i et av de vakreste bibliotekene i verden, på Trinity College Dublin.
Foto: Wikimedia Commons


Solnedganger er vakrest ved havet. Og aller vakrest er de med klostre i horisonten.
Her har mennesker bedt og søkt Gud i snart 1500 år. Å gå inn i denne tradisjonen, er å gå inn i noe stort. Stort og vakkert.


Mange pilegrimer og turister kommer til Iona med tullete sko og sandaler som ikke egner seg for fjellvandring. Derfor låner the Iona Community Shop ut fjellsko til folk som vil være med dem på guidede pilegrimsturer på den hellige øya. Skoene blir donert av andre pilegrimer.
Her er mine fjellstøvler anno 1996 som for eksempel har gått Hardangervidda på tvers fra Haukeli over Hårteigen til Kinsarvik, som har syklet Rallarvegen, vært med på brevandring på Hardangerjøkulen og flere andre vandringer på Hardangervidda, som har gått mye i fjellene rundt Løyning, som har vært på topptur i Vesterålen, som har vandret pilegrimsstien til Røldal og som ikke minst har travet noen mil på den hellige øya Selja (+++). Da sålen på den ene fjellskoen løsnet på vei tilbake fra Columba Bay på Iona, føltes det naturlig å donere dem til pilegrimsarbeidet på Iona. Å lime den sålen er jo fort gjort for dem. De ble veldig glade, både av å få skoene og av å høre om Selja-forhistorien deres.

Nå vandrer fjellstøvlene mine lykkelig rundt på Iona i tjeneste for Gud og min neste. Det forsøker jeg å tenke på når jeg savner dem.

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


PS: Bare ta kontakt med meg dersom du trenger høyoppløselig versjon av disse bildene til noe. Med så mange bilder var jeg nødt for å bruke lavoppløselig versjon for at posten ikke skulle bli for tung å laste inn.

Les også:

Iona | Del 1: Retrett på den hellige øya Iona

Iona | Del 2: Bishop's House 

Iona | Del 3: Øya i vest og i sør

Iona | Del 5: Eventyrøya Staffa

Keltisk bønn | St. Patricks brynje

Keltisk tro - omsluttet av apostlene

En bønn av St. Columba av Iona

Én til bønn av den hellige Kolumba av Iona

02 april 2021

Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke

St. Olav domkirke i Oslo, mandag i den stille uke 2021.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Jeg er så takknemlig for at det er åpen kirke hele den stille uke i St Olav domkirke! Og for at vi kan se direktesendinger fra messene hver eneste dag!


Tidligere har jeg skrevet om hvor ille det er at vi ikke får komme til messe, og om hvordan det å være kristen uten kristent fellesskap og uten nattverd er sulteforing. Jeg har ikke tenkt til å gjenta det her, du kan lese mer om det her hvis du kjenner på det samme.

Gå i kirken nå når du kan

La oss heller fokusere på det som kunne vært verre: Vi kunne faktisk hatt fullstendig stengte kirker nå, slik vi hadde i januar. Kirkene har gått fra å være negativt særbehandlet (den gang restauranter og butikker fikk holde åpent, mens kirker måtte være helt stengte) til å nå faktisk være positivt særbehandlet (vi får ha dørene åpne, selv om butikker og restauranter må holde stengt).

Er det noe koronatiden har lært meg, så er det å ikke ta noe av dette for gitt. Gå i kirken nå når du kan, for senere kan det plutselig bli stengt igjen. Kom og vær i tilbedelse. Gå korsveien. Tenn lys og be for de du vil be for.  Kom og bare vær sammen med Jesus, i stillhet.

Åpningstider i den stille uke

Vi har to kirker i St. Olav domkirkemenighet i Oslo: selve domkirken, St. Olav, og den lille St. Joseph kirke, som er skolekapellet til St. Sunniva skole. De er åpne for besøk til følgende tider i den stille uke:

Mandag - onsdag 29.03.21 – 31.03.21
St. Olav domkirke: 0800-1000 og 1200-1800

Skjærtorsdag 01.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000

Langfredag 02.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000 og 2030-2200

Påskeaften 03.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1200
St. Joseph kirke: 0800-1700

Påskedag 04.04.21
St. Joseph kirke: 0800-1200

Når St. Olav domkirke er lukket, skyldes det at det feires messer der inne på mange, ulike språk. Du kan se alle messene på YouTube-kanalen og Facebook-siden til menigheten



Her kan du tenne lys og be. (Statuene og bildene er skjult i pasjonstiden, derav det lilla kledet.)

Det er fortsatt noen få askebokser og en del palmegrener igjen. Kom og få! Det kan jo være fint å bruke asken nå på langfredag.

Ave Crux, spes unica. Hill deg kors, vårt eneste håp. 
Det er der lyset kommer fra.


Jeg tok ikke noe før og etterbilde, men dette er etter-bildet. Jeg ankom kirken andpusten, stresset og med hodepine. Etter en time i kirken var jeg oppladet igjen. Ta turen du også!


Grunnen til at jeg ankom kirken andpusten, var at jeg måtte sykle i maks hastighet for å rekke St. Olav bokhandel før de tok påskeferie. Jeg rakk det heldigvis akkurat. Takket være klikk og hent fikk jeg dermed med meg St. Olav forlags to nyutgivelser av Sigrid Undsets konversjonsromaner Gymnadenia og Den brennende busk, begge med historiske bilder fra romanens samtid. Jeg har liksom en drøm om at jeg skal få lest i dem i ferien...


Utsnitt fra Gymnadenia. Sigrid Undset som 16-åring i 1898.
Du kan kjøpe bøkene fra St. Olav bokhandel, eller du kan bestille dem gjennom din lokale bokhandel.


I tillegg til bøkene, fikk jeg sikret meg påskelys hos St. Olav bokhandel. Du kan kjøpe det i nettbokhandelen eller gjennom klikk og hent.

Påskelyset til å ta med hjem, er en liten versjon av det store Kristus-lyset som innvies påskenatt i kirken. Her et bilde fra 1. påskedag 2019.

Vakkert syn på kjøkkenbenken. Gleder meg til å tenne på dette under liturgien som streames påskenatt!
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les mer om katolsk påske her på bloggen:

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

31 mars 2021

Tenebrae | Tallis' If Ye Love Me, Allegris Miserere, Bruckners Os justi og Chesnokovs Tebe Poem

Fra innspillingen av "If Ye Love Me" av Tallis.
Foto: Skjermdump fra YouTube

Tenebrae er en av verdens fremste vokalgrupper. Deres kjerneverdier er "Passion and precision", og det lever de definitivt opp til. I denne bloggposten finner du fire av innspillingene deres som jeg ønsker å dele med deg. Hvis du vil ha litt mer himmel i livet - lytt til disse fire sangene.


I tillegg til  YouTube-lenker til alle de fire sangene, har jeg også lagt inn lenker til Spotify. Sangene kommer i rekkefølge fra eldst til yngst. Under hver video finner du sangteksten med oversettelse.

If Ye Love Me av Tallis (1540)


If Ye Love Me er en nydelig, firstemt motett av britiske Thomas Tallis fra 1540. Teksten er fra Johannes-evangeliet (Joh 14,15), der Jesus gir oss løftet om Den Hellige Ånd, Trøsteren.


Et av Den Hellige Ånds navn på gresk, Parakletos, kan oversettes med både Trøsteren og Talsmannen (advokaten). I den britiske oversettelsen brukes Comforter, Trøsteren. I norske bibeloversettelser har man konsekvent valgt Talsmannen (iallfall fra 1861 til i dag). Parakletos kan som sagt bety begge deler, så du kan med god samvittighet tenke/bruke det navnet på norsk som treffer deg mest.


 
Her er bibelteksten med de ordene som synges i Tallis' motett:

If ye love me,
keep my commandments. 
And I will pray the Father,
and he shall give you another Comforter,
that he may abide with you for ever;
Even the Spirit of truth. 

Jeg synes det er fint å lese disse bibelversene i den sammenhengen de står:
"Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltidsannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 
Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere. Snart ser ikke verden meg lenger. Men dere skal se meg, for jeg lever, og dere skal også leve. 
Den dagen skal dere skjønne at jeg er i min Far, og at dere er i meg og jeg i dere. Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg." Jesus i Joh 14,15-21

Her kan du lese bloggposten Ettertanke | Det gode livet, som handler om nettopp temaet "å holde Guds bud". Et utdrag derfra: "Guds bud er gode, for de viser veien til Godheten. De «gir glede i hjertet». De «får øynene til å stråle». De «gir den uerfarne visdom»."

Jeg har ikke klart å finne noen innspilling der Tenebrae synger If Ye Love Me på Spotify. Her kan du lytte til The Cambridge Choir, dirigert av John Rutter, synge If Ye Love Me på Spotify.

  

Fra innspillingen av "Miserere" av Allegri.
Foto: Skjermdump fra YouTube


Miserere av Allegri (1638)

Miserere er det første ordet i den latinske oversettelsen av salme 51 i Salmenes bok og dermed navnet på hele salmen. I Allegris nistemmige Miserere synges hele salmen fra første til siste vers, derfor tar det normalt 12 til 14 minutter å lytte til Miserere. Det er et vel anvendt kvarter av ditt liv.


Gregorio Allegri (1582-1652) var en italiensk komponist i barokken. I 1638 skrev han Miserere som regnes blant musikkhistoriens vakreste verk.
"Han er mest berømt for sitt nistemmige verk Miserere, som i påskeuken ble sunget i Det sixtinske kapell. Dette stykket skulle ikke kopieres, og kun fremføres under disse messene. I tillegg til sitt virke som komponist, var Allegri var også en aktiv sanger ved en rekke kor i Roma.

En rekke komponister trakk inspirasjon fra Allegri, deriblant Wolfgang Amadeus Mozart. En historie forteller at den da 14 år gamle Mozart i påsken 1770 urettmessig transkriberte Miserere etter å ha hørt verket bare én gang."  (Gregorio Allegri i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. mars 2021 fra https://snl.no/Gregorio_Allegri)

Andre kilder forteller at Mozart hørte Miserere om onsdagen, og at han deretter bare gjorde noen mindre endringer i transkriberingen sin da han hørte stykket om igjen fredagen.

Jeg mistenker forresten at Store norske leksikon har skrevet feil tidsangivelse. Miserere er en helt klar botssalme. Det er noe man ville synge i den stille uke, i den hellige uke, som vi er i nå, ikke i den jublende påskeuken, som er neste uke. (Påskeuken starter 1. påskedag.) 

Jeg googlet nå, og fant ut at jeg hadde rett. Allegris Miserere ble fast fremført i Vatikanet under matutin-tidebønnen onsdag og fredag i den stille uke - det vil si i dag, onsdag i den stille uke, da Judas svek Jesus, og på langfredag. Disse to dagene er så dramatiske og så voldsomme at de faktisk klinger igjen gjennom hele året. Tradisjonelt har katolikker fastet fra kjøtt hver onsdag og hver fredag gjennom århundrer - på grunn av menneskehetens svik mot Jesus på onsdagen og Jesu korsdød fredagen.

Uansett: Miserere er helt nydelig å høre på hele året! Og her lever Tenebrae virkelig opp til kjerneverdiene sine: Masse pasjon. Og fullkommen presisjon.

Her kan du lytte til Tenebrae synge Allegris Miserere helt perfekt på Spotify.



Salme 51
En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.
Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,

Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.
stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me. 
Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!
(* det er ved denne a-en at sopranen synger en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter)

Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.
For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.
Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.
 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 

Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi *
Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,
du lærer meg visdom i det skjulte.
                *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.
Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.
La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.

Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.
Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!

Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.*
Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!
                    *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.
Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!

Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.
Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.
Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.

Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.
Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.

Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.
Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.

Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.
For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.

Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.
Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.

Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.
Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!

Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.


Fra innspillingen av "Os Justi" av Bruckner.
Foto: Skjermdump fra YouTube


Os justi av Bruckner (1879)


Teksten til Os justi er hentet fra en salme av David, nærmere bestemt Salme 37,30-31. 


Anton Bruckner (1824-1896) er mest kjent for sine symfonier, og regnes som en av de største symfonikerne i 1800-tallets siste halvdel. Han var samtidig en betydningsfull kirkemusiker som ble organist ved katedralen i Linz og hoffet i Wien. Bruckner tilhørte den Cecilianske bevegelse innen kormusikk, som forsøkte å ta vare og gjenopprette den gregorianske sangen og renessansepolyfonien i den østerrikske kirkemusikken. 

Teksten til Os justi er på latin, fra Salme 37,30-31. Den norske oversettelsen er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse. Bruckners korverk regnes generelt for å være krevende å synge. Du må rett og slett være flink og trenet for å få det til. Dette er ikke noe ethvert amatørkor får til.

Før du bestemmer deg for om du liker denne sangen eller ikke, du iallfall ha lyttet helt til du kommer til 45 sekunder ut i videoen (41 sekunder på Spotify) når sopranen synger meditaaaaaabitur. Ah! Da forstår du hvorfor Os justi er med her blant mine anbefalinger.





Os justi meditabitur sapientiam,
I den rettferdiges munn er visdom,

Et lingua ejus loquetur judicium
hans tunge taler rett.

Lex Dei ejus in corde ipsius
Guds lov er i hans hjerte.

Et non supplantabuntur gressus ejus
Hans fot skal aldri vakle.



Fra innspillingen av "Tebe poem" av Chesnokov.

Foto: Skjermdump fra YouTube



Tebe poem av Chesnokov


Til slutt skal du få den vakre lovprisningen Tebe poem, tonesatt av den russiske komponisten Pavel Chesnokov (1877-1944). 


Bass-stemmen starter ut i en helt fantastisk mørk H (!), med en kraftfull bass som vokser rett opp av jorden. Fantastisk er egentlig et for svakt ord. "Overjordisk" eller "guddommelig vakker" er kanskje nærmere virkeligheten. Sublimt. 

Teksten er fra den ortodokse St. Johannes Chrysostomos-liturgien. Språket er kirkeslavisk, det vil si det liturgiske språket i den russisk-ortodokse kirke. Tebé poém oversettes ofte med "We sing to you", men noen oversetter det med "We hymn Thee".

Her finner du Tenebraes innspilling av Tebe Poem på Spotify. (Ikke la deg lure av at tittelen på sporet er "We Hymn Thee" - de synger ikke på engelsk.)



Tebé poém
We sing to you

Tebé blagoslovím
We praise you

Tebé blagodarím
We thank you

Góspodi
O Lord.

i mólim Ti sya, Bózhe nash
i mólim Ti sya, Bózhe nash
i mólim Ti sya, Bózhe nash
We pray to you, our God x 3

Bózhe nash
Our God

mólim Ti sya, Bózhe nash
mólim Ti sya, Bózhe nash
mólim Ti sya, Bózhe nash

We pray to you, our God x 3


Tebe Poem er fantastisk å lytte til hele døgnet, men spesielt om kvelden. Den er så inderlig til å få fred i sjelen av at den kan anbefales å lytte til som en kveldsbønn/vuggesang for voksne. God natt fra meg til deg! Må Gud velsigne deg og natten din.

To musikktips til slutt:

28 mars 2021

Opplev palmesøndagstemningen | En ettertanke, filmklipp og musikktips

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Vi er fri!
Klikk på bildet for å se det i større format.

I denne bloggposten prøver jeg å bringe deg så tett innpå palmesøndagen som jeg bare kan. Først får du en ettertanke om palmesøndagen. 

Deretter kommer noen ekstremt gledesfylte filmklipp fra 7. juni 1945 som gir deg et unikt inntrykk av hvordan det kan ha vært i Jerusalem på denne dagen i år 33. 

Til slutt får du noen musikkopplevelser som løfter sjelen din opp dit den hører hjemme: i Himmelen.


Ettertanke | Kongen og eselet

Allerede før han er født, blir Jesus båret av et esel. Veien går til Betlehem, Kong Davids stad. Byen er full av folk, men ingen møter ham når han kommer fram. Ingen har plass til ham heller. Han blir født blant dyrene. Deretter bærer et esel ham på flukt til Egypt, bort fra den sikre død i Betlehem.


I dag bærer et annet esel ham til Jerusalem. Til den sikre død. Et jublende folkehav står klar til å ta imot Davids sønn. Over en million mennesker er i Jerusalem denne påsken, og ryktene har spredt seg fort om hvordan Jesus har vekket Lasarus opp fra de døde. Folkemassene hyller sin nye konge. Hosianna!

Kanskje lignet det på stemningen i Oslo 7. juni 1945, den dagen Kong Haakon vendte tilbake til et fritt Norge etter krigen: Endelig kommer han! Kongen kommer! Fred! Vi er frie! Alle stormet ut på gatene og veivet med de flaggene de kunne finne.

I Jerusalem i år 33 har de ikke flagg, men de har palmegrener som svaier som flagg. «Men kongen selv, Jesus, må føle seg underlig til mote under denne hyllesten. Han vet at hans vei ikke går til tronen, ikke til æren, ikke til gleden. Den går til tornekronen, til ydmykelsen og til lidelsen. De hyller ham for det de har sett. Jesus lar seg hylle for det de ennå ikke har sett. Her møter vi frelsens mysterium, og vi møter Kristi mysterium, sann Gud og sant menneske» skriver dominikanermunken Haavar Simon Nilsen.

Kristus er det greske ordet for Messias, det vil si Guds salvede frelserkonge som israelsfolket har ventet på i generasjoner. Jesus oppfylte over 300 bibelske profetier om Messias. Én av dem er at han ikke kommer som en typisk konge på en staselig, høy hest, sammen med væpnede soldater. Hesten er et dyr som symboliserer makt og krig. Jesus Kristus kommer i stedet (som profetert) på en liten eselfole, og «hæren» hans består av jublende mennesker med palmegrener.

Han er ingen krigerkonge som kommer for å befri jødene fra romerne. Han er fredskongen som kommer inn i vår alles historie for å befri alle mennesker fra noe langt farligere: De kreftene som ødelegger oss – syndens og dødens makt. Med sin død overvinner han døden.

Én gang i livet har jeg vært så heldig å få feire påske i Jerusalem, og to ganger i Roma. I koronapåsken i det Herrens år 2021 kan jeg ikke en gang forlate Oslo. Derfor gjør jeg meg klar for å ta imot Jesus i Oslo, Jerusalem og Roma på én gang. I tankene vil jeg reise tilbake til Oljeberget, Getsemane, Golgata og den tomme graven. Jeg vil reise til Roma og på nytt høre lyden av den jublende, majestetiske, praktfulle og kraftfulle sangen fra koret og oss alle i den fullsatte kirken: «Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!» «Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!»

Vi tror på Jesus Kristus. Den seirende kongen. Må han komme deg i møte denne hellige uken. Og må han gi deg fred.

«Vær ikke redd, Sions datter! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole.» (Joh 12,15, jf. Sak 9,9)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 27. mars 2021 da Joh 12,12–19 var dagens bibeltekst. Oppdatert palmesøndag, 28. mars 2021.

Lyttetips på Spotify


Palmesøndag 2021. Ikke mulig å gå i kirken, men kirkens feiring kom til oss. Vi feiret med vafler og de velsignede grenene vi fikk i St. Olav domkirke. Det er jo ikke lov med besøk nå, men når man er sju i familien må det stekes en hel haug likevel :)

Her på YouTube kan du se opptaket av direktesendingen fra høymessen i St Olav domkirke i Oslo i dag.
På katolsk.no sin YouTube-kanal kan du se flotte direkteoverføringer fra den katolske feiringen både skjærtorsdag, langfredag, påskenatt og påskedag.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


"Den største og skjønneste dag i det frie Norges historie.
Et takknemlig folk ga sin trofaste konge en mottagelse i triumf 7. juni 1945".
(Faksimile av Aftenpostens forside 8. juni 1945.)


Opplev palmesøndagsstemningen


KONGEN KOMMER! FRED! VI ER FRIE! Har du lyst på et lite glimt av hvilken stemning det var i Jerusalem palmesøndag i år 33? Da kan jeg varmt anbefale å ta en kikk på 
Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945(under her). Det er så mye fryd der at det er til å få gledestårer i øynene av.


Den 7. juni 1945 returnerte Kong Haakon til Norge etter fem år i eksil.
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945

Hvis du vil høre lyden av mange hundre tusen mennesker som jubler over freden og over at kongen kommer, så skal du lytte til Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945 (publisert i Kongehusets YouTube-kanal).
Foto: Skjermdump fra Filmavisens filmklipp fra 7. juni 1945


Her kan du se fortsettelsen, nærmere bestemt Filmavisen-innslaget fra folketoget etter kongens hjemkomst. Som Filmavisens kommentator fomulerer det: "Det mest overveldende innslaget i feiringen av kongens hjemkomst, var det folketoget som om ettermiddagen brakte kongen sin hyldest - i en manifestasjon så samstemmig og spontan som det norske folk aldri tidligere har vært forenet i."


Jesus Kristus - den seirende kongen

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!

Vil du oppleve noe oppbyggelig, noe som gir deg tro, håp, styrke og kraft? Lytt til denne jublende seierssangen, sunget av kristne over hele verden. Opplev den i alt fra en messe i Madrid med to millioner deltakere, til det lokale ungdomskoret i den lille kirken og den storslåtte sangen i den fullsatte katedralen i Chartres. 

Som en av kommentarene på YouTube kaller sangen: "the national anthem of the kingdom of HEAVEN".

Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat!

Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!


Les også: 

  • Liturgiens tidsmaskin: "Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

    Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der." Les fortsettelsen her.

26 mars 2021

Ettertanke | Liturgiens tidsmaskin

"Se, din konge kommer!" Palmesøndagsprosesjon i St. Paul menighet i Bergen.
Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin.
Foto: St. Paul menighet

Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Og nå på søndag synger Kirken kraftfullt og mektig over hele verden: Hosianna!


Palmesøndagens rop er så viktig at det dukker opp i hver eneste messe i Den katolske kirke. 365 dager i året lyder det under sanctus i nattverdsliturgien: «Hosianna i det høye! Velsignet være han som kommer i Herrens navn».

Den katolske feiringen av den stille uke begynner palmesøndag, med tekstlesing og jubelgang med palmegreiner. I katolske land går man gjerne i gatene. I Bergen går de rundt kirken, i Oslo går vi ned Akersveien. Alle holder grønne grener og deltar i prosesjonen, uansett alder. Det blir nesten som et lokalt pasjonsspill.

Tid og rom oppheves når du går inn i liturgiens evige tilbedelse. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud. Plutselig er du der når Jesus rir inn i Jerusalem. Hører stemmene, kjenner luktene, ser det Jesus så, får et glimt av Jesus slik de så ham, hører sangen, summingen i folkemylderet, hører jubelropene, ser palmegrenene, ser ut over folkehavet, er der.

Den hellige uke er den fineste og mektigste uken i året. Feiringen i kirken tar helt av. Bare i min menighet er det normalt 18 (atten!) palmesøndagsmesser. I løpet av den stille uke feires det over 100 messer i St. Olav menighet. Påske handler om å være sammen som Jesu legeme og feire det han har gjort for oss.

I år blir det ikke sånn. Men menigheten gjør så godt den kan for å hjelpe oss. Fra i går av kan hvem som helst stikke innom St. Olav katolske domkirke i Oslo og hente palmegrener der. De velsignede grenene tar du så fram under direkteoverføringen fra palmesøndagens høymesse med biskopen. Etterpå settes grenene bak krusifiksene i hjemmet. Neste år leveres grenene tilbake til kirken. Det er nemlig palmegrenene fra året før som brennes og blir til askekors på pannene våre på askeonsdag neste år. Alt henger sammen. Alt har en mening.

Askeonsdag i år var det ikke mulig å gå til messe i Oslo. Så hva gjorde kirken da? De lagde mange hundre, små porsjonsbokser med aske som folk kunne komme og hente og ta med seg hjem. Fantastisk.

Vi trenger den hellige liturgien. Vi trenger kirkeåret. Vi trenger gjentakelsene for å bli holdt fast i det helt grunnleggende i troen. Og hver gang dette årshjulet spinner rundt én gang til, kommer jeg dypere inn i troens mysterier. Nei, det er ikke tomme ritualer. Det er en hellig lek, Guds pedagogikk. Det blir som å be Fader vår. Selv om jeg har bedt Herrens bønn uendelig mange ganger, fylles den stadig med nytt innhold. Den blir ikke tom. Liturgien drar meg hele tiden ut av tiden og inn i den hellige tiden, inn i det hellige rommet, nærmere Gud.

«Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg.» (Sak 9,9) Han gjør det. Helt på ekte. Han er i rommet sammen med deg akkurat nå.

Må Gud gi deg en velsignet, hellig uke!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26. mars 2021 da Sak 9,9–10 var dagens bibeltekst.


Sånn avslører du en liten katolikk på palmesøndag: På tur i byen med en grønn palmesøndagskvist. Etter palmesøndagsmessen tar vi med grenene hjem og fester dem bak krusifiksene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, palmesøndag 2018


Bak i St Olav domkirke, ved sideinngangen, ligger det nå velsignede grener som du kan hente og ta med hjem - til bruk palmesøndag, men også for å ha bak krusifikset hjemme resten av året.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, i dag, 26. mars 2021

Inngangen til St. Olav domkirke i dag. Klar for palmesøndagsfeiringen i overmorgen. Se, din konge kommer til deg!


Kirken begynner å fylles med palmer. 


Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors, bilder og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. pasjonssøndag (forrige søndag) inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen påskeaften.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Les mer om katolsk påske her på bloggen:

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no