Google Analytics

20 november 2013

Glem vintermørket med retrett i kloster

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhenig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no








Fredag reiser jeg til verdens nordligste karmelittkloster: Klosteret "Totus Tuus" i Tromsø. Vil du også ha noen dager med stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner, messefeiring, sjelesorg og åndelig veiledning?


Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett i katolsk regi (eller en retreat som det heter på newnorsk). Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har - og uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til er du ekstra velkommen ;)

EKTE NONNER: I dag er det 14 søstre
i karmelittklosteret i Tromsø:
13 med evige klosterløfter og 1 novise.
Foto: karmel.katolsk.no
I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/søstrene/munkene/brødrene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

Tid alene med Jesus

Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud!  

Det er Jesus selv som inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat kan jeg anbefale at du tar en kikk på oversikten under her.

BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du
de gjestfrie Birgittasøstrene.

Anbefalte klostre

Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse katolske klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):
  • St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og  protestantiske kristne. Har mange, mange retretter på sitt program både i advent 2013 og i hele 2014, se her. NB: Sommeren 2014 er allerede nesten fulltegnet!
  • Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Et åndelig kraftsentrum langt oppe i nord, i nordlysets og midnattssolens rike. Slå til når flyselskapene har tilbudskampanjer! Karmelittene har gjestehus med retrettmulighet og tar mot gjester hele året, også under høytidene. Hvis du spør får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet (men samtaletilbudet er bare et tilbud, ikke et krav). Klosteret sørger for all mat, sengetøy og håndklær under oppholdet. Klosterkirken står åpen hele dagen, og nonnene møtes der ni ganger hver dag: Én gang daglig for å feire messen og åtte ganger daglig for å be tidebønner. Når karmelittene synger og ber - da er jeg i himmelen.
  • Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. De arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, f.eks. ungdommer. Både kvinner og menn er velkommen, men klosteret organiserer for eksempel egne retretter for kvinner i alderen 18-40 år første helgen i advent 2013 og i februar 2014.
  • Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.
  • Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige munker som bygger kloster. De bor foreløpig selv i gjestehuset og kan derfor bare ta imot dagsbesøk. Av og til arrangerer de retretter der du bor utenfor klosteret.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TIDEBØNN: På vei for å delta i cisterciensernonnenes tidebønn i Tautra Mariakloster.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:
Domikanerinnene ved
Sta. Katharinahjemmet

Mindre klostre

HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.
I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.
Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende.

Finn nærmeste kloster

Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.

18 november 2013

Ettertanke | Be for byen din

MIN BY: Dette er min by. Vakre Bergen. Be for hjemstedet ditt!
“This is no time to be ashamed of the Gospel. It is the time to preach it from the rooftops. Do not be afraid to break out of comfortable and routine modes of living in order to take up the challenge of making Christ known in the modern metropolis.”
(Pave Johannes Paul II - flere sitater av ham her)

Foto: Flickr Creative Commons/Worlds in Focus

Som barn og ungdom var jeg med på en del arbeid i Misjonssambandet: Leirer, barneklubb, korarbeid, den type ting. 


Det som sitter aller best igjen er sangene, ikke minst denne av Sigurd Lunde:
«Dine løfter er mange, din trofasthet stor,
vi vil takke, vi vil lovprise deg,
du vår Skaper som elsker oss alle på jord,
og vet nøye om vår vandring og vei.»
I dagens bibeltekst får israelsfolket beskjed fra Gud om at han ikke bare vet nøye om deres vandring og vei. Faktisk er det han som har ført dem i eksil fra Jerusalem til fangenskapet i Babylon. Noen vers senere trøster han dem med at om 70 år (!) vil han føre dem tilbake til Israel. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11)

I mellomtiden skal Guds folk gifte seg og få barn i Babylon. De skal bli mange og de skal «Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den!» (Jer 29,7).

Kirken, de kristne, har alltid tenkt på seg selv som Guds folk i eksil. Vårt hjem er hos Gud, i himmelriket, og ut fra dette springer alle pilegrimssalmene fram: «Eg veit i himmerik ei borg, ho skin som soli klåre». Vi er et folk i eksil, vi skal hjem, men vi er ikke hjemme ennå.

I mellomtiden har Gud vår Skaper bedt oss om å være fruktbare og bli mange, be for byen og bygda vi bor i, arbeide for fred og fremgang for (det foreløpige) hjemstedet vårt OG gjøre alle folkeslag til Jesu disipler.


I dag ber jeg derfor med det siste verset i Sigurd Lundes sang:
«La oss elske hverandre og se hva det er
du har ment med at vi bor der vi bor.
Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær,
La ditt ord nå ut til hele vår jord!»

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. oktober 2013 da Jer 29,4-7 var dagens bibeltekst

13 november 2013

Ulf Ekman intervjuet om katolsk tro i Dagen



For første gang har Ulf Ekman gitt et intervju om sin teologiske bevegelse i retning de historiske kirkene.


Intervjuet stod på trykk i avisen Dagen 12.11.2013. Du kan lese det på dagen.no her.

Vekker oppmerksomhet i Sverige

Mitt forrige blogginnlegg om Ulf Ekmans teologiske utvikling vakte såpass oppsikt i den svenske tankesmien Aletheia at de laget et eget blogginnlegg om min analyse. Jeg fant det derfor nødvendig å legge inn denne presiseringen under Aletheias innlegg:
Hei! Ragnhild Aadland Høen her, hun som dere sitererer. Interessant å lese artikkelen deres. Jeg vil bare få presisere at jeg ikke kan (eller vil) si noe sikkert om hvorvidt Ekman kommer til å gå inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap eller ikke. Jeg kan bare si at jeg selv ikke skjønner at man kan bli stående veldig lenge utenfor Den katolske kirke med det katolske kirkesynet som Ekman gir uttrykk for (nå). Konklusjonene av sitt kirkesyn og sitt syn på Petersembetet må pastoren selvsagt få trekke selv.

Det finnes mengder av eksempler på folk (inkludert teologer og prester) som av ulike årsaker forblir utenfor Den katolske kirke selv om de er "katolske i hodet". Veien videre for Ulf Ekman kjenner bare Gud (og kanskje Ulf Ekman).

Ulf Ekman har gitt et eksklusivt intervju til den norske avisen Dagen i dag. Han får der spørsmålet "Hvor går din egen vei? Er det aktuelt for deg å konvertere til Den katolske kirke" og svarer svært uklart.

I stedet for å svare på spørsmålet, sier han noe om hvilke oppgaver som ligger foran ham i den nærmeste tiden – hva som ligger innenfor den nærmeste horisonten. Dette er hans svar: «I det siste har vi vært inne i en herlig veksling av pastorskap på Livets Ord og jeg bruker nå mer tid på det internasjonale arbeidet og det å skrive. Gradvis kommer jeg til å trappe ned arbeidstakten, men også å jobbe med enhetsarbeid. Jeg har nettopp kommet tilbake fra en reise til Yongi Chos menighet i Sør-Korea hvor jeg har forkynt. Denne uken skal jeg til en konferanse med 2000 katolikker, både prester og lekmenn i Polen. Her skal jeg tale om Åndens kraft i evangelisering. Dette og lignende ting er min horisont nå.» (Og det var *hele* svaret hans.)

Jeg skjønner protestanter/evangelikale som stusser over at Ekman ikke kan/vil svare klart på et så enkelt spørsmål. Men merk; jeg kritiserer ham ikke for uklarheten. Jeg tenker at det må være lov til å være i prosess og være underveis og ikke en gang vite helt selv hvor den veien man har valgt leder til - og kanskje til og med være såpass nervøs for den veien at man velger å holde begge utfall åpne.

Det er lov til å bare snakke om "hvor veien går i den nære fremtid" hvis man faktisk er usikker på "hvor veien går etter det". Jeg selv var fortsatt i den posisjonen så sent som fire måneder før jeg konverterte (selv om jeg egentlig hadde bestemt meg da, var jeg ikke klar for å gi noe mer enn hint før fire måneder senere, samme dag som jeg konverterte).

Men som sagt: Jeg ønsker egentlig ikke å spå om Ulf Ekmans videre kirkevei. Til det er Ekman litt for uforutsigbar ;) Hans venn Leif Jacobsen er også intervjuet i den norske avisen Dagen i dag. Jacobsen er tidligere sentral pastor i trosbevegelsen i Norge, i dag er han prest i Metodistkirken. På grunn av Jacobsens personlige nærhet til Ekman veier hans analyse tungt for meg, og jeg merker meg at Jacobsen har svært liten tro på at Ekman kommer til å konvertere. Jeg synes imidlertid avslutningen hans er interessant: "Dersom - mot alle mine antagelser - Ulf skulle konvertere til Romerkirken, vil han fortsette å skrive vekkelseshistorie på en måte som ingen kunne forestille seg. Da begynner ting virkelig å bli spennende!"
(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EN SMAK AV MYSTERIET: En skikkelig kirke skal gi deg sug i magen og smak av en annen verden. Her en av Nidarosdomens dører.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


Leder i Dagen: "Når veien går til Rom"

Som en oppfølger til gårsdagens intervju med Ulf Ekman, har Dagens redaktør(er) i dag på trykk en leder med tittelen "Når veien går til Rom" der de omtaler det de kaller "fascinasjonen for Den romersk-katolske kirke", en fascinasjon som de mener er forståelig i vår tid. De skriver:
"I en tid som er preget av raske samfunnsendringer og en uoversiktlig utvikling i det kirkelige landskapet, er det ikke rart at oppriktige kristne søker en trygg havn. Noen er skuffet over hvor deres eget kirkesamfunn er på vei. Andre har opplevd at den menigheten eller sammenhengen de tilhører, ikke formidler fylden av den historiske kristne tro.
En del innser at framstillingen de har fått av katolsk lære og liv, har vært feilaktig eller unyansert. Da kan det være nærliggende å spørre om svaret på vår tids utfordringer ligger i å nærme seg verdens største kristne kirkesamfunn."
Ikke overraskende stopper ikke lederen der (vi snakker tross alt om Dagen, avisen for det konservative, lavkirkelige Norge). Lederen avsluttes slik:
"Ingen er tjent med at vi bagatelliserer dype forskjeller i blant annet synet på forholdet mellom Bibelens og tradisjonens autoritet, messeoffertanken og pavens posisjon. Den dominerende misjonsteologien i Den romersk-katolske kirke, som etter vårt syn gir altfor store innrømmelser til «lyset» i andre religioner, er også et betydelig problem. Som MF-professor Harald Hegstad påpeker, har mange markante konvertitter ikke redegjort godt nok for hvordan de kan akseptere katolsk teologi uten bibelsk belegg.

Veien til kristen fornyelse er gjenoppdagelse, ikke nyoppdagelse. Vi tror ikke veien til Rom er veien videre for frustrerte protestanter. I stedet vil vi anbefale virkelig å blankpusse reformasjonens idealer: Skriften alene, troen alene og nåden alene."

Å forklare "hvordan man kan akseptere katolsk teologi"

Sukk. Mye arbeid som ligger foran her, med andre ord, men i dag er jeg hjemme med to små sønner med omgangssyke, så jeg tror ikke at jeg får anledning til å "gå i felten" i Dagen i dag. Dessuten innser jeg at apologetikkoppdraget som jeg og alle konvertitter har fått er å skrive en bok, ikke bare noen små innlegg. Det er jo en interessant oppgave, men ikke helt overkommelig på én dag, kan du si ;)

Hva er apologetikk? Apologetikk er å forklare og forsvare troen. Det er et bibelsk oppdrag som alle kristne har fått:
"Vær alltid beredt til å forsvare dere for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere! Men gjør det i ydmykhet og med frykt, idet dere har en god samvittighet, for at de som laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det de baktaler dere for, som om dere var ugjerningsmenn." (1. Pet 3,15-16)

Ikke vanskelig å svare

Ingenting av det Dagen og Hegstad vil ha svar på er vanskelig å svare på. Jeg kan slutte meg til den svenske (lutherske) apologeten Stefan Gustavsson når han sier: "Vi vet at den kristne tro er sann, derfor kan vi også møte innvendinger og anklager med argumenter og begrunnelser. Paulus gjorde mer enn bare å forkynne, han argumenterte også for troen sin, derfor kan også vi gjøre det samme." Det vanskelige er ikke å forklare de gode argumentene, men å finne tiden til å svare.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PETERS ETTERFØLGER: Jesus gav Peter et viktig og helt spesielt oppdrag: Å holde flokken samlet, fø den og beskytte den. Det oppdraget forvaltes av Peters etterfølger i Roma den dag i dag.
(PowerPoint-slide fra et foredrag jeg holdt for elever ved Danielsen videregående skole)
 

Personlig synes jeg man finner gode svar på alt det som etterlyses inne på katolsk.no og i Den katolske kirkes katekisme.

Det var der jeg selv fant svarene jeg trengte - der pluss i samtale med den lokale katolske sognepresten.

I tillegg kan jeg anbefale disse innleggene her på bloggen min, som en start:

Jeg har ikke lest boken Ulf Ekmans bok om nattverden, men ser at den svenske katolikken Bengt Malmgren siteres slik: ”När jag läser Ulf Ekmans bok om nattvarden så är det helt och hållet en katolsk nattvardssyn.” Med forbehold om at jeg selv ikke har lest denne boken høres det ut som at de som lurer på hvordan en protestant kan akseptere det katolske nattverdssynet kan gå til Ulf Ekmans bok.

Til slutt

Tenker du på å konvertere? Eller vil du kanskje bare lære mer om den katolske troen? Eller lurer du simpelthen på hvordan en bevisst protestant egentlig kan finne på å konvertere og gå inn i Den katolske kirke?

05 november 2013

Ulf Ekmans sønn har blitt katolikk

KONVERTERTE FREDAG 1.11.2013: "Vår sønn Benjamin har "besluttet å følge Jesus" i Den katolske kirke. Her leser han den nikenske trosbekjennelsen og blir opptatt i kirken. Salme 133" skriver Birgitta Ekman på Instagram.
Faksimile: Instagram.com

Det skjer en interessant utvikling i den toneangivende menigheten Livets Ord i Sverige. På Allehelgensdag ble Benjamin Ekman, Ulf Ekmans sønn, tatt opp i Den katolske kirkes fulle fellesskap.


Konversjonen skjedde fredag, skriver avisen Dagen. Benjamin Ekman tar doktorgrad i teologi (patristikk/kirkefedrene) ved Universitetet i Lund. Han har i flere år vært redaktør i Livets Ords teologiske tidsskrift Keryx.

Hans far Ulf Ekman har vært en av de mest profilerte kristenlederne i Sverige i en årrekke. Ulf Ekman er grunnleggeren av den pinsekarismatiske menigheten Livets Ord som har vært et toneangivende senter for den såkalte trosbevegelsen i Skandinavia.

Tidligere var Livets Ord beryktet for sin uttalte fremgangsteologi (kort oppsummert og litt karikert; "bare du tror nok, vil Gud velsigne deg og du blir frisk og rik"). Menigheten har imidlertid endret kurs, og de siste årene har Livets Ord teologisk søkt seg nærmere mer fellesskap med andre kristne. Forsamlingen har i dag et uttalt ønske om å "være i sentrum av kristenheten".

Benjamin Ekmans konversjon

Benjamin Ekman blir intervjuet i den svenske avisen dagen.se i dag. På spørsmålet om hvorfor han har valgt å konvertere til Den katolske kirke svarer han:
– Det är många faktorer som ligger bakom. Egentligen är det en process som pågått i mer än tio år. I ett sökande efter en fördjupad tro har jag vistats mycket i katolska och ortodoxa miljöer. Där har jag fått ett språk för min tro som gett mig en djupare kontakt med kyrkans historia och liv. Jag har också fått konkret hjälp att leva ett kristet liv.
Det är inget avståndstagande från frikyrkan?
– Absolut inte. Det fantastiskt fina frikyrkliga arv som jag har i min familj är ju grunden för min tro. Det är ett arv som jag är oerhört tacksam för och jag ser inte det här steget som ett uppbrott.
Les hele intervjuet på dagen.se her.

Benjamin Ekman i Världen i dag

Benjamin Ekman har også gitt et intervju til Världen i dag. Her beskriver han bakgrunnen for det steget som har tatt som en prosess som har pågått siden gymnastiden.
- För mig blev mötet med kyrkans liturgi och den andliga vägledningstraditionen helt avgörande för en fördjupad tro. Den rikedom jag mött i kyrkans långa historia och erfarenhet har gett mig ett större rum att leva i. Men detta är en utveckling av den tro jag döptes till i Livets Ord som barn och som formats av den fromhet jag är uppvuxen med, som jag är innerligt tacksam för.
- När jag studerade i USA i fyra år så levde jag i nära gemenskap med den ortodoxa församlingen på orten och det lärde mig mycket om vad det innebär att vara kyrka, att stå inför Guds ansikte med församlingen på jorden tillsammans med de heliga i himlen.
Les hele intervjuet i Världen idag her.

Ulf Ekmans prosess

Benjamins far, Ulf Ekman, var opprinnelig prest i Svenska Kyrkan. Etter perioden med fremgangsteologi i Livets Ord har han vært gjennom en flere år lang prosess der han har orientert seg tilbake mot den allmenne kristne troen. De siste åtte-ti årene har Ulf Ekman mer og mer nærmet seg katolsk tro og lære.

Ekman har blitt stadig mer positiv til de historiske kirkene, og i særdeleshet til Den romersk-katolske kirke. Siden 2009 har Ulf Ekman invitert predikanter og menighetsmedlemmer på turer til Roma for å studere kirkens historie. På YouTube kan du se reklamefilmen for Ekmans Roma-tur i april 2014.

Jeg hørte selv Ulf Ekmann holde et foredrag i 2010, og det var ingenting der jeg som katolsk kateket ikke kunne si meg enig i. Eller som Vårt Lands journalist formulerte det: "Rundt hundre frammøtte fikk oppleve en Ekman som ambassadør for en kirkeforståelse paven i Roma kunne skrevet under på uten å blunke." Den tidligere herlighetsteologen Ulf Ekman har snudd helt om og orientert seg mot kristentroens sentrum. Han talte som en katolsk teolog, rett og slett.

Livets Ord har vært langt ute på viddene teologisk sett. Det er god grunn til å glede seg over deres nyorientering mot en sunnere, allmenn teologi, tenker jeg. 

Flere konversjoner

Også Henrik Engholm, nåværende daktør i Livets Ord-tidsskriftet Keryx, bekrefter overfor avisen Dagen at han om kort tid blir katolikk. I tillegg til å være Keryx-redaktør, underviser Engholm ved Livets Ords teologiske seminar.

I et intervju med Dagen sier Engholm at det først og fremst er hans kirkehistoriske studier i England som har åpnet øynene hans for Den katolske kirke. Han sier at Livets Ords revurdering av innstillingen til andre kirkesamfunn, og forsamlingens ønske om å være i sentrum av kristenheten gjorde valget om å bli katolikk lettere.

- Studiet av kirkehistorie er nok hovedårsaken til at jeg nå tar steget over i Den katolske kirke, sier Henrik Engholm til Dagen.

Du kan lese mer om bakgrunnen for Henrik Engholms konversjon på hans egen blogg her: busy being born: Pusselbitar

Også flere andre av personene i miljøet rundt Ulf Ekmann har konvertert den siste tiden, skriver den svenske, karismatiske bloggen og tankesmien Aletheia.

Konverterer Ulf Ekman?

Ulf Ekman var hovedpastor i Livets Ord i 30 år, men er det ikke lenger. Han er imidlertid fortsatt en del av av Livets Ords arbeid, og er ansvarlig redaktør i tidsskriftet Keryx. Med bakgrunn i den synlige teologiske forandringen hos Ulf Ekmann de siste årene spekulerer Aletheia i om også Ulf Ekman og ektefellen Birgitta er i prosess med å konvertere til Den katolske kirke:
"Aletheia.se har flera gånger frågat Livets Ords presstalesman, Magnus Dahlberg, för ett svar på frågan huruvida Ulf och Birgitta Ekman själva påbörjat (eller redan avslutat) katolsk trosundervisning i syfte att upptas i den romersk katolska kyrkan. (Ulf och Birgitta Ekman har även tillfrågats direkt via epost). Trots flera påstötningar både via e-post och telefon, har svaret på denna enkla fråga ännu inte besvarats."
Det har heller ikke lykkes for Dagen å komme i kontakt med verken Benjamin Ekman eller Livets Ords informasjonssjef.

Aletheia konstaterer ut fra hilsenene på Instagram at "Gratulationer och lyckönskningar kom in kontinuerligt till konvertiten. Förutom Benjamins egen familj, sågs flera av Livets Ords pastorer bland dessa namn."

Ulf Ekmans kirkesyn

I Keryx nr. 3-2013 kan du selv lese Ulf Ekmans artikkel  "Spelar kyrkosyn någon roll?" Her er han rimelig krass i sin omtale av reformasjonen, og påpeker at katolikker og ortodokse er mer bibeltro enn mange kristne fra "Skriften alene"-frikirkelige sammenhenger.

Ekman forsvarer "det levende læreembetet" og sier ja til sakramentene. Han inntar et sakramentalt kirkesyn og tar avstand fra et "ureflektert", "reduksjonistisk" kirkesyn som innebærer et "individualistisk syn på troen". "Kyrkan är inte ett mänskligt hinder och enonödig överbyggnad som krånglar till det »enkla evangeliet«, utan tvärtom är den helt nödvändig och en verklig bärare av nåden, sanningen och frälsningens fullhet." For å si det sånn: Ulf Ekmann kan ikke forbli protestant så veldig lenge med det kirkesynet han gir uttrykk for i denne artikkelen...

Jeg vil spesielt anbefale å ta en titt på avslutningen av Ekmanns artikkel (her er uthevningene mine egne):
"Till sist, är vår avoghet emot allt yttre, emot ett yttre ämbete, yttre ordningar, emot fastställda läror, emot sakramentala  handlingar verkligen ett utslag av en väckelse och en befrielse från andlig fångenskap? Reformationens barnbarn vill få oss att tro det. Men ser man på frukten blir man tveksam. Jag är det, mycket tveksam. 

Handlar inte våra protester egentligen om en utspädning av tron och en fragmentisering av Kyrkan? Efter att ha studerat detta i några år har jag börjat fundera kring om det inte egentligen handlar om gamla villoläror i ny dräkt. Handlar det inte om vårt eget falska behov av oberoende? Handlar det inte också om att faktiskt vilja använda Gud för våra egna syften, utan att böja oss för honom och inordna oss i hans mönsterbild?
Frågan är om inte en ny form av gnosticism har börjat träda fram? En gnosticism som appellerar till vårt intellektuella högmod och spelar på vårt känsloliv för att få oss att känna oss speciella? Är det inte en ny elitism, som fragmenterar de troende så att vi tappar bort grunden, kärnan och det egentliga innehållet i den apostoliska tro vi har fått ärva och har plikt att bevara?

Kyrkans uppgift är inte bara evangelisation. Det är också att bevara oss och kontinuerligt ge oss liv. Vi klarar inte detta själva, på egen hand. Vi behöver Kyrkan, i dess enhet, i dess helighet, i dess katolicitet (universalitet, fullhet, allmännerlighet) och i dess apostolicitet. Vi bär inte Kyrkan, tack och lov. Vi konstruerar inte fram den i egen kraft, efter eget tycke. Vi skapar den inte på nytt i varje ny generation. Den bär oss och har gjort det sedan Jesus vandrade på jorden. I och genom den får vi liv, ledning och frälsning. Utan den finns inte frälsningen tillgänglig för oss. Kyrkan är högst nödvändig. Därför måste vi förstå den rätt så att vi kan relatera till den på rätt sätt och få allt som Jesus vill ge oss genom den. Och där den är i sin fullhet, där måste vi vara."

 - Ikke lenger protestantisk kristendom

Under Ulf Ekmans foredrag på Bjärka Säby den 21. mai 2012 forsvarte han Petersembetet (paveembetet) og sa blant annet at:
 ”Jesus gav inte Petrus ett ämbete enbart för sin livstid utan han gav den globala församlingen ett centralt ämbete, en ledare över alla.””[...]Petrus fick av Jesus uppdraget att vara herde för fåren, inte några av fåren utan dom alla. …om vi tror på apostlarna och apostlarnas uppdrag som något som går vidare i kyrkan…ja då har också Petrusämbetet rimligen sin fortsättning, sin funktion som talesman, som en enande och övergripande och beskyddande funktion i kyrkan genom tiderna [...]”
Aletheias skribent Andréas Glandberger tror at det ikke er lenge igjen før "Livets Ord har eukaristisk gemenskap med katolska kyrkan".

Bloggposten på Aletheia inneholder mange interessante lenker til artikler de har publisert tidligere om Ulf Ekmanns teologiske utvikling i retning av katolsk tro.

Glandberger konkluderer og skriver rett ut (med hans egen understrekning):
"Det har nu gått så långt i Livets Ords teologiska utveckling, att Ulf och Birgittas svar i frågan om personligt medlemskap i Katolska Kyrkan är av mindre vikt. Pastor Ekman kan inte längre anses representera en evangelikal (protestantisk) kristendom."

Gratulasjon

Ikke vet jeg. Men dette vet jeg: At den salige kardinal John Henry Newman har helt rett når han sier "To be deep in history is to cease to be a Protestant". 

Benjamin Ekman: Gratulerer med det lykkelige valget! Hjertelig velkommen hjem!

LES OGSÅ:

02 november 2013

Selja-klosterprosjektet hovedsak i Dagen

DAGEN: Forsiden av avisen Dagen i dag.
Faksimile: Dagen, 2.11.2013

Klosterprosjektet på Selja er hovedsaken i avisen Dagen i dag, lørdag 2. november 2013.


Hvis du ikke får tak i papiravisen, kan du kjøpe den digitalt her (koster 20 kr). Du kan også lese reportasjen gratis på dagen.no nå.

Slik ser saken ut inni avisen:


En fem siders fyldig reportasje, altså. Redaktør Kari Fure i Dagen reiste ens ærend fra Bergen til Selja for å dekke overtagelsen 30. oktober.

Reportasjen fra Selja følges dessuten opp av et svært interessant intervju med Henrik von Achen, katolikk og fagdirektør ved Universitetet i Bergen. "Hellige steder - hellig kraft?" heter den saken, som du kan lese på dagen.no. Anbefales!

29 oktober 2013

Klostertomt på Selja sikret

TUNOLD-GÅRDEN: Til alle dere som har bedt konkret om at alt skal legge seg til rette med en klostertomt på Selja: Tusen takk for forbønn. Nå kan dere takke!

Selja er stedet der Kirken i Norge ble født. Jeg tror oppriktig at både benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges kristningshistorie. Benediktinerne på Selja var viktige for Norges omvendelse i fortiden - de vil også være det i fremtiden.

I dag tar jeg båten til Selje i Nordfjord. Onsdag overtar vi nemlig Tunold-gården på "den heilage øya Selja" sammen med to andre familier. 60 mål med klostertomt er sikret.


Samme dag stiftes Pilegrimsfellesskapet St. Sunniva (knyttet opp mot Sunnivaleia), og stiftelsen skjer på Tunold-gården. Deo gratias!

Varmt velkommen

Seljes kommunevåpen
med den hellige Sunniva
Sigrid Undset forsøkte i sin tid å kjøpe jord på Selja, i 1926. Kommunestyret satte imidlertid en stopper for salget fordi hun var katolikk, og de ville ikke ha noe "senter for katolsk propaganda" på Selja.

Tidene forandrer seg. Siden den gang har kommunen fått opp øynene for vernehelgenen sin, og i dag ønsker Selje kommune oss varmt velkommen. Ordfører Ottar Nygård har lovet oss et lite bordflagg med verdens vakreste kommunevåpen (se bildet). Jeg er sikker på at Sigrid Undset fryder seg sammen med oss. 

Tunold-gården

Tunold-gården er den eneste gården på Selja der det ikke er gjort arkeologiske funn som vanskeliggjør bygging av et kloster.

Her kan du lese mer om Tunold-gårdens historie, og om folkeminnegranskeren og kunstmaleren Bernt Tunold som ble født der i 1877. Jeg siterer fra introduksjonen:
"Kva tid er du fødd, spurde journalisten som intervjua Bernt Tunold i 1934. I 1577, svara Tunold. I 1577, undra journalisten. Det som hende for 3-400 år sidan er meg like nært som det som hende for tretti år sidan, svara Tunold. I går eller for tusen år sidan, kva tyder slikt når ein står over for dei verkelege verdiane i livet, venleiksverdiar og åndsverdiar?" 
En spennende mann. Bli mer kjent med ham her. 

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KLOSTERØYA: Benediktinerklosteret fra 1100-tallet, sett fra sydøst med Stadtlandet i bakgrunnen. Klostergården er midt i bildet og til høyre ser du kirketårnet og ruinene av St. Albanuskirken. Fotografiet er tatt på Seljumannamesse, 8. juli 2013.
Foto: Roy-Olav T. Øien (C), publisert med tillatelse

Benediktinerne på Selja

Vi skal ikke bo på Tunold-gården. Den kommer til å bli brukt som fritidsbolig og til små retretter/retreater, ungdomssamlinger, prester som trenger ferie o.l. 

Klosteretableringen ligger 10-20 år frem i tid. Benediktinerklosteret i Fontgombault i Frankrike har satt ett krav for å etablere seg på Selja: Norske kall (altså munker fra Norge), og slikt tar tid... Hovedoppgaven til Tunold-gården i ventefasen, blir å gi næring til kall til Selja. Her kan du lese mer om benediktinerne på Selja - i fortid og fremtid.

Vil du bli med?

MUNKER I FONTGOMBAULT: Be om munker til Selja!
Vil du bli med og bære frem klosterprosjektet på Selja? Vi er svært takknemlige for forbønn. Be om munkekall! 

I tillegg er du velkommen til å ta kontakt hvis du er interessert i å kjøpe en andel i Tunold-gården. 

Eller kanskje du kan tenke deg å bekoste reisen til Fontgombault for en ung mann som lurer på om han har kall til Selja? Ta kontakt! Adressen min er raadland[a]hotmail.com

Be om et nytt kloster

I dag og alle dager:
Be om at benediktinerne skal vende tilbake til Norge, til Selja.
Be om at unge nordmenn skal få kall til å bli munker på Selja, og be om at de skal våge å svare ja til Guds kall.
Be for Norges omvendelse! 
 

LES OGSÅ:


Vi har heldigvis en del klostre i Norge allerede. Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett (retreat) i katolsk regi. Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har. Jeg kan anbefale disse norske klostrene.

SELJA, DEN GRØNNE ØYA: Tunold-gården sett mot nord. For at Selja igjen skal bli det kraftfulle kristentroens sentrum som det en gang var, trenger vi at benediktinerne vender tilbake til oss. Vi trenger at de arbeider, ber og tilber Gud døgnet rundt på Selja, slik at turistene og pilegrimene kan bli trukket inn mot gravitasjonsfeltet som oppstår rundt dem som elsker og tilber Gud - slik at de kan få møte den oppstandne Herren Jesus Kristus.

26 oktober 2013

Gode avisinnlegg om reservasjonsretten

HVEM HAR RETT?: "Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre" skriver Gunhild Felde i sitt innlegg i Bergens Tidende.
Faksimile: bt.no, 24.10.2013

 

Vil du lese noen gode avisinnlegg og ledere om reservasjonsretten nå i helgen? Her er tolv lesetips.


VIL DU DELTA I SAMVITTIGHETSAKSJONEN TIL STØTTE FOR LEGERS RESERVASJONSRETT? KLIKK HER.

Disse tolv nyanserte innleggene som forsvarer reservasjonsretten er skrevet av både agnostikere og troende, både motstandere og tilhengere av dagens abortlov, både privatpersoner og redaktører. Det de har felles, er at de ser verdien av samvittighetsfriheten. De ser at muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Samvittighetsfriheten er en fundamental menneskerettighet som bestå for at demokratiet skal bestå.

Agnostisk forsvar av reservasjonsretten

Et reflektert og godt innlegg fra en tenkende, agnostisk turnuslege kan du lese her: http://www.nrk.no/ytring/derfor-ma-vi-ha-reservasjonsrett-1.11314583

I innlegget "Derfor må vi ha reservasjonsrett" skriver Håkon Kravdal blant annet: For å forstå hvorfor reservasjonsrett for leger er riktig, må vi bare anerkjenne dette: Om vi er enige eller ikke, så har abortmotstanderen et gyldig poeng." Og han fortsetter: "Å anse abort som drap, kan forsvares rasjonelt. Det betyr ikke at man er enig i at abort er drap, men at man erkjenner at abortmotstanderen har et gyldig poeng."

Kravdal skriver også: 
"Så til selve reservasjonsretten: Å fjerne den vil si at staten kan pålegge legen å være delaktig i å med hensikt ta livet av noe som rasjonelt sett kan betraktes som et fullverdig individ. Et vanlig motargument mot reservasjonsretten er «leger som sliter med samvittigheten, kan jo bare skifte yrke».

Men at dette kun får praktisk betydning for leger er faktisk helt irrelevant. Staten kan ikke tvinge noen – enten det er postmannen eller legen, enten det er snakk om to eller to millioner – til å medvirke i det som man rasjonelt kan forsvare å kalle et drap. Jeg skal unngå å trekke historiske paralleller – det tror jeg leseren klarer fint selv."
 Les også spesielt det siste avsnittet i Kravdals innlegg.

Reservasjonslegen som tidligere henviste til abort

Gunhild Felde er en av fastlegene som etter hvert har valgt å ikke henvise til abort. Hennes viktige kronikk kan du lese her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Et-sporsmal-om-liv-og-dod-2992251.html
I innlegget "Et spørsmål om liv og død" skriver hun:
"Dette er ingen demonstrasjon mot abortloven, og jeg har ikke noe ønske om å hindre noen i å ta abort. Jeg ønsker å vise omsorg for alle mine pasienter, også de som ønsker å få tatt abort. Etter mange samtaler med abortsøkende kvinner, vet jeg en del om hvilken vanskelig situasjon dette er. Jeg har respekt for den enkelte kvinnes valg, men kan ikke selv bidra til prosessen.

Av kvinnen og legen, er kvinnen selvfølgelig den mest sårbare. Begrunnelsen for ethvert reservasjonsønske, er imidlertid hensynet til den aller svakeste parten i dette, nemlig fosteret. Selv om abortloven etter 35 år er godt implementert i befolkningen, står legeetikkens imperativ om å ivareta liv, over loven, for noen av oss. En henvisning er et viktig ledd i årsakskjeden fram mot en abort, og noe legen er juridisk og etisk ansvarlig for.

Når vi henviser, deler vi pasientens intensjon om svangerskapsavbrudd. I tradisjonell rettslig og etisk tankegang er det like alvorlig som selve gjerningen, her inngrepet. Dette har myndighetene og legeforeningens etiske råd flere ganger i løpet av de siste årene vist forståelse for."
Av Gunhild Feldes 3-4000 pasientkonsultaasjoner i året, er det anslagsvis snakk om 2-3 konsultasjoner som gjelder abort. Kollegaen hennes tar disse konsultasjonene for henne.
"Vi har alle noen grenser, og alle leger vil kunne havne i en situasjon der myndighetene krever tjenester av oss som vår legeetikk ikke tillater oss å levere. Historien er klar på at å fraskrive seg ansvaret ved å si at vi er pålagt noe ovenfra ikke holder. [...]

Det er ikke gitt at staten og flertallet har rett i vurderingen av etiske dilemmaer. Hvordan ettertiden vil se på vår tids håndtering av disse utfordringene, vet ingen av oss. Vi må være ydmyke og åpne opp for at ingen av oss har fasiten. Leger må derfor være fristilt i noen saker som har med liv-død-problematikk å gjøre.

«Reservasjonslegene» sier ikke at de gjør bedre etiske vurderinger, er mer samvittighetsfulle eller mer etisk integrerte enn andre leger. De ber om å få handle i samsvar med sin overbevisning, slik leger som ikke reserverer seg handler i tråd med sin."

En aborthenvisende leges forsvar av reservasjonsretten

Jeg vil også få anbefale et annet godt og nyansert innlegg skrevet av en fastlege, her: http://www.nrk.no/ytring/ikke-bare-et-sporsmal-om-kvinnen-1.11287535 Kommuneoverlege Laila Didriksen har selv ikke reservert seg, men i innlegget "Ikke bare et spørsmål om kvinnen" skriver hun om reservasjonslegene som "ser et liv der andre ser celler".
"Men reservasjonslegen ser i disse situasjonene ytterligere én pasient som han eller hun har ansvaret for. Reservasjonslegen føler også et ansvar for det potensielle livet som vokser i magen. Der andre ser en celleklump ser reservasjonslegen et liv. Et liv han eller hun ikke vil være en del av avslutningen til."
Etter å ha skrevet om legers behov for å også kunne reservere seg også mot eutanasi (aktiv dødshjelp), fortsetter kommuneoverlege Didriksen:
"Jeg har ingen interesse av en abortdebatt og om et foster før uke tolv er å regne som et liv. Mitt poeng er at for ganske mange mennesker i dette landet så er det det. Både for pasienter og for leger. Og for en reservasjonslege så er det å sette navnet sitt på den henvisningen å avslutte det som kan bli et fullverdig liv.
Uansett får kvinnen den helsehjelp hun har krav på, på en verdig måte og med respekt fra den legen hun har foran seg.
Jeg tror faktisk at en reservasjonslege, som virkelig har gått mange runder med seg selv rundt dette, kan gi denne helsehjelpen like respektfullt og verdig som en lege som ikke har gjort seg så mange tanker rundt dette, og som ser på en henvisning til abort som kun et ark med en underskrift."

Abortlovtilhenger forsvarer reservasjonsretten

Siri Fuglem Berg er lege og tilhenger av både abortloven og reservasjonsretten. I innlegget "Reservasjonsretten kan være bra for kvinner" mener hun at en etisk ensrettet legegruppe ikke vil være godt egnet til å dekke hele spektret av pasienter med varierende livssyn og behov. Hun skriver blant annet:
"En tendens til slik ensretting ses hos gynekologer, genetikere og fostermedisinere, noe som ikke er et ubetinget gode for alle pasienter. Kvinner som ønsker å bære frem syke fostre har kanskje fått merke dette sterkest – det er vanskelig å finne en lege som kan støtte dem i deres valg."

Avsporing av debatten

En virkelig god kronikk av Håkon Pettersen, rådgiver i Tankesmien Skaperkraft, finner du her: http://www.bt.no/meninger/debatt/Reservasjonsretten-er-nodvendig-2990812.html

I innlegget "Reservasjonsretten er nødvendig" forsvarer Pettersen reservasjonsretten og mener vi burde applaudere legene som våger å stoppe opp og mene noe annet enn flertallet. I dette innlegget kommenterer han også bloggeren Susanne Kaluzas og hennes meningsfellers retorikk og formidling av historier om kvinners møter med leger som nekter å henvise til abort. Jeg siterer:
"Selv kjenner jeg mange lignende historier, men som går motsatt vei. Det er historier om kvinner som ønsker å beholde barnet, og om leger som anbefaler abort. Det kan være en fostervannsprøve som påviser en kromosomfeil hos barnet, og som derfor konstaterer Downs syndrom. Legens umiddelbare reaksjon er abort. Historier begge veier er etter mine begreper en avsporing fra det denne debatten virkelig handler om: Legers rett til samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død.
Det finnes mange historier om mennesker som i møte med sykehus-Norge er blitt dårlig behandlet. Dette er mennesker som i en ekstremt sårbar situasjon er blitt tvunget til omkamper vi alle mener de skulle ha sluppet. Men i denne debatten mener jeg vi må løfte blikket og drøfte prinsippene. Vi vil alltid ha historier om mennesker som møter en lege som gjør dem opprørt og skuffet. Vi må strebe etter at det ikke skal skje, men ikke bli overrasket om det skjer.

Uansett er disse historiene en avsporing. Og en debatt om abort er i denne sammenhengen også en avsporing. Dette handler om samvittighetsfrihet i spørsmål som angår liv og død."

Samvittighetsfriheten og demokratiet

Generalsekretæren i organisasjonen Menneskeverd hadde en høyst lesverdig kronikk på trykk i Vårt Land før helgen. Du kan lese hele kronikken her: http://www.menneskeverd.no/2013/10/25/en-demokratisk-rettighet/

I kronikken "En demokratisk rettighet" trekker hun frem mange av de samme argumentene som jeg brukte i mitt brev til stortingspolitikerne:
- At samvittighetsfriheten er sikret i menneskerettighetene.
- Europarådets resolusjon 1763/2010 sier at «Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere eller henvise til abort».
- At samvittighetsfriheten er et termometer som viser hvor totalitært et samfunn er.
- At professor Jozef Glasa ved det medisinske universitetet i Bratislava sier: «For meg som har opplevd den totalitære kommunismen er det helt uforståelig at Europas demokratiske stater frivillig kan gi avkall på samvittighetsfriheten. Samvittighetsfriheten er en helt grunnleggende frihet som må bestå for at demokratiet skal bestå
- At Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepartis vedtak kan føre til smidige løsninger som ivaretar både kvinnens og legens rettigheter.
Skjeggestad Thoresen vektlegger dessuten at vi som pasienter og samfunnsborgere ikke er tjent med leger som bryter med sin indre etiske overbevisning og som gradvis skader sin egen yrkesetikk og sin selvrespekt.
Hun peker på at også allmennleger som er for abort, støtter reservasjonsretten. Og her er hennes siste avsnitt:
"At to viktige lovfestede prinsipielle rettigheter bryter med hverandre, bør ikke føre til at en må gå dukken. [...] Det er klart at dagens reservasjonsdebatt må ta loven på alvor, men den må også ta demokratiets fremtid i betraktning. Muligheten til å følge sin samvittighet er en forutsetning for et velfungerende demokrati."

De ulydige legene

Teologen Kathrine Tallaksen Skjerdal er tilknyttet Tankesmien Skaperkraft. Jeg har fått tillatelse til å publisere hennes avisinnlegg som stod på trykk i Klassekampen (papirutgaven) fredag. Her er det: http://stasunniva.blogspot.no/2013/10/avisinnlegg-de-ulydige-legene.html

I innlegget "De ulydige legene" tar Tallaksen Skjerdal til orde for at vi trenger spørrende typer som likner antikkens Sokrates - også i helsevesenet. Hun trekker frem eksempler fra populærkulturen - Dr. House og politietterforskeren Kurt Wallander - og hvorfor vi liker dem: Fordi Dr. House aldri kompromisser på sitt fag og sin søken etter sannheten, og fordi Wallander nekter å innordne seg ordrer fra overordnede som er på ville veier. De er begge kompromissløse på vegne av sitt fag og det de mener er rett - slik reservasjonslegene også er.

"Populærkulturen er full av slike skikkelser, og det er virkelighetens verden også: Mennesker som står opp for det de mener er sant og rett, selv om de risikerer motstand. De personifiserer så mange av vår tids idealer: Evnen til å tenke selv og handle selvstendig. Vilje til mot. Mennesket mot systemet. Magefølelsen mot reglene. De er vår tids helgener."
Kathrine Tallaksen Skjerdal peker deretter på hvordan reservasjonsretten dypest sett ikke handler om kvinnekamp og abortlov. 
"Det handler om å sikre faglig integritet og samvittighetsfrihet for en yrkesgruppe som daglig holder våre liv i sine hender. Hjelpe meg, vil vi virkelig ha en legestand som kobler ut samvittighetens stemme og lydig marsjerer i takt? Vil vi ha et helsevesen hvor store medisinsk-etiske spørsmål blir feid under teppet fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt?"
Les hele innlegget her.

Leder i Bergens Tidende

Over til avisredaktørene. Regionavisen Bergens Tidende støtter reservasjonsretten for leger. De grunngir det slik: 
"Det er ikke noe poeng å gjøre legenes yrkesutøvelse til gjenstand for statlig, moralsk ensretting, når det er fullt mulig å ivareta både hensynet til pasient og etisk meningsmangfold gjennom god, praktisk tilrettelegging." 
Les hele lederartikkelen her: http://www.bt.no/meninger/leder/Ja-til-reservasjonsrett-2988758.html

Leder i Sunnmørsposten

"Normalt er det eit større problem når menneskja manglar samvit enn at samvitet held dei attende frå å utføre handlingar. Slik er det også for legar" mener Sunnmørsposten som støtter reservasjonsretten i sin leder her:
http://www.smp.no/frapapir/article8499597.ece

Leder i avisen Dagen

Avisen Dagens kommentar til reservasjonsdebatten kan du lese her: http://www.dagen.no/2013/10/24/meninger/trond_helleland/reservasjon/abortsporsmal/176474 For alle som kjenner denne avisen kommer det ikke som noen overraskelse at de frimodig støtter reservasjonsretten. De skriver blant annet:
 "Selv­føl­ge­lig bør leger ha an­led­ning til å re­ser­ve­re seg mot å hen­vi­se til abort. Og na­tur­lig­vis må Høyre holde seg til inn­gåt­te av­ta­ler. Høyres nye parlamentariske leder Trond Helleland lovet i trontaledebatten på tirsdag at Høyre vil stå ved overenskomsten som er gjort med KrF og Frp om legers reservasjonsrett ved aborthenvisning. Det var en vik­tig av­kla­ring å få fra Stor­tin­gets ta­ler­stol."
  

Leder i avisen Vårt Land


Avisen Vårt Land forsvarer legers reservasjonsrett og etterlyser prinspiell tenkning i reservasjonssaken. Redaktøren finner grunn til å minne redaktører og journalister om at det er et viktig presseprinsipp at redaksjonelle medarbeidere har fullstendig samvittighetsfrihet. 
"I Vær varsom-plakaten, det nærmeste man kommer pressens bibel, står det i punkt 2.5. «En redaksjonell medarbeider kan ikke pålegges å gjøre noe som strider mot egen overbevisning».

I et liberalt demokrati bør det være en gyllen regel at prinsipper vi omgir oss med den største selvfølgelighet, også bør kunne gjelde for andre. Når frontene blir steile og det går politikk i sakene, er det lett å glemme noen fundamentale prinsipper for heller å fyre opp i det politiske spillet."
Les hele lederen her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread442910/


Noen jeg har glemt eller oversett?

Denne listen er garantert ikke utfyllende. (Jeg har selv sett flere innlegg i papiraviser som ikke er publisert på nettet.) Tips gjerne om flere avisinnlegg i kommentarfeltet under her!

For tips om blogginnlegg om reservasjonsretten, se blogginnlegget "Skriv brev: Et frimodig forsvar for reservasjonsretten". Der finner du bloggtips både i selve saken og i kommentarene under saken.

25 oktober 2013

Avisinnlegg: De ulydige legene

KLASSEKAMPEN: "Vi trenger spørrende typer som likner antikkens Sokrates - også i helsevesenet." Kathrine Tallaksen Skjerdal om reservasjonsrett på forsiden av Klassekampen.
Foto: Tankesmien Skaperkraft

Teologen Kathrine Tallaksen Skjerdal er tilknyttet Tankesmien Skaperkraft. Jeg har fått tillatelse til å publisere hennes herlige avisinnlegg som stod på trykk i Klassekampen i dag. Her er det.




De ulydige legene


Har du sett sykehusserien om Gregory House? Den geniale legen med stokken er både sarkastisk og irriterende. Han fornærmer pasientene sine, sliter ut kollegene og beveger seg på kanten av loven, men han får alltid rett til slutt, og vi elsker ham. Hvorfor? Fordi han aldri kompromisser på følgende: sitt fag og sin søken etter sannheten.

Husker du Kurt Wallander? Krimforfatteren Henning Mankells litterære helt er politietterforsker i Ystad. Han drikker for mye og lever usunt. Han er dårlig på relasjoner og har har for lite impulskontroll. Likevel sitter vi og heier på ham. Hvorfor? Fordi han er så ærlig og oppriktig. Og fordi han nekter å innordne seg ordrer fra overordnede som er på ville veier.

Populærkulturen er full av slike skikkelser, og det er virkelighetens verden også: Mennesker som står opp for det de mener er sant og rett, selv om de risikerer motstand. De personifiserer så mange av vår tids idealer: Evnen til å tenke selv og handle selvstendig. Vilje til mot. Mennesket mot systemet. Magefølelsen mot reglene. De er vår tids helgener. Vi ser opp til dem. Vi støtter Amnestys aksjoner når de fengsles. Vi gir Nobels fredspris til dem uten hensyn til stormaktenes hevede øyenbryn.

Men så var det disse brysomme fastlegene da, som nekter å henvise til abort. Selv erfarne politikere ser rødt bare de hører ordet «abort». Svusj, der forsvant evnen til å lytte til argumenter og tenke prinsipielt. 

For dette handler dypest sett ikke om kvinnekamp og abortlov. Det handler om å sikre faglig integritet og samvittighetsfrihet for en yrkesgruppe som daglig holder våre liv i sine hender. Hjelpe meg, vil vi virkelig ha en legestand som kobler ut samvittighetens stemme og lydig marsjerer i takt? Vil vi ha et helsevesen hvor store medisinsk-etiske spørsmål blir feid under teppet fordi bare det ene synspunktet er sosialt akseptabelt?

Vi trenger noen «sokrateser» – også i helsevesenet – som går mot strømmen og tvinger oss til å tenke. Gjerne uten House og Wallanders laster, men med deres kompromissløshet på vegne av sitt fag og det de mener er rett.

AV KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL - teolog tilknyttet tankesmien Skaperkraft

Kathrine er en av de mange som har engasjert seg i samvittighetsaksjonen til støtte for legers reservasjonsrett. 

VIL DU OGSÅ DELTA I SAMVITTIGHETSAKSJONEN TIL STØTTE FOR LEGERS RESERVASJONSRETT? KLIKK HER OG LES MER.

14 oktober 2013

Samvittighetsaksjonen fortsetter

INTERVJU: Avisen Vårt Land laget en sak der de har har intervjuet Susanne Kaluza og meg om aksjonene vi har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlige samvittighetsspørsmål.
Faksimile: www.vl.no, 12.10.2013

 

Aksjonen for samvittighetsfriheten engasjerer, og har fått oppmerksomhet både i avisene Dagen og Vårt Land, på Side2.no og av organisasjonen Menneskeverd.


Les mer om samvittighetsaksjonen her - og bli med! Det tar bare ett minutt å sende en epost!

De siste dagene har avisen Dagen og avisen Vårt Land intervjuet Susanne Kaluza og meg om de to epostaksjonene vi har satt i gang. Dagen skrev om oss i fredagsavisen (samt i nettavisen), mens Vårt Land fulgte opp med en helside i lørdagsavisen og stort oppslag i nettavisen. Bra timing! Begge disse avisene har en del helgeabonnenter som ikke hadde fått med seg sakene på andre dager i uken.

Helside i fredagen Dagen

Du kan lese saken i Dagen her: "Starter samvittighetsaksjon" Den mest absurde setningen derfra er denne:  "Kaluza mener derimot at kampen hennes ikke har med samvittighetsfrihet å gjøre" Seriøst? Å ta fra leger samvittighetsfriheten "har ikke noe med samvittighetsfriheten å gjøre"? 

NÅ begynner jeg å bli oppriktig sjokkert. Det blir som å si at barnepass ikke har noe med barn å gjøre, at henvisning til røntgen ikke har det ringeste med røntgen å gjøre (ja, eller som å si at henvisning til abort ikke har det ringeste med abort å gjøre...).


INTERVJU: Avisen Dagen har intervjuet meg om aksjonene som Susanne Kaluza og jeg har satt i gang for å henholdsvis innskrenke og forsvare legers reservasjonsrett i alvorlig samvittighetsspørsmål.
Faksimile: Dagen.no, 11.10.2013

Jeg er imidlertid veldig glad for at Susanne Kaluza i Dagen-intervjuet uttaler seg på en helt annen måte om reservasjonslegene nå enn hun gjorde i starten. Veien er lang fra hennes første blogginnlegg om reservasjonslegene og til sitatet hennes i Dagen. 
  • Sitat fra blogginnlegget hennes: "Men jeg har store problemer med at fastleger - takket være Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti - nå skal få muligheten til å markere overfor kvinner i en sårbar situasjon at de synes deres høyst personlige, medisinske valg er moralsk forkastelig" 
  • Sitat 2 fra blogginnlegget: "“legene skal fremover også få markere sin personlige avsky"
  • Sitat Dagen-intervjuet: "Jeg har full tiltro til at henvisningsnektende leger er gode, empatiske mennesker, som bare har et vanskelig syn på abort."  
  • Så du forvandlingen? Flott! Takk, Susanne Kaluza! Problemet med reservasjonsretten er altså ikke lenger at reservasjonslegene er ufølsomme, respektløse og møter abortsøkende kvinner på en avskyelig, moraliserende, nedsettende og lite empatisk måte. Problemet er simpelthen at de i det hele tatt mener at abort er galt - at de altså har "et vanskelig syn på abort".  

Denne saken var den desidert mest leste saken i Dagen, og har fått 173 anbefalinger på Facebook så langt (bare inne på Dagen.no).

Helside i lørdagens Vårt Land  

Lørdag 12. oktober fulgte avisen Vårt Land opp med en helside der de har intervjuet Kaluza, meg og KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Den saken kan du lese i nettavisen deres her: "Bloggestrid om abort-reservasjon". (Jeg er ikke så glad i tittelen. For det første er det uverdig å redusere to viktige aksjoner til en "bloggestrid", for det andre handler legers samvittighetsfrihet om mye mer enn abort. Legers reservasjonsrett dreier seg om alle alvorlige samvittighetssaker som har med liv og død å gjøre; å skape liv og å avslutte liv. I horisonten ligger eutanasispørsmålet og brenner...)

 – Jeg blir kvalm, sint og provosert, sier Kaluza om reservasjonsadgangen i dette intervjuet.

Jeg selv blir sitert slik:

– Når Susanne Kaluza starter en kampanje hvor hun prøver å innskrenke legers samvittighetsfrihet, da må vi som mener noe annet reagere. Vi kan ikke hvile nå, sier Høen.

Saken var en av de mest leste sakene i Vårt Lands nettavis.

Stort oppslag på Side2

En av Norges største internettportaler, Side2.no, hadde et stort oppslag der de lenket direkte til blogginnlegget om samvittighetsaksjonen. Slik så det ut:



Faksimile: Side2.no, 10.10.2013

Helt supert. Side2 skapte uventet trafikk til innlegget om samvittighetsaksjonen - både av folk som har blitt med på aksjonen og meningsmotstandere som la igjen kommentarer (vi er nå oppe i 75 kommentarer i debattråden). Det er alltid kjekkere med debatt når to sider deltar, ellers blir diskusjonen fryktelig tam. Gode og saklige innspill fra meningsmotstandere gav dessuten mulighet til å utdype hva andre og jeg egentlig mener. Alt sammen bra!

Organisasjonen Menneskeverd har blitt med

Samvittighetsaksjonen startet ut som et initiativ fra en enkeltperson. Ganske enkelt. Ingen organisasjon står bak, ikke noe politisk parti, ikke noe kirke- eller trossamfunn. Bare meg - mammaen, skribenten, bloggeren, kateketen, frilansjournalisten og samfunnsdebattanten Ragnhild Aadland Høen.

Det er imidlertid mange som støtter samvittighetsaksjonen. Biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke har skrevet til stortingspolitikerne, og den katolske biskop Bernt Eidsvig engasjerer seg nok når han kommer tilbake fra Roma om en ukes tid, tipper jeg ;)

Dagen etter at aksjonen var i gang hengte organisasjonen Menneskeverd seg på, og laget sak både på hjemmesiden og på Facebook-siden sin der de oppfordrer alle til å bli med på samvittighetsaksjonen. Slik ser det ut på hjemmesiden deres nå:

 
Faksimile: www.menneskeverd.no, 10.10.2013


Nå går jeg og tripper mens jeg venter på å finne tid til å skrive et lengre innlegg som kan publiseres i større medier. Jeg har bare noen andre oppdrag jeg må gjøre ferdig først... Prøver å smøre meg med tålmodighet, men det er ikke lett. Plis, alle skriveføre mennesker av god vilje der ute: Skriv innlegg og engasjer dere i debattene der ute!


Bli med i samvittighetsaksjonen!

Har du ikke rukket å sende epost til stortingspolitikerne ennå? Gjør det NÅ, det tar bare ett minutt! Klikk her og scroll ned til "Åpent brev til stortingspolitikere". Der finner du alt du behøver: Brevet og epostlisten. Du trenger bare sende én epost. Klipp, lim og send - det går fort! Gjør det nå - og få med deg vennene dine også!