- Hvis
katolikkene har hatt en muntlig tradisjon i alle år, hvorfor har det da
vært nødvendig å holde kirkemøter med lange debatter, demokratiske
avgjørelser og skriftlige vedtak? Viser ikke dette at katolikkene har
innført kirkemøtevedtak som en tredje tradisjon i tillegg til Skriften
og den påståtte bevarte muntlige tradisjonen?
- Du påstår at
katolikkene sitter på en muntlig tradisjon. Da er det bare å skrive ned
hvilke muntlige ord det er snakk om. Hvorfor gjør ikke Den katolske
kirke det?
Her er mitt svar:
Har du inntrykk av at det var slik Jesus tenkte at troen skulle gis til verden? Ikke mellom mennesker, men ved skriftoverføring, ved at hver minste tøddel av Åpenbaringen skulle skrives ned?
Da er vi tilbake til starten av denne kronikken: Jesus var
selv Guds Ord.
Han var Guds åpenbaring. Han etterlot oss ingen bøker. I stedet gav han oss seg selv, Den Hellige Ånd og vitner. Han etterlot oss apostlene sine og Kirken. Apostlene
fortalte videre det de hadde sett og hørt, og det gjør de fortsatt.
De har aldri fått noen ordre fra
høyeste hold (fra Jesus) om å endre på Jesu egen fremgangsmåte. De har imidlertid sørget for at vi har Den Hellige Skrift (Bibelen) som vitner sant om Guds åpenbaring, og som derfor med rette kalles Guds Ord.
Skriftoverføring
Hvis
Jesus heller hadde villet at troen skulle formidles på den måten som du, Sjur Jansen, foreslår, så hadde
han gjort det - og da tror jeg faktisk han hadde foretrukket å skrive ned troslæren
selv. Men han skrev altså ikke en gang Det nye testamentet selv.
I
stedet brukte han all sin tid i sitt offentlige virke på å bygge
disipler/etterfølgere og apostler. Det er
det Kirken fortsatt driver
med: Vi bygger disipler, Kristus-etterfølgere, og mens vi går sammen her
på veien har vi hjelp av apostlenes etterfølgere (biskopene), hyrdene våre som
vokter oss mot ulvene og som hjelper oss å holde oss på rett vei.
Hva er åpenbaringen?
Det er Jesus selv som var og er Guds åpenbaring, ikke en
bok. Den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke vitner sant om denne åpenbaringen. Kirken vitner sant om Jesus, og den
gir oss Kristus både gjennom Skriften, resten av Tradisjonen
og ikke
minst gjennom sakramentene. Dette kan Kirken gjøre fordi Jesus har gjort det slik at Kirken
er Kristi legeme på jord.
Jeg tror Johannes har rett når han skriver at
hvis absolutt
alt vi har å si om Jesus/den kristne troen skulle
"skrives ned, hver enkelt ting, tror jeg ikke hele verden ville romme
alle de bøker som da måtte skrives." (Joh 21,25)
Katekismen
Men samtidig:
Den katolske kirkes biskoper har faktisk satt seg ned og forsøkt å gi en
konsis, skriftlig fremstilling av hva som er den sanne apostoliske
lære/trosoverlevering i vår tid
. Resultatet kan du lese i Den katolske
kirkes katekisme. Du finner den
her på katolsk.no. Du
kan også
kjøpe papirutgaven på nettet her.
Som du raskt vil oppdage er hver minste bit av Katekismen proppende full av bibelhenvisninger. Det
må den være, på grunn av Bibelens enestående autoritet og unike posisjon som Hellig Skrift.
Den levende tradisjonen
Tro
bare ikke at Katekismen er utfyllende (det er mye mer å si) eller at
det ikke kommer tillegg senere. Kirkens tradisjon er en levende tradisjon.
Den levende tradisjonen vitner sant om
Guds åpenbaring i historien. Jesus var (og er) Guds
endegyldige åpenbaring, men han er fortsatt ikke ferdig med oss, han
har fremdeles ting han vil lære oss. Åpenbaringen utvides ikke (vi lærer
ikke egentlig noe nytt), men den fordypes (vi forstår mer av dybdene i Guds åpenbaring).
Hvorfor er det sånn? Fordi Jesus mente det han sa:
"Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når
sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten." (Joh
16,12)
Slik må det være, for ikke i noen århundrer før
1900-tallet kunne Kirken/Den Hellige Ånd for eksempel fortalt oss at:
"Det er umoralsk å frembringe menneskefostre som skal utnyttes som
biologisk råmateriale" slik den gjør i katekismen fra 1992
(
http://www.katolsk.no/tro/kkk/k3_22). Står dette direkte uttalt i
klartekst i Bibelen? Nei. Er det nytt? Ja, på en måte (og på en annen
måte slett ikke). Er det kristen lære? Det håper jeg vi kan være enige
om!
Hvorfor har vi kirkemøter?
Nå: Over til kirkemøtene. Kirkemøtene/konsilene har vært (og er) nødvendige for å beskytte Kirken mot vranglære - mot nye lærer som dukker opp og truer med å ødelegge Kirken innenfra. Hvis for eksempel «Sjur Jansens kirkelære» av en eller annen merkelig grunn hadde begynt å bli utbredt innenfor Den katolske kirke, tror jeg vi kan si med rimelig sikkerhet at det hadde blitt innkalt til et kirkemøte som hadde imøtegått vranglæren.
Det vil si: Sannsynligvis ville det vært unødvendig, for de fleste vranglærer ble oppfunnet – og avvist – allerede i Oldkirken. Det finnes likevel mennesker som har klart å finne på noe nytt siden den gang. De forstår plutselig Skriften "på en ny måte", eller de mener å ha funnet sin egen vei "tilbake til den egentlige urkristendommen". I og med at det fortsatt er fare for at noen går i disse fellene, vil det også i fremtiden være behov for å innkalle til nye kirkemøter.
Det annet vatikankonsil
Nå er ikke vranglære den
eneste grunnen for å innkalle til kirkemøte, bare så det er presisert. Det annet vatikankonsil (som startet 11. oktober for 50 år siden) kom ikke med en eneste fordømmelse av vranglære, det var et rent pastoralt konsil. Det ble ikke forkynt noen nye dogmer (fordi man hadde ikke noen nye lærer å avvise), men man ble enige om en rekke grunnleggende dokumenter som skulle være retningsgivende for Kirkens liv i lang tid fremover.
Hvorfor diskuterer biskopene på et kirkemøte?
Du stiller spørsmålstegn ved det faktum at kirkemøter alltid inneholder
"lange debatter, demokratiske
avgjørelser og skriftlige vedtak". Underforstått: Den slags skulle ikke være nødvendig når man har en muntlig tradisjon.
Når kirkemøtene ganske riktig inneholder
lange debatter, avstemninger og skriflige vedtak så er det fordi det er på den måten apostelmøter alltid har vært holdt, både av apostlene og deres etterfølgere biskopene.
Det er bare apostlene (biskopene) i fellesskap - og i enhet med Peter (Peters etterfølger) - som kan si noe sikkert om hva er som er sann kristen lære. Hver for seg kan de ta feil. Sammen vitner de alltid sant om den ene Tradisjonen, om den ene Troen.
Du finner urmønsteret for et kirkekonsil i Apostlenes Gjerninger, 15. kapittel:
- Det har ankommet noen som forkynner en ny lære.
- Apostlene (biskopene) samles.
- De diskuterer grundig før Peter (den første paven) tar lederansvaret: «Så kom apostlene og de eldste sammen for å drøfte saken. Etter et hardt ordskifte reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere» (Apg 15,6-7).
- Kirkekonsilet munner ut i et skriftlig vedtak (v. 23-29).
- Apostlene vet imidlertid at disse få setningene ikke er nok, derfor sender de i tillegg to apostler med den muntlige overleveringen: «Vi sender altså Judas og Silas, som skal fortelle det samme muntlig.» (v. 27)
Sånn. Der fikk du et intensivt kirkemøtekurs med det samme.
Foto: The Catholic Church/Facebook
Sjur Jansens kommentar til min kronikk om Tradisjonen og frelsen reiser viktige spørsmål. Her kan du lese mitt utfyllende svar.