Det hellige triduum

Getsemane hage i St. Olav domkirke skjærtorsdag 2022.

Å, for en fantastisk fin stille uke og påske det ble - med stappfull kirke dag etter dag etter dag. Endelig! Tre år siden sist vi fikk lov! Og det herligste er: Vi er ikke ferdige! Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinse. 

Bildene fra palmesøndag 2022 finner du ved å klikke her. Under følger bilder fra det hellige triduum: skjærtorsdag, langfredag og påskenatt. I tillegg blir det noen bonusbilder fra påskedag. 

Skjærtorsdag

Fast del av den katolske liturgien hver skjærtorsdag: Soknepresten og biskopen tar av seg messehagelen, slik Jesus tok av seg kappen, og vasker føttene til tolv personer fra menigheten.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

«Jeg har lengtet inderlig etter å spise dette påskemåltidet med dere» sier Jesus til disiplene denne kvelden. Etter årene i koronaørkenen føltes de ordene mer treffende enn noen gang. Å, som vi har lengtet etter dette! Fantastisk. Nå er vi her!

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de forvandlede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Hostiene er inne i den vakre lille kisten på toppen der. Det er derfor vi kneler i tilbedelse. Jesus er her. Han er virkelig og gåtefullt til stede. Han venter på deg. "Bli her og våk med meg."

Etter messen er det tilbedelse i kirken helt til midnatt. Ulike grupper i menigheten tar ansvar for de ulike timene. Den første timen var det konfirmantene som tok ansvaret for i år (ikke avbildet her).

Langfredag

Jeg elsker langfredagsliturgien: Feiringen av Herrens lidelseshistorie.

Det begynner med Ordets liturgi der vi leser hele lidelseshistorien høyt – fra Judas svikter og til Jesus er lagt i graven (Joh 18,1-19,42). Diakonen er fortellerstemmen, presten er stemmen til Jesus og en tekstleser leser alle de andre replikkene. Siden presten bare leser ordene som Jesus sier, legger jeg ekstra godt merke til det når Jesus sier noe. Det er som om jeg hører stemmen til Jesus snakke til meg - på norsk.

I år fikk vi lidelseshistorien i musikalsk versjon i St. Olav. Soknepresten sang Jesu replikker, en korsanger stod ved lesepulten og sang fortellerstemmen, mens ulike personer i kirkekoret på galleriet sang de andre replikkene.

Langfredag. Alle står under hele evangelielesningen. Når Jesus ånder ut på korset og dør, kneler alle ned i stillhet. Det er et sterkt øyeblikk.

Krusifikset løftes første gang - helt tildekket.

I pasjonstiden er krusifiksene innhyllet og skjult. Under langfredagsliturgien avdekkes krusifikset gradvis. Den første gangen løftes korset helt tildekket (bildet over). Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Jeg vet ikke om det bare høres helt rart ut for deg som ikke har opplevd det, men jeg kan iallfall skrive under på at det er utrolig virkningsfullt når du selv er til stede. Jesus kommer mer og mer til deg, han kommer nærmere og nærmere deg for hver gang korset løftes og avdekkes. Det er en veldig spesiell opplevelse, og et godt eksempel på Guds "himmelske pedagogikk".

Videoen min her på Facebook viser andre og tredje gang korset avdekkes. Dette er ordene som synges så vakkert, så sårt:

Venite adoremus.
Kom, la oss tilbe ham.

Ecce lignum crucis, in quo salus mundi pependit.
Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.

Kom, la oss gi ham all den tilbedelsen han ikke fikk den gang han ofret alt for oss.
Han som kom for at vi skulle ha liv - liv i overflod.
Han som har gitt meg alt. Jeg vil gi ham alt.
Venite adoremus!

Jeg vet ikke hvorfor, men pluginen fra Facebook gir dessverre ikke noen synlig videorute på bloggen denne gang. Du kan imidlertid se videoen hvis du er på Facebook, her. 

Dette vakre krusifikset henger ikke i kirken. Det tas kun fram under liturgien langfredag, for å hjelpe oss å tilbe Jesus og ære hans kors.

Biskopen ærer korset.

Jeg skriver fyldig om langfredagsliturgien her: Ettertanke | Å ære korset

Hele menigheten går fram én og én til korset og får sin egen stund med Jesus. Køen blir lang.

Noen protestanter vil kanskje spørre: "Hvordan kan dere gjøre det? Dere tilber en treplanke!" Nei, vi gjør ikke det. Har du noen gang spontant kysset et bilde av noen du er glad i og som du savner? Da dyrker du jo ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. Det er ikke krusifikset i seg selv som er det spesielle, men det hjelper meg - som er et åndelig og fysisk vesen - til å komme nærmere Frelseren som vandret omkring her på jorden i fysisk skikkelse. Det fysiske korset hjelper meg på en unik måte til å ha fokus på Jesus og på hva han har gjort for meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Å gå frem til Jesu kors på denne måten er rett og slett et sterkt personlig møte med Jesus og tårene triller hver eneste gang, til og med lenge før jeg har nådd fram til korset. Denne stunden - både mens jeg venter og mens det er jeg som står der fremme - gjør at jeg lengter intenst etter å være der på Golgata hos Jesus. Jeg får en akutt fornemmelse av at det var for nettopp meg han døde.

Etter langfredagsliturgien ligger Jesus i graven helt til oppstandelsen påskenatt.

Golgata. Det stod tre kors der, ikke bare ett. Noen ganger tenker jeg: Å, så heldig han var, han forbryteren. For vi må jo alle dø en gang. Tenk å få dø ved siden av Jesus, Guds sønn. Tenk å få være så tett innpå ham i et av verdenshistoriens mest fortettede, forferdeligste og aller vakreste øyeblikk. Og der, til deg, rett før du dør, sier Jesus de evige ordene: «I dag skal du være med meg i Paradis.» Det er så uendelig sterkt og så uendelig vakkert.

Den kirkelige tradisjonen ser på de to røverne som representanter for de to måtene du kan møte Jesus på: Du kan velge Jesus/nåden og bli frelst, eller du kan velge bort nåden, snu ryggen til Jesus og gå fortapt. Dette synliggjøres i kirkekunsten. I kirkekunsten er den gode røveren ved Jesu høyre side, vendt mot Jesus, mens den onde røveren er ved Jesu venstre side og vender ansiktet sitt bort fra ham.

Etter messen. Øde. Tomt. Lysene er blåst ut. Tabernakelet tomt. Alteret er nakent. Det massive offerbordet av stein trer tydelig fram. Det er alvor nå.

På veien hjem fra kirken stakk jeg innom en venninne fra menigheten. En kopp te og salte kjeks er passende til en langfredag.

Her er hun, min venninne Snøhvit. Neida, hun heter ikke det, hun bare ser ut som hun heter det.

Engelskmennene kaller langfredagen Good Friday - den gode fredagen. Det japanske kirsebærtreet bak Nasjonalbiblioteket fortalte om nytt liv - om livet som er sterkere enn døden.

"Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord
Og atter, som eit under, nytt liv av daude gror."
(Fra salmen "No livnar det i lundar")

 

Påskenatt

Tabernakelet er kirkens hjerte. Her oppbevares det alltid hostier, det vil si forvandlede nattverdsbrød, altså Jesu legeme. Men skjærtorsdag tas hostiene ut, og tabernakelet står tomt, med åpen dør, helt til nattverden påskenatt.

I år kom jeg en time for tidlig til påskevigilien. Messen startet ikke klokken 22 slik jeg trodde, men klokken 23. Det passet egentlig bra, for det var bruk for meg i sakristiet til messeforberedelsene. Dermed fikk jeg også tatt noen bilder jeg kan dele med dere.

Bispestaven står klar i sakristiet. Guds lam, med korset og seiersfanen. På den lille fanen står det "Ecce, Agnus Dei" som betyr "Se, Guds lam" - Johannes Døperens ord om Jesus.

Jeg bare digger, digger Den katolske kirkes verdsetting av at ting skal være vakkert.

Under påskevigilien får det store påskelyset fem røde nagler i seg - ett for hvert av Jesu sår: To i hendene, to i føttene og ett i siden. Såret i siden fikk Jesus da den romerske soldaten stakk inn lansen etter hans død, og blod og vann kom ut. I følge Legenda Aurea het soldaten Longinus, og omvendte seg etter Jesu død. Du kan lese mer om Longinus og den hellige lansens historie her på katolsk.no.

Klart for asperges. Ordet kommer fra "asperges me", som er latin for "rens meg". Ordet er hentet fra Sal 51,9: "Rens meg fra min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø." 

Under påskevigilien fornyer alle sine dåpsløfter, og hele menigheten velsignes med hellig, innviet vann (vievann), som presten/biskopen sender ut med denne aspergeskvasten. Som katolske kristne bader vi i dåpens vann og dåpens nåde hele livet.

 St Olav domkirkes monstrans er svært vakker. 

Monstransen ble ikke brukt under denne messen. Jeg bare så mitt snitt til å ta et nærbilde av den når den først stod der. I midten er det som du ser kun glass. Det er her hostien (det forvandlede nattverdsbrødet) settes inn, slik at alle kan se Jesu legeme og tilbe Ham.

Det blir en del jobb for sakristanen når så mange prester skal delta i messen.

Jeg liker sakristiet i St. Olav. Det er et godt rom å være i.
Det er her du kommer for å hente vievann til å ta med hjem. Du trenger ingen avtale, bare kom rett etter en av messene.

Og så var påskenattliturgien i gang. Det starter med den hellige påskeilden utenfor kirken. Påskelyset tennes av denne ilden. Påskelyset går først inn i den helt mørklagte kirken. Resten av menigheten følger etter med utente vokslys. Etter at alle har kommet på plass, spres flammen fra påskelyset til alle i kirken.

Den katolske påskeliturgien er SÅ rik. Helt nydelig! Nydelig var det også å se gleden og takknemligheten i ansiktet til alle de som hadde lengtet etter denne timen i flere år.
(Foto: Lisa McFadden, publisert med tillatelse)

Inne i kirken. "Dette lille lyset mitt, det skal skinne klart."

Påskelyset senkes tre ganger ned i dåpsvannet før dåpen. Denne påskenatten ble tre ungdommer døpt.

En av de nydøpte mottok også fermingens sakrament (konfirmasjon).
Les mer om katolsk konfirmasjon her.

Vi har bekreftet dåpsbekjennelsen og dåpsløftet vårt, og alle står med tente lys og mottar vievannet, som biskopen går rundt i kirkerommet og sprinkler over oss.

Frelsens kalk heves. Bjellene ringer for å si "Vær oppmerksom, følg med nå, fokusér, SE!" Se Guds lam, som bærer verdens synd. Salige er de som er kalt til Lammets bord.

Det var veldig fint å få være med på messeforberedelsene. Spesielt fint var det å få fylle døpefonten med alt dette vannet. De neste dagene kommer mange i menigheten til å ta med seg vievannsflasker for å ta med seg hellig påskevann hjem til sine egne vievannskar.

Påskedag

Påskedag opprant med strålende sol. Påskeliljene som stod i knopp påskeaften, hadde sprunget helt ut påskedag.

Påsketriks: 1. Kjøp tre bunter påskeliljer når påsken begynner - på påskeaften - etter at alle andre har sluttet å kjøpe dem. 2. Bind dem sammen med et tau, og sett dem på et fat. 3. Vips har du en stilig påskedekorasjon for 30 kroner 💛💛💛

Tenk å få et sånt fint Fabergé-egg fra Milano som påskeegg!

 Det store påskegget er fylt med deilig sjokolade. Det er godt vi har 50 påskedager på å spise det opp.
Vi gjemmer mindre påskeegg til barna i stuen påskedag. Det vil si: Jeg fyller og gjemmer påskeeggene om natten, etter midnattsmessen, og de finner påskeeggene neste morgen, før jeg har stått opp. Veldig populær tradisjon.

Stappfull kirke også påskedag. De som ikke har sitteplass, kneler direkte på gulvet under nattverdsliturgien.

Knelebenk, slik at du kan knele ned i bønn og tilbedelse og få din egen, lille stund ved den tomme graven. Ta påskemysteriet inn over deg. La det synke inn.
Les denne andakten om hvorfor jeg tror oppstandelsen er ekte.

Graven er tom, korset er tomt, Jesus stod opp og han lever!

Etter høymessen påskedag.

Påskelyset brenner. Nå kan du se de fem røde sårmerkene som biskopen satte inn i lyset påskenatt.

Til høyre for tabernakelet kan du se evighetslampen, som er navnet på den røde lampen som alltid er tent når Jesu legeme er til stede i tabernakelet. 

«Jesus er her. Han tørster etter deg», sier evighetslampen.

«Enten vi vet det eller ikke, er bønn et møte mellom Guds tørst og vår.

Gud tørster etter at vi skal tørste etter Ham» står det i Den katolske kirkes katekisme, §2560.

Jeg glemte å ta med vievannsflaskene påskenatt. Heldigvis var det fortsatt mye påskevann igjen påskedag, slik at jeg kunne fylle dem da og ta med hjem.
Disse flaskene har jeg kjøpt fra The Catholic Company til bare 2 dollar pr. stk. Korken har en spesialåpning på toppen som er veldig fin til å helle med. Jeg tror det skal være mulig å kjøpe lignende flasker hos St. Olav bokhandel også, bare ikke i nettbutikken (ennå).

Påskemorgen slukker sorgen. Spesielt når påskesolen stiller opp.

Påskemåltid med hele familien 2. påskedag. Saftig, røkt lammelår, røkt av mine foreldre.

Vanligvis spiser vi påskemiddagen 1. påskedag, men i år måtte vi vente med å spise påskelammet til hele familien var samlet igjen 2. påskedag.

Nei, vi har ikke fått oss tysk jaktterrier. Broren min har. 
Olav (på bildet) og Maria var på påskeferie hos mine foreldre på fjellet. 

Det var fortsatt mye snø på Løyning. Nok til å gå på ski, lage snøhule og ake på akebrett.

Johannes var hjemme med oss foreldrene i påskeferien. Vi chillet, koste oss, og fikk både gått på besøk og hatt besøk. Her spiller vi Tumblin' Tower med tante og onkel.

Kjempestas å få holde en koselig, liten fetter for første gang.

En ordentlig godgutt. Må Herren velsigne deg og bevare deg hele ditt liv!

Ingrid var på Gulsrud ved Tyrifjorden, på en ukes lang påskeleir for konfirmanter i regi av Norges Unge Katolikker (NUK), fra palmesøndag til påskedag. Skikkelig suksess. Sommerleiren kan ikke få begynt fort nok.

Sunniva var på en annen påskeleir i regi av NUK, fra palmesøndag til påskedag. Denne var for 16-18-åringer på det katolske leirstedet Mariaholm i Spydeberg.

Dette bildet er fra påskevigilien i kapellet på Mariaholm. Det var Sunniva som dekorerte påskelyset. Bildet er tatt av pater Pål Bratbak som har studiepermisjon og egentlig er i Roma nå. Han skriver på Facebook:

"Planen i kveld var påskevigilie med Paven i Roma, det ble påskeleir på Mariaholm. Kapellet her er ikke akkurat som Peterskirken, men INGENTING kan overgå opplevelsen av deltakere som kaster seg om halsen din etter en to timers messe og sier at de ikke kan huske sist de var så glade! Ekte påskeglede er vanskelig å slå, for Kristus er oppstanden fra de døde! GOD PÅSKE!!!!!!!!"

Halleluja! Å, så glad jeg er på leirdeltakernes vegne over at pater Pål fulgte det som nok hele tiden var Guds plan! Deo gratias!

Hva er dine topp 3-påskesanger?

"Gå i kirken og syng!" Det var min klare oppfordring til Dagens lesere påskeaften.
Faksimile: Forsiden av Dagen påskeaften, 16. april 2022

"Hvilke tre påskesanger er dine favoritter?" Det var spørsmålet jeg fikk av avisen Dagen. Påskeaften trykket de svaret. Her kan du lese det - selv om du ikke er abonnent.

Mine påskesanger:

1. Christus vincit (G. Hancock)
2. Deg være ære (Händel)
3. I Know that my Redeemer Liveth (Händel)

1. Jeg har vært så heldig å få feire påske i Roma, der jeg fikk høre den jublende og kraftfulle sangen fra en fullsatt kirke som sang: Christus vincit, Christus regnat, Christus, Christus imperat! «Kristus seirer, Kristus regjerer, Kristus, Kristus hersker!»

Hvis du gjør et søk i Spotify på «Christus vincit (Arr. G. Hancock)» finner du en mektig innspilling fra Saint Thomas Church i New York. Vi snakker majestetiske trompeter, pauker og fantastisk sang fra både barn og voksne. Dette er påskemusikken jeg går til for å finne styrke, håp og gåsehudvakre glimt av Guds skjønnhet. Christus vincit kunne vært kalt «nasjonalsangen i Guds kongerike» etter min mening. Kristus seirer!

2. På min gravstein ønsker jeg at det skal stå «Deg være ære, Herre over dødens makt». Det blir ikke påske uten Deg være ære. Jeg har ennå ikke funnet noen innspilling som kan måle seg med hvor fantastisk det er å synge Deg være ære i menigheten påskenatt eller påskedag. Gå i kirken og syng!

3. I St. Olav menighet synger kirkekoret alltid Halleluja-koret fra Händels Messias påskenatt. Da er det høytid. Men finn gjerne en innspilling av Messias og lytt også til det neste sporet: I Know that my Redeemer Liveth. Mitt tips er å lytte til Margaret Marshalls innspilling med English Baroque Soloists. Jeg lover deg: Har du ikke fått legemets oppstandelse inn i troen og under huden før, så gjør du det da. Ved 1 minutt og 35 sekunder, når alt arrangement bare forsvinner og solisten synger «and He shall stand» – «og Han skal stå» – da er det som om hele verden forsvinner og bare Jesus står igjen.

_________________________________________

Det var mine svar. Jeg skulle gjerne hatt plass til å nevne også Påskemorgen slukker sorgen og Maria Magdalenas påskejubel: Å salige stund uten like. Jeg gikk imidlertid ut fra at disse to sangene ville bli solid dekket inn av de andre intervjuobjektene (og det ble de), slik at det kunne være fint for leserne å høre om noen andre sanger også.

Du som leser denne bloggen: Hva er dine topp 3-påskesanger hvis du tvinges til å nevne bare tre? 

Ettertanke | Dagen da vi forrådte Jesus

«Da gikk en av de tolv, han som het Judas Iskariot, til overprestene og sa: «Hva vil dere gi meg for å utlevere ham til dere?» De betalte ham tretti sølvpenger. Og fra da av søkte han en anledning til å forråde ham.» (Matt 26.14-16)
Freske av Giotto di Bondone. (Foto: Wikidata)

I dag – onsdag i den stille uken – svikter menneskeheten. I dag går Judas Iskariot til overprestene og forråder Jesus. Derfor har kristne gjennom århundrer fastet på onsdager, hele året, ikke bare på askeonsdag. På grunn av Judas’ svik. Vårt svik.

Hvor dypt går det an falle? Så dypt. Først svikter vi Gud i en hage (1. Mosebok). Senere fullbyrdes sviket i en hage når Judas sviker Jesus med et falskt kyss i Getsemane. Slik ser vår misère ut. Derfor roper vi til Gud i dag slik kong David gjorde da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba: «Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet». På latin: «Miserere mei, Deus, secundum magnam misericordiam tuam.» (Salme 51,4)

Miserere mei betyr «forbarm deg over meg», «miskunn deg over meg». Og der Bibelselskapet oversetter med «din kjærlighet» står det «din store barmhjertighet» på latin – magnam misericordiam tuam. Slik er Gud: Han har et hjerte – cor på latin – som føler med oss i vår misére. Misericordie. Der har du Gud. Han er nådig og barmhjertig. «Som en far er barmhjertig mot sine barn, er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han husker at vi er støv.» (Sal 103, 13f)

I dag vil jeg lytte til verket Miserere av den italienske komponisten Gregorio Allegri (1582-1652). Det ble skrevet i 1638 og regnes blant musikkhistoriens vakreste. I Allegris nistemmige Miserere synges hele Davids salme 51 fra første til siste vers, derfor tar det normalt 12 til 14 minutter å lytte til Miserere. Det er et vel anvendt kvarter av ditt liv.

Miserere ble fast fremført i det sixtinske kapellet i Roma under tidebønnen matutin onsdag og fredag i den stille uke. Onsdag da vi forrådte Jesus. Fredag da vi korsfestet ham. Notene til Allegris Miserere skulle ikke kopieres, og verket skulle kun fremføres til disse tidene og på dette stedet. 

Det fortelles at den 14 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart i den hellige uken i 1770 falt for fristelsen til å transkribere Miserere etter å ha hørt verket bare én gang. Jeg skjønner Mozart godt. Dette er overjordisk vakker musikk som du får lyst til å ta vare på i hjertet for alltid. Spesielt i vers 4: «Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!» Det vil si, de synger på latin: «Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me.» Ved a* synger sopranen en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter. Lytt til Miserere-innspillingen til en av verdens fremste vokalgrupper, Tenebrae. Da skjønner du hva jeg mener. Men ikke minst: Da får du se Guds skjønnhet, herlighet og barmhjertighet. 

Det er jo slik med den beste musikken: At ved å høre, kan du begynne å se. Se den usynlige. Må Han komme deg i møte i de hellige dagene som ligger foran oss, og gi deg fred.

«Ha takk o Jesus for korsets smerte, for døden og for dine mange sår! 

Der fikk jeg fred for mitt arme hjerte, og vinteren ble til en liflig vår.» 

 (Lars Oftedal)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 13.04.2022 da Matt 26,17-29 var dagens bibeltekst.

Judas' kyss i Getsemane hage skjærtorsdag.
Freske av Giotto di Bondone.

Her kan du lytte til Tenebrae synge Allegris Miserere helt perfekt på Spotify.

Og her kan du høre dem på YouTube: https://www.youtube.com/watch?v=H3v9unphfi0

Lyttetips

Likte du det du hørte? Da liker du nok også denne bloggposten, der jeg deler ytterligere tre innspillinger av Tenebrae. Du finner alle disse sangene spredt utover i den offentlige spillelisten min Kirke- og kormusikk fra 20 århundrer på Spotify. 

Salme 51

Her er teksten til Miserere mei, med norsk oversettelse. Den norske oversettelsen av Salme 51 som jeg har brukt under her, er hentet fra Bibelselskapets 2011-oversettelse.

En salme av David, da profeten Natan kom til ham etter at han hadde vært hos Batseba.

Miserere mei, Deus: secundum magnam misericordiam tuam.

Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet,

Et secundum multitudinem miserationum tuarum, dele iniquitatem meam.

stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet!

Amplius lava me ab iniquitate mea: et a* peccato meo munda me. 

Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd!

(* det er ved denne a-en at sopranen synger en høy C så himmelsk vakkert at den gjennomborer selv steinhjerter)

Quoniam iniquitatem meam ego cognosco: et peccatum meum contra me est semper.

For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg.

Tibi soli peccavi, et malum coram te feci: ut justificeris in sermonibus tuis, et vincas cum judicaris.

Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.

Ecce enim in iniquitatibus conceptus sum: et in peccatis concepit me mater mea.

 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. 

Ecce enim veritatem dilexisti: incerta et occulta sapientiae tuae manifestasti mihi *

Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre,du lærer meg visdom i det skjulte.

                *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Asperges me hysopo, et mundabor: lavabis me, et super nivem dealbabor.

Ta bort min synd med isop, så jeg blir ren, vask meg, så jeg blir hvitere enn snø.

Auditui meo dabis gaudium et laetitiam: et exsultabunt ossa humiliata.

La meg få oppleve fryd og glede, la lemmene du knuste, få juble.

Averte faciem tuam a peccatis meis: et omnes iniquitates meas dele.

Skjul ditt ansikt for mine synder, utslett all min skyld!

Cor mundum crea in me, Deus: et spiritum rectum innova in visceribus meis.*

Gud, skap i meg et rent hjerte, gi meg en ny og stødig ånd!

                    *her synger sopranen på nytt den nydelige sløyfen

Ne proiicias me a facie tua: et spiritum sanctum tuum ne auferas a me.

Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd!

Redde mihi laetitiam salutaris tui: et spiritu principali confirma me.

Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd!

Docebo iniquos vias tuas: et impii ad te convertentur.

Jeg vil lære lovbrytere dine veier, syndere skal vende om til deg.

Libera me de sanguinibus, Deus, Deus salutis meae: et exsultabit lingua mea justitiam tuam.

Fri meg, Gud, fra blodskyld, du Gud som er min frelse! Så skal min tunge juble over din rettferd.

Domine, labia mea aperies: et os meum annuntiabit laudem tuam.

Herre, lukk opp mine lepper så min munn kan lovprise deg.

Quoniam si voluisses sacrificium, dedissem utique: holocaustis non delectaberis.

For du har ikke glede i slaktoffer, mitt brennoffer bryr du deg ikke om.

Sacrificium Deo spiritus contribulatus: cor contritum, et humiliatum, Deus, non despicies.

Offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Gud, du forakter ikke et knust og nedbrutt hjerte.

Benigne fac, Domine, in bona voluntate tua Sion: ut aedificentur muri Ierusalem.

Gjør vel mot Sion i din nåde, bygg Jerusalems murer!

Tunc acceptabis sacrificium justitiae, oblationes, et holocausta: tunc imponent super altare tuum vitulos.
Da skal du ha glede i rette offer, brennoffer og heloffer. Da skal de ofre okser på ditt alter.

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

• Askeonsdag på pannen og i hjertet
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
  
• Attende Domine et miserere - en av de vakreste fastehymnene jeg vet om 
• Den intense pasjonstiden
• Den stille uke og påsketid - bloggpost fra i fjor
• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | La påsken vokse rundt deg

Inntoget i Jerusalem malt av franske Hippolyte Flandrin (1809-1864).

Har du lyst til at pasjonstidens fortellinger skal åpne seg for deg på en helt ny måte? At de skal bli levende, slik at du kan gå omkring inni dem? Da skal du prøve ignatiansk kontemplasjon, også kalt Jesus-meditasjon. 

Gud kan nemlig snakke til deg gjennom den forestillingsevnen som han har skapt deg med. I ignatiansk kontemplasjon forestiller du deg at du selv er til stede i en hendelse fra Bibelen. Du lar stedet der alt skjer vokse opp rundt deg, og går inn i den bibelske scenen. Deretter tar du aktivt del i det som skjer gjennom bønn.

Slik gjør du det: Steg 1 er å spørre om Guds hjelp til å be. Steg 2: Les bibelteksten og forestill deg historien i så stor detalj som du klarer ved å bruke alle de fem sansene du har. Steg 3: Snakk med Gud om det du opplever.

I dag, for eksempel: Bli med til Jerusalem palmesøndag, i dette folkemylderet der Jesus – frigjøreren – for én gangs skyld setter seg selv i sentrum av oppmerksomheten. Forestill deg en stemning à la 7. juni 1945 da Kong Haakon kom til Norge og alle stormet ut i gatene med de flaggene de kunne finne eller lage. Fram med palmegreinene! Kongen kommer! Nå! Vi er frie!

Kan du plassere deg selv i denne scenen? Kanskje som en av disiplene? Eller som en av dem som står langs ruten? Start med synssansen. 

Hva ser du? Hvordan ser Jesus ut? Hvordan ser disiplenes ansiktsuttrykk ut? Hva er det Jesus ser? 

Hva hører du? Lytt med en ny oppmerksomhet. Hører du stemmene? Sangen? Hosianna-ropene? 

Hva føler du? Hvordan er det å sitte på eselet? Eller å leie det? Hvordan er temperaturen? Kjenner du hvor tett på folkene er? Dultingen? 

Hva lukter du? Har det nettopp regnet? Kjenner du duften av sitrontrærne som blomstrer nå når det er vår? Og når Jesus passerer deg; kjenner du et blaff av angen av den kostbare nardussalven som Jesus ble salvet så inderlig med at hele huset ble fylt av duften? (Joh 12,1-12)

Hva smaker du? I denne meditasjonen er denne sansen mindre viktig. I andre situasjoner kan den være viktig, for eksempel i skjærtorsdagens historie om det siste måltidet, eddiken langfredag eller smaken av nystekt fisk da Jesus møtte disiplene igjen etter oppstandelsen (Joh 21,13).

Steg 2: Gå inn i scenen. Nå som du har brukt alle sansene dine og «komponert stedet» er tablået klart. Du er klar for å la scenen utspille seg i fantasien din. Gå inn i scenen og la den utfolde seg som om du var en del av den. Mens alt skjer: Vær oppmerksom på ord eller bilder som inspirerer deg. Vær i bønn – åpen for Gud, lyttende, oppmerksom. Hvordan blir du kalt til å følge Jesus?

Steg 3: Legg merke til hva som skjedde i deg mens du var engasjert i historien. Fokuser på det som har blitt viktigst; der hvor du får en ny innsikt, de stedene hvor trøsten, gleden eller fortvilelsen føles størst, eller der du hadde en åndelig opplevelse. Snakk med Jesus om det. Del håpene og drømmene dine med Jesus. Føl hans velsignelse over deg. Bare vær hos ham.

Når du leser Bibelen på denne måten, får du oppleve det som kristne alltid har erfart: At Guds Ord er levende. At det som fortelles er virkelig og sant. Du får en dypere innsikt i Den hellige skrift, en dypere innsikt i ditt eget liv og en fordypet og mer levende tro. Du lar Gud berøre deg dypere, slik at Guds Ord får sette et evig avtrykk i ditt indre.

«For det er ikke mengden av kunnskap som metter og tilfredsstiller sjelen, men innlevelsen og smaken av tingen innenifra» skriver St. Ignatius av Loyola i boken «Åndelige øvelser» (St. Olav forlag, 2018). Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 11.04.2022 da Joh 12,14-19 var dagens bibeltekst.

Hosanna Filio David!
Hosianna, Davids sønn!

Palmesøndag i St. Olav domkirke 2022. Det er så fullt i kirken at det flommer over. De sist ankomne må stå på trappen. Vakkert syn!
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Barna får gå fram med kirkeofferet, og mottar en velsignelse fra biskopen før de går ned igjen.

Hjertet mitt jubler. Tenk at jeg fikk delta i den første palmesøndagsmessen i menigheten siden 2019!

Krusifiksene er tildekket under pasjonstiden, også prosesjonskorset. Les mer om dette her.

Palmesøndagens liturgiske farge er rød.
Bildet er tatt etter messen.

Maria har laget påskepynt på skolen. 
Den nylagde påskepynten ble pakket forsiktig med i bagasjen til påskeferie med besteforeldrene.

Kunstneren. "Kan du ta bilde og dele det på bloggen din?" "Selvsagt :)"

Den intense pasjonstiden

Pasjonssøndag i St. Olav domkirke, 3. april 2022.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pasjonstiden, den mest intense delen av fastetiden, startet i dag. Fra i dag tilhylles kors, statuer og bilder i kirken. 

Krusifiksene forblir dekket med tøy inntil feiringen av Jesu lidelseshistorie langfredag er avsluttet. Bildene og statuene kommer først til syne igjen når påskevigilien begynner påskenatt.

Det er så herlig å endelig ha en normal faste-og påsketid etter to koronanedstengte år. Dette har jeg lengtet etter! Takk Gud!

Offertorieprosesjon: Maria (i rosa boblejakke) syntes det var stas å få gå fram med kirkeofferet i dag. Flinke Lisa McFadden tar seg alltid godt av barna.

Tildekket prosesjonskrusifiks. Kirken hjelper oss å faste med alle sanser - også med synet. Når du demper og tar ting ned, blir den store festen desto mer overveldende.

Søster Maria Hong har hentet frem kaktusene til kirkens fastekulisser. Graven er dekket til. Fra langfredag kommer statuen av Jesus til å ligge her. Og: Bare vent til forvandlingen påskenatt! 

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

• Askeonsdag på pannen og i hjertet
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
  
• Attende Domine et miserere - en av de vakreste fastehymnene jeg vet om 
• Den stille uke og påsketid - bloggpost fra i fjor
• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Ettertanke | Frelst av å tenke rett?

Hjernecelle.
Foto: Gerry Shaw/Wikimedia Creative Commons

Bor troen i «hjernen alene»? 

Noen ganger kan man få inntrykk av at det å være kristen handler om å ha forstått alt og ha det rette puslespillet i hodet, der alle bitene har falt pent på plass. Men det er jo ikke sånn det er. Det går fint an å være en kristen selv om tankene dine er et virrvarr som ligner mer på en labyrint enn et leksikon.

Å tro er å ville ha en aktiv gudsrelasjon (selv om du tviler). Å tro er å søke Gud med hele ditt hjerte og all din forstand (selv om du famler). «Gud er Sannheten. Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke», sier den hellige Edith Stein.

Bibelen er ikke primært en doktrinebok. Den er ikke skrevet for å forklare deg alt, for Gud er alltid større enn noe du kan forstå. «Deus semper major», som kirkefedrene sa – «Gud er alltid større».

Kristendommen er ikke en tørr, byråkratisk greie av typen: «Vær så god, her er skjemaet og prinsippene, bare les gjennom og signér, så er du frelst.» Hvis troen reduseres til å bli «en hjerneaktivitet for dem som har skjønt det», får du en kristendom uten tiltrekningskraft, en tro uten mysterier. Hvorfor skulle du knele i undring og ærefrykt for denne lille guden – han passer jo inn i skjemaet, bare se her så fint det går.

Kristentroen handler ikke om å være grepet av tanker og teorier. Den handler om å være grepet av Herren Jesus Kristus. Ja, Kirken har mange læresetninger og det skal den ha, for Kirken har uendelig mye viktig og sant å si om den treenige Gud. Kirken har fått i oppdrag av Jesus å forkynne Sannheten for alle folk. Men Sannheten er en stor historie, full av nåde, skjønnhet og mysterier, fullkommen kjærlighet og evig liv.

Å være kristen handler om å være grepet av Sannheten Kristus Jesus; Han som ble en av oss fordi han elsker oss og vil at vi skal leve evig med ham. Det handler om å elske Han som alltid er større enn vi noen gang klarer å begripe.

«Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» (Fil 3,12)

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 6. juni 2020, da Apg 15,1-11 var dagens bibeltekst

Les også:

• Ettertanke | Han lar din vilje skje: "Men tro handler ikke om tekniske ord og from hjerneaktivitet. Tro er åpenhet for Gud. Tro er liv. Tro er å overgi seg til Gud og si ja til ham. Og med livet vårt kan vi si ja eller nei til Gud. Vi kan åpne oss eller lukke oss for ham."
  
  
• Ettertanke | Nederlagets vei: "Hvis vi skulle dikte opp en gud og en storslått, universell frelsesplan – hadde vi da kommet opp med dette? En baby? Og deretter en fornedrende død?
  Det er liksom så lite… guddommelig, hvis du skjønner hva jeg mener. Det høres ikke akkurat ut som en seiersplan. Men denne fullstendige foreningen som Guds sønn inngår med oss – de skadde sønnene av Adam og døtrene av Eva – akkurat dette var det vi trengte. At han bøyde seg ned. Helt ned. Sånn at han kunne reise oss opp. Helt opp."
  
  
• Ettertanke | Dagen uten Gud: "Det hadde bygget seg opp over lang tid. Jeg hadde holdt pusten i noen år mens jeg ventet på at det hele skulle gå over. Til slutt hadde jeg ikke pust igjen. Alt jeg satt igjen med var tvilen jeg hadde holdt inne."
  
  
• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten - Er du rastløs? Perfekt. Les denne andakten.

Ettertanke | Si til de urolige hjerter

"USIKRE TIDER. I øst ser Jens Stoltenberg et mer aggressivt Russland. I sør bekymrer Midtøsten og Nord-Afrika."
Faksimile: Forsvarets Forum oktober 2014

 

En ettertanke om å leve i usikre tider - skrevet i 2014, oppdatert i 2022.

Jeg husker godt det nummeret av Forsvarets Forum i 2014 der Jens Stoltenberg var avbildet, og det stod med krigstyper: «USIKRE TIDER». NATOs nøkterne generalsekretær sa at fred og stabilitet i Norge og Europa ikke lenger er noen selvfølge. Det gjorde noe med meg, langt der nede i hjertet et sted; det at krig ikke lenger er utenkelig. For i hele mitt liv har det jo vært utenkelig.

Jeg trenger å forholde meg til den nye sikkerhetssituasjonen. Til virkeligheten. Når Russland nå har gått til angrepskrig mot hele Ukraina lyser advarselen enda kraftigere i ansiktet på meg. Ingen vet hva som vil skje nå.

Men jeg trenger å lytte til den andre stemmen også. Den som sier: «Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud!» (Jes 35,3-4)

Nyhetsbildet de siste årene har lært meg én ting: At salmisten har rett. Det er bare i overgivelsen til Gud at sjelen min har ro. «Bare hos Gud er jeg stille, fra ham kommer min frelse. Bare han er min klippe og min frelse og mitt vern, jeg skal ikke vakle.» (Sal 62,2)

Mine tider – og dine tider – er i Guds hånd, uansett hva som skjer. (Sal 31,16)
I kveld vil jeg i tankene dra til karmelittnonnene i Tromsø og forene meg med dem i deres sterke, vakre sang – i den kveldsbønnen som alle klostre og alle katolske prester over hele verden ber hver kveld:

Kantor: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.
Kantor: Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd. (Alle bøyer seg i tilbedelse under dette leddet).
Alle: I dine hender, Herre, overgir jeg min ånd.

Og ja, si det mange ganger, også hvis du er alene. For da går det faktisk inn til slutt. Helt inn. Langt der nede i hjertet et sted.

Uansett hvilken tid vi lever i, er det en god, gammel, kristen tradisjon å be med Jesu siste ord før du legger deg om kvelden: «Far, i dine hender overgir jeg min Ånd.» I de hendene sovner du alltid trygt, for der våkner du alltid trygt, enten han lar deg våkne igjen her eller der – i tiden eller i evigheten. Du er trygg uansett. Ingenting kan rive deg ut av Guds hånd. (Joh 10,28 f)

Omarbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 9. oktober 2014 da Jes 35,1-7 var dagens bibeltekst

Les også:

• Keltisk bønn - St. Patricks brynje - en av de mest kjente, keltiske bønnene. God å be om morgenen! En smakebit: 

"I dag spenner jeg på meg en brynje av Guds kraft:
Guds styrke til å trøste meg,
Guds kraft til å holde meg oppe,
Guds visdom til å veilede meg,
Guds øye til å se etter meg
Guds øre til å høre meg,

Guds ord til å tale for meg,
Guds hånd til å føre meg,
Guds vei til å ligge klar for meg,
Guds skjold til å beskytte meg,
Guds engler til å frelse meg
fra djevelens snarer,
fra fristelsen til å synde,
fra alle som vil meg vondt
både fjern og nær,
alene og sammen med andre."

• Nyttårsdikt: The Gate of the Year/God Knows - diktet The Gate of the Year ble verdenskjent da Storbritannias kong George leste det i sin radiosendte juletale i alvorstunge 1939. Dikett handler om å gå inn i det truende, ukjente, og er perfekt for en tid som vår.

Kyiv Kammerkor | Bønn til Den velsignede Jomfru | Молитва до Пресвятої Богородиці

Foto: utsnitt fra YouTube-video, filmet av Vladislav Sidorov

Å Gud. Det er så vakkert at jeg nesten ikke holder det ut. Så mye ømhet, så mye styrke. Denne kirken, denne kulturarven og alle disse sangerne er i fare nå. Ingen går lenger tur med barnevognen på promenaden hvor de sang. Kyrie eleison! Herre Gud, forbarm deg over Ukraina!

Da jeg jobbet i Norges Korforbund ble jeg kjent med Beate Styri som er kommunikasjonsleder i Komponistforeningen og leder i Norges Korforbund Oslo-Akershus. På sin Facebook-side skriver hun om en av vår tids fremste komponister fra Ukrania, Hanna Havrylets (Анна Гаврилець), som nylig døde i Kyiv – på krigens tredje dag – i en alder av 63 år.

Jeg slutter meg til Beates oppfordring:

"Hør hennes "Bønn til den velsignede jomfru", fremført av Kyiv Chamber Choir / Камерний хор "Київ" med sin dirigent Mykola Gobdich. Dette gripende verket er en av mange vakre kulturskatter fra en nasjon som nå jevnes med jorden."

Hanna Havrylets' "Bønn til Den hellige Jomfru" er så vakker - og så vakkert fremført av Kyiv kammerkor - at skjønnheten nesten ikke er til å holde ut. Tanken på hvor disse sangerne sannsynligvis befinner seg nå, i bomberom og kjellere, som innkalte soldater eller på flukt med barna uten mannen sin - det er virkelig ikke til å holde ut. Kyrie eleison!

https://www.youtube.com/watch?v=CqjDRlgfkus

Den 25. mars 2022 - på dagen for Herrens bebudelse, dagen da Gud ble kjød inne i Jomfru Maria - kommer Pave Frans til å innvie Ukraina og Russland til Jomfru Marias rene hjerte. 

En god åndelig forberedelse til innvielsen, er å høre Hanna Havrylets musikk og å bli med på å be novenen. Hver kveld klokken 21.00 fram til den 25. mars kan du være med og be novenen sammen med den norske, katolske nettradioen St Rita radio. Bli med og be for fred i Ukraina!

Få også med deg:

• Ettertanke | De hjelpeløses skrik - Med krigen i Ukraina har denne andakten fra 2018 dessverre fått ny aktualitet
• Foredrag | Maria-kveld i gamle Øyestad kirke - et foredrag om Maria som jeg holdt for lutheranere. En grei innføring dersom du ikke er helt fortrolig med katolske og ortodokse kristnes forhold til Maria (og spesielt nyttig å få med seg hvis du tror at vi driver på med avgudsdyrkelse)
• Hva går en innvielse til Jomfru Marias rene hjerte ut på? - en artikkel hos St. Rita radio av Maria Fongen
• Radioprogram om Maria-åpenbaringene i Fatima - en viktig podcastepisode av legkarmelitt og kateket Anne Samuelsen