Google Analytics

05 mai 2020

Ny bok | Veien videre - Arven etter Edin Løvås


Jeg gleder meg til å være med i panelet i kveld når vi skal samles for å snakke om mystikeren, forkynneren og forfatteren Edin Løvås som ville blitt 100 år i år! I anledning jubileet er det laget en utrolig fin antologi, som "slippes" tirsdag 5. mai kl. 20.


Jeg er veldig takknemlig for å få være en av bidragsyterne når arven etter Edin Løvås nå videreformidles i boka Veien videre - Arven etter Edin Løvås.

For en bok det har blitt! Herlighet, så fin den er. Også så lett å lese! Det er så mange små, velskrevne, korte artikler her at før jeg visste ordet av det hadde jeg lest halve boka fordi jeg «skulle bare» 😅😘 Disse dyrebare 186 sidene kommer til å bli lest på rekordtid! Skatt på skatt!

Min veiviser til Den katolske kirke

Mitt kapittel i boka heter "Min veiviser til Den katolske kirke". Det tror jeg Edin Løvås kommer til å fortsette med å være for mange flere enn meg - ikke minst gjennom retreatbevegelsen.

Edin Løvås har betydd uendelig mye for hele det skandinaviske kirkelivet. Tirsdag kveld deler vi av ettervarmen etter den norske retreatbevegelsens far.

Edin var en jordnær mystiker av solid ignatiansk støpning. Av motreformasjonens far, St. Ignatius av Loyola, lærte Edin både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retretter. Men ikke minst: Han lærte det videre! Edin klarte til og med kunststykket å få karismatikere til å verdsette liturgi og tidebønner.

Få personer har som Edin fått norske protestanter til å få øynene opp for at alt dette katolske ikke er noe fremmed og ukristelig. Det er tvert imot noe dypt kristent.

Med blikket festet på den oppstandne Herren Jesus Kristus

Edin var en av dem som hjalp meg til å slutte å være så redd for katolsk tro den gang jeg var protestant. Han fikk meg til å oppdage den store rikdommen som ligger i den fulle, kristne tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.

Edin hadde alltid blikket vendt mot Jesus, og han hjalp oss andre til å se Jesus og holde blikket festet på ham. Han er vel verdt å minnes for alle som kjente ham - og vel verdt å bli kjent med for deg som ikke kjente ham. Jeg tror jeg kan garantere at dette kommer til å bli en sjeldent spennende samtale!

Peter Halldorf, Siri Iversen, Knut Tveitereid, Ragnhild Aadland Høen og Øyvind Haraldseid er blant dem som deltar i samtalen i kveld. Erik Andreassen og Anne Margrethe Mandt-Anfindsen leder samtalen - og alle disse er blant de 24 artikkelforfatterne i boka "Veien videre - Arven etter Edin Løvås". 

Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset så jeg er veldig glad for å kunne fortelle at alle forfatterne har gitt sine royalties til Sandomstiftelsen.

Video om boka

I denne lille videoen om boka kan du høre stemmen til Edin fra en tale han holdt om bønn. Du får også høre noen sekunder fra fem av oss som har bidratt til boka. Vær så god, her er tre minutter med (in order of appearance) Knut Grønvik, Edin Løvås, Stian Kilde Aarebrot, Ulla Käll, meg og Jostein Ørum:


Arven etter Edin Løvås

Hva er det eneste som blir igjen etter deg når du dør? Det som du har gitt videre. Edin var en som gav uendelig mye, derfor er det så mye igjen etter ham. Jeg er sikker på at Edin Løvås' samarbeid med Gud kommer til å fortsette med å prege Norge i hele dette århundret.

En av mine medforfattere, Jostein Ørum, skriver på Facebook: "I dag åpnet jeg en helt ny bok og forsto plutselig at jeg har fått være med på noe stort, sammen med en armada av gode bidragsytere. Og jeg ble sittende å lese om sporene Edin Løvås har satt. For meg var han en som åpnet fortellingene i Bibelen. Og jeg skriver om det her." Det kan jeg også skriver under på.

Smakebit fra boka

Jeg tenkte at starten på mitt kapittel kunne være en passende smakebit fra boka:

"Jeg ble født inn i Den norske kirke. 31 år senere gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. Hvordan kunne en forkynner fra Misjonsforbundet bli en av mine viktigste veivisere dit?

Gjennom ungdomstiden min på 90-tallet fikk jeg høre Edin Løvås og møte ham flere ganger, spesielt gjennom KRIK (Kristen Idrettskontakt). Høydepunktet var de timene jeg fikk i dybdesamtale med ham på Halvorsens konditori i 1999. Da var Edin blitt 80 år, og skulle trekke seg tilbake fra det offentlige virket sitt. Jeg var redaktør i studentmagasinet Credo, og vi var så heldige at vi fikk gjøre et siste portrettintervju med ham. Det ble viktige timer sammen med et levende Kristus-vitne.

Edin Løvås var en mann som levde det han forkynte. Han levde i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han var en mann som ble det han så, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling var tilsvarende sterk. Det var definitivt noe annerledes med Edin. Alle kunne lukte det på mange mils avstand. Kristus-duften. Ikke en gang bolleduften på Halvorsens konditori kunne overdøve Kristus-duften fra Edin. Kristus-utstrålingen var så sterk at det føltes helt naturlig å kalle portrettet av ham for "Nesten Jesus".

Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Senere, etter at Edin hadde trukket seg tilbake, øste jeg av de kildene han hadde ledet meg til, og fant ut at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistret meg ved Edins karismer – hans gaver til Kristen-Norge – hadde han selv mottatt fra den katolske tradisjonen. Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke."

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Fantastisk knippe forfatterne

Tekstene i boken tar blant annet opp disippelskap, bønn, Jesus-meditasjon, tvil, enkelhet, og profetens rolle. Som bonus publiseres Edin Løvås' egen tekst Jesu Kristi disipler her for første gang. Boka inneholder også kortere fortellinger med glimt fra Edin Løvås' liv.

Jeg fikk omtrent frysninger da jeg fikk vite hvem de andre bidragsyterne i denne boka er. Dette er noen av de beste av de beste forfatterne og skribentene som Norge og Sverige har å by på. mange av mine yndlingsskribenter samlet på ett sted! WowHør bare:

Tekster fra:
Jostein Ørum

Støtt retreatbevegelsen

Alle forfatterne har som sagt gitt bort sine royalties til Sandomstiftelsen. Retreatbevegelsen er dessverre i en desperat krise nå på grunn av koronaviruset, så dra til din lokale bokhandel og kjøp/bestill boken der! (Det er best, da hjelper du bokhandelen å overleve også.) Hvis du bor langt fra en bokhandel, kan du også bestille boka på nettet, så klart.

Og ikke minst: Gi "Veien videre - Arven etter Edin Løvås" i gave til mange, mange! Da kommer både de som leser boken og Thomasgården og Sandom Retreatsenter til å bli rikelig velsignet!

Alle mann til pumpene! Fortsett med å gi videre den rike arven etter Edin Løvås!


Edin Løvås (1920-2014), avbildet i år 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen



LES MER OM EDIN LØVÅS ANDRE STEDER:


01 mai 2020

Katolske smykker | Sankta Sunniva

Sankta Sunniva av Selja, foreviget i sølv i Nordfjordeid.


Det finnes noen ytterst få norske, katolske smykker. Så få er de at det nesten føles som en moralsk plikt å informere om dem. Her er min favoritt: Sankta Sunniva-smykket fra BergArt i Nordfjordeid.


Gullsmeden Kathrine Berg driver BergArt Gullsmedverkstad i Nordfjordeid. Er det lenge til du skal til Nordfjordeid? Fortvil ikke, de har nettbutikk. Her er en lenke direkte til Sunniva-smykket. Modellen til dette smykket ble håndlaget av Kathrine Berg til 1000-års jubileet i Selje i 1997.

I år 997 dro Kong Olav Tryggvason til Selja og fant Norges første helgen, Sankta Sunniva, i hulen der. 1000 år senere valgte nordfjordingen Kathrine Berg å lage sitt svennestykke med Sankta Sunniva, og det har vært en klassiker i gullsmedverkstedet hennes ever since.

Nå står det ikke hvor stort smykket er på nettsiden hennes, men i følge min linjal er det 33 mm (3,3 cm, ja) fra topp til bunn. Jeg liker det fordi det er så elegant, så feminint, så nydelig, så nett, så katolsk, så... så Sunniva der hun står i huleåpningen og bærer helgenattributtet sitt - steinen - til minne om berget som falt over henne og vennene hennes. Les mer om Sunnivalegenden her.

Første gang publisert på bloggen 12. november 2016

Smykket er mindre i virkeligheten enn på dette bildet. Fra topp til bunn måler anhenget 33 millimeter.
Begge foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

Katolske smykker | Maria-monogram
Alt dette finner du hos St. Olav bokhandel

10 april 2020

Ettertanke | Syndefallet i revers

Påske i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I dagens bibeltekst befinner vi oss midt i de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet.


Jeg simpelthen elsker å delta i den katolske liturgien i den hellige uken, fra palmesøndag til påskedag. Gjennom Kirkens liturgiske handlinger dras jeg ut av tid og rom og inn i den hellige tiden og det hellige rommet der vi alle får delta i det store påskemysteriet, konkret og reelt.

For slik fungerer den katolske liturgien: Hele menigheten går i prosesjon med grønne greiner palmesøndag, helt på ekte. Skjærtorsdag får vi se presten vaske føttene til tolv menn i menigheten, helt konkret. Vi tar del i Det siste måltidet, helt reelt. Vi ber og våker med Jesus i den vakre hagen i kirken skjærtorsdag, hele natten.

Langfredag går vi fram og ærer korset, én og én, og får vårt øyeblikk alene der framme med Jesus. Vi kneler ned når Jesus utånder på korset, og vi bærer Jesus (det forvandlede nattverdsbrødet) til graven i hagen i kirken. Vi tenner hundrevis av påskelys i nattemørket under midnattsmessen påskenatt, når Jesus, verdens lys, seirer over mørket, synden og døden. Vi jubler påskedag, og tar med oss velsignet påskevann hjem, som en påminnelse om vår egen dåp, der vi døde og oppstod med Jesus.

Har du tenkt på at Guds frelsesverk på mange måter er akkurat som syndefallet, bare i total revers? I de hellige timene fra skjærtorsdag til påskemorgen snur Gud alt på hodet, dag for dag, time for time: Mesteren vasker disiplenes føtter. Selviskheten viker for selvoppofrelsen. Gud dør for at menneskene skal få liv.

I Edens hage vant egoismen og ulydigheten, og livets tre ble til dødens tre. Jesus, den nye Adam, vender tilbake til hagen, og i Getsemane hage seirer selvoppofrelsen og lydigheten til Faderens vilje. På Golgata forvandles korset fra dødens tre til livets tre.

Katolske kristne er generelt ikke på hytta under «det hellige triduum»; de tre hellige dagene som utgjør det absolutte høydepunktet i kirkeåret. Da er vi i kirken og deltar i påskemysteriet, fra skjærtorsdag til påskenatt. Vi går inn i årets aller helligste timer – sammen – med ord som disse:
«Jesus er virkelig til stede her og nå, og det er her og nå vi kalles til å følge Ham, til å vende om og gå sammen med Ham i de neste timene og dagene. Når vi vender om og følger Ham, da er kraften fra frelsesverket virksom. Da skaper Han nok engang liv der det var dødt. Timen er kommet. Herren kaller. La oss bryte opp og følge Ham.» (Sitat fra en av pater Ole Martin Stamnestrøs skjærtorsdagsprekener.)
Ah, det kan ikke få blitt påske fort nok!


Denne ettertanken ble første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 8. november 2019 da Joh 13,1-10 var dagens bibeltekst. Den funker på langfredag 2020 også. Alt som trengs er å oppdatere de siste ordene til: Ah, det kan ikke få blitt en normal påske fort nok!




Hagen i kirken Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen


LES OGSÅ:

Ettertanke | Korsets gåte

Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

I en gammel preken fra 300-tallet, fortelles det om hvordan Jesus går inn i dødsriket for å frelse Adam, og sier til ham, full av kjærlighet: «Se mine hender som ble naglet til treet for din skyld, du som en gang gjorde urett og rakte hånden ut mot treet.»


Vil du bli med til det treet? Da skal du få være med meg gjennom den symbolsterke, katolske langfredagsliturgien. Det er en liturgi som drar deg helt inn til korset på Golgata. Helt inn til Jesu hjerte.

I starten er krusifikset dekket av et lilla slør, slik alle kors er i pasjonstiden. Presten synger: «Se, korsets tre, på det hang verdens frelser.» Alle synger: «Kom, la oss tilbe ham.» Deretter kneler alle ned og tilber Jesus i stillhet, mens korset holdes høyt løftet. Den andre gangen avdekkes korsets høyre arm. Den tredje gangen avdekkes korset fullstendig.

Det er en guddommelig pedagogikk som er eksepsjonelt virkningsfull: Jesus kommer mer og mer til deg. Hver gang korset løftes og avdekkes, kommer han nærmere deg.


Etter dette går vi fram til Jesus én etter én. Det tar lang tid, gjerne en hel time. Alle ber mens de venter på at det skal bli nettopp deres tur til få et personlig møte med Jesus. Mange kneler ned og kysser Jesu føtter på korset. Andre bukker eller kneler for Jesus, eller de berører korset i ærbødighet.

Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus – det er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang. 
At det var for nettopp meg han døde – det blir ikke lenger ord, det blir virkelighet der framme ved korset. Det er ikke uten grunn at Martin Luthers sjelesørgeriske råd for døende var å holde opp et krusifiks.

Har du noen gang kysset et bilde av noen du savner? Da dyrker du ikke bildet, men bildet hjelper deg til å gi uttrykk for kjærligheten du føler. På samme måte er det med krusifikset. Det fysiske korset hjelper meg til å se kjærligheten Jesus har til meg: Han gav alt for meg. Jeg vil gi alt for ham.

Som det heter i langfredagsliturgien: «Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden.»

Få sier det så godt som N.S.F. Grundtvig i salmen "Hill deg, Frelser og forsoner":
«Du som har deg selv meg givet, 
la i deg meg elske livet, 

så for deg kun hjertet banker, 
så kun du i mine tanker 
er den dype sammenheng. 
Ja, jeg tror på korsets gåte, 
gjør det, Frelser, av din nåde! 
Stå meg bi når fienden frister, 
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til paradis!» 

Første gang publisert i Vårt Land og her på bloggen 2. mars 2019, da Mark 12,1-12 var dagens bibeltekst

FOR Å VINNE DEG: Jesu føtter. En kjærlighet som ikke er villig til å ofre noe, er ikke kjærlighet.

En kjærlighet som er villig til å ofre alt, gi hele seg, hele sitt liv, for å vinne deg - det finnes ikke en høyere kjærlighet enn det.

“Nails were not enough to hold the God-Man nailed and fastened on the Cross, had not love held Him there.” Den hellige Katarina av Siena

Dette er krusifikset som vi ærer langfredager i St. Olav domkirke i Oslo.

Epilog


For noen år siden filmet NRK langfredagsliturgien i St. Paul kirke i Bergen. Derfor var det ikke tid til at hele menigheten kunne komme fram enkeltvis og ære korset. Hva tror du skjedde etter at liturgien var over og NRK hadde slått av kameraene sine? 


Folk gikk frem til korset én og én for å ære Frelseren. I en hel time stod de i kø for å få sitt eget møte med Jesus der fremme ved korsets fot. Jeg kan love at det gjorde inntrykk på NRK-crewet som rigget ned og forstod at det de så nå var the real thing

Ingen gikk fram fordi de ville på tv eller fordi det var en del av "et opplegg alle må gjennom før de kan gå". De gikk fram fordi "Ditt kors tilber vi, Herre, og din oppstandelse lovpriser vi, for se, ved korset er gleden kommet til verden."


364 DAGER: Jesus i sakristiet i St. Olav domkirke i Oslo. Dette krusifikset tas kun frem én dag i året - bare på langfredag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, langfredag 2019

KORSET: "Vi tilber deg, Kristus, og lovpriser deg, fordi du ved ditt kors har forløst verden" (Fra korsveiandaktens liturgi)

Som et uttrykk for sorg tilhyller Kirken alle kors og altertavler med fiolette slør/kleder i pasjonstiden. Korsene dekkes i tolv dager, fra og med 1. Pasjonssøndag inntil korstilbedelsen på Langfredag - mens bildene dekkes inntil Gloria i midnattsmessen Påskeaften. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013

HELLIG STUND:
Takk, Jesus.
Alle går frem én og én for å ære korset. Korset holdes av to ministranter.
(Ministrantene tørker for øvrig av korset mellom hver gang noen berører det.)

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, St. Paul kirke i Bergen, langfredag 29. mars 2013
PÅ KNE: Jomfru Maria og den hellige Johannes fulgte Jesus helt til korset. Her kneler lille Maria (3) og Johannes (5) ved Jesu grav. Jesus ligger begravet under alteret. Etter langfredagsliturgien får alle komme frem. Se, undre seg, elske og tilbe. Som lille Maria sa det der framme: "Jesus ælsæ meg." Jesus elsker meg.

De røde blomstene har barna laget på søndagsskolen og gitt til Jesus. Rødt for Jesu blod. 


Foto: Ragnhild H. Aadland Høen i St. Olav domkirke i Oslo, langfredag 2017

LANGFREDAG: Flagget på halv stang utenfor St Olav domkirke. Jesus er død.

Symboler er sjelens språk.

Les også:


  • Den stille uke og påsken i bilder - 2019
  • Langfredag | Å ære korset - her finner du hele langfredagsliturgien, som består av enda mer enn det jeg har beskrevet i ettertanken "Korsets gåte". Denne saken er fra St. Paul kirke i Bergen.
  • Langfredag | Ave Crux, Spes Unica - en bilderik bloggpost fra langfredagsliturgien i St. Olav domkirke i Oslo, inkludert bilder fra barnas korsvei
  • Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde: Få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Denne homilien er 2. lesning under lesningsgudstjenesten på påskeaften. Jeg hørte den første gang i 2011 da jeg feiret påske hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den tåler defintivt å leses om igjen år etter år, i århundrer etter århundrer...

09 april 2020

Ettertanke | Der kjærligheten ofrer alt

Våkenatt i Getsemane hage i St Olav domkirke i Oslo. 
«Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38)

På slutten av skjærtorsdagens messe bæres hostiene (de innviede nattverdsbrødene) til en liten Getsemane-hage i kirken. Etter messen er det våkenatt og tilbedelse helt til morgenen gryr.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, skjærtorsdag 2018

Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt.


Fastetiden er eneste lang forberedelsestid til påske. Når vi har kommet så langt som til skjærtorsdag, er det vanlig i katolske kirker at mange blir igjen og våker med Jesus i Getsemane etter at kveldsmessen er over. Alle menigheter innreder en liten hage i kirken, der vi har våkenatt og tilbedelse gjennom hele natten, helt til morgenen. De ulike gruppene i menigheten bytter på å ta ansvaret for våkenatten. Vi synger, ber høyt, ber stille og mediterer – vi er til stede i Getsemane sammen med disiplene og Jesus. Vi ser Jesus ligge skjelvende på kne og be. Vi ser at han er tung. Tung i sjelen og i kroppen. Tung av sorg. Vi ser at han er redd. Dypt ensom. At han har så sterk angst at han svetter blod. At han gjør det alt sammen for oss. For meg. Fordi han bare elsker, elsker, elsker oss. Meg.

Den store redningsoperasjonen begynner å ta skikkelig tak her i dagens bibeltekst, i Getsemane. Gjennom påskens hellige triduum – de tre dagene fra skjærtorsdag til påskenatt – snus menneskehetens historie på hodet. Alt som gikk galt rettes opp igjen.

Adam og Eva sa nei til Guds vilje i hagen – i Guds Paradis. Den andre Adam, Jesus, sier ja til Guds vilje i hagen – i vår mørke hage, i Getsemane. Selv om det kostet. Blod. Angst. Ensomhet. Selve livet.

Da Edward Payson Hammond var i Getsemane-hagen i Jerusalem i 1866, skrev han den vakre salmen «Den stunda i Getsemane». Der i Getsemane har jeg også vært, helt fysisk, i stillheten blant de 1600 år gamle oliventrærne. Derfor kommer Jesus og bibelhistorien så ekstra nært når jeg hører den salmen. Hammonds salme er full av sorg og smerte, men først og fremst peker den på håpet, livet og Guds store, store kjærlighet.
Lytt til Den stunda i Getsemane og bli med i bønnen:

«Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!»



Først publisert i avisen Vårt Land 13. mars 2018, da Matt 26,36-46 var dagens bibeltekst, og her på bloggen skjærtorsdag 2018

JESUS ER HER: Bli her og våk med ham!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen
våkenatten skjærtorsdag 28. mars 2013, i St. Paul kirke i Bergen


Her kan du høre SKRUK synge "Den stunda i Getsemane" på Spotify. Nydelig!


Den stunda i Getsemane


Den stunda i Getsemane
Eg aldri gløyma kan,
Då du låg skjelvande på kne,
Min Gud og Frelsarmann.

Kor:
Getsemane, Getsemane,
Der du, min Frelsar god,
For meg låg skjelvande på kne
Så sveitten draup som blod!

Du sorgtyngd inn i hagen kom
Og stridde sårt for oss,
Du tok vår synd, vår død og dom,
Du bar det til din kross.

Kor

Av kjærleik der du sveitta blod,
Av kjærleik der du bad,
Av kjærleik skjelvande du stod,
Så eg går frelst og glad.

Kor

Men vil min kjærleik kolna av,
Min Frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross og grav
Og om Getsemane!

Av Edward Payson Hammond (1866)

Norsk oversettelse: Johannes A. Barstad (1889) som nydiktet vers 3 ("Av kjærleik der du sveitta blod")

LES OGSÅ:

Et etterord, fra skjærtorsdag 2020: Heldigvis er det mulig å følge messene fra St. Olav domkirke online, både på Facebook, YouTube og katolsk.no. Her finner du det digitale messeprogrammet for den stille uke og påsken 2020.

Påsken 2004 i en av de kirkene jeg elsker høyest i Roma: Santa Maria in Trastevere. Hagen i koret tjener som Getsemane hage skjærtorsdag, og som gravhagen langfredag og påskeaften.

Santa Maria in Trastevere påsken 2004.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

25 mars 2020

O verneengel ved min side, gå til kirken for meg



Det finnes mye rar og falsk englelære for tiden, derfor har mange kristne blitt litt redde for å forholde seg til at englene finnes. Men det finnes en bibelsk lære om englene, og den må vi holde fast på. Det er viktig at vi som er kristne ikke lar englene bli borte i trosbevisstheten og i livet vårt.


Jeg ble minnet på det i dag da bildet over her dukket opp i Facebook-feeden min. Jeg har sett denne bønnen før, men det er enda mer rørende å lese den igjen nå når ingen av oss kan gå til messe, og alle bare lengter og lengter.

Verneengelen

Vil du lese mer om den bibelske, kristne læren om englene? Her har du noen ressurser:
GUDS UTSENDING: Ordet "engel" kommer av det greske "angelos" og betyr "utsending". Englenes oppgave er nettopp å være Guds tjenere - til tjeneste for Guds skaperverk. De kan virke i naturen og i historien, men ikke minst tjene og verne menneskene (Hebr 1,14). Jesus sier at alle Guds barn har en engel som "alltid ser Faderens åsyn" (Matt 18,10). Vi har altså "vår egen engel", vår verneengel, vår "skytsengel".

Katolsk messe hver dag

Mens protestantiske prester såvidt jeg vet har sluttet å feire messe (bortsett fra den ene presten i landet som lager radiogudstjeneste), så feirer de katolske prestene messe som vanlig hver eneste dag - slik de er forpliktet til. De bærer messeofferet og oss alle frem i bønn. Her på katolsk.no finner du en oversikt over de katolske messene som blir strømmet hver dag, slik at du kan delta i dem (så godt du kan) hjemmefra.

Alle har en verneengel. 
Du også. 
Og: Enten du er katolikk eller ikke, kan du sende verneengelen din for å delta i ditt sted i en katolsk messe 😇

O HOLY ANGEL at my side,
Go to Church for me,
Kneel in my place, at Holy Mass,
Where I desire to be. 

At Offertory, in my stead,
Take all I am and own,
And place it as a sacrifice 
Upon the Altar Throne. 

At Holy Consecration’s bell,
Adore with Seraph’s love,
My Jesus hidden in the Host, 
Come down from Heaven above. 

Then pray for those I dearly love,
And those who cause me grief,
That Jesus’ Blood may cleanse all hearts, 
And suff’ring souls relieve. 

And when the priest Communion takes,
Oh, bring my Lord to me,
That His sweet Heart may rest on mine, 
And I His temple be. 

Pray that this Sacrifice Divine,
May mankind’s sins efface;
Then bring me Jesus’ blessing home, 
The pledge of every grace.
Amen

 I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. I boken "The Lamb's Supper - The Mass as Heaven on Earth" skriver den kjente katolske teologen Scott Hahn: "The Mass — and I mean every single Mass — is heaven on earth.” Boken hans hjelper deg til å forstå Johannes' Åpenbaring i lys av messen. 

Alt synlig og usynlig


Litt om det synlige og usynlige som omgir oss: Jeg liker dette memet om hva som egentlig skjer i kirken under messen (se bildet over). I følge den kristne trosbeskjennelsen er Gud skaper av "alt synlig og usynlig". Mens englene i følge bibelsk lære er kun ånd (usynlig), er mennesket både ånd, sjel og kropp (både synlig og usynlig).

I følge Johannes' Åpenbaring deltar englene i liturgien. Under messen i kirken skjer det med andre ord mer enn du kan se. Men du kan fornemme det usynlige/åndelige som skjer - i din ånd.

Hvis du ikke har andre ord for det, vil du være til stede og merke at "her skjer det noe mer". Dette "noe mer" som du opplever i kirken er like virkelig som den kirkebenken du sitter på. Akkurat som menneskets ånd er noe like virkelig og reelt som det kroppen din er.

Det går ikke an å ta på kjærlighet heller, men likevel finnes kjærligheten, som noe helt virkelig og reelt.
Jeg vil anbefale deg å lese boka "Streif av englevinger", der jordnære nordmenn forteller historier fra virkeligheten om sine møter med engler. Boka er utgitt på Verbum forlag (Bibelselskapets forlag) - altså ikke noe tull, ikke noe svevende svada, ikke noe newage-greier. Ekte kristendom. The real thing.


Maleri av Hans Memling (1433-1494).
Foto: Wikimedia Commons

Åndelig kommunion

Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.

Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."

Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere. Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her kan du lese fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion.

Hold blikket festet på Jesus! Si: "Jesus, jeg stoler på deg". Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham. 

22 mars 2020

Koronatid | Uke 1

Luftetur. Koselig å sykle gjennom Oslo. Og uvirkelig at det er så stille i gatene. Lever det folk her, liksom? Vi lever, iallfall!

Denne uken har jammen vært litt av et år. Her er litt om det som har skjedd og det som ikke har skjedd - og noen katolske tips.


Det er bare ti dager siden unntakstilstanden startet, men ja, det føles som vi befinner oss i et annet år, eller faktisk i en helt annen tidsepoke. Mange har fått bedre tid enn før. Det har ikke jeg. Tvert imot har jeg aldri før følt meg som en så dobbeltarbeidende mor som jeg har gjort de siste ti dagene. 

Her har det gått i ett med krisekommunikasjon, hektisk innspurt på årsrapport og deadline på Korbladet, samtidig som alt skal gjøres fra et hjemmekontor med én stykk femåring og fire stykk skolebarn med hjemmeskole. Pjuh! Jeg elsker action og at ting må skje i full fart, men kjenner at det er fint det ikke er full krise og flere store deadliner på en gang til enhver tid - samtidig som man skal være lærer for fem barn. (Tirsdag måtte jeg minne meg selv på at jeg har lov til å gå på toalettet. Det er vel et ganske sterkt symptom på at man tyner seg til det ytterste.) Men onsdag kveld fant jeg noen minutter til å delta i ukens happening på Facebook:


Direktesendte videoer

Det oppleves veldig alvorlig at Kirken ikke feirer offentlige messer i denne tiden. Sunnivas konfirmasjon i pinsen er utsatt til "en gang i høst". Johannes' første hellige kommunion på Kristi Himmelfartsdag henger i en tynn tråd. Ingen vet når vi kan feire messen sammen igjen.

Jeg er glad for at prestene våre fortsetter med å bære oss i bønn hver dag gjennom den private feiringen av messen. Mange av disse messene streames nå på Facebook, slik at vi har mulighet til å være til stede (så godt som mulig) i messen hver eneste dag. Selv om de offentlige messene er avlyst, sover ikke Kirken. Den lever i beste velgående. Her på katolsk.no finner du det digitale messeprogrammet. 

Denne lille videoen fra St. Olav katolske domkirkemenighet i Oslo er kjempefin. Den er til trøst, og den er trosstyrkende. P. Pål Bratbak har noen fine refleksjoner om hvordan denne "ørkensituasjonen" kan gi fastetiden enda dypere innhold. I tillegg gir videoen deg et fint innblikk i St. Olav kirke hvis du ikke har vært der før.

Kirken sover ikke

St. Olav domkirke i Oslo er fortsatt åpen. For deg som er frisk/ikke har noen symptomer på virus, er kirken åpen hverdager kl. 08.00-18.30, lørdager 10.00-19.30, søndager kl. 08.00-20.00. Du kan komme dit og delta i stille bønn og sakramentstilbedelse, du kan tenne lys, og det er prester tilgjengelige for skriftemål.

Ikke bare messer, men også bønnegudstjenester videooverføres. I dag har Norges Kristne Råd sørget for at nonnene i Katararinahjemmet og andre deler av Kristen-Norge har ledet oss i bønn gjennom hele dagen. Her på YouTube kan du bli med til Katarinahjemmet og se og lytte til - og bli med på - dominikanernonnenes novene og det vakre allehelgenslitaniet.


Åndelig kommunion med Kirken

Koronatiden er tid for åndelig kommunion med Kirken. Åndelig kommunion er navnet på den bevisste lengselen etter Kristus i alterets sakrament, når du ikke har anledning til å gå til kommunion. Ved den åndelige kommunionen kan du bevare og styrke fellesskapet med Jesus under alle livets forhold.

Katolikker og andre kristne som av én eller annen grunn ikke kan motta kommunionen, oppfordres til å be til Gud om åndelig kommunion. I Den lille katolske bønneboken står blant annet følgende om det å motta åndelig kommunion: "Gjennom åndelig kommunion holder vi vår kjærlighet og lengsel etter Jesus i eukaristien levende."

Vi ber om at vår forening med Jesus og med hverandre må bli stadig inderligere.

Er det noe vi kan være sikre på i denne tiden, så er det at Gud kaller oss dypere, nærmere, tettere til ham.

"I encourage you to pray, very simply and sincerely, and trust that your hunger for the Eucharist is a truly an occasion for grace and is very pleasing to our Lord. Jesus knows that we long to be united with him in Holy Communion."
Fr. Sebastian, O.P. ( Magnificat)

I denne tiden: Hold blikket festet på Jesus! Si: "Jesus, jeg stoler på deg".


Hver dag sender St. Olav menighet direkte fra kirken på Facebook. Du kan se Det aller helligste sakrament i midten av monstransen som står på alteret i kirken. Bli med og tilbe Jesus!

Kirkens bønner for åndelig kommunion

Du kan selvsagt be med dine egne ord. Ofte kan likevel bønnen bli vel så inderlig hvis du tar utgangspunkt i noen av Kirkens bønner. Her er fem av Kirkens bønner for åndelig kommunion:

Tro, håp og kjærlighet
Herre Jesus Kristus, du som er nærværende i alterets hellige sakrament, jeg tror på deg, jeg håper på deg, jeg elsker deg. La intet skille meg fra deg, la alt lede til større fellesskap med deg. La min lengsel etter deg komme til syne som kjærlighet til dem jeg møter, og la meg snart få motta deg ved ditt alter. Amen.

Å, min Jesus!
Jeg tror på deg i alterets aller helligste sakrament. Jeg håper på din uendelige barmhjertighet. Jeg elsker deg over alt. Av kjærlighet til deg angrer jeg oppriktig mine synder. Jeg vil heller dø enn noensinne fornærme deg igjen. Jeg lengter etter å motta deg. Kom, min elskede Frelser! Kom til min stakkars sjel! Jeg omfavner deg i mitt hjerte! Jeg forener meg med deg. Å Jesus, vær alltid hos meg. Amen.

Å nærme seg ditt tabernakel
Jesus, min kjærlighet! Kom, ta bolig hos meg og besøk meg i din nåde. I ånden nærmer jeg meg ditt hellige tabernakel. La meg her motta ditt velsignede legeme og din høyhellige sjel, din guddom og din menneskehet. Du er min, og jeg er din! Evig vennskap, Jesus, evig vennskap! Kjærlige Jesus, jeg ber deg: la meg aldri skilles fra deg! La oss bli ett med hverandre. Vår Herres Jesu Kristi legeme og blod bevare meg til det evige liv. Amen.

Lengsel etter deg
Min Jesus, jeg tror fullt og fast at du er til stede i det aller helligste sakramentet. Jeg elsker deg over alt, og min sjel lengter etter deg. Siden jeg nå ikke kan motta deg i sakramentet, kom åndelig til mitt hjerte. Jeg forsoner meg helt med deg, tillat meg aldri at jeg skilles fra deg. Amen.
Hentet fra «En liten katolsk bønnebok» 

Anima Christi (Kristi sjel)
Kristi sjel, helliggjør meg.
Kristi sjel, frels meg.
Kristi blod, fyll meg.
Vann fra Kristi side, tvett meg.
Kristi lidelse, styrk meg.
Gode Jesus, bønnhør meg.
I dine sår, skjul meg.
La meg ikke skilles fra deg.
Mot den onde fiende, vern meg.
I dødstimen, kall meg.
Og inn for ditt åsyn, hent meg,
så jeg alltid kan prise deg med dine hellige
i evigheters evighet. Amen.
Hentet fra «En liten katolsk bønnebok» 

Og til sist: Her er en bønn som passer til verdenssituasjonen:

Padre Pios bønn
Herre Jesus Kristus, send Den Hellige Ånd over vår verden, som er rammet av koronaviruset. Helbred med din godhet dem som er rammet av sykdom. Vern om dem som står i fare for smitte. Styrk dem som pleier de syke. Hjelp oss alle til å vende om og ha tillit til Deg. Amen

En uvanlig fastetid i St. Olav menighet i Oslo. Kirken er åpen for noen få personer om gangen, som må holde avstand til hverandre.
Hver dag kl. 11. strømmer St. Olav menighet dagens messe på Facebook, og hver dag kl. 18 strømmer menigheten rosenkransbønnen fra hjem i menigheten. Her finner du menighetens Facebook-side.


Mahlers tredje symfoni

Ellers ble jo uke 12 (eller uke 1 i følge ny tidsregning) historien om alt det som ikke skjedde i Norge. Selv hadde jeg sikret meg gode billetter til Mahlers tredje symfoni 20. mars og gledet meg veldig, veldig, veldig til å høre den sjette satsen «Det kjærligheten forteller meg». Det er kanskje den aller vakreste musikken jeg vet om som det går an å få i et headset. Av erfaring vet jeg jo at klassisk musikk som er mektig i et headset er helt vilt mektig når lyden kommer fra et helt symfoniorkester. Dette ville jeg ikke gå glipp av! Men så... kom koronaen. Jeg hadde ventet i fire år på å få høre denne symfonien. Hvis vi er heldige går det "bare" et år før den settes opp på nytt. Akk ja. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Jeg har skrevet om denne musikken tidligere her på bloggen, i bloggposten "Du velsignede kjærlighet". Synes beskrivelsen som står på nettsiden til Oslo Filharmonien er god:
«Mahler avslutter symfonien med en av sine vakreste og mest kontemplative symfonisatser. ‘Det kjærligheten forteller meg’ er en langsom adagio-sats og dermed en høyst uvanlig finalesats i en symfoni. Det er dette som har vært målet for den symfoniske reisen gjennom skaperverket – en varsom, sublim og inderlig kontemplasjon over kjærlighetens storhet
Her er dagens musikktips fra meg til alle som føler at koronaisolasjonen trykker deg ned og tar fra deg livsmotet: Lytt til Mahlers tredje symfoni. Lytt til den sarte, mektige og intenst vakre sluttsatsen «Det kjærligheten forteller meg». DET er medisin for sjelen.

Hverdagsglimt

Ellers er det jo fint å merke at selv om hverdagene har vært preget av unntakstilstanden, så har det skjedd normale, fine ting også. Maria har lært seg å sykle, Olav har mistet en tann, Johannes og jeg har kost oss på sykkeltur og Sunniva og Ingrid har kost seg med kreative prosjekter (og da det ble helg kunne jeg kose jeg meg med å lage denne bloggposten).

Her er noen glimt fra koronatiden, uke 1:




Vi er heldige som har en så fin og trygg plass å lære seg å sykle rett utenfor huset. Flatt og uten en eneste bil. Perfekt! ❤️
Å spille badminton med en nabo er en fin koronatidaktivitet: Minst fire-fem meter mellom alle, og utendørs.
HÅPSAMBASSADØRENE: Tirsdag hadde vi "kunst og håndverk"-timer i vår aldersblandede hjemmeskole. Fra venstre: Sunnivas himmel (akryl på lerret), Ingrids håpsbudskap og Marias regnbue ❤️
Ellers i bildet: Statuen til venstre er "Notre Dame de Paris", en utskåret statue i tre, kjøpt i Notre Dame i Paris i 2017 (replika av den berømte statuen i kirken). Foran Sunnivas himmel står en nydelig, liten, håndutskåret engel kjøpt i Roma. I midten: Ikonet "Theotokos av Vladimir" ("Theotokos" er gresk for "gudeføderske"). Bak: Fire primstaver.
Stolt malerinne.
KORONATID: Sunniva savnet en sugerørholder til glasset sitt, så da lagde hun det.
Stabilisatorer på undersiden sørger for at sugerørholderen passer perfekt og ikke beveger seg.
Oppfinnsomt!
Lørdag fikk vi spillet Mexican Train i hus - det populære spillet fra julen hos mormor og besten. Maria pakket ut brikkene og lagde høyt tårn.
Søndag. Å miste en tann når det er unntakstilstand - da er livet liksom helt normalt likevel.
TAKKNEMLIGHET: Jeg må si at jeg elsker de flunkende nye "gjør det stille"-miraklene jeg har fått på ørene. Takk til Bose og til arbeidsgiveren, Norges Korforbund. Plutselig er det fullt mulig å konsentrere seg midt i stua. Kan spesielt anbefale å sette på full noise cancelling og samtidig lytte til "Northern Lights"-albumet til Ola Gjeilo mens du redigerer saker til Korbladet. Magisk! Eller lytt til albumet som rett og slett heter "Ola Gjeilo". Lytt for eksempel til sangen "The Ground" som inneholder den gamle bønnen Agnus dei:"Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, miserere nobis - Agnus Dei, qui tollis peccata mundi, dona nobis pacem". Det betyr: "Guds lam, som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss. Guds lam, som tar bort verdens synder, gi oss fred." DET er en bønn for vår tid.
Herre, miskunn deg over oss. 
Herre, gi oss fred.

Les også: 

NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg: Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i. Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg. Les mer her.

21 mars 2020

NRK-andakt | Munken som forandret Europa

I dag, 21. mars, er det "bendiksmesse", den gamle minnedagen for den hellige Benedikt. Dagen er merket av på primstaven, den gamle norske kalenderen. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans minnedag i Universalkirken flyttet fra 21. mars til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. Denne andakten holdt jeg i NRK Morgenandakten 11. juli 2019.
Bildet viser St. Benedikt malt av Fra Angelico.
Foto: Wikimedia Commons

For omkring 1500 år siden forlot en ung mann en lovende karriere og alt han eide for å bo i en kald hule litt øst for Roma. Der levde han alene i tre år, mens han brukte all sin tid på å søke Gud. De som gikk forbi hulen må ha lurt på hva som var galt med ham. Hadde han kanskje blitt gal?


Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Ville en eneste av dem som gikk forbi hulen ha gjettet at denne unge mannen senere kom til å bli en av de som forandret Europa?

«Jeg ønsker ingenting heller enn å vie hele mitt liv til Gud.» Ordene tilhører den hellige Benedikt, som har minnedag i dag. Etter de tre årene i hulen, ble Benedikt nemlig grunnleggeren av hele det vestlige klostervesenet. Dermed skulle han bli han en nøkkelperson i hele Europas historie. I den urolige folkevandringstiden etter Romerrikets fall, var det nettopp rundt klostrene at den europeiske sivilisasjonen vokste fram.

Og 1500 år senere skulle Benedikts valg få store konsekvenser også for meg og mitt liv. Jeg har nemlig oppdaget at livet mitt blir mye mer spennende når min historie veves inn i den store historien, inn i Guds historie. Og det var nettopp det som skjedde på forunderlig vis i 2013, da jeg fikk muligheten til å støtte opp om en tomt til et nytt benediktinerkloster på Selja.

Det har seg nemlig slik at også her i Norge kom kristentroen til oss gjennom benediktinerklostrene. Og det best bevarte av dem alle ligger ute på den hellige øya Selja, ut mot storhavet ved Stadt.

I alle århundrene fram til reformasjonen var klosteret på Selja et troens kraftsentrum. Fortsatt finner mange tusen mennesker veien hit hvert år. Jeg tror at benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges historie.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Men, noen ganger må du ta et stort steg i tro hvis store ting skal kunne skje. Noen ganger må du bare stole på Gud. Sånn som Benedikt gjorde.

Det er skummelt å gi seg helt til en annen, alt du er og har – til Gud. Det krever mot. Men min erfaring er at det er nettopp når jeg gir meg selv til Gud, at jeg blir meg selv. At jeg blir den Ragnhild som Gud har skapt meg til å være. Med akkurat den lille rollen i historien som han tenkte at jeg skulle ha.



Første gang publisert her på bloggen 20. juli 2019. Andakten ble sendt i P1 og P1+ torsdag 11. juli 2019. 11. juli er festdagen for den hellige Benedikt i dagens helgenkalender.

Radioandakten var tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 11. januar 2020.

LES OGSÅ HER PÅ BLOGGEN: