Oceans | Når Gud kaller deg ut på dypet

"Spirit lead me where my trust is without borders"
Skjermbilde fra YouTube

Jeg vet ikke om du liker lovsangsmusikk. Til vanlig hører jeg mer på kirkemusikk enn på moderne lovsangsmusikk, men i kveld traff denne musikkvideoen meg, der en far og en sønn synger sangen Oceans sammen. Kanskje kan den tilliten og overgivelsen som de synger i (og som de utstråler) gi deg også styrke.

Alle troende som har en dyp og sterk tro, har uten unntak vært gjennom store prøvelser. Det går ingen vei utenom å gå på dypet for den som følger Jesus. Denne sangen hjelper meg til å gjøre det med større tillit. Den leder meg inn i den kjærlighetsfulle overgivelsen til Gud. Den fullstendige overgivelsen som jeg bare kan våge når jeg vet at jeg er høyt elsket av den jeg gir meg selv helt til.

Lovsangsmusikken på sitt beste

Akkurat det er lovsangsmusikken på sitt beste: Når den får sjelen min til å synge bønn - når den leder meg til det stedet der sjelen forenes med Gud. Når jeg går dypere og dypere inn i den tilbedelsen og kjærligheten som Gud skapte meg for. Når den leder meg til det punktet hvor hele meg åpner seg i et bønnerop: Gud, gi meg mer av deg! Jeg må ha deg! Jeg tørster etter deg! Gud, du er alt jeg trenger. Takk Gud, for at du elsker meg så uendelig høyt og så uendelig dypt. Takk for at du er min, og jeg er din, i all evighet. Takk for at jeg alltid kan stole på deg. Jeg er klar for å gå på vannet. I dag også. Jesus, jeg stoler på deg.

Her kan du se og lytte til musikkvideoen på YouTube.

Oceans (Where Feet May Fail)

Spirit lead me where my trust is without borders
Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

You call me out upon the waters
The great unknown where feet may fail
And there I find You in the mystery
In oceans deep
My faith will stand

Your grace abounds in deepest waters

Your sovereign hand
Will be my guide
Where feet may fail and fear surrounds me
You've never failed and You won't start now

Spirit lead me where my trust is without borders

Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

I will call upon Your name

Keep my eyes above the waves
My soul will rest in Your embrace
I am Yours and You are mine

Spirit lead me.

Take me deeper

into you.

Hillsong UNITED / Joel Houston / Matt Crocker / Salomon Lighthelm

Hillsong UNITED var lovsangsband under de katolske verdensungdomsdagene i Sydney, Australia 2008.

Far og sønn. Kanaan og Enni Francis.
Skjermbilde fra YouTube

Denne typen musikk var veldig viktig for meg fra jeg var kanskje 15 år til jeg var ca. 25 år. Så gikk jeg plutselig lei. Det ble for likt. Det samme om og om igjen. Jeg trengte mer dybde, mer næring. Jeg syntes at lovsangsmusikken ble for overfladisk, suppete, sentimental, gjentakende, platt og søtladen. For glatt pop. Fake, tilgjort. Den fallgruven mener jeg denne innspillingen ikke faller i. 

Det aller beste øyblikket i denne innspillingen er fra 2:01 til 2:31 i videoen når Ennis Francis gir skikkelig på mens han synger:

Spirit lead me where my trust is without borders

Let me walk upon the waters
Wherever You would call me
Take me deeper than my feet could ever wander
And my faith will be made stronger
In the presence of my Savior

Da kjenner jeg at jeg ikke klarer å sitte i ro. Det er SÅ bra. Rått. Intenst. Heftig. Ekte. Lytt, så skjønner du hva jeg mener.

Ta gjerne en kikk i kommentarfeltet til videoen på YouTube. Der kan du lese responsen fra bokstavelig talt tusenvis av folk som har blitt dypt rørt og beveget av denne videoen (4379 kommentarer i skrivende stund). Anbefales!

 Her finner du profilen min på Spotify.
Foto: Skjermdump fra Spotify-siden min

Coverinnspillingen til Ennis Francis ligger dessverre ikke på Spotify, så jeg får dessverre ikke lagt den til der.

Har du Spotify? To av spillelistene mine er offentlige slik at du kan finne dem.

Jeg har en egen spilleliste på Spotify der jeg samler den fineste kirke- og kormusikken jeg finner (skjermbildet under). Klikk her for å lytte til den. Hvis du klikker på FOLLOW, vil spillelisten legge seg inn i kategorien Playlists hos deg.

Jeg har også en spilleliste på Spotify der jeg samler kristen musikk fra ca alle andre kategorier jeg liker. Klikk her for å lytte til den. (Og klikk på FOLLOW for å lagre spillelisten blant dine playlists.) Dette er musikk jeg kan høre på mens jeg sykler til og fra jobb eller er på mer bråkete steder. Hvis jeg hadde funnet Enni Francis' innspilling på Spotify, hadde jeg lagt den til på denne listen.

Hvis du har kommentarer eller kommer over musikk du vil tipse meg om, er det bare å bruke kommentarfeltet under denne bloggposten.

NRK-andakt | Munken som forandret Europa

I dag, 21. mars, er det "bendiksmesse", den gamle minnedagen for den hellige Benedikt. Dagen er merket av på primstaven, den gamle norske kalenderen. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans minnedag i Universalkirken flyttet fra 21. mars til 11. juli for at den ikke skal falle i fastetiden. Dagen er fest i Europa, som Benedikt er skytshelgen for. Denne andakten holdt jeg i NRK Morgenandakten 11. juli 2019.

Bildet viser St. Benedikt malt av Fra Angelico.

Foto: Wikimedia Commons

For omkring 1500 år siden forlot en ung mann en lovende karriere og alt han eide for å bo i en kald hule litt øst for Roma. Der levde han alene i tre år, mens han brukte all sin tid på å søke Gud. De som gikk forbi hulen må ha lurt på hva som var galt med ham. Hadde han kanskje blitt gal?

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Ville en eneste av dem som gikk forbi hulen ha gjettet at denne unge mannen senere kom til å bli en av de som forandret Europa?

«Jeg ønsker ingenting heller enn å vie hele mitt liv til Gud.» Ordene tilhører den hellige Benedikt, som har minnedag i dag. Etter de tre årene i hulen, ble Benedikt nemlig grunnleggeren av hele det vestlige klostervesenet. Dermed skulle han bli han en nøkkelperson i hele Europas historie. I den urolige folkevandringstiden etter Romerrikets fall, var det nettopp rundt klostrene at den europeiske sivilisasjonen vokste fram.

Og 1500 år senere skulle Benedikts valg få store konsekvenser også for meg og mitt liv. Jeg har nemlig oppdaget at livet mitt blir mye mer spennende når min historie veves inn i den store historien, inn i Guds historie. Og det var nettopp det som skjedde på forunderlig vis i 2013, da jeg fikk muligheten til å støtte opp om en tomt til et nytt benediktinerkloster på Selja.

Det har seg nemlig slik at også her i Norge kom kristentroen til oss gjennom benediktinerklostrene. Og det best bevarte av dem alle ligger ute på den hellige øya Selja, ut mot storhavet ved Stadt.

I alle århundrene fram til reformasjonen var klosteret på Selja et troens kraftsentrum. Fortsatt finner mange tusen mennesker veien hit hvert år. Jeg tror at benediktinerne og Selja har en viktig rolle å spille også i fortsettelsen av Norges historie.

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom hva som er Guds vilje og hva som bare er galskap. Men, noen ganger må du ta et stort steg i tro hvis store ting skal kunne skje. Noen ganger må du bare stole på Gud. Sånn som Benedikt gjorde.

Det er skummelt å gi seg helt til en annen, alt du er og har – til Gud. Det krever mot. Men min erfaring er at det er nettopp når jeg gir meg selv til Gud, at jeg blir meg selv. At jeg blir den Ragnhild som Gud har skapt meg til å være. Med akkurat den lille rollen i historien som han tenkte at jeg skulle ha.

Musikk: "Navnet Jesus", Sigvart Dagsland (lenke til Spotify)

Første gang publisert her på bloggen 20. juli 2019. Andakten ble sendt i P1 og P1+ torsdag 11. juli 2019. 11. juli er festdagen for den hellige Benedikt i dagens helgenkalender.

Radioandakten var tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 11. januar 2020.

LES OGSÅ HER PÅ BLOGGEN:

• Bilder fra St Benedikts minnedag på Selja, 11. juli 2019
• Benediktinerne på Selja - en bloggpost om den hellige Benedikt og om benediktinerne på Selja
• Klostertomt sikret på Selja
• Selja-klosterprosjektet hovedsak i Dagen

Fra samme andaktsuke i NRK, juli 2019:

• NRK-andakt | Legenden om Sankta Sunniva
• NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg
• NRK-andakt | Det største sviket

Tidligere i NRK, i 2017 og 2018:

• NRK-andakt | Gud bor på bunnen
• NRK-andakt | Båret av Kirken
• NRK-andakt | Din egen klagesang
• NRK-andakt | I ørkenen med Gud
• NRK-andakt | Hellig Olav som forbilde

NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg

Jeg henter denne andakten fram igjen i anledning koronatiden. Usikkerhet og prøvelser er alltid en unik mulighet til å vokse i troen og tilliten til Gud. Jo større prøvelser, jo mer tro trenger du, og jo mer tillit utvikler du.

Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i.

LYTT TIL ANDAKTEN HER PÅ NRK.NO

Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.

Enten jeg har det bra eller vanskelig, enten jeg er glad eller urolig, bekymret og trist, takknemlig, fortvilet eller kraftløs - når jeg sier Jesus, jeg stoler på deg så hjelper det meg å gi meg over til Jesus, midt i alt jeg står i. Det har jeg lært av den hellige Faustina Kowalska, en polsk ordenskvinne som skal ha hatt store, mystiske nådegaver.

En februardag i 1931 opplever hun at Jesus ber henne om at hun må sørge for at det blir malt et bilde av ham slik han viser seg for henne. Det er bare én hake: Søster Faustina kan ikke male.

Etter flere år er det til slutt en kunstner som klarer å lage et maleri etter Faustinas nøye anvisninger. Maleriet kalles «Bildet av den barmhjertige Gud» og er senere blitt berømt over hele verden. Ut fra Jesus, fra hjerteregionen hans, stråler røde og lyse stråler. Den ene hånden er hevet til velsignelse og med den andre berører han hjertet sitt.

Nederst på det maleriet står alltid disse ordene: Jesus, jeg stoler på deg. For meg gjør disse fem enkle ordene en ufattelig forskjell når jeg bruker dem i mitt eget liv.

Når jeg sier det – og velger å mene det – kjenner jeg virkningen umiddelbart. Jeg puster litt friere med magen. Skuldrene mine senkes noen centimeter ned. Jeg kjenner kjærlighet, håp, fred. Jeg blir minnet på at Gud er trofast, og at jeg kan stole på ham.

Det betyr ikke at jeg alltid synes det er lett å stole på Jesus. Det betyr ikke at jeg aldri er redd. Men det å ha tillit til noen er jo ikke en følelse, det er en viljeshandling. Jeg kan velge å stole på Jesus selv om jeg er livredd. Og her er noe som er fint: Jo mer bevisst jeg velger å stole på Jesus midt i det jeg står i, jo mer vokser tilliten min til ham.

Derfor ber jeg: "Du vet, Jesus, hvor svak jeg er. Men til tross for følelsene mine, velger jeg å stole på deg. Jesus, jeg stoler på deg!" Det funker alltid. Hver gang. Jesus, jeg stoler på deg.

Musikk: Tidløs – "Jesus, Det eneste" (lenke til Spotify)

Første gang publisert her på bloggen 20. juli 2019.

LYTT til andakten og musikken her på nrk.no

Denne andakten ble sendt i P1 og P1+ 10. juli 2019. Radioandakten var tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 10. januar 2020.

Fra samme andaktsuke i NRK, juli 2019:

• NRK-andakt | Legenden om Sankta Sunniva
• NRK-andakt | Det største sviket
• NRK-andakt | Munken som forandret Europa

Tidligere i NRK, i 2017 og 2018:

• NRK-andakt | Gud bor på bunnen
• NRK-andakt | Båret av Kirken
• NRK-andakt | Din egen klagesang
• NRK-andakt | I ørkenen med Gud
• NRK-andakt | Hellig Olav som forbilde

Ettertanke | Jul på sykehuset

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. (Det er jeg som er avbildet på dette bildet. Mannen min og sønnen min ble lagt inn til overvåkning på grunn av mulig røykskade, men de ble utskrevet morgenen etter.)
Faksimile: nrk.no

Det er adventskveld, 15. desember 2014. Jeg er oppe i andre etasje og tar kveldsstellet på babyen vår da jeg hører mannen min roper "Ragnhild!" på en så grufull måte at jeg umiddelbart tenker: "Noen dør". Jeg vet at han skulle tenne opp i parafinovnen, og jeg løper ned i stua, som står i full flamme.

Jeg går inn for å redde Johannes på tre år, men sklir og lander i flytende parafin. Buksen og kroppen min tar fyr og brenner. Jeg får Johannes ut før jeg styrter ut i snøen og får slukket flammene. Mannen min klarer å slukke brannen i stua sekunder før taket tar fyr – det taket som er gulvet barna våre oppe står på.

Narkose hver dag

Jeg har aldri takket Gud så mye noen gang i mitt liv som jeg gjorde de neste 32 døgnene jeg var innlagt på brannskadeavdelingen. Takk Gud for at vi alle overlevde. Men aller mest: Takk Gud for at det er jeg som ligger her, og ikke Johannes.

Jeg får de samme smertestillende medisinene som døende kreftpasienter får, men smerten blir ikke borte. Det daglige sårstellet er så smertefullt at jeg må legges i lett narkose hver morgen, og jeg er ikke skikkelig våken igjen før langt utpå ettermiddagen.

To ting bærer meg

Det er to ting som bærer meg gjennom tredjegradsforbrenningene, tre operasjonsrunder og 32 sykehusdøgn. Det første er det som jeg har nevnt: Takknemlighet.

Det andre som bærer meg, er Kirken og den sterke opplevelsen av å være forenet med Jesus, han som bærer gjennom alt. Den lidende Kristus, han blir jeg godt kjent med på sykehuset.

Kirken bærer meg. Alle de mange hundre fra ulike kirkesamfunn som ber for meg – de bærer meg. Det er en helt spesiell, nesten fysisk opplevelse av å bli båret, av den bønnen.

"Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7) Det får jeg leve i.

Svøpt i et tøystykke

Når soknepresten min kommer til meg med sykesalvingens sakrament er det som om Jesus selv kommer på besøk.

Og nonnene, de kommer til meg med nattverden fem ganger, inkludert på 1. juledag. "We bring you Jesus," sier de, og det gjør de. De bærer Jesus til meg, innhyllet i et lite tøystykke, og i et hellig øyeblikk og et lite stykke brød får jeg ta imot han ble som kjød for min skyld. Livets brød. Brakt til meg direkte fra Betlehem. (Betlehem betyr "brødhuset".)

Aldri før eller senere har jeg fått gledestårer av en julegave, men det fikk jeg da nonnene varsomt pakket opp det lille tøystykket og gav meg Han jeg elsker.

Venite adoremus Dominum. Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 22. desember 2018 da Fil 4,4-9 var dagens bibeltekst

Etter 2. operasjonsrunde kunne jeg være våken under sårstellet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 5.1.2015

"Your scars are proof that God heals."
Arrene minner meg om at jeg overlevde - at vi lever alle sammen, som ved et under. 
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 19. april 2018

Mer?

Her i NRK P1, Morgenandakten, kan du høre meg fortelle om hvordan Kirken bar meg etter brannen. 

NRK-andakt | Legenden om Sankta Sunniva

Sta. Sunniva fra Otterøy kyrkje.
Foto: Kari Dahl, NTNU Vitenskapsmuseet

Sunniva het hun - kongsdatteren fra øya Eyre, altså Irland. Legenden forteller at da en hedensk mann prøver å tvinge henne til å gifte seg med ham, går hun og følget hennes om bord i båter uten seil og ror, slik at Den Hellige Ånd kan blåse dem dit Han vil. De driver østover, og slik kommer de til øya Selja nær Stadt, der de lever et enkelt og nøysomt liv og tjener Gud.

LYTT TIL ANDAKTEN HER PÅ NRK.NO

Men noen av de som har sauene sine der ute på Selja, beskylder det irske følget for å stjele sauene deres. Håkon Ladejarl tar med seg hærfolkene sine for å drepe disse uønskede kristne. Sunniva og vennene hennes gjemmer seg i en hule, og ber Gud om at han må frelse dem fra den vanhellige døden som de norske hedningene vil gi dem. Da styrter hulen sammen: De har blitt bønnhørt.

Martyrenes blod er kirkens frø, og ut fra frøene på Selja skulle Kirken i Norge spire fram. Øya Selja har derfor en helt spesiell plass i Norges historie, og blir ofte kalt for «stedet der Kirken i Norge ble født».

Så, mange år senere, ser to storbønder et merkelig lys over Selja. Det strømmer ned fra himmelen en natt og samlet seg ved en snøhvit, velduftende hodeskalle. De to storbøndene tar den med seg til kong Olav Trygvason. Han seiler straks til Selja, og i hulen på Selja, i det Herrens år 996, finner de Sunniva, som er like hel og ser ut som hun sover. Sammen med Sunniva ligger mange skjeletter som sender ut den samme duften av de hellige.

Olav Tryggvason lar da bygge en kirke utenfor hulen: Sankta Sunniva-kirken. Relikviene etter seljemennene blir lagt i mange skrin, og en kiste blir tømret til den hellige Sunniva.

Historien om Sunniva er både legende og virkelighet, og ingen vet helt hvor grensen går. Den katolske kirke fremholder at den hellige Sunniva og hennes ledsagere var virkelige mennesker som levde et hellig liv og fikk en salig død på Selja. De er forbilder for oss, i sin sterke overgivelse til Gud.

Og her - på denne lille, vakre perlen av ei øy - er jeg så heldig å få være i dag, den 8. juli, for å feire seljumannamesse, minnedagen for Norges første helgener: Sankta Sunniva og følget hennes. Helt siden år 996 har Selja tiltrukket seg pilegrimer, og fortsatt står ruinene av kloster- og helgenanlegget her på Selja som sterke vitner om Norges første kristne tid. Jeg ber om at mange må finne veien hit.

Her har Gud satt spor etter seg. Her dirrer det. For som forfatter Torkjell Djupedal sier det: «Ingen kjem til Selja utan å undre seg. Og ingen reiser derifrå urørd.»


Musikk: Audrey Assad - "Be Thou my Vision" (lenke til Spotify)

LYTT TIL ANDAKTEN OG MUSIKKEN HER PÅ NRK.NO

Denne andakten ble sendt i P1 og P1+ på seljumannamesse, mandag 8. juli 2019.
Radioandakten er tilgjengelig i NRKs nettradio i 6 måneder, til 8. januar 2020.

Be Thou my Vision

Sangen "Deg å få skode" - på engelsk "Be Thou my Vision" - har vært "min" sang i 30 år nå, helt siden jeg oppdaget den som barn. 

"Deg å få skode" er en irsk folketone med irsk tekst fra 700-tallet. Sta. Sunniva og de irske seljumennene var sannsynligvis på Selja på 800- eller 900-tallet. Kanskje sang de denne sangen på Selja? Her er det første verset på norsk og engelsk:

Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå,
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!

Be Thou my Vision, O Lord of my heart
Naught be all else to me, save that Thou art
Thou my best Thought, by day or by night
Waking or sleeping, Thy presence my light

Les også:

Preken og bilder: - Vi har kommet hit til Selja fordi vi ønsker å gå Herrens veier. Min bloggpost med mange glimt fra seljumannamessen på Selja 8. juli 2019.

Fra samme andaktsuke i NRK, juli 2019:

• NRK-andakt | Jesus, jeg stoler på deg
• NRK-andakt | Det største sviket
• NRK-andakt | Munken som forandret Europa

Tidligere i NRK, i 2017 og 2018:

• NRK-andakt | Gud bor på bunnen
• NRK-andakt | Båret av Kirken
• NRK-andakt | Din egen klagesang
• NRK-andakt | I ørkenen med Gud
• NRK-andakt | Hellig Olav som forbilde

Fra NHO til Norges Korforbund

Første dag i ny jobb i Norges Korforbund.
Foto: Åsmund Mæhle

Livet mitt så langt har ofte vært en "steg for steg"-vandring der jeg ikke vet hvor veien går videre, og må vente i tillit, tålmodighet og nysgjerrighet på hva neste skritt er.

Så også denne gang. I august 2017 startet jeg som digital kommunikasjonsrådgiver i Næringlivets Hovedorganisasjon (NHO) i et vikariat som senere ble forlenget med prosjektmidler i ytterligere et år. Prosjekter tar imidlertid slutt, og etter en spennende og lærerik tid starter jeg nå i et engasjement som kommunikasjonsrådgiver i Norges Korforbund.

NHO bestilte "en digital revolusjon" da jeg begynte, og det fikk de. Noe av det aller gøyeste og mest inspirerende med å jobbe i NHO, var samarbeidet med Kristin Skogen Lund.

Kjekk dag på jobben. Et glimt fra Kommunikasjonsforeningens frokostmøte "Hvem styrer sjefenes konti i sosiale medier?" der jeg deltok i panelet.
Foto: Mats Lillesund, juni 2018

#teamsuperstjernene: Her er en annen grunn til at jeg hadde det gøy på jobb i NHO: Casper Lehland. Dyktige, engasjerte kollegaer med godt humør er oppskriften på et godt liv på jobb. Casper og jeg hadde hovedansvaret for NHOs og NHO-sjefens aktivitet i sosiale medier i prosjektperioden. I dag jobber Casper som kommunikasjonsrådgiver i Høyres stortingsgruppe. Her er vi på taket av Næringslivets Hus, med utsikt over Frognerparken.

Nå gleder jeg meg til å være med på å gi korbevegelsen og korsangen en sterkere stemme i Norge! 

Stillingen i Korforbundet er nyopprettet, og jeg kommer til å jobbe bredt med både intern og ekstern kommunikasjon, i tillegg til å bidra i politiske prosesser. Jeg har ikke vært i Korforbundet i mange dagene, men kan allerede nå si at det er direkte magisk å administrere en Facebook-side som er kjemisk fri for nett-troll.

Skuespiller Marianne Meløy har helt rett: "Å synge i kor er det motsatte av å være et nett-troll." 🎵🎶 Trolling og korsang er to veldig forskjellige måter å bruke stemmen sin på.

Bildet fra første dag i ny jobb (øverst her) delte jeg på Facebook da jeg startet i jobben. Den alltid oppmerksomme Geir Toskedal i KrFs stortingsgruppe skrev: "Bildet kan tyde på en G7, da gleder vi oss til å følge kommende «utspill». Hjertelig til lykke!"
Det jeg spilte, var «Ja, vi elsker» fra min mors gamle noter. Det starter ganske riktig med G i både høyre og venstre hånd før det utarter med noen mektige oktavgrep i bassen. Hurra for Norge - og for Norges Korforbund!

Og ellers

Og ellers? Ellers er jeg fortsatt med i styret i Menneskeverd og i fylkesstyret i Oslo KrF. Dessuten er jeg med i styret og fagrådet i Skaperkraft. Jeg fortsetter selvsagt med bloggen, og med andaktene i Vårt Land. Jeg holder foredrag og taler der jeg blir invitert, og jeg skal ha morgenandaktene i NRK 8.-11. juli i sommer. Det her blir fint!

:/: Der du går skal din veg, åpnes for deg, steg for steg, steg for steg :/:

:/: Vi vil følge din veg, lær oss å gå, steg for steg, steg for steg :/:

"Herre, vis meg veien, og gjør meg villig til å gå den!" 

Den hellige Birgitta av Vadstena

Et bønneemne post scriptum: Venneforening for nye Selja kloster 

Før sommeren håper vi å få etablert en venneforening for nye Selja kloster. Det skal være en forening for alle som vil være med på å gjøre sitt for at benediktinermunkene vender tilbake til Selja.

Alle kan bidra slik de vil, og slik Gud kaller dem: Gjennom bønn, arbeid, økonomiske bidrag - hva det måtte være. Jeg håper du vil være med og be for denne etableringen - både etableringen av venneforeningen og for klosteretableringen. I vår familie ber vi for klosteretableringen hver kveld, sånn rundt klokka 20.30.

"Ora et labora!" Be og arbeid!

Ettertanke | Å telle stjerner med Abraham

Foto: Sian Monument/Flickr Creative Commons

De beste opplevelsene med Gud dukker ofte opp om natta. Når det er stille. Mørkt. Når du er alene og alle de tingene som vanligvis forstyrrer deg er skrelt bort.

Fridtjof Nansen tilbrakte mye tid under stjernehimmelen. Han sa:

«Ved å betrakte verdensrommet en stjerneklar natt, kan en ung mann lære mer beskjedenhet enn ved års trening i læresetninger. Han skulle i sin tidligste ungdom lære å knele ved evighetens fot og lytte til det grenseløse roms stillhet.»

Allerede som tenåring skrev jeg det sitatet ned i sitatboken min. Fordi: Akkurat sånn er det å være på fjellet en stille vinternatt i kald, klar luft. Du ser selvsagt stjernene i byen også, men det glitrer mange flere av dem når du er langt utafor allfarvei.

Uten lysforurensning kommer du mye nærmere den store og mektige stjernehimmelen som Abraham så. Du kneler virkelig ved evighetens fot. Som kong David sa det: «Himmelen forkynner Guds herlighet.» (Sal 19,1)

Når jeg leser dagens bibeltekst om Abraham, tar jeg med meg stjernehimmelen fra det norske vinterfjellet og stiller meg sammen med Abraham i det øyeblikket der Herren Gud, tidsaldrenes konge, avslører det som en gang skal skje.

Bli med du også: Bli stille. Løft blikket. Fest øynene på stjernene. Prøv å telle dem. Lytt. «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» (1. Mos 15,5)

Når Abrahams stjernehimmel dukker opp i lesetekstene i advent skyldes det noe som har skjedd tre kapitler tidligere i Den store historien. Der sier Gud til Abraham: 

«Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» (1. Mos 12,2-3)

«Alle slekter på jorden» som i alle, til alle tider. Dette er en profeti om at Messias, verdens frelser, skal komme. Menneskehetens redningshistorie er i gang. Gjennom Abrahams slekt skal Gud bli menneske og overvinne menneskenes fiender: synden og døden. 

Det begynner her under stjernehimmelen. Med én mann som stolte på Gud. Og en Gud som var til å stole på. Det er han fortsatt. Til alle tider.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 19. desember 2017 da 1 Mos 15,1-6 var dagens bibeltekst

Du liker kanskje også:

• Ettertanke | Lignelsen om Morgenstjernen
• Ettertanke | I adventsmørket med Selma Lagerlöf
• Ettertanke | Ikke kvel rastløsheten
• Ettertanke | Det store og lille mennesket - Utenfor planetariet ved Museum of Science i Boston står dette skiltet: «Besøk vårt planetarium, du bitte lille betydningsløse prikk i universet».
  Det er sant at vi mennesker er bittesmå, men det er samtidig sant at vi er store og underfulle. Kroppen vår består av et helt univers av velorganiserte atomer. Hvis du tar alt DNA fra samtlige celler i ett menneske, retter det ut og legger DNAet etter hverandre, svarer det til 200 000 000 000 000 meter, det vil si 67 ganger herfra til solen og tilbake igjen.

Ettertanke | Radikale Frans

4. oktober er minnedagen til den hellige Frans av Assisi.

Det er umulig å lese dagens bibeltekst uten å tenke på en av verdens mest elskede helgener: den hellige Frans av Assisi (1182-1226).

I tre år hadde Frans lett etter hva det var Jesus kalte ham til. Denne dagen, den 24. februar 1208, skulle Europa bli forandret. Den dagen var nemlig Frans i kirken og hørte dette evangeliet:

«Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Skaff dere ikke gull eller sølv eller kobbermynter til å ha i beltet, ikke veske til reisen, heller ikke to kjortler eller sandaler eller stav. Jeg sender dere ut som sauer blant ulver.» (Matt 10,7 ff).

Fra det øyeblikket visste Frans at veien hans var pekt ut. Han tok av seg skoene og ga dem bort sammen med staven og beltet. Deretter tok han på seg en ufarget ullkutte, snørte den med et tau og bega seg ut som tigger. Frans hadde egentlig ikke planlagt å stifte noen orden, men etter kort tid spredte den fransiskanske vekkelsen seg over hele Italia og videre ut i verden. Mange ville følge Frans i hans radikale liv som Jesu disippel. Tusenvis av fransiskanerbrødre dro parvis på prekenreiser og forkynte omvendelse, akkurat slik Jesus hadde befalt.

I forkynnelsen sin la Frans alltid vekt på enkelhet, fattigdom og tillit til Guds forsyn. Brødrene sov rett på golvet, hadde ingen bord eller stoler og ble kjent som «barfotmunkene». Fortsatt i dag finnes det fransiskanere som bare går barføtt eller i sandaler, aldri i sokker eller sko.

Frans fordypet seg i Jesu lidelser på korset, og selv hadde han hele livet bare ett mål: Å bli stadig mer lik Kristus.

Noen av den hellige Frans’ siste ord før han døde var: «Nå har jeg gjort min del. Måtte Kristus lære dere å gjøre deres.»

Som dominikanersøster Anne Bente Hadland sier det: 

«Vi trenger unge kvinner og menn som våger å stille sine liv totalt i Kristi tjeneste, åpne og uredde mennesker som ved sitt vitnesbyrd gir menneskene i vår del av verden det de mest av alt trenger – glede og håp. Vi trenger levende vitnesbyrd om friheten og gleden i Kristus.»

Vår verden trenger flere mennesker som setter hjerter og hoder i brann for den levende Kristus. Jesus sier det selv: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» (Luk 10,2) Så be!

Tidligere publisert i avisen Vårt Land 7. juni 2016 og her på bloggen 23. juni 2016 da Luk 10,1-12 var dagens bibeltekst

Les også:

• Her på bloggen: Pave Frans' preken om Frans av Assisi
• Selve biografien til den hellige Frans av Assisi (1182-1226) kan du lese mange steder, for eksempel her på katolsk.no.

En bønn av St. Columba av Iona

KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på den hellige øya Iona på Skottlands vestkyst. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål.
Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

"What need I fear when you are near, O King of night and day?" Bli med og be St. Columbas bønn. I dag, 9. juni, er det minnedagen for den hellige Columba av Iona.

Alone with none but you, my God

I journey on my way;

what need I fear when you are near,

O King of night and day?

More safe am I within your hand

than if a multitude did round me stand.

Amen +

Av den hellige Columba av Iona (521-597)

I august 2018 er jeg så heldig at jeg skal få dra til Iona, med bror Haavar Simon Nilsen O.P. som retrettleder. Jeg gleder meg kjempemasse! Dessverre er retretten fulltegnet, men hvis du er heldig arrangerer han det også neste år :)

Første gang publisert her på bloggen juli 2013. Oppdatert 9. juni 2018.

LES MER

Én til bønn av den hellige Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba av Iona på katolsk.no
Les Wikipedia-artikkelen om klosteret på Iona 

BENEDIKTINERKLOSTERET PÅ IONA: Vakkert og mektig - og et svært viktig historisk sted. Jeg gleder meg sånn til å reise til Iona!
Foto: Elizabeth Burnett/Flickr Creative Commons

Én til bønn av den hellige Columba av Iona

KLOSTERET PÅ IONA: Den irske helgenen St. Columba bygget kloster på en øy på Skottlands vestkyst. Denne lille øya, bare fem kilometer lang og tre kilometer bred, skulle senere bli kjent som I-Colm-Kill («Kolumbas øy») eller Iona. Columba = due på latin, mens due på hebraisk = iona. Øya kalles også simpelthen Holy Island og er et stort pilegrimsmål.
Foto: Mark Elliot/Flickr Creative Commons

"Be, Lord Jesus, a bright flame before me." Bli med og be St. Columbas bønn.

Be, Lord Jesus,

a bright flame before me,
a guiding star above me,
a smooth path below me,
a kindly shepherd behind me:
today, tonight, and forever.

Amen +

Av den hellige Columba av Iona (521-597)

BØNNEKNUTE: Keltisk kirkekunst fra Iona Abbey, klosteret på Iona.
Foto: Martin Burns/Flickr Creative Commons

 

LES MER

En bønn av St. Columba av Iona (her på bloggen)
Les biografien om den hellige Columba på katolsk.no

KORSET: St. Martin's cross. Den hellige Martins kors fra 700-tallet står fortsatt utenfor klosteret på Iona.
Foto: Jan Smith/Flickr Creative Commons

NRK-andakt | Gud bor på bunnen

En radioandakt om et forferdelig budskap, et uforklarlig under, den sterkeste musikalske opplevelsen jeg har hatt og en genuin erfaring av at midt i livets verste smerter, akkurat der er Gud. På bunnen. Gud bor på bunnen.
Her er Kristin (26) i Sainte Chapelle i Paris i september 2017.

Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

17. september 2009. Det er en helt vanlig morgen da lillesøsteren min – Kristin, som nettopp har fylt 18 år – sykler til skolen. Livet smiler til henne. Den dagen får jeg den verste telefonen jeg noen gang har fått.

Lytt til andakten her på nrk.no.

"Hei, det er pappa. Kristin har vært i en ulykke. Sykkelen skled på bybanesporet og hun har blitt overkjørt av en buss. Vi er på intensiven nå. Hun har en alvorlig hodeskade og er i koma." "Kommer hun til å overleve?" spør jeg. "Vi vet ikke," svarer pappa. "Jeg kommer med en gang," sier jeg.

Faksimile: BA

Den morgenen får den gamle forbederen Marta Aga et ord fra Gud til oss, fra Jobs bok 37,14: "Stå stille og gi akt på Herrens under." Det ordet kommer til å bære oss i ukene og månedene som skulle komme. Gjennom alt får vi være i en overnaturlig fred og visshet om at Kristin er i Guds hender.

Kristin har fått en hjerneskade i den alvorligste kategorien. Halvparten av de som har en så alvorlig skade dør av den. De som våkner, våkner ofte til vegetativ tilstand. Og så skjer det. Kristin er fortsatt i komatilstand – vi snakker til henne, hun svarer oss ikke. Men så setter vi på en cd med Maria Solheim som synger Jeg er i Herrens hender, og mens Kristin hører på dette – hun kan denne sangen utenat – så begynner hun å synge. Hun synger:

Jeg er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.

Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler
hans øye følger meg.

Det er den sterkeste musikalske opplevelsen jeg noen gang har hatt. Og det var en genuin erfaring av at midt i livets verste smerter, akkurat der er Gud. På bunnen. Gud bor på bunnen.

3,5 måneder etter ulykken er Kristin tilbake på skolen og holder et strålende foredrag om Golda Meir som hun har skrevet uten hjelp av noen. Hun får 6. Nevrologen hennes sier rett ut til oss: "Jeg tror ikke på Gud, så jeg har ingen forklaring."

Alt har ikke blitt bra, men hvis du møter Kristin i dag kommer ikke du til å merke det. Hun har fortsatt skader hun sliter med. Det har mange andre også. Det betyr ikke at Gud ikke er med. Det betyr at han er spesielt med.

I Jesajas bok står det rett fram: «I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)

«Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer,» og det er ingen andre steder jeg vil være enn nettopp der.

Musikk: Maria Solheim - "Jeg er i Herrens hender" (lenke til Spotify)

Radioandakten min ble sendt på P1 og P1+ mandag 16. april 2018.

Lytt til andakten her på nrk.no.

Hilsen fra Maria Solheim

Da jeg delte NRK-andakten med offentlig visning på Facebook, kom det en hilsen fra Maria Solheim. Den var så fin at jeg gjerne vil dele den med dere her på bloggen også.

Maria Solheim Kjære Ragnhild. Jeg hørte andakten din mens jeg var ute og kjørte bil i dag tidlig. Tårene rant og rant. Du har en sterk og varm formidlingsevne. Jeg er så glad for at søsteren din klarte seg. Takk for påminnelsen i budskapet ditt. Fred over deg og dine.

7

Administrer

HjerteVis flere reaksjoner

 · Svar · 3 d

Ragnhild Helena Aadland Høen Å, så nydelig å lese, Maria Solheim! Jeg har aldri gitt opp tanken på at jeg skulle skrive til deg og fortelle om det. Jeg fikk til og med tak i kontaktinfoen din fra Vårt Land (den gang du var skribent der), men så stoppet det opp - og vips har det gått åtte år. 

Du skulle vært der, på sykerommet. Det var fantastisk. Helt til å få gåsehud av. Å se den jeg er så glad i, som har alvorlig hjerneskade og ikke våkner fra koma - plutselig ligge der og synge at hun er i Herrens hender - fordi du sang for henne og med henne... Helt magisk. Det var virkelig et "Stå stille og gi akt på Herrens under"-øyeblikk. Jeg får fortsatt tårer i øynene bare å tenke på det. Tok meg skikkelig sammen da jeg spilte inn denne andakten, men jeg tror det går an å høre litt av det likevel.

Vil bare fra dypet av hjertet og på vegne av hele familien si tusen, tusen takk til deg som sang og vekket Kristin, og til Mette-Marit Crown Princess of Norway som fikk laget det nydelige salmealbumet. Tror du vi kan få henne til å lage et nytt? Det har jo gått ti år siden nå. På høy tid å gi ut en ny salmeplate da, synes jeg. Hun har sikkert rukket å oppdage noen nye favorittsalmer på så mange år ❤️

2

Administrer

LikerVis flere reaksjoner

 · Svar · 3 d

Ragnhild Helena Aadland Høen Det er jo for eksempel noen salmer av Svein Ellingsen som skulle blitt spilt inn: https://www.vg.no/.../mette-marit-i-sterkt.../a/24059338/

Administrer

Mette-Marit i sterkt møte med salmedikter: – Haakon, kan du gi…

VG.NO

1

Liker

 · Svar · Fjern forhåndsvisning · 3 d

Maria Solheim Vi får håpe kronprinsessen lager flere slike album. Det er overveldende å føle seg inkludert i en så sterk historie. En slik omsorg kan bare Gud selv ta æren for.

2

Administrer

Hjerte

 · Svar · 3 d

Ragnhild Helena Aadland Høen Det er alltid en velsignelse å få være en liten brikke i de undrene Gud gjør - til og med når vi ikke vet det selv. Nåde over nåde ❤️

1

Administrer

Liker

 · Svar · 3 d

Lytt også til:

Jeg har holdt NRKs morgenandakt én gang tidligere, 1. august 2017. Da snakket jeg om Hellig Olav som forbilde:

• Her på nrk.no kan du lytte til andakten om Hellig Olav.
• Og her på bloggen kan du lese den.