Glem vintermørket med retrett i kloster

TOTUS TUUS: Karmelittklosteret i Tromsø heter "Totus Tuus", som er latin og betyr "Helt Din".
Klosterets vesen er å være tilbaketrukket - et sted for stillhet, bønn, ettertanke og åndelig fordypning. I klosteret møter du deg selv - og Gud. Klostre tar imot alle gjester, uavhenig av tro eller ikke tro.
Foto: Elsebeth Thomsen/katolsk.no

Fredag reiser jeg til verdens nordligste karmelittkloster: Klosteret "Totus Tuus" i Tromsø. Vil du også ha noen dager med stillhet, bibelmeditasjon, tidebønner, messefeiring, sjelesorg og åndelig veiledning?

Hvem som helst kan besøke et kloster eller delta på en retrett i katolsk regi (eller en retreat som det heter på newnorsk). Klostrene er Den katolske kirkes største gave til alle i Norge, uavhengig av hvilken trostilhørighet du har - og uavhengig av hvordan det står til med troen din. Hvis det står ille til er du ekstra velkommen ;)

EKTE NONNER: I dag er det 14 søstre
i karmelittklosteret i Tromsø:
13 med evige klosterløfter og 1 novise.
Foto: karmel.katolsk.no

I alle klostre er det mulighet for personlig samtale med nonnene/søstrene/munkene/brødrene som lever der. Du er også hjertelig velkommen til å be med dem og feire messe med dem. Gjestfrihet er en helt grunnleggende verdi i klostre og ordenshus.

Tid alene med Jesus

Hverdagene går så fort og gir ofte dårlig rom for åndelig fordypning, derfor er det lurt å sette av noen dager alene med Jesus minst én gang i året. Ro ned, møt deg selv og møt Gud!  

Det er Jesus selv som inviterer deg til retrett/retreat. Han sier: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» (Mark 6,31)

Dersom du har lyst til å dra på retrett/retreat kan jeg anbefale at du tar en kikk på oversikten under her.

BIRGITTAKLOSTERET: På Tiller i Trondheim finner du
de gjestfrie Birgittasøstrene.

Anbefalte klostre

Her i Norge kan jeg anbefale deg å reise til disse katolske klostrene for å få åndelig veiledning og delta i tidebønner og messer (klikk på navnene for å komme til klostrenes egne hjemmesider):

• St. Josef-søstrenes og Maristpatrenes retrettilbud på Grefsen i Oslo: Disse gir ignatiansk åndelig veiledning og driver et omfattende retrettilbud som er svært populært blant både katolske og  protestantiske kristne. Har mange, mange retretter på sitt program både i advent 2013 og i hele 2014, se her. NB: Sommeren 2014 er allerede nesten fulltegnet!
• Karmelittene i Tromsø: En helt nydelig, kontemplativ orden. Et åndelig kraftsentrum langt oppe i nord, i nordlysets og midnattssolens rike. Slå til når flyselskapene har tilbudskampanjer! Karmelittene har gjestehus med retrettmulighet og tar mot gjester hele året, også under høytidene. Hvis du spør får du tildelt en nonne du kan samtale med under oppholdet (men samtaletilbudet er bare et tilbud, ikke et krav). Klosteret sørger for all mat, sengetøy og håndklær under oppholdet. Klosterkirken står åpen hele dagen, og nonnene møtes der ni ganger hver dag: Én gang daglig for å feire messen og åtte ganger daglig for å be tidebønner. Når karmelittene synger og ber - da er jeg i himmelen.
• Cistercienserinnene på Tautra i Trøndelag: Et populært kloster som har gjestehus med retrettmulighet. De arrangerer også grupperetretter, inkludert retretter for spesielle grupper, f.eks. ungdommer. Både kvinner og menn er velkommen, men klosteret organiserer for eksempel egne retretter for kvinner i alderen 18-40 år første helgen i advent 2013 og i februar 2014.
• Birgittasøstrene på Tiller i Trondheim: En gjestfri orden som har gjestehus med retrettmulighet. 20 gjesterom med høy, moderne standard. Av og til organiserer de retretter, ellers kan du komme på eget initiativ.
• Cistercienserne i Munkeby i Trøndelag: Fem herlige munker som bygger kloster. De bor foreløpig selv i gjestehuset og kan derfor bare ta imot dagsbesøk. Av og til arrangerer de retretter der du bor utenfor klosteret.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

TIDEBØNN: På vei for å delta i cisterciensernonnenes tidebønn i Tautra Mariakloster.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Dominikanerordenen

Dominikanerne i Norge arrangerer ikke retretter (såvidt jeg har fått med meg), men de tar med glede imot deg til tidebønner, messer og åndelig veiledning:

Domikanerinnene ved
Sta. Katharinahjemmet

• De kontemplative dominikanerinnene på Lunden i Oslo er meget gjestfrie og tar gjerne imot besøk.
• De apostoliske dominikanerinnene på Majorstuen i Oslo har stort gjestehus. Her kan du overnatte også dersom du skal noe helt annet. Hvis du bare skal på Oslo-tur kan du bo på Sta. Katharinahjemmet. Enkel og rimelig overnatting sentralt i Oslo - også støtter du dominikanerne i stedet for en kommersiell hotellkjede ;)
• Dominikanerne på Majorstuen i Oslo har ikke gjestehus selv, men de ligger i nabogaten til dominikanerinnene som altså har gjestehus. Spesielt søndagsmessene deres er svært populære.

Mindre klostre

HØYSTEINANE KLOSTER: Klarasøstrene i Larvik.

I tillegg finnes det mange mindre klostre i Norge. Hvis du bor i nærheten av et av disse, vil jeg anbefale at du kontakter klosteret direkte for å høre hva som er mulig hos akkurat dem. Du finner en fullstendig oversikt over klostre og ordenshus i Norge her på Den katolske kirkes hjemmeside.

Jeg har selv aldri vært hos for eksempel Klarasøstrene i Larvik, men hører at de gjerne tar imot besøk. Cisterciensermunkene i Lofoten har plass til rådighet og tar imot besøkende.
Generelt kan det sies at små grupper av søstre ikke tar imot overnattingsgjester i nevneverdig grad, men de aller fleste søstre tar imot mennesker som søker seg til dem for samtaler og lignende.

Finn nærmeste kloster

Under "finn kirke" i den siste versjonen av "katolsk"-appen (gratis app for smarttelefoner og nettbrett) finnes det en egen seksjon for kloster. Ikke alle kommuniteter står der, men de stedene som har egne messer overlapper til en stor grad med de stedene det er mulig å dra på retrett.

Besøk et kloster! Du er alltid velkommen.

Ignatius av Loyolas selvbiografi | Pilegrimens beretning

HELGENENS SELVBIOGRAFI: "Pilegrimens beretning" av Ignatius av Loyola er en av de store klassikerne. Selve beretningen hans står på side 40-121. Den er altså lett å lese på en vanlig dag.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pave Frans er jesuitt. Vil du lese en bok om Ignatius av Loyola, jesuittordenens stifter? Da vil jeg varmt anbefale Ignatius av Loyolas egen beretning om sitt liv. 

Ignatius' biografi heter "Pilegrimens beretning" og den ble gitt ut på norsk på St. Olav forlag i 2002. Selve beretningen er på kun 81 sider, mens hele boken er på bare 193 sider - altså en særdeles hyggelig biografilengde sammenlignet med de fleste biografier som skrives i dag. Du får tak i boken hos St. Olav bokhandel.

Pilegrimens beretning

"Pilegrimens beretning" er en klassiker på linje med St. Augustins "Bekjennelser", Sta. Teresa av Avilas "Boken om mitt liv" og Sta. Thérèse av Lisieux' selvbiografiske skrifter. Selv sikret jeg meg "Pilegrimens beretning" for flere år siden, fordi jeg ble så glad i ignatiansk spiritualitet etter å ha blitt kjent med den gjennom Edin Løvås og retreatbevegelsen.

Jeg synes bokomslagets presentasjon av Ignatius og jesuittene er så god at den bør siteres:

ST. IGNATIUS AV LOYOLA (1491–1556)
"Motreformasjonens far"
startet jesuittordenen, en orden preget
av intellekt, fordypelse og mot
- med andre ord; en orden preget
av sin grunnlegger.

"At han var grunnlegger av Jesu Selskap - jesuitterordenen - er velkjent. Men hva var bakgrunnen for dette, hvorfor vendte adelsmannen og offiseren seg bort fra verdens fristelser og mot Gud?  

Man kan søke Gud i alle ting er ett av hans utsagn - og å bringe Jesu ord ut i verden - til Latin-Amerika og Asia - skulle bli jesuittordenens fortjeneste. At denne orden, blant annet gjennom sitt pedagogiske virke, har preget Europas åndelige liv er uomtvistelig.

Derimot stemmer det ikke, som man ofte tror, at det var Ignatius og jesuittene som stod bak den spanske inkvisisjonen. Tvertimot var Ignatius som religiøs nyskaper lenge i dennes søkelys. Jesuitterordenen var - og er - en orden preget av intellekt, fordypelse og mot, en orden preget av sin grunnlegger.
Det er gjennom hans egen fremstilling vi møter Ignatius av Loyola (1491-1546), en av de store ledere og helgener i Den katolske kirkes historie."

Pilegrimens beretning & Åndelige øvelser

Oppdatering 31. juli 2019: Nå foreligger Ignatius av Loyolas berømte Åndelige øvelser for første gang i norsk språkdrakt, samt hans selvbiografi i ny oversettelse! Boken ble nylig utgitt på St. Olav forlag og er å få kjøpt her hos St. Olav bokhandel. Åndelige øvelser er en klassiker som St. Ignatius skrev for dem som skal veilede andre i det åndelige livet.

Ignatius av Loyolas teologiske profil

Ellers ser jeg at St. Olav Bokhandel selger en svensk bok som ser veldig spennende ut. "Ignatius av Loyolas teologiska profil - mellan riddarväsen, renässans och reformasjon" heter den. (Oppdatering 31. juli 2019: Denne boken er ikke lenger for salg hos St. Olav, men du får kjøpt den hos Adlibris.)

Her er forlagets egen presentasjon av denne boken:   

Ignatius av Loyolas teologiska profil

Rainer Carls S.J.: Ignatius av Loyolas teologiska profil - mellan riddarväsen, renässans och reformasjon

Ignatius av Loyola (1491–1556) är en av 1500-talets stora religiösa personligheter. Han är mest känd som grundare av den katolska Jesuitorden, men hans religiösa bakgrund och teologiska hållning är mindre bekanta. Jesuitpater Rainer Carls tecknar i denna bok Ignatius utveckling från ungdomens romantiska riddarideal till den fattige pilgrimens ödmjuka hållning. Mötet med Gud, insikter från själavården och rollen som ledare för Jesu sällskap sätter sin prägel på Ignatius uttryckssätt och teologiska grundsyn. Vi får också inblickar i den litteratur som han läste och som uppenbarligen influerade hans tänkande. Den återspeglar olika rörelser som fanns i tiden: skolastisk teologi, senmedeltida spiritualitet och renässansens nya och starkt positiva människosyn. Dessa strömningar förenas hos Ignatius i en ny och unik syntes. Ignatius var Martin Luthers samtida (även om de aldrig möttes), och båda brottades med liknande problem. Vi får här följa likheterna i deras utveckling och de avgörande punkter där deras vägar kom att skiljas.

658 s. heftet (svensk)

St. Olav bokhandel har mange flere bøker om Ignatius og om ignatiansk spiritualitet. Du finner dem her.

Og her er et generelt bokråd fra meg: Hvis du ikke har tid til å lese så mye: LES DET HELGENENE SELV SKRIVER. Da går du deg ikke vill.

LES OGSÅ:

• Her på bloggen: Edin, Ignatius og Jesus-meditasjonen
• Her på bloggen: Sankt Ignatius og religionene
• Her på bloggen: Bønn når alt er mørkt | En bønn av St. Ignatius av Loyola
• På katolsk.no: Biografien om den hellige Ignatius av Loyola  
• På katolsk.no: Om jesuittordenen, den største misjonsorden i Den katolske kirke

Edin, Ignatius og Jesus-meditasjonen

KRISTUS-GLEDEN INKARNERT: Edin Løvås, den gang fersk 80-åring, på Haldorsens Konditori i Oslo, november 2000.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den norske Kristus-mystikeren Edin Løvås, født i 1920, regnes for å være den protestantiske retreatbevegelsens far i Norge. 

Forkynneren og forfatteren Edin Løvås har levd et langt liv i kontemplasjon og Jesus-meditasjon, og ble en av mine mange veivisere til Den katolske kirke. Selv tilhører han Misjonsforbundet der han har vært forkynner i en mannsalder.

Ignatianske kilder

Edins store inspirasjonskilde St. Ignatius av Loyola lærte ham både Jesus-meditasjon, kontemplasjon, de åndelige øvelser, ignatiansk åndelig veiledning, tidebønnene, den daglige Kristus-etterfølgelsen ("å leve som en disippel") og viktigheten av å tilbringe tid med Jesus i ensomhet og stillhet på retreater (det engelske ordet retreat brukes i norske protestantiske miljøer - i norske katolske miljøer pleier man i stedet å bruke det norske ordet retrett). 

Jesus-meditasjonen og de dype katolske kildene

SNEKKERSØNNEN:
En herlig biografi om Edin Løvås,
skrevet av Knut Grønvik i 1995.
Du får kjøpt den for bare kr 80,-
hos Bok&Media akkurat nå.
Skynd deg, slå til mens den
fortsatt er å få tak i!

I 1995 utgav Knut Grønvik en glimrende biografi om Edin Løvås: "Snekkersønnen" (Luther forlag). Her kan du lese om hvordan Edin har hentet inspirasjon fra både den store katolske helgenen St. Teresa av Avila (side 87), den hellige Benedikt av Nursia (side 93), men ikke minst fra den hellige Ignatius av Loyola (side 88). Her er det som skjedde med Edin tidlig på 50-tallet:

"Predikanten Edin Løvås [...] hadde rukket å stifte bekjentskap med Ignatius av Loyola. Frikirkemannen var blitt fascinert av all protestantisk kristendoms erkefiende. Ordenen Ignatius var opphav til, jesuittene, var jo selve symbolet på det verste ved katolisismens vesen. De var ved grunnlov forbudt på norsk jord. Jesuittene ble anførere i motreformasjonen der den katolske kirke blankpusset sine idealer etter at Luther og de som verre var, hadde fått sitt pass påskrevet.

Men nå var det gått 400 år, og Edin Løvås, en frikirkelig vekkelsespredikant i Norge, hadde funnet "St. Ignatius af Loyola's Exercitiebog" i en dansk utgave fra 1938 på et antikvariat. Han leste den, og oppdaget ganske snart at jesuittene i bunn og grunn er nettopp det - jesu-itter. Tross alt som kan og bør sies om deres senere fremferd for sin kirkes sak: Ignatius av Lojola viser i denne boken sine ordensbrødre veien til et inderlig fellesskap med Jesus.

Det var hos Ignatius Edin lærte grunntrekkene i den meditasjonsmetoden han hengav seg til der ute i skogen og etter hvert gav videre. Det var en metode så enkel at enhver kan bruke den. Se beretningen om Jesus for deg. Aktiviser din fantasi og forestillingsevne. Lytt deg inn i replikkene, fornem atmosfæren, la bildet av Jesus og hele utstrålningen av hans personlighet fylle ditt sinn.

Når du gjør det, vil Jesu nærvær ikke lenger bare være en sannhet for tanken. Den samme Jesus Kristus som du har lest om, han som var der ved Betesdadammen og helbredet den syke, er nettopp nå hos deg på din bønneplass. Du vil kunne oppleve at han er nær deg, og merke hvordan han er. Helt av seg selv vil da meditasjonen gli over i bønn og tilbedelse. Du kan samtale med ham som er usynlig hos deg. Du kan sammen med ham gå inn foran Faderens trone.

For Edin selv slo dette til i fullt monn de ukene han var avsides for å finne sin Mester igjen. Siden har han aldri gått trøtt av å vise andre veien inn i det meditative møtet med den oppstandne." (s. 88 i Snekkersønnen)

"Jesusmeditasjonen er nødvendig, hele livet. Den er selve veien inn i den kontemplative og mystiske erfaringen av at "jeg er i Kristus og Kristus er i meg". Når dette blir mer enn en trossannhet, når det oppleves, da er meditasjonen blitt til mystikk." (s. 90 i Snekkersønnen)

Her kan du lese en kort artikkel om hva Jesus-meditasjon er, mens her kan du lese en noe lengre artikkel av Edin Løvås om hvordan du kan praktisere Jesus-meditasjon.

Motreformasjonens far

IHS: Jesuittenes monogram, IHS, står for
"Iesus Hominum Salvator" - "Jesus Menneskenes Frelser".
Jesuitt er sammensatt av de to latinske ordene Jesu og
ite (gå), dvs. Gå til Jesus, som de overalt forkynner.

Den hellige Ignatius av Loyola (1491-1556) er ironisk nok motreformasjonens far - han ledet altså an i Den katolske kirkes arbeid for å vinne protestantene tilbake til Den katolske kirke.

I årene 1534-1539 startet Ignatius og hans venner Societas Jesu (S.J.), det vil si Jesu Selskap, bedre kjent som Jesuittordenen, den største misjonsordenen i Den katolske kirke.

Her er tre karakteristiske sitater av St. Ignatius av Loyola:

«Få mennesker aner hva Gud kunne gjøre ut av dem, om de bare uten forbehold ville overgi seg helt i den guddommelige Mesters hender, så Han kunne forme deres sjeler.»

«Kjennetegnet på et riktig valg er åndelig glede og større ro, selv om veien jeg har valgt er den vanskeligste. Kjennetegnet på et uriktig valg er indre uro, usikkerhet og tretthet, selv om jeg valgte den letteste vei.»

«Herre, motta all min frihet, min erindring, min forstand og hele min vilje. Alt hva jeg eier og har, du har gitt meg alt dette; til deg, Herre, gir jeg det tilbake. Alt er ditt, bruk det helt etter din vilje. Gi meg bare din kjærlighet og din nåde, det er nok for meg.»

Jesuittene

Jesuittbetegnelsen er sammensatt av de to latinske ordene Jesu og ite, som betyr: gå til Jesus, som de overalt forkynte. Jesuittordenen er en effektiv og kraftfull misjonsbevegelse. Så effektiv var den at helt fra reformasjonen i Norge i 1537 og frem til 23. november 1956 var ordenen strengt forbudt i Norge - jesuitter hadde ikke adgang til landet.

Mange tror at jesuittene sa ”hensikten helliger midlet”, men det har de aldri stått for. Slagordet er fabrikkert av jesuittenes motstandere. En annen merkelig, utbredt forestilling er at jesuittene skulle stå bak inkvisisjonen, noe de slett ikke gjorde. Tvert imot ble Ignatius tiltalt for vranglære - og frikjent - av inkvisitorene flere ganger.

Edin, min veiviser

GLEDE: Edin Løvås utstråler livsglede og Kristus-glede.
Her er han 80 år. I dag er han 92 år.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvordan ble så en forkynner fra Misjonsforbundet min veiviser til Den katolske kirke? Vel, Edin Løvås er en mann som lever det han forkynner, han lever i Jesus-meditasjonen og kontemplasjonen. Han blir det han ser, og hans åndelige tiltrekningskraft og Kristus-utstråling er tilsvarende sterk.

Jeg senset at her får jeg del i ekte kristendom. "The real thing". Jeg øste av de kildene han ledet meg til, og fant at de var dypt katolske. Jeg oppdaget at alt det som begeistrer meg ved hans karismer, hans gaver til Kristen-Norge, hadde han selv mottatt fra Den katolske kirke. Kort sagt: Jeg fulgte veiene han ledet meg inn på, og oppdaget at de endte i Den katolske kirke.

Når jeg først var kommet til den katolske døren våget jeg å titte inn, og oppdaget at jeg hadde kommet hjem. Forhåpentligvis kan jeg skrive litt mer om det siste i morgen, da er det nemlig på dagen fem år siden jeg gikk inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.

LES OGSÅ:

• Ettertanke: Edin, Matteus og du
• Kontemplasjon: En liten bønneskole av legkarmelitt Anne Samuelsen
• Derfor ble jeg katolikk
• Tenker du på å konvertere? Eller ønsker du kanskje bare å lære mer om den katolske tro?
• Her kan du lese hele boken "Snekkersønnen" digitalt i Nasjonalbibliotekets arkiv

Kontemplasjon: Å be er å si "Fader Vår" til Gud

KRISTEN MEDITASJON: Den kristne meditasjonen er det første stadiet i "den indre bønnen”. Denne meditasjonen har sin dype forankring i det som til alle tider har vært en praksis innenfor kristen bønn; nemlig tekstmeditasjon. "For en kristen, betegner ordet ”meditasjon” det å lese, drøvtygge og bli ett med Guds Ord," skriver legkarmelitt Anne Samuelsen.
Bildet: Den første bokstaven i Lukas-evangeliet fra Lindisfarne, ca. år 700 e.Kr.
Foto: Medievalscript.com

Syvende del av serien "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon" er bunnsolide saker. Her gir legkarmelitt Anne Samuelsen deg nok stoff til å grunne på og komme tilbake til i mange dager. Les og bli klok!

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter
"En liten skole i indre bønn og kontemplasjon" utarbeider hun spesielt for Sta. Sunniva-bloggens lesere

LES OGSÅ: 

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god
Del 2 - Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte
Del 3 - Kontemplasjon: Betydningen av vennskap
Del 4 - Kontemplasjon: Gjør meg stille, stille 
Del 5 - Kontemplasjon: Betydningen av en mor og en far
Del 6 - Kontemplasjon: ... og da har vi barnesinn

Å be er å si "Fader Vår" til Gud

"Å be er å si "Fader Vår" til Gud slik som Jesus gjorde og sammen med Jesus. Og vi kan bare gjøre det når vi ærlig forsøker å leve som brødre og søstre.” (Carlos Noyen O.C.D. i forordet til den svenske utgaven av ”Den inre borgen” av Teresa av Avila)

Kjært barn har mange navn, og jeg tror at det kan være viktig med en begrepsavklaring rundt en del ord vi bruker og har brukt når vi snakker om bønnen – fordi gjennom begrepene og forklaringen av disse, vil vi kanskje også kunne finne en vei og noen porter til bønn.

Hinduistisk og buddhistisk meditasjon

Ordene ”meditasjon” og ”kontemplasjon” er begreper som brukes om mange forskjellige mystiske religiøse praksiser; for eksempel hinduistisk mantrameditasjon eller buddhistisk meditasjon, og går vi inn i New Age-relaterte praksiser, finner vi stor variasjon og bredde i bruken av for eksempel begrepet meditasjon. Som søkende og kirkeløs på 1990-tallet, var jeg i kontakt med flere av disse før jeg fant denne fullkomne karmelittiske veien.

Kristen dypmeditasjon

Da br. Wilfrid Stinissen i 1978 skrev sin velsignelse av en bok: ”Kristen dypmedistasjon”, som jeg leste i starten av min omvendelsesprosess, brukte han ordet ”kristen dypmeditasjon” på det som karmelittene i Skandinavia nå betegner som ”indre bønn”. Dette hadde en pedagogisk dimensjon; den å fortelle omverdenen, som på denne tiden hadde oppdaget og omfavnet østlige meditasjonsformer, at den kristne tradisjonen også er bærer av et bønneliv som strekker seg dypt inn i mystikkens kjerne men også for å si: At den kristne meditasjonen er vesensforskjellig fra andre tradisjoner. Den er KRISTEN! Og ikke kun en generisk mystisk praksis!

Den indre bønnens første steg: Tekstmeditasjon - å drøvtygge Guds Ord

Den kristne ”meditasjonen”, som altså er det første stadiet i den ”indre bønnen” har sin dype forankring i det som til alle tider har vært en praksis innenfor kristen bønn; nemlig tekstmeditasjon.

Tekstmeditasjonen dreier seg om å bli kjent med Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd gjennom Guds Levende Ord - som blir gjort forståelig og tilgjengelig for oss gjennom Kirkens lære (Katekismen) og Liturgien.

For en kristen, betegner ordet ”meditasjon” det å lese, drøvtygge og bli ett med Ordet [1], og det er et nødvendig skritt på den ”indre bønnens” vei som altså kan lede til kontemplativ bønn. (Den Ignatianske spiritualiteten har også et sterkt fokus på nettopp tekstmeditasjon.) Vår bønns dybder henger sammen med dypet i vår erkjennelse av oss selv som Kristi brødre og søstre, som del av det ”folk han har gjort til sitt”.

La Gud slippe til i deg

For søkende, slike som meg, som hadde drevet med meditasjonspraksis fra andre tradisjoner, blir det umåtelig viktig at man i omvendelsesprosessen, nettopp gjennom tekstmeditasjon, virkelig tar til seg det KRISTNE i denne praksisen. Gjennom å lytte til Ordet, ta del i Liturgien og bli innkapslet i Kristi kjærlighet. Å gå dypere inn i mystikken uten dette som utgangspunkt, er åndelig risikoadferd! 

Motsvarende må mennesker med dyp forankring i fornuft, kristen moralsk og teologisk kunnskap, utfordres på det å gi slipp på tanken og fornuften, for at Gud kan få plass og virke i den delen av mennesket som ligger utenfor disse konkrete og erfarbare sjelskreftene.

Vi blir med andre ord alltid utfordret nettopp på våre svakheter og mangler, som igjen kan være porter inn til Guds kjærlighet. Det er først når vi erkjenner vår manglende mestring, når vi ikke lenger strekker til, når vi er små og hjelpeløse og kun har én mulighet tilbake: å be Herren om hjelp - at Gud virkelig får slippe til i våre liv.

Saligprisningenes smale vei

Ingen kristen bønn er løsrevet omsorgen for og kjærligheten til sjelene. Altså: Slik som tekstmeditasjon aldri gjøres uten de dype røtter som er Kirkens lære, vil kontemplasjonen aldri kunne være løsrevet Guds Ord, som selvsagt alltid er forankret i vår konkrete virkelighet, som treet med sine dype røtter. Gud ble menneske for å forklare oss dette! Treet strekker grenene mot himmelen som en nødvendig bevegelse, men dette er aldri løsrevet treets formål: Å slippe frukter til jorden.

Jeg illustrerer her med igjen et sitat fra Carlos Noyen:

”Bønnen må derfor sammenfalle med et livsvalg. Mennesket må kvitte seg med all unødig bagasje når det legger ut på denne veien som leder til Herren. Hun må fremfor alt være klar over at dette er saligprisningenes smale vei (..) For: Å be er å bli fattig i ånden for å bli rik i Den Hellige Ånd; å be er å bringe fred inn i ditt eget liv og i dine medmenneskers liv; å be er å bli barmhjertig og saktmodig som Jesus; å be er å hungre og tørste etter Guds gaver, ettersom denne verdens goder aldri kan mette deg. Den som forsøker å leve slik, har stor mulighet til å trenge inn i den indre borgen og få oppdage mer av dens skjønnhet.” 

Med røtter i Guds nådes elv

Å be er å være dette fullkomne treet som er ”plantet med røtter som strekker seg dypt i den Treenige Guds nådes elv”, jmf. Sal 1,3: ”Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann. Det gir frukt i rett tid, og løvet visner ikke. Alt han gjør, skal lykkes.” …. han er i kontakt med himmelens rike, det treet Jesus snakket om, som kommer fra det minste av alle frø (vår egen hjelpeløshet) - sennepsfrøet - og som vokser seg så stort at det kan strekke seg mot himmelen og ”får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.” (Mark 4,32)

Den indre bønnens andre steg: Kontemplasjon

Kontemplasjonen, den mystiske bønnen, er ikke noe mennesket produserer selv, men noe som Gud gir til sjelene. Den er ikke resultat av mentale prosesser, og derfor kan den engelske betegnelsen ”mental prayer”, med dens norske oversettelse, ”mental bønn”, gi feilaktige assosiasjoner når vi snakker om indre bønn.

Kontemplasjonen har sitt utspring i Kristi kjærlighet, vår kjærlighet til våre medmennesker. Den finner sin antennelsesgnist i meditasjonen over Kristi liv, i beredvilligheten til å la hans liv forme dypet av vår eksistens.

Kontemplasjon springer ut av en ektefødt nærhet og kjærlighet til Kristi Lidelse, til en slik grad at man selv ikke sier nei til å ta del i denne. Å be, strekker seg utover alle bilder og inn i det uforståelige og umulige. De som ber slik, "er plantet i Herrens hus og blomstrer i forgårdene hos vår Gud. Ennå i alderdommen bærer de frukt, de er friske og frodige.” (Sal 92,14-15)

Kristi Lidelse og den trofaste bønnen

Vi gjør vel i å ta imot Sta Teresas ord om inngangen til bønn, som også var kilden til hennes andre omvendelse foran bildet av den torturerte Kristus: Trofastheten i bønn og beredvillighet til å ta del i Kristi Lidelse. I ”Boken om mitt liv”, skriver hun:

”Nesten hver kveld i mange år før jeg la meg til for å sove og anbefalte meg til Gud, lå jeg og tenkte en liten stund på Jesu bønn i Haven, til og med før jeg ble nonne gjorde jeg det, for det ble meg sagt at slik kunne jeg oppnå meget syndsforlatelse. Og jeg mener bestemt at dette var til stor vinning for min sjel, for jeg begynte å holde bønn uten å vite hva det var, og så sterk ble denne vanen at jeg ikke forsømte å be, like lite som jeg forsømte å korse meg før jeg sovnet.” 

Kristi lidelse ble på denne måten inngangen til hennes omvendelse og også den kontemplative bønnen!

Til neste gang

• Har jeg mot til å se på Kristi Lidelse?
• Har jeg mot til å se på min egen lidelse?
• Har jeg tillit til at Kristus kan forene mitt offer med sitt?

[1] En vakker bok om dette tema, og som jeg på det sterkeste vil anbefale er Wilfrid Stinissens: ”I din munn og i ditt hjerte”, utgitt på Verbum Forlag i 1998 (Ekstra tips fra Ragnhild: Boken som Anne anbefaler koster bare kr. 78,- hos Bok og Media nå!)

Tips: Mariakirken – med klangen av bønn

DOMINIKANERBROR: Bror Haavar Simon O.P.
Foto: Bror Lawrence Lew O.P.

Jeg vil bare kjapt og varmt anbefale meditasjonen som bror Haavar Simon O.P. holdt i anledning feiringen av vintersolverv ved Mariakirkeruinene i Gamlebyen i dag, 21. desember 2012.

"Mariakirken - med klangen av bønn", har han kalt meditasjonen der han tar deg tilbake til 1300-tallets mennesker og middelalderens levende tro. Få den med deg!

Du finner den på bloggen hans her. 

Faderen og sønnen

Med det samme vil jeg også anbefale en fin NRK-radiodokumentar, "Faderen og sønnen", der du i elleve minutter får komme tett på bror Haavar Simon og bli med ham til St. Dominikus kloster. (NB: Hvis NRK-avspilleren ikke virker, bør du bytte til en annen nettleser - for eksempel fungerer den i Internet Explorer men ikke i Mozilla Firefox.)

Julemysteriet: 4. dag av julenovenen

MARIA AV TEGNET: Gud ble menneske allerede ved unnfangelsen, det har Kirken alltid visst. På dette ikonet er Jesus avbildet inne i Jomfru Marias mage.

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er Pave Benedikts fjerde betraktning over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med selv om du ikke fikk med deg starten! Novenen bes til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den fjerde betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 4. dag

Preken av Pave Benedikt XVI i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005

”Du er min sønn, jeg har født deg i dag” (Sal 27b).

I Jesus Kristus, Guds Sønn, ble Gud selv, Gud av Gud, menneske. Til ham sier Faderen: ”Du er min sønn”. Guds evige ”i dag” har kommet ned, inn i verdens flyktige i dag og løftet vårt forbigående i dag inn i Guds evige i dag: Gud er så stor at han kan bli liten.

Gud er så mektig at han kan gjøre seg sårbar og komme til oss som et forsvarsløst barn, slik at vi kan elske ham.

Gud er så god at han kan gi opp sin guddommelige prakt og stige ned i en stall, slik at vi skal kunne finne ham, slik at hans godhet skal kunne røre oss, gi seg selv til oss og fortsette å arbeide gjennom oss.

Dette er Jul: "Du er min sønn, jeg har født deg i dag”. Gud har blitt en av oss, slik at vi kan være med ham og bli som ham. Til tegn valgte han Barnet som ligger i krybben, det er slik Gud er. Slik er det vi kan kjenne ham.

Og i ethvert barn skinner noe av dette ”i dag”s glans, av den Guds nærhet som vi burde elske og som vi må gi etter for – det skinner i ethvert barn, også i de ufødte.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du blir med på Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 
• Julemysteriet: 1. dag av julenovenen (her finner du den første julebetraktningen av Pave Benedikt XVI) 
  Julemysteriet: 2. dag av julenovenen (her finner du den andre julebetraktningen av Pave Benedikt XVI)
  Julemysteriet: 3. dag av julenovenen (gårsdagens julebetraktning av Pave Benedikt XVI)

Julemysteriet: 2. dag av julenovenen

RENHET OG USKYLD: "L'innocence", 1893. Oljemaleri av den franske maleren Adolphe William Bouguereau (1825-1905).

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er den andre betraktningen over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de siste ni dagene før jul er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø.

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med! Novenen bes fra 16. desember til og med 24. desember. Innbakt i Karmels novene er en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den andre betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 2. dag

Julebudskap av Pave Benedikt XVI, Petersplassen, 25. desember 2008

”Gud vår Frelsers nåde har åpenbart seg for alle” (Tit 2.11, Vul)

Guds nåde, rik på godhet og kjærlighet er ikke lenger skjult. Den ”åpenbarte seg”, den åpenbarte seg i kjødet, den viste sitt ansikt. Hvor? I Betlehem. Når? Under keiser Augustus’ første regjeringsår, slik også evangelisten Lukas nevner. Og hvem er den Ene som åpenbarer den? Et nyfødt barn, Jomfru Marias Sønn. I ham har Gud vår Frelsers nåde åpenbart seg. Og så er dette Barnet kalt Jehoshua, Jesus, som betyr: ”Gud frelser”.

Guds nåde har åpenbart seg. Det er grunnen til at Julen er en lysfest. Ikke som fullt dagslys som opplyser alt, men et skinn som begynner i natten og sprer seg fra et konkret punkt i universet: Fra stallen i Betlehem, hvor det guddommelige Barnet ble født. I sannhet, han er lyset selv, som begynner å stråle (…)

Han er lyset som bryter gjennom mørket, som fordriver mørket og gjør oss i stand til å forstå meningen med og verdien av våre liv og hele historiens mening og verdi.

Jesus – ansiktet til ”Gud som frelser” viste seg ikke bare for noen få, men for alle. (…) Jøder, hedninger, fattige og rike, de som var nær og de som var langt borte, troende og ikke-troende … for alle.

Den overnaturlige nåde er, ved Guds vilje, ment for enhver skapning. Men hvert menneske må akseptere denne nåden, han eller hun må, slik som Maria, uttale sitt eget ”ja”, slik at hans eller hennes hjerte kan bli opplyst av en stråle fra det guddommelige lys.

LES OGSÅ:

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du ber Karmels novene til Jesusbarnet)
• Legkarmelitt Anne Samuelsens bønneskole: "Kontemplasjon: ...og da har vi barnesinn" (om julenovenen og om å tilbe Barnet i Krybben) 

• Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over julemysteriet 

  • 16. des.: Urbi et Orbi, Petersplassen, 25. desember 2011 
  • 17.des: Julebudskap, Petersplassen, 25. desember 2008 
  • 18. des.: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005 
  • 19. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005 
  • 20. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2011 
  • 21.des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2009 
  • 22. des: Preken til festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken, 6. januar 2012 
  • 23. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2006 
  • 24. des: Onsdagsaudiens, Paul VIs aula, 6. januar 2012

Julemysteriet: 1. dag av julenovenen

BLI MED OG BE: Petersplassen, fra vigilien ved åpningen av Troens År 2012.
Foto: ThePapalVisit, 12.10.2012

 

Intensiver din adventsforberedelse ved å bli med på å be en julenovene nå i de siste ni dagene før jul. Her er den første betraktningen over julemysteriet.

En novene er en kjent bønneform i Den katolske kirke. Det er en bønn som strekker seg over ni dager. Bønnen kan ha svært ulik utforming, med for eksempel tekstlesning, påkallelser, enkle bønnerop og sang. Den eldste kirkelige novene man kjenner til i liturgihistorien er julenovenen.

Novenen til Jesusbarnet

Novenen til Jesusbarnet som du kan følge her på Sta. Sunniva-bloggen de neste ni dagene er utformet av karmelittnonnene i klosteret Totus Tuus i Tromsø. 

Her kan du lese mer om karmelittnonnenes novene til Jesusbarnet. Det er enkelt å få til! Bli med! Novenen bes fra 16. desember til og med 24. desember. Til novenen deres hører det med en daglig betraktning over julemysteriet. Betraktningen under her er den første betraktningen i rekken av ni betraktninger. Følg med, følg med!

Pave Benedikts betraktning over julemysteriet - 1. dag

Urbi et Orbi-tale av Pave Benedikt XVI, Petersplassen, 25. desember 2011

Veni ad salvandum nos! Kom, frels oss! Dette er det ropet som til alle tider lyder fra menn og kvinner, som fornemmer at de ikke kan seire over vanskeligheter og farer. 

De trenger å legge sine hender i en større og mektigere hånd, en hånd som rekkes ut mot dem fra det høye. Kjære brødre og søstre, denne hånden er Jesus, født i Betlehem av Jomfru Maria. Han er den hånd som Gud rekker ut til menneskeheten for å dra oss opp av syndens gjørme og å sette våre føtter på fjell, hans Kjærlighets og hans Sannhets trygge fjell (jf sal 40,2).

Veni ad salvandum nos! Kom, frels oss! Selve det faktum at vi roper til himmelen på denne måten setter oss allerede i rett stand; det gjør oss ærlige overfor oss selv; vi er faktisk de som ropte til Gud og ble frelst (jf Est 10,33ff). Gud er Frelseren, vi er de som er i fare; han er legen, vi er de syke.

Å forstå dette er første skritt i retning frelse, i retning av å komme seg ut av den forvirring som vi har vært innestengt i grunnet vårt hovmod. Å løfte våre øyne mot himmelen, å strekke ut våre hender og rope om hjelp er våre fluktmidler, gitt at der er Noen som hører oss og kan komme oss til hjelp.

Jesus Kristus er beviset på at Gud har hørt vårt rop. Og ikke bare det! Guds kjærlighet til oss er så sterk at han ikke kan forbli langt borte; han kommer ut av seg selv for å tre inn i vår midte og helt og fullt dele vår menneskelige tilstand (jf Ex 3,7-12).

• Fordyp deg i julemysteriet med en julenovene (her finner du oppskriften på hvordan du ber Karmels novene til Jesusbarnet)

Lenker til Pave Benedikt XVIs betraktninger over julemysteriet 

• 17.des: Julebudskap, Petersplassen, 25. desember 2008 
• 18. des.: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005 
• 19. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2005 
• 20. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2011 
• 21.des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2009 
• 22. des: Preken til festen for Herrens åpenbaring, Peterskirken, 6. januar 2012 
• 23. des: Preken i midnattsmessen, Peterskirken, 24. desember 2006 
• 24. des: Onsdagsaudiens, Paul VIs aula, 6. januar 2012

Kontemplasjon: Bønn til din Far som er i det skjulte

GODT TIPS: "Har du et ikon eller krusifiks foran deg, et tent stearinlys i det ellers uopplyste rommet, kan det være til stor hjelp hvis du trenger noe å se på innimellom, for å samle deg."
Foto: Stefan Pasch

 

Jeg har bedt legkarmelitt Anne Samuelsen om å lage "en liten skole i indre bønn og kontemplasjon". Her er andre del av serien: Om å sitte i stillhet og mørke med Ham som elsker oss. Og hvordan går du egentlig fram, sånn helt konkret?

Av Anne Samuelsen, Cand. Polit.
Anne er tilknyttet Karmel-ordenen som legkarmelitt med evige løfter

”Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.” (Matt 6,6)

Stillhet og mørke

Blir lengselen sterk nok, kjærligheten vekket, er det ikke så vanskelig å ønske tid sammen med Ham, som er alle gavers giver. Hvis vi virkelig tar inn over oss at denne indre bønnen er å tale i ensomhet med Gud som er i det skjulte, blir det ikke vanskelig å skjønne at vi må venne oss til stillhet og mørke.

Gud skjuler seg ikke fordi han vil, men fordi vi ikke er i stand til virkelig å ta imot verken Ham eller hans gaver når oppmerksomheten vår hele tiden er rettet mot ytre ting.

La evnene få fri

Fordi Gud ikke kan skjønnes, defineres eller fullkomment mottas av våre menneskelige evner, blir det altså ved å la disse ”få fri”, at vi kan ta imot ham i vårt innerste: Treenighetens sete, stedet der ifølge Johannes av Korset det onde ikke kan nå inn. Menneskets dybde, Den Hellige Ånds tempel, (1. Kor. 6. 19) kan ikke fullkomment nåes av minnet, fornuftens eller viljens lys.

Hvis vi virkelig tar inn over oss denne bønnens virkelighet, det at vi faktisk setter av tid til å sitte i mørke ansikt til ansikt men ”ham som vi vet elsker oss”, da blir det også aktuelt å tenke seriøst på spørsmålet – hvordan?

Teknisk sett: Veldig enkelt

Teknisk sett er det hele veldig enkelt. Du finner et beskyttet sted der du kan unngå å bli forstyrret i den avsatte bønnetiden. Mobilen ligger i et annet rom, familie eller andre du bor sammen med har blitt forklart på en god måte hvor viktig denne tiden er for deg og at du trenger tiden til bønn. .. Eller alternativt, du ber før de andre står opp, eller etter de har lagt seg.

Har du et ikon eller krusifiks foran deg, et tent stearinlys i det ellers uopplyste rommet, kan det være til stor hjelp hvis du trenger noe å se på innimellom, for å samle deg. Ettersom tankene stilner og bønnen får liv, faller det naturlig at øynene lukkes... skulle man se noe da, må det være med sjelens øyne.

Sitt godt – eller knel godt

En god sittestilling er viktig. Det kan være en bønnekrakk hvor du sitter på kne på gulvet, rett i ryggen med bekkenet hvilende på krakken. Skaper dårlige knær eller rygg problemer, kan en vanlig stol med rett ryggstø være best. Pass bare på at du ikke sitter så behagelig at du sovner eller begynner å dagdrømme.

Pust fritt

Det viktigste er å sitte med overkroppen oppreist slik at pusten kan gå fritt og uanstrengt. Mange finner at det i den innledende fasen hjelper å konsentrere seg om å puste dypt og rolig.

Du kan til og med tenke deg pusten som et bilde på det denne bønnen skal bevirke i deg: At du på utpust legger fra deg ved Korset alt som tynger og holder deg nede, og at du på innpust får del i Helligåndens frigjørende, livgivende luft.

Slipp taket

Målet for bønnen er å slippe taket i tanker, følelser, planer, problemer eller ”ideene om alt det gode vi ønsker å gjøre for Gud og Kirken” - slik at vi fullt ut kan søke, lytte til, være mottakelig for Kristi stille nærvær. For hvem kommer til sin beste venn eller kjæreste og ignorerer ham\henne til fordel for sine egne tanker og ideer?

Og skulle tankene ta overhånd... noe som de helt sikkert vil, så la dem vennlig passere forbi og vend tilbake med et bedende hjerte til Ham som ”tørster” (Joh. 19,28) etter deg: Jesus.

Jesus ser på meg, og jeg ser på ham

Å, milde Jesus
vårt eneste gode og vår glede!
Gi meg ditt lys,
vis meg dine øyne.

Jesus ser på meg
og jeg ser på ham.
Han sier til meg: ”Jeg, jeg
døde for deg”.

Å, milde Jesus
vårt eneste gode og vår glede!
Gi meg ditt lys,
vis meg dine øyne.
Av karmelittnonne den salige Anna av Sankt Bartolomeus (1549-1626)

Til neste gang:

Er jeg klar til å legge ut på dypet? (Luk 5,4)

Første del av serien finner du her:

Del 1 - Kontemplasjon: Smak og se at Herren er god