Epifani, hjemmekontor, kyndelsmesse og fastelaven

Vinterlys, Hellig tre kongers-fest og Maria lysmesse. Det er mye fint som skjer i forlengelsen av julehøytiden.

De første ukene av 2021 har jeg ikke fått gjort mye på bloggen, men her kommer en  oppsummering av alt jeg har spart opp som jeg ikke har kommet så langt som til å dele før nå.

Jeg har skrevet om det på bloggen før; hvordan julen tradisjonelt ikke er over før kyndelsmesse, altså 40. dag jul, den 2. februar. Både presteordenen Augustinerkorherrene i Bergen og St. Elisabeth-søstrene i Oslo beholder sitt juletre helt til Kyndelsmesse. Treet holder seg fint når det står kaldt.

La lysene skinne!

Hjemme hos oss tar vi bort det meste av julepynten 13. eller 20. dag jul, men vi pleier å beholde julekrybbene, utejulelysene, julesangene, julebelysningen i vinduene og julestjernen helt til 2. februar. Det gjorde vi i år også. Jeg synes alltid januar er så mørk og fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom hele januar og trygt inn i februar.

Hvis du også har lyst til å la julefryden og julelyset få stråle inn i januar, kan du altså gjøre det neste år med god samvittighet og solid kirkelig tradisjon i ryggen. La lysene skinne!

VINTERLYS: Ferskenfarget amaryllis som farges varmt oransje i vinterkveldssola. Det er fint, det. Gjennomskinnelig skjønnhet.

VAKKERT SYN: Når den endelig blomstrer igjen, når fargen er perfekt til kveldshimmelen, og når dynene henger der ute til lufting og høster inn frisk vinterluft. Det er vakkert, det.

LYS I JANUARMØRKET: I følge god, gammel juletradisjon er juletiden ikke over før kyndelsmesse, 2. februar. Julelysene våre får lyse i mørket helt til da

AMARYLLIS: Kan anbefale å kjøpe amaryllis 3. juledag. Da er de til halv pris, og varer hele jula :)

JANUARVINDU: Juleglede i januar.

JULELYSET: Det store, flettede, femarmete julelyset fra Norsk Folkemuseum brant i hele julehøytiden. Det fikk brenne helt ned på epifanidagen, 6. januar, Hellig tre kongersdagen, 13. dag jul, festen for Herrens Åpenbaring (kjært barn har mange navn).

JULETREFEST: De hellige tre konger på juletreet hjemme hos oss. (Eller: Når jeg ser nøyere etter er nok dette to konger og en gjeter. Den tredje kongen henger sannsynligvis et litt annet sted, slik han gjeteren der nede til venstre også gjør.)

LONDON-FUNN: "Kom, tilbe ham, Guds under, vår Herre Krist". Dette detaljrike juletreornamentet fikk jeg kjøpt i gavebutikken under St Martin-in-the-Fields-kirken nær Trafalgar Square.

NY: En bitteliten julekrybbe til å henge på juletreet. Årets juletrepynt fra Bok & Media i Akersgata i Oslo.

INNHØSTING: Hellig tre kongersdag høster vi juletreet. Alle kurver får godteri i seg. Og under treet ligger en gave til hvert barn. Kurven er laget av Ingrid for noen år siden.

DUEN: Duen kom tilbake til Noa med en olivenkvist i nebbet, som et tegn på at syndfloden var over. Men duen er også symbolet for Den Hellige Ånd.

NAM: Maria har sikret seg en julekurv med deilig godteri i.

JULEGODT: Nam-nam!

DEN HELLIGE FAMILIE: Julekurven er laget av dyktige Elin Hegna.

ET STORT LYST: Jeg satt borte ved spisebordet og fikk plutselig lys i øynene selv om jeg satt i skyggen. Det var herfra lyset kom fra: Fra snøkulen med Jesusbarnet på salongbordet, som samlet lyset i ett punkt og sendte det videre til meg. 
Det fikk meg til å tenke på Jesajas Messias-profeti om fredsfyrsten, der det står:
"Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram."
(Jes 9,2)

SOLA MI: Jeg synes C. S. Lewis sier det veldig godt:
"Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at sola har stått opp:
ikke bare fordi jeg ser den,
men fordi at det er ved den jeg ser alt annet."

HJEMMEKONTORLIV: Jeg savner folkene på jobb. Alt er mer knotete når alt skal gjøres på avstand fra hverandre. Men hjemmekontorlunsj smaker unektelig bedre enn niste i boks.

HJEMMEKONTORLUNSJ 2: Lunsj på tre minutter: Gulrotsuppe med fersk koriander. "Mere mat" sine supper er skikkelig gode, spesielt med fersk koriander på.

KAKAO 1: Hjemmekontor med kakao med krem og kanel. Koppen er fra fantastiske Mont St. Michel der jeg var i oktober 2014. Godt å ha noen minner fra Frankrike når det er umulig å reise dit.

KAKAO 2: Lørdag med kakao med krem og kanel. Det begynner å bli litt lite skille mellom fest og hjemmekontor, gitt. (Og ja, motivet er Bryggen i Bergen, hvis du lurte.)

HJEMMEKONTORUTSIKT: Når dagen er grå, men så er den plutselig ikke det lenger.

EPIFANI: "Som den gylne sol frembryter

gjennom den kullsorte sky

og sin stråleglans utskyter,

så at natt og mulm må fly,

så min Jesus av sin grav

og det dype dødens hav

oppstod ærefull av døde

imot påskemorgenrøde."
(Thomas Kingo, 1689)

TULIPANER: Blomsterhilsen på døra, jippi! Familie er fint å ha, altså.

KYNDELSMESSE: Amaryllisen jeg kjøpte 3. juledag rakk akkurat å komme i blomst på sin andre stengel til kyndelsmesse. Perfekt timing. 

KYNDELSMESSE: På festen for Herrens fremstilling i tempelet, kyndelsmesse, "Maria lysmesse", velsignes alle lys som skal brukes i kirken det neste året. Fordi Jesus er verdens lys. Man bruker også ekstra mye lys i kirken, og alle i kirken får hvert sitt velsignede lys som tennes i kirken. Deretter tar du det med deg hjem. 

Kyndelsmesse

Kyndelsmesse er en av kirkens vakreste og høyest elskede messer. I år måtte vi feire den hjemmefra, men med direkteoverføring fra St. Sunniva skoles messe fra St Olav domkirke ble det høytid likevel.

Under messen fremførte Johannes (9) og klassen hans fremførte et lite kirkespill. Johannes fikk være den gamle Simeon som fikk se Frelseren med egne øyne den dagen i tempelet.

Her er Johannes'/Simeons replikker:  

«Gud være lovet! Tenk at jeg får se vår Frelser med mine egne øyne!» 

Henvendt til Jomfru Maria: «Kan jeg få holde ham?»

«Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt.

Du har åpenbart et lys for alle folkeslag, en herlighetsglans om ditt folk, Israel.»

Disse ordene, Nunc Dimittis, Simeons ord, gjentas i de katolske tidebønnene hver kveld over hele verden:

«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred,

slik som du har sagt.
Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, 

et lys som blir til åpenbaring for hedningene
og til ære for ditt folk Israel.»

 (Luk 2,29-32)

«Nunc dimittis servum tuum, Domine, secundum verbum tuum in pace»
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet.»

«Quia viderunt oculi mei salutare tuum. Quod parasti ante faciem omnium populorum»
«For mine øyne har sett din frelse, som du har gjort i stand like for ansiktet på alle folk,»

«Lumen ad revelationem gentium, et gloriam plebis tuæ Israel»
«et lys til åpenbaring for hedningene og ditt folk Israel til ære.»

Musikktips

Det finnes ikke bare én måte å synge Nunc Dimittis på. På samme måte som Magnificat (Marias lovsang) finnes i utallige versjoner, gjør også Nunc Dimittis (Simeons lovsang) det. Her synger munkene i Stift Heiligenkreuz Nunc Dimittis på Spotify.

Selvsagt er det mest vanlig med gregorianske melodier, men også komponister fra vår tid har laget vakre melodier til Nunc Dimittis. Her er en vakker og mektig Nunc Dimittis fra vårt eget årtusen; komponert av Arvo Pärt i 2001 (sunget av Estonian Philharmonic Chamber Choir, lenke til Spotify).

Lytt til Voces 8 synge Nunc Dimittis i komponisten Paul Smiths nydelige versjon her på Spotify. De drar meg inn i den gamle Simeons dype lengsel og dype glede. NÅ kan han endelig fare herfra. I fred. For han har sett Jesus - Gud selv - komme til menneskene.

O FRYD: Unge Johannes/gamle Simeon løfter Jesus høyt, høyt opp slik at alle skal få se ham, mens han snur seg rundt 360 grader, og sier med glad stemme:
 «Herre, nå kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt.

Du har åpenbart et lys for alle folkeslag, en herlighetsglans om ditt folk, Israel.»

VELSIGNET: Etter en gammel katolsk tradisjon velsigner man hjemmene i menigheten på festen for Herrens Åpenbaring, også kjent som Helligtrekongersdagen. 

Egentlig skal prestene gå fra hjem til hjem og tegne med kritt over inngangsdøren til alle i menigheten på Hellig tre kongers-dagen 6. januar, men det er på ingen måte gjennomførbart i St. Olav menighet med sine mange tusen medlemmer som ikke en gang bor samlet rundt kirken. 

I stedet trykker menigheten opp noen nydelige sedler/merker der det står med gullskrift årstallet og forkortelsen CMB: "20 C+M+B+ 21" 

C + M + B betyr: Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem.
C + M + B står også for navnene på de hellige tre konger som tilba Jesus: Caspar, Melchior og Balthasar. 

Vanligvis får man med seg slike velsignede sedler hjem fra messen 6. januar. I år var ikke det mulig på grunn av de strenge koronarestriksjonene, men vi fikk en sendt hjem til oss i posten. "Velsignet!" står det på den lille post-it-lappen. Da jeg åpnet konvolutten, fikk jeg tårer i øynene av takknemlighet. Jeg er så utrolig takknemlig for å høre hjemme i Den katolske kirke. Når jeg ikke kan komme til kirken, gjør Kirken det den kan for å komme til meg. Det er så nydelig! For en velsignelse!

Familien som en liten kirke

I tider som dette blir det så tydelig hvordan Kirken er vår store familie, og familien er vår lille kirke.

Det tok over en uke etter epifani før den velsignede seddelen kom hjem til oss, så da sparte jeg den like godt til den neste store merkedagen: Kyndelsmesse. 

Vi markerte kyndelsmesse hjemme den 2. februar ved å hente fram kyndelsmesselys fra tidligere år. Vi tente lysene i stua, der vi snakket om Jesus som verdens lys. Johannes fikk gjentatt hva Simeon sa om Jesus som lys. Da kom det spørsmål om hva hedninger er, så fikk vi lært litt om det også (hedninger = alle andre folkeslag enn israelsfolket). 

Etterpå gikk vi i en liten lysprosesjon ut til gangen der vi hadde slukket det elektriske taklyset. Jeg hadde spurt en av prestene i menigheten om å få et lite, liturgisk opplegg, og det fikk vi. Olav leste del 1 om husvelsignelse, mens Johannes ba bønnen. Et nydelig, lite, hellig øyeblikk. 

Etterpå avsluttet vi juletiden ved at alle fikk velge seg en statue hver som er laget av katolske kunstnere på Taiwan (en gave fra deres farmor, som var misjonær der i mange år). 

KYNDELSMESSELYS: Kanskje har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? Det hadde min mormor. I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine. Fortsatt er det sånn at vi tar med oss lysene hjem fra kyndelsmessen i kirken som små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Vi tar dem frem til de tilfellene når det er noe helt spesielt vi vil be for/løfte opp til Gud.

HUSVELSIGNELSE: Her er teksten Olav (11) leste: 
"Etter en gammel katolsk skikk velsigner man sine hjem på festen for Herrens Åpenbaring (6. januar). Over døren tegnet man årstallet, en stjerne og bokstavene C + M + B sammen med små kors. Bokstavene står for Christus Mansionem Benedicat – Kristus velsigne ditt hjem. C + M + B er lett å huske for det er også forbokstaven til de hellige tre konger: Caspar, Melchior og Balthasar.

På Helligtrekongersfest feirer vi hvordan stjernen ledet de tre kongene til krybben, og der ble Guds herlighet åpenbart for dem i Jesusbarnet. Så ber vi ved årets begynnelse om Guds velsignelse av våre hjem: så også de kan bli blir små kirker der Guds nærvær kan erfares."

BØNN: Deretter ledet Johannes oss i denne bønnen:

"Gud, vår himmelske Far! For å vigsle vårt hjem til deg,

setter vi opp dette merket over vår dør.

Velsign vårt hjem, og gjør det til bolig for din kjærlighet.

Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse.

Hold din beskyttende hånd over oss i hele dette nye året,

og gi at vi når den tid kommer

finner en evig bolig beredt for oss hos deg i himmelen.

Før oss til Kristus, + i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen".

MÅ KRISTUS VELSIGNE DEG SOM GÅR INN OG UT AV DENNE DØREN
Gud, vår himmelske Far!
Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse.

KATOLSKE GAVER: Farmor gav fem av sine håndutskårne katolske statuer fra Taiwan til barna. Her er Johannes Døperen, Jesus som den gode hyrde, Maria med barnet og Frans av Assisi.

Kongenes tilbedelse - og vår

Nå vil jeg gi deg en av de vakreste avbildningene av Kongenes tilbedelse som jeg noen gang har sett. Husk å klikke på dette bildet (rett under her) for å se det i full versjon, slik at du ser alle de fine detaljene. Edward Burne-Jones' motiv, vevd av William Morris, er i dag på Musée d'Orsay i Paris. Jeg håper jeg får stått ansikt til ansikt med det en dag.

Klikk på bildet for å se det i fullt format.

Edward Burne-Jones' og William Morris' vakre vev "Adoration of the Magi" fra 1894 er i dag på Musée d'Orsay i Paris.

Kom, tilbe ham, Guds under!

Foto: Wikimedia Commons

I denne vakre veven fra 1894 er stallen plassert i en skog. Her bugner det av liljer (symbolet på uskyld og renhet), blåklokker ("Maria fingerbøl"), roser (blomstenes dronning og Maria-blomsten over noen), og mange andre blomstrer. Detaljene er forseggjorte, med innbroderte edelsteiner i tøyet på vismennene og blåklokker mellom føttene deres. De engelske kunstnerne har vist samme flid og ærbødighet som kongene viste i gavene de la ned. 

Den forreste kongen har lagt kronen sin i gresset. De to andre hart att  av seg kronene sine i ærbødighet for Kongenes konge som de tilber. Som Ole Paus sier det i tredjeverset i sin norske gjendiktning av julesalmen "In the Bleak Midwinter": "Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på."

What can I give Him,

poor as I am?
If I were a shepherd
I would bring a lamb,
If I were a wise man
I would do my part,
Yet what I can I give Him,
give my heart." 
(Christina Rosetti, 1872)

"Give him my heart". Og det fine er, er at det kan jeg gjøre hele året. Det er ikke sånn at jeg mister forbindelsen til Jesus fordi julen er over. Jesus blir ikke bort sammen med julepynten. Hver eneste dag kan jeg elske Jesus og forbli takknemlig for julen - forbli evig takknemlig for at han kom til oss, han som er verdens lys. Mitt lys.

Kom, tilbe ham Guds under

Som det australienske bandet for KING&COUNTRY sier det i sin julemonolog (lenke til  Spotify).

"He turned BC into AD. He flipped the world on its head. [...]

He reconnected us to Heaven and, in turn, brought Heaven down to Earth

And now He offers us redemption

A fresh start

Freedom

So that we can hold our heads high

And march through this life knowing that we are never alone

That every woman and man, boy and girl

To all of us who feel like we have nothing left, nothing to bring

That we can know that God is smiling at us

That He's loving us

[...]

Let's celebrate the greatest news this world has ever known."

Og ja, det feirer jeg, dypt nede i hjertet, HELE året.

Og jeg synger: Kom, tilbe ham, Guds under!

"Ja, Herre, vi hyller deg som kom til jorden.

Barn Jesus, deg hører velsignelsen til.

Ordet ble kjød og bor i dag iblant oss.

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom, tilbe ham, Guds under!

Kom tilbe ham, Guds under,

Vår Herre Krist!"

STORFEIRING: Det ble feiring av fastelaven, valentinsdag og morsdag på én gang den 14. februar. Neste gang de tre merkedagene faller på én dag, blir 14. februar i år 2083. Om 62 år, altså.

HJERTEKAKE: Johannes (9) laget hjerteformet brownies uten hjelp, Ingrid (13) laget mormors deilige sjokoladekake med vaniljekrem og kokesjokoladeglasur, og bakeren laget bollene, og vips ble det faktisk valentinsdag, morsdag og fastelavenssøndag på én gang.

Og NÅ må jeg bare få ut denne bloggposten før det kommer enda flere merkedager og vil bli med. Det er jo askeonsdag allerede i overmorgen, så her gjelder det å få klikket på publiserknappen fortere enn svint :)

Ettertanke | Hun delte vårt mørke

Før Mor Teresa startet Missionaries of Charity-ordenen, hadde hun stadige, sterke kallsopplevelser der Jesus sa til henne «Kom, vær mitt lys».

I 1922 var Agnes Gonxhe Bojaxhiu tolv år. Det året fikk hun et kall fra Gud til å hjelpe de fattige. Hun bestemte seg for å bli misjonær i India. I 1997 døde hun som 1900-tallets kanskje mest lysende helgen; den hellige Mor Teresa av Calcutta.

Før Mor Teresa startet Missionaries of Charity-ordenen, hadde hun stadige, sterke kallsopplevelser der Jesus sa til henne «Kom, vær mitt lys». Jesus insisterte på at hun skulle sette i gang i Calcuttas mørke slumkvarter. 

Det var Mor Teresas kall å ikke bare arbeide for dem som lever i mørke, men også å dele deres mørke og å være Guds lys i mørket. Hun gjennomlevde den lengste mørke natten i noen kjent helgens liv. I denne 50 år lange åndelige natten fikk Mor Teresa intenst erfare hvordan det føles å leve uten Gud.

Mor Teresa lærer oss å se verden med Guds øyne. Se for deg et utviklingsland. Så tenker du på hva som er Guds vilje for oss; at vi skal elske Gud og elske vår neste som oss selv. Hvilke land ser Gud på som fattige?

Mor Teresas kall var å tjene Gud blant «de fattigste av de fattige». Når hun snakket om «mørket på jorden», tenkte hun i begynnelsen bare på de utstøtte og uønskede fattige. Etter hvert som hun stiftet klostre i rike, sekulariserte land, innså hun at det finnes et enda mørkere mørke enn det hun møtte i slummen; mørket i et samfunn som har fått kunnskap om Gud, men som holder på å forlate ham.

Mor Teresa hevdet at «den åndelige fattigdom i den vestlige verden er langt større enn den materielle fattigdom blant vårt folk. I Vesten finnes det millioner av mennesker som lider forferdelig under ensomhet og tomhet. De føler seg uelsket og uønsket. Disse mennesker lever ikke i sult i fysisk forstand, men de gjør det på en annen måte.» Hun sa også: «De sultende er ikke bare de som sulter etter brød, men også etter kjærlighet og omsorg, og etter å være noen for noen.»

I 1961 får hun hjelp til å forstå meningen med sin dunkle natt: I mørket får hun nemlig delta i Jesu lidelse. Hun er forenet med Jesus i Getsemane og på korset, og dermed med alle som lever i mørke. «Den Jesus som levde i Mor Teresa var ikke den oppstandne, men den lidende Herren, han som sa på korset, «Jeg tørster!»,» skriver Wilfrid Stinissen. 

Mor Teresa var et levende vitne om Guds tørstende kjærlighet med hele sitt liv. I dag takker jeg Gud for at han sendte et menneske som henne til vår tid, og for at Mor Teresa-søstrene har funnet veien helt til Norge. Hit til de fattigste av de fattige. Gud skje lov!

Første gang publisert i avisen Vårt Land 14. januar 2021 da Salmene 107,1–9 var dagens bibeltekst. Les i nettbibelen

"Vi kan ikke alle gjøre store ting, men vi kan alle gjøre
små ting med stor kjærlighet." (Mor Teresa, 1910-1997)

"Dersom jeg noensinne blir en helgen - blir jeg helt sikkert en "mørkets" helgen. Jeg vil alltid være borte fra himmelen - for å tenne et lys for dem som lever i mørke på jord" skrev Mor Teresa i et privat brev til en prest i 1962. Mor Teresa fikk erfare hvordan det føles å leve uten Gud. Og som Wilfrid Stinissen skriver: ”Det er godt at det finnes en nåtidig helgen man kan vende seg til når alt kjennes mørkt, tomt og meningsløst.”

Ora pro nobis, be for oss, vår alles kjære Mor Teresa.
Foto: Mor Teresas saliggjøringsbilde, Mother Teresa center

Vil du lese mer om Mor Teresa?

Her har jeg skrevet en lengre bloggpost om Mor Teresa, der jeg ikke minst skriver mer om hennes åndelige natt.

Her kan du lese hennes helgenbiografi på katolsk.no.

Jeg vil også varmt anbefale å lese bøkene «Mor Teresa De gode historiene» av Leo Maasburg (Luther forlag, 2010) og «Mor Teresa - Kom og vær mitt lys - Helgenen fra Calcuttas private brev», redigert og kommentert av Brian Kolodiejchuk MC (Luther forlag, 2008). Den første boken selges fortsatt hos noen nettbokhandler. Den siste boken (med de private brevene), dykker dypest i Mor Teresas mørke natt og hennes spiritualitet. Denne boken er utsolgt fra forlaget, men du kan låne den på biblioteket eller kjøpe den brukt (hvis du er veldig heldig). 

Her er de tre stedene jeg går for å kjøpe bøker brukt:

•  antikvariat.no - her finner du bøker fra alle antikvariatene i Norge! Mer proft enn dette får du det ikke.
• bookis.com/no - Bookis er Norges kanskje største marked for kjøp og salg av brukte bøker. Jeg har kjøpt bøker gjennom Bookis flere ganger med suksess.
• finn.no/torget - trenger ingen nærmere introduksjon, alle kjenner Finn.
  
  

Anbefaler varmt å lese mer om Mor Teresa. Selv er jeg glad i disse to bøkene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Utbrent, rykende veke

"Han slukker ikke en rykende veke" (Jes 42,3)
Foto: Flickr/Ryan Thomas-Sontag

Dette er en andakt til deg som kjenner at du egentlig ikke er klar for et nytt år. Du som ikke har kreftene som trengs til å ta inn tyngden av hele det neste året.

Den er til deg som er glad for at Jesus ikke avsluttet talen sin etter «Vær ikke bekymret for morgendagen». Han la også til «for hver dag har nok med sin egen plage» (Matt 6,34). Denne er til deg.

Selv om ordet «utbrent» er nytt, er ikke selve tilstanden det. «Fullstendig utslitt» het det før. Så fikk vi «utbrent». Psykiateren og forfatteren Hans Olav Tungesvik var ikke glad i det ordet. Han var opptatt av å heller kalle det for «uttappet». Fordi et menneske som er utbrent, er som en ødelagt branntomt – mens hvis du er uttappet kan du tappes oppi igjen med nytt vann og nye krefter.

I dagens bibeltekst står det om hvordan Messias kommer til oss lavmælt, ikke med skrik og rop (Jes 42,2). Herren Gud – han som gir pust til alt folket på jorden, han som skapte den veldige himmelen og spente den ut – «han bryter ikke et knekket siv og slukker ikke en rykende veke», står det. (Jes 42,3). Den Gud tror vi på. Vi tror på Herren Jesus Kristus.

Jesus slukker deg ikke når du er knekt og utbrent. Han blåser deg ikke ut når flammen er redusert til en rykende glo. Han puster varsomt nytt liv i deg.

Når du er tom og uttappet, fyller han deg opp igjen, milliliter for milliliter. «Han fyller ditt liv med det som godt er.» (Salme 103,5)

Eller for å si det med flere av Guds ord: 

«Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. 

Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.

Herren griper inn og frelser, lar alle undertrykte få sin rett. 

Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn. 

Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 

For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 

Fra evighet til evighet er Herrens miskunn over dem som frykter ham. 

Lov Herren, hele hans skaperverk, på alle steder hvor han rår. 

Min sjel, lov Herren!»

 

(Salme 103, 4 f.f.)

Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Gud barmhjertig mot rykende veker og brukne siv/liv.

Lov Herren, for den Gud tror vi på. «I ham har jeg min glede.» (Jes 42,1)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. januar 2021 da Jesaja 42,1–7 var dagens bibeltekst

Når du er tom og uttappet, fyller han deg opp igjen, milliliter for milliliter. «Han fyller ditt liv med det som godt er.» (Salme 103,5) 

«Den som tørster, skal komme til meg og drikke!» (Jesus i Joh 7,37)

Foto: Laura Ferreira

Du liker kanskje også disse andre ettertankene i samme "familie":

• Ettertanke | Leid, milde ljos - "Det finnes ikke noe ondt vi kan møte som Kristus ikke møter sammen med oss. Det finnes ingen fiende som ikke Kristus allerede har overvunnet. Det finnes ikke noe kors å bære som Kristus ikke allerede har båret for oss, og som han ikke bærer sammen med oss nå." (Pave Johannes Paul II)
  
  
• Ettertanke | Si til de urolige hjerter -  En ettertanke om å leve i usikre tider.
  
  
• Ettertanke | Her i tårenes dal - «Salve Regina» ble skrevet på 1000-tallet. Tusen år senere er den fortsatt en av de høyest elskede bønnene vi har. Fordi: Fremdeles er vi Evas landflyktige barn som trenger å møte barmhjertighet her i tårenes dal – «in hac lacrimarum valle».
  
  
• Ettertanke | Jesus, jeg stoler på deg - Ord kan forvandle virkeligheten. Jeg ser det igjen og igjen, at hvilke tanker jeg tenker, og hvilke ord jeg velger å bruke, har enormt mye å si for hvilken virkelighet jeg lever i. Det er spesielt fem ord som forandrer virkeligheten min, hver eneste gang jeg er smart nok til å huske på dem. Det er disse fem enkle ordene: Jesus, jeg stoler på deg.
  
  
• Ettertanke | Når du har det vondt - Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way. "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."

Advent, juletid og nyttår | Lyset skinner i mørket

En bloggpost med glimt fra advent, jul og nyttår 2020.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Endelig! Etter 54 dager med dunkelt novembervær i Oslo kom julehøytiden med julelys. «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» (Joh. 1,5) 

Jeg laget en lignende bloggpost som dette i fjor, med glimt fra advent, jul og nyttår i et normalår. Denne posten ligner likevel ikke særlig på den. Alt er jo annerledes!

Det året alt var annerledes

I adventstiden pleier vi alltid å dra til juleverkstedet hos dominikanersøstrerene på Katarinahjemmet, til julemarkedet på Norsk Folkemuseum, på adventshøymessene i St. Olav domkirke, på julelystenningen i velforeningen, på mangfoldige juleavslutninger og advents- og julekonserter på skolen og i kirker og konserthus. Det blir heller ingen jul uten at vi går på kino og ser en julefilm, eller uten at vi går skøyter på Spikersuppa og på Frogner stadion. I år ble alt dette avlyst på grunn av korona. Det eneste vi stod igjen med av juletradisjoner utenfor huset, var "Jul i Vinterland" og det aller beste av alt: Vi klarte å få plass på en julemesse i kirken 2. juledag. Halleluja!

Bli med på en liten julevandring gjennom advent, jul og nyttår i annerledesåret 2020. Noen musikktips skal du også få :)

Kveldsmesse i St. Olav domkirke i Oslo 9. november. Jeg fikk være til stede på den absolutt siste åpne messen i St. Olav domkirke før alt ble stengt ned igjen. Sterkt og vemodig å være til stede, og ikke ane når neste gang blir. Men jeg skjønte iallfall at den kommende adventstiden ikke kom til å bli noe som lignet på normal. Først i forbindelse med jul tillot Byrådet (små) messefeiringer igjen.

"Jul i Vinterland" sett fra Løvebakken (Stortinget) 21. november. Stor var lettelsen da jeg oppdaget at det var iallfall én juletradisjon vi kunne gjennomføre i år.

Selv om det var trist at alt av adventsaktiviteter utenfor hjemmet var avlyst i år, var det samtidig praktisk. Da gikk det nemlig litt lettere å flytte den andre helga i advent. De neste adventsukene gikk med til å pakke ut og komme i stand i en ny og større leilighet i den samme bygården der vi har bodd i siden 2015. Nå bor vi plutselig på toppen, med 270 grader utsikt over Oslo. Mormor (bildet) og Besten kom og hjalp til med både utpakking, innflytting og julekakelaging.

Maria ligger på kjøkkengulvet og studerer adventskalenderen med motiv fra Betlehem.

Spotify minnet meg på hvilken sang som "helped you get through it all" i koronaåret: Fader Vår av fr. Haavar Simon Nilsen (lenke til Spotify). 

Spotify kunne dessuten fortelle meg at jeg var i topp 0,5 % av Ola Gjeilos lyttere i år. Kanskje ikke et sjokk at du finner ham solid representert på spillelisten min Kirke- og kormusikk gjennom 20 århundrer som er offentlig tilgjengelig her på Spotify.

Det var det året. Julegaveshopping koronastyle med Johannes 15. desember.

På vei hjem fra siste arbeidsdag før jul på MF 21. desember. I det jeg kjørte forbi fine Fagerborg kirke sang Cantus det siste verset av Det lyser i stille grender. Og selv om Oslo ikke akkurat er ei grend, så lyste det fint både inne fra kirken og fra månen (detn hvite prikken). Og det ble i grunnen det nærmeste jeg kom en julekonsert i år.

21. desember. Jupiter og Saturn stod helt på linje, og appen Star Walk 2 fortalte meg akkurat hvor på himmelen vi skulle kunne se det sjeldne fenomenet med det blotte øyet fra takterrassen vår.

... men akk, ingen Jupiter eller Saturn dukket opp over horisonten. Men vi nøt utsikten likevel.

Lille julaften. Endelig sol! Halleluja!

Julaften. Fantastisk å se sola igjen etter så uendelig mange dager med tåke, regn og tungt skydekke.  Det er liksom dealen med å bo i Oslo: Jeg skal slippe Bergensvær. Oslo har ikke holdt sin del av avtalen i november og desember i år. Men: Endelig fikk vi se utsikten vår her fra Observatorie Terrasse på Skillebekk. Rett forut: Oslofjorden med Lindøya og Gressholmen. Til venstre: Hovedøya. Til høyre: Nesoddferga passerer Nakholmen. 

I retning sør-øst ser vi taket av det gamle stjerneobservatoriet, toppen av trærne utenfor Nasjonalbiblioteket, Akershus festning, Rådhuset og Ekeberg.

Julekrybben fikk en utvidelse fra Australia i år. Johannes' koalabjørn (laget i leire på skolen) stod allerede i vinduskarmen og skled naturlig inn i julekrybben. Tradisjonelt kommer de tre vise menn fra alle verdens kontinenter, som på den tiden var Afrika, Asia og Europa. Da passer det jo med et innslag fra Australia også.

Solnedgang over Bygdøy julekvelden.

SÅ glade og spente er vi når det er rett før julegavene skal åpnes. Juletreet ble pyntet kvelden før av Maria, 6 år. Hun fikk hjelp til å sette på pynten på de øverste grenene + alle lysene, resten har hun stått for helt selv. Ja, også ble hun løftet opp for å kunne sette på den lysende stjernen der høyt i toppen, så klart.

Bare et lite før- og etter-situasjonsbilde. Dette bildet er tatt i stua like etter innflyttingen, 8. desember. Bildet under er tatt 1. juledag.

1. juledag. Dagen for å bygge Lego og leke med julegavene du har fått. Det er bare SÅ deilig å få så mye lys rett inn i stua. Måtte det bare bli bedre vær framover. Jeg synes november og desember har vært en eneste, evigvarende natt, bare med en pause med sol 23.-25. desember.

Amaryllis. DA er det jul.

Jeg er veldig glad i denne vakre statuen av Jesus og Maria, laget av Pellegrino-familien i Lucca i Italia. Jeg har kjøpt den gjennom the Catholic Company.

Utsikt fra pianokrakken. Heldigvis hadde vi et julelys på lager fra julemarkedet på Norsk Folkemuseum i fjor.

Lysestaken er laget av keramiker Ellen Kjærgaard ved Folkemuseets Pottemakeri. Det må en solid lysestake til for å holde et femarmet lys stabilt.

Fra den L-formede takterrassen har vi utsikt i 270 grader Oslo rundt, fra Holmenkollen til Bygdøy (her representert ved Holmenkollen skihopp oppe der til høyre).

Her har jeg satt sammen fem bilder for å gi et inntrykk av utsikten i de 180 gradene sett i retning sør fra terrassen, fra Stjerneobservatoriet i øst til Bygdøy i vest. (Klikk på bildet for å se det i større format.)

Juhu, tid for å besøke "Jul i Vinterland"!

Ponniekspressen skuffer aldri.

Oppe i pariserhjulet "Julestjernen".

Glaserte epler! Vi var veldig spente på om det kom til å være mulig å få kjøpt glaserte epler i år når hele markedsdelen av julemarkedet var stengt. Heldigvis var det mulig! 

Julebrunsj 2. juledag, med Mormors hjemmelagde lammerull, laget av det lekreste lammekjøtt som er tilberedt og røkt på tradisjonelt Hardanger-vis av Besten. Jeg nøt maten sammen med juleheftet Juleroser og den beste artikkelen der i år: Emma Ulrikke Weiglin Eriksens tekst "Kransen som symbol".

2. juledag: Snø! Det kom snø, og den lå akkurat lenge nok til at vi rakk å lage engler i snøen og bygge en førsteklasses snømann i kram snø før det begynte å regne igjen.

Snømann in the making.

Det laaange skjerfet jeg strikket i 1996 kom endelig til nytte igjen.

Julens åndelige høydepunkt: Kveldsmessen i St. Olav domkirke 2. juledag. Tradisjonelt er det slik at det nye kirkedøgnet begynner når solen går ned. (Det er derfor vi feirer juledagen allerede om julekvelden i Norge.) Dermed var det søndagens liturgi med feiringen av festdagen for den hellige familie som ble feiret under denne lørdagsmessen. Vanligvis feires minnedagen for den hellige apostelen og evangelisten Johannes den 27. desember, men søndager overstyrer minnedager, og søndag i juleoktaven feirer Kirken alltid den hellige familie: Jesus, Maria og Josef. Så derfor.

Vår nye kapellan p. Franlyn Fernando holdt prekenen, der han blant annet sa:
"Jesus er vår sol som skinner sitt håpets lys over oss. Derfor kan vi si, «Det folket som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle frem.»"

Byrådet tillot bare at det kunne være 20 personer i messen, pluss fem medvirkende. Vi fikk tak i fire billetter. I tillegg fikk Olav og Johannes være ministranter (de to borterste på bildet her), dermed fikk nesten hele familien være med på messen :)

Slik avsluttet p. Franklyn sin julepreken:

"I følge dagens evangelium sa engelen til gjeterne, «Frykt ikke. For jeg har en stor glede å forkynne dere, og den skal bli hele folket til del. I dag er deres frelser født.»

I dag feirer vi vår frelser Jesu Kristi fødsel.

Derfor,

"Syng en ny sang for Herren,

syng for Herren, all jorden.

Syng for Herren, pris hans navn.

Forkynn hans frelse fra dag til dag.

Forkynn for hedninger hans ære,

hans under for alle folk.

Himmelen glede seg, jorden juble,

havet bruse i all sin fylde;

marken juble og alt den bærer.

Hvert tre i skogen rope av fryd,

for Herrens åsyn, for han kommer.

Han kommer for å dømme jorden.

Han skal dømme folkene med sannhet og rettferd.

Amen."

(Sal 98 (97), 1. 2-6)

Etter messen. Noen av oss sammen med den hellige familie. 
"Klårt di krubba skina kan, 
ljoset nytt i natti rann, 
naud og natt til ende er, 
trui alltid ljoset ser."
Foto: Sunniva Aadland Høen

 "For et barn er oss født,

en sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder.

Han har fått navnet

Underfull rådgiver, Veldig Gud,

Evig far, Fredsfyrste."
(Jes 9,6)

Julekrybben i St. Olav bygges med stadig nye tablåer. Det er alltid spennende å komme hit og leve seg inn i julefortellingen.

"Gloria in excelsis Deo" sang englene for hyrdene på Betlehemsmarken. Når vi synger "Ære være Gud i det høyeste" i messen, er det englenes lovsang vi er med i.

Englene er med i hele den katolske messefeiringen, som aktive deltakere, helt fra syndsbekjennelsen av: «Derfor ber jeg den salige jomfru Maria, alle engler og hellige og dere alle: be for meg til Herren, vår Gud».
I Gloria er selve ordene hentet fra englenes lovsang ved Jesu fødsel: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» (Luk 2,13-14).

På slutten av prefasjonen nevnes englene igjen: 

"Derfor synger vi med engler og erkeengler,

med troner og herredømmer

og med hele den himmelske hærskare

din herlighets pris
idet vi alle dager istemmer:"

Deretter følger Sanctus, som er serafenes sang: «De ropte til hverandre: 'Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. All jorden er full av hans herlighet'» (Jes 6,3). 

I Første eukaristiske bønn (Den romerske kanon) ber presten etter forvandlingen: «Vi bønnfaller deg, allmektige Gud: La din hellige engel bære dette offer frem til ditt alter i himmelen for din guddommelige majestet». (Åp 8,3-4)

Olavsrelikvien er i monteren til høyre her. I bakgrunnen: Statuen av Hellig Olav. Å være med i Kirken er å være en del av en stor slektshistorie - Guds folks historie. Maria har nettopp oppdaget at hun i tillegg er i blodsslekt med Hellig Olav (hun er det 34. slektsleddet etter St. Olav gjennom min slekt). Det synes hun er kjempestas, og hun sørger for å huske å spørre Hellig Olav om forbønn hver kveld.

Det er alltid så fint når hele kirken forvandles til en juleskog med tindrende lys.

3. juledagskveld. Regn på vindusruten. Men vi tenner lys og ser tradisjonen tro Home Alone. Vi bytter annethvert år mellom å se Home Alone og Home Alone in New York. Har du lagt merke til at de er en katolsk familie med fem barn? Det har vi :)

Om det ikke lyser i stille grender, så lyser det iallfall fint fra Tjuvholmen og Aker brygge rett forut.

Denne Maria med barnet-lysestaken kjøpte jeg opprinnelig som julepynt på en vanlig butikk. Både Maria og det lille Jesus-barnet var imidlertid så nydelige at det tok ikke mange årene før lysestaken ble oppgradert til helårsbruk, allerede mens jeg fortsatt var lutheraner.

Folkefrelsar til oss kom

I fjor delte jeg "Mitt hjerte alltid vanker" som "årets julegave" til deg her på bloggen. Tidligere har jeg delt "O Magnum Mysterium" og min egen julenattfortelling. I år skal du få Folkefrelsar til oss kom. Det er en av de eldste hymnene Kirken har, og stammer helt fra 300-tallet. Egentlig er det en adventssalme, men akkurat i år synes jeg den jammen passer i jula også. Er det noe vi trenger nå, så er det at Jesus kommer til oss, i denne evigvarende skumringen og natten. Hele jorden roper etter det, slik denne salmen gjør.

Tekst: Veni, redemptor gentium, Ambrosius av Milano 300-t 
Oversettelse: Bernt Støylen 1905
Melodi: Einsiedeln ca 1120 / Erfurt 1524 

Foto: Liturgi.info

1
Folkefrelsar, til oss kom, / fødd av møy i armodsdom! / Heile verdi undrast på / kvi du soleis koma må.

2
Herrens under her me ser, / ved Guds Ande dette skjer. / Livsens ord frå himmerik / vert i kjøt og blod oss lik.

3
Utan synd han boren er / som all synd for verdi ber. / Han er både Gud og mann, / alle folk han frelsa kan.

4
Frå Gud Fader kom han her, / heim til Gud hans vegar ber, / ned han fór til helheims land, / uppfór til Guds høgre hand.

5
Du som er Gud Fader lik, / ver i vanmakt sigerrik! / Med din guddomsvelde kom, / styrk oss i vår armodsdom!

6
Klårt di krubba skina kan,
ljoset nytt i natti rann,
naud og natt til ende er,
trui alltid ljoset ser.

7
Lov og takk, du Herre kjær, / som til verdi komen er! / Fader god og Ande blid, / lov og takk til evig tid!

Mine to favorittinnspillinger på Spotify

Her er mine to favorittinnspillinger på Spotify:

• Folkefrelsar til oss kom med Kvindelige Studenters Sangforening. KSS er Universitetet i Oslos offisielle kvinnekor. De er et av Norges beste kvinnekor, og holder høy internasjonal standard (de vinner stadig internasjonale konkurranser). Spesielt når de synger 4. vers - da får jeg tårer i øynene. Og den overjordiske diskanten på 6. verset - ah! Kraftfullt og deilig 7. vers også. Fantastisk fin innspilling.
  
  
• Folkefrelsar, til oss kom med det amerikanske mannsensemblet Cantus. Denne innspillingen er av Cantus, et profesjonelt vokalensemble fra USA. Nærmere bestemt har de sitt utspring fra St. Olaf College i Minnesota - noe som nok er forklaringen på den imponerende gode norskuttalen. Arrangementet til deres versjon av Folkefrelsar er bare utrolig mektig, og fremføringen er inderlig og ekte. Vers 1 starter rolig og nesten unisont. Varsomt. I vers 2 føler du at du er i et middelalderkloster, mens vers 4 høres ut som det er sunget av vikinger. I vers 7 kunne de kjørt skikkelig på med all kraft slik KSS gjør. I stedet synger én person helt alene, helt nakent, med bare noen folketonekruller til å dekke seg med, og det er minst like virkningsfullt. Jeg kjenner at dette er min inderlige, dype bønn.

Nyttårsaften minnet meg om sommertid. Plutselig var det naboer på alle terrassene rundt oss, og alle ønsket hverandre et godt nytt år. Veldig koselig.

Utsikt mot sør, med Ekebergåsen mot horisonten til venstre. Det rosalilla utsiktstårnet til høyre heter Tjuvtitten, og er en heis på Tjuvholmen som gir deg strålende utsikt over indre Oslo by. Anbefales! Tjuvtitten er normalt åpen om sommeren.

2. januar. En stor velsignelse å få starte det nye året med å feire messe i St. Olav domkirke. Jeg føler meg eksepsjonelt heldig i hver eneste messe jeg får med meg nå, både fordi det er så få som får plass, og fordi ingen vet når det plutselig blir full nedstenging igjen. Ingenting er en selvfølge lenger.

Utenfor St. Olav domkirke etter kveldsmessen lørdag 2. januar.

3. januar. Sola kom tilbake! Halleluja! Jeg er veldig glad i å gi blomster et liv nummer 2. Når de begynner å bli slappe og det er hakket før de visner og dør: Kutt av blomsterhodet og la dem flyte i vannet. Da får de spensten tilbake og lever i mange dager til.

Nok en gang viste det seg at batteriene mine er solcellebatterier. Må 2021 bringe oss mye sol. Det kan ikke bli lengre dager fort nok. Godt å vite at vi iallfall er halvveis i denne vinternatta nå.

Utsikt mot øst 3. januar. Den der månen så knallstor ut, altså. Den lille trekanten som stikker opp til høyre for månen er taket til det gamle stjerneobservatoriet som er hele årsaken til at denne gata heter Observatorie Terrasse.

 

2020 - sulteforingens år

Aldri før har det vært et år der jeg har vært så sjeldent til messe at jeg kan huske og gjøre rede for hver eneste messe jeg har vært med på. Men det kan jeg i år, iallfall etter 12. mars. Den første messen jeg deltok på etter nedstengingen, var høymessen i St Olav domkirke på Kristi Himmelfartsdag 21. mai. 

Deretter var det seljumannamesse på Selja 8. juli, olsokmesse i St. Dominikus kloster 29. juli, Johannes’ første hellige kommunion i St. Josef kirke 5. september (på min bursdag = lett å huske), Sunnivas konfirmasjonsmesse i Trefoldighetskirken 19. september,  Hellig Olavs omvendelse i St. Olav 16. oktober, kveldsmessen i St. Olav 9. november, julemessen i St Olav 2. juledag og kveldsmessen 2. januar. I tillegg sang jeg på MFs lutherske semesteråpningsmesse i Fagerborg kirke 12. august, pluss at jeg har fått med meg noen andakter i kapellet på MF, og selvsagt ganske mange livesendinger av katolske messer. Men likevel. That’s it. Det er jo til å grine av. Skikkelig sulteforing. Godt at jeg har mye å tære på fra tidligere år. Håper inderlig på bedre tider i 2021. 

Glimt av julefred

Jeg ønsker dere alle velsignede juledager med glimt av julefryd og julefred, midt i alt. Hvis du ikke har opplevd noen sånne glimt ennå, er det ikke for sent. Husk: Selve julehøytiden varer helt til 6. januar, og i følge god gammel tradisjon varer den kirkelige juletiden faktisk helt til kyndelsmesse 2. februar! Les mer om det her på bloggen.

Til slutt vil jeg ønske dere alle et godt, nytt år. Selv trenger jeg ikke en gang et godt år. Et helt normalt år ville holde i lange baner for meg nå. (Det er vel uansett ca så langt som jeg klarer å strekke håpet akkurat nå.) 

Ellers: Neste uke, den 11.-16. januar, er det jeg som har andaktene i Vårt Land, så ta gjerne det med i dine bønner. Jeg er helt avhengig av forbønn. Jeg ber også for dere. Jeg vet jo ikke hvem som ber for meg, så i bønnene mine takker jeg for og ber for "alle som ber for meg", så tar Vår Herre seg av resten. AMEN :)

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!