Google Analytics

onsdag 7. januar 2015

Ettertanke: Når du har det vondt

LIDELSE: "Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse."

15. desember 2014 brant det hjemme hos oss. 23 dager senere er jeg fortsatt innlagt på brannskadeavsnittet ved Haukeland Universitetssykehus.


Det kommer til å gå bra med meg. Neste måned er jeg tilbake i jobb - til og med i en ny, spennende jobb som kommunikasjonsrådgiver for Kristelig Folkepartis stortingsgruppe. (Hele familien flytter fra Bergen til Drammen.)

Men akkurat nå er jeg altså pasient, og på fredag skal jeg i gang med operasjonsrunde nummer tre.

Ildprøven

Det er ingen vits i å skrive andakter hvis ikke de holder i møte med livet. Derfor holder jeg alltid pusten når jeg leser om igjen andakter jeg har skrevet tidligere: "Holder dette? Nå?"

Ettertanken "Når du har det vondt" er et klassisk eksempel på en slik tekst. Kunne den bestå ildprøven her inne på brannskadeavsnittet? Jeg holdt pusten. Leste. Og pustet lettet ut: Ja. Det her kan jeg stå inne for - av hele mitt hjerte og med hele min tredjegradsforbrenning.

Jesus holder. Det har jeg lært. The hard way.


Ettertanke: Når du har det vondt


På avstand fra lidelsen har man ofte et distansert, analytisk forhold til lidelsens problem: «Hvorfor er det lidelse i verden og hvor kommer det onde fra?»


Men når du plutselig er midt oppe i det selv, når det er du som har det vondt, blir spørsmålet heller: Hvor er Gud nå? Hvor er Gud når jeg har det vondt?

Menneskene vi møter i Bibelen stiller det spørsmålet. Har Gud snudd ryggen til oss? Har han sovnet? Hva gjør han på egentlig? Er du her, Gud? «Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre?» (Sal 44, 24).

Salmenes bok i Bibelen er en skattkiste for den som har det vondt:
«Jeg er kraftløs og knust, jeg skriker ut mitt hjertes klage.» (Sal 38, 9) Min favoritt er salme 130: «Fra dypet roper jeg til deg, Herre.» Les hele.

Kristendommen har noe mer å komme med enn mumling om at Gud «er klar over» at vi har det vondt. Det helt sentrale i kristendommen er korset, det vil si lidelse. Gud er en med-lider, ikke en som betrakter meg og min situasjon på trygg avstand. Han frelser oss og viser sin kjærlighet i og gjennom lidelse.

Ingen av oss kan komme så dypt ned at Jesus ikke har vært der og vet. Det er noe annet enn folk som påstår at de «vet akkurat hvordan du har det». Det vet de ikke. Ingen mennesker vet det. Men når du klager, gråter, roper og anklager Gud, eller bare har det så vondt at du ikke orker noen av delene – så vet Gud akkurat hvordan du har det.
«I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.» (Jes 57,15)
Det er vanskelig å se Gud når det er mørkt. Men han er der. Under deg. Det er ikke en stor, tom avgrunn under deg. Jesus er der.

Derfor kan troen din holde i møte med lidelsen. Ikke fordi den er stor nok eller god nok, men fordi Han holder – han som er under oss, og som holder selv om alt annet ryker. Og han holder helt inn i Himmelen.

«Men det er deg, Herre, jeg venter på. Du vil svare meg, Herre, min Gud.» (Sal 38,16) Amen.

Første gang publisert i avisen Vårt Land 11. oktober 2014 da Sal 38,6-16 var dagens bibeltekst

17 kommentarer:

  1. Hei Ragnhild!Så tragisk dette som har skjedd. Kan ikke annet enn å ønske deg en riktig god bedring og lykke til med nye operasjonsrunder. Gratulerer med ny jobb håper du og familien får det fint i Drammen. Skal be for dere,masse gode ønsker.
    Hilsen Rita.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for gode ord og for forbønn, Rita! Det trenger vi!

      Slett
  2. Kjære Ragnhild
    Dette var forferdelig! Håper ikke flere i familien er skadet! Jeg er så GLAD for at du blir bra igjen!
    Bønner, varme tanker og klemmer fra Eivor
    PS! Nydelig ettertanke som har vært til trøst for meg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Eivor
      Mannen min fikk en andregradsforbrenning som allerede er nesten helbredet, mens Johannes på tre år fikk bare svidde øyevipper og førstegradsforbrenning på en hånd. Selv fikk jeg tredjegrad på høyre bein da jeg reddet Johannes. Heldigvis greide mannen min å slukke brannen før den spredte seg. Takk Gud! Selveste politimesteren sa at vi hadde gjort alt rett, så det hjelper. Jeg er bare så inderlig takknemlig for at det er jeg som ligger her og har det vondt, og ikke Johannes. Det har båret meg gjennom 24 dager her nå: Takknemligheten for at det gikk så bra når det kunne gått så galt.

      Tusen takk for forbønn, det er det vi trenger mest av alt!

      Slett
    2. Kjære Ragnhild. Dette var vondt og sjokkerande å lese om. Håper virkelig at du blir bra igjen! Du klarar i alle fall å oppsummere hendingane svært positivt og sjå med optimisme på framtida. Det er ei god hjelp i seg sjølv.

      Det du fortel om er ei sterk påminning til oss alle, mot «åndeleg innbilskheit». Sjølv om vi trur at Gud beskyttar oss og vi kan telje mange teikn på at Gud både velsignar og beskyttar oss, så er vi like vel ikkje garanterte mot slik opplevingar som du og dine har hatt.

      Må midt opp i det vonde trekke litt på smilebandet over blogginnlegget ditt 1. juledag: «Siden jeg ikke er hjemme med tilgang til bøkene mine…» Du kan å uttrykke deg diskret — når du syns det er best! :) Er glad for at tida no var inne til å informere dine bloggvenner! Ja, vi vil vere med i bønneringen, både for deg der du ligg med brannsår, for han som står for dagleg drift i heimen og for alle dokkar gode etterkomarar!

      Slett
    3. Kjære Kjell-Roger.

      Ja, det er forhåpentligvis den rareste julen jeg noen gang kommer til å oppleve.

      Jeg er glad for at jeg lever i en trostradisjon som har et svært realistisk forhold til lidelsen. Ja, ofte kan vi peke på steder og tider vi ble spesielt beskyttet, men det går ingen vei utenom korset (altså lidelsen) for den som vil følge Jesus. Jesu vei går om korset, og det gjør den for alle som vil følge ham også. Men han er med! Han er med alle dager, både de gode og de vonde dagene, "in sickness and in health", inntil verdens ende.

      Jeg er i Herrens hender - alle dager. DET er min tro.

      Jeg er i Herrens hender når dagen gryr i øst,
      hver morgen han meg sender sitt ord med lys og trøst.
      Hva dagen vil meg bringe av glede og av savn,
      jeg kan på bønnens vinge få kraft i Jesu navn

      Jeg er i Herrens hender i alt som med meg skjer,
      i smil og gråt jeg kjenner at Herren er meg nær.
      Om jeg i dype daler må gå den tunge vei,
      fra himlens høye saler Hans øye følger meg.

      Jeg er i Herrens hender når dagen dør i vest,
      min synd jeg stilt bekjenner, for ham min høye gjest.
      Han gir meg himlens nåde og setter englevakt,
      for natten han vil råde med hellig guddomsmakt.

      Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når,
      mens lyset stilt nedbrenner, fra ham jeg hilsen får.
      Han gir meg stav i hånde, han gir meg trøst i sinn,
      og glemt er ve og vånde, på vei til himlen inn.

      Tekst: Erling Tobiassen, 1932

      Tusen takk for all forbønn!

      Slett
  3. Hei. Først vil jeg ønske deg fortsatt god bedring.
    Så vil jeg gratulere deg med ny stilling som rådgiver for KrFs stortingsgruppe. Jeg tror denne jobben vil være til stor velsignelse for både KrF og for OKB. Samfunnet trenger katolikker som deg, som er synlige og klare i sin tale. Jeg heier på deg!

    Mvh Hans Kr. Jakobsen

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Hans Kr. Jakobsen

      Tusen takk for heiarop og ønske om god bedring. Mottoet mitt har lenge vært "Alt for Norge", så det er veldig gledelig å få anledning til å leve etter det på en enda mer direkte, daglig måte :)

      Det gleder meg også at det er greit for KrF at jeg fortsatt har denne bloggen. Den blir ikke lagt ned fra mandag av, altså. (Jeg har egentlig første arbeidsdag på Stortinget mandag 12. januar, men må naturligvis komme meg ut av sykehuset før jeg kan begynne.)

      Mvh Ragnhild

      Slett
  4. "Jeg er i Herrens hender - alle dager. DET er min tro." det er mi tru også,-også når eg tvilar. Det er yndlingssangen min :)

    Lukke til med ny kvardag.Godt at det gjekk bra, at det går bedre. Slike opplevingar set sine spor. Ynskjer god bedring med det som er inni dokke og det som er utanpå.
    Marieklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for respons, klem og gode ønsker, Marie!

      Slett
  5. Hei Kjære Ragnhild
    Håper alt går bra med deg og din familie
    Salme 40
    Eivor

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Eivor, det gjør det! Og nå har vi til og med funnet igjen strømledningen til pcen etter flyttingen - hurra!

      Slett
  6. Kjære Ragnhild! Har nettopp lest blogg-innlegget ditt. Fint at du til tross for skader kan stå inne for det du skrev! Hadde i grunnen ikke ventet noe annet fra deg. :) God bedring og lykke til i ny jobb!
    Benthe

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Benthe. Har vært på Stortinget i to uker nå, og stortrives i ny jobb!

      Slett
  7. Kjære Ragnhild,

    en sterk og fin andakt du skrev der, og jeg kan underskrive på at Gud ER der når det røyner på - Han omslutter oss med en kjærlighetskraft det ikke finnes ord for å beskrive, men som gir trøst, håp og nytt mot.

    Jeg er glad for at det har gått så bra med dere som det kunne. Ønsker deg en rask og god bedring, og lykke til i den nye jobben! Og jeg håper du vil fortsette å la bloggen din komme oss alle til gode.

    Varm hilsen fra Maria

    SvarSlett
  8. Hei Maria! Takk for gode ord og gode ønsker! Jeg skal fortsette å blogge. Har mange ideer. Må bare finne tid ;)

    SvarSlett
  9. Hei, Kjære Deg :-)

    Plutselig kom jeg hit :-) -
    Da jeg "Googla": Takk, jeg har det bra.

    Takk for det du har skrevet her!
    Godt å lese, og bra og bli minnet om at Jesus har vært her, uansett.
    Og Gud forstår.
    Også "i den reisen" du er på, og jeg er på, -
    som ingen andre forstår, -
    men "Han er også der".

    Jeg kom til din side, da jeg så etter denne:
    http://hjemveien.blogspot.no/2014/02/takk-jeg-har-det-bra-i-gar-bestemte-jeg.html
    "Min Googling" hadde noe å gjøre med at en av grunnene til at jeg ikke hadde lyst til å gå i kirka i dag, var å svar på - om jeg har det bra? Og Gud som ER.

    Klem fra
    MinsteBROR

    SvarSlett