Ettertanke | La påsken vokse rundt deg

Inntoget i Jerusalem malt av franske Hippolyte Flandrin (1809-1864).

Har du lyst til at pasjonstidens fortellinger skal åpne seg for deg på en helt ny måte? At de skal bli levende, slik at du kan gå omkring inni dem? Da skal du prøve ignatiansk kontemplasjon, også kalt Jesus-meditasjon. 

Gud kan nemlig snakke til deg gjennom den forestillingsevnen som han har skapt deg med. I ignatiansk kontemplasjon forestiller du deg at du selv er til stede i en hendelse fra Bibelen. Du lar stedet der alt skjer vokse opp rundt deg, og går inn i den bibelske scenen. Deretter tar du aktivt del i det som skjer gjennom bønn.

Slik gjør du det: Steg 1 er å spørre om Guds hjelp til å be. Steg 2: Les bibelteksten og forestill deg historien i så stor detalj som du klarer ved å bruke alle de fem sansene du har. Steg 3: Snakk med Gud om det du opplever.

I dag, for eksempel: Bli med til Jerusalem palmesøndag, i dette folkemylderet der Jesus – frigjøreren – for én gangs skyld setter seg selv i sentrum av oppmerksomheten. Forestill deg en stemning à la 7. juni 1945 da Kong Haakon kom til Norge og alle stormet ut i gatene med de flaggene de kunne finne eller lage. Fram med palmegreinene! Kongen kommer! Nå! Vi er frie!

Kan du plassere deg selv i denne scenen? Kanskje som en av disiplene? Eller som en av dem som står langs ruten? Start med synssansen. 

Hva ser du? Hvordan ser Jesus ut? Hvordan ser disiplenes ansiktsuttrykk ut? Hva er det Jesus ser? 

Hva hører du? Lytt med en ny oppmerksomhet. Hører du stemmene? Sangen? Hosianna-ropene? 

Hva føler du? Hvordan er det å sitte på eselet? Eller å leie det? Hvordan er temperaturen? Kjenner du hvor tett på folkene er? Dultingen? 

Hva lukter du? Har det nettopp regnet? Kjenner du duften av sitrontrærne som blomstrer nå når det er vår? Og når Jesus passerer deg; kjenner du et blaff av angen av den kostbare nardussalven som Jesus ble salvet så inderlig med at hele huset ble fylt av duften? (Joh 12,1-12)

Hva smaker du? I denne meditasjonen er denne sansen mindre viktig. I andre situasjoner kan den være viktig, for eksempel i skjærtorsdagens historie om det siste måltidet, eddiken langfredag eller smaken av nystekt fisk da Jesus møtte disiplene igjen etter oppstandelsen (Joh 21,13).

Steg 2: Gå inn i scenen. Nå som du har brukt alle sansene dine og «komponert stedet» er tablået klart. Du er klar for å la scenen utspille seg i fantasien din. Gå inn i scenen og la den utfolde seg som om du var en del av den. Mens alt skjer: Vær oppmerksom på ord eller bilder som inspirerer deg. Vær i bønn – åpen for Gud, lyttende, oppmerksom. Hvordan blir du kalt til å følge Jesus?

Steg 3: Legg merke til hva som skjedde i deg mens du var engasjert i historien. Fokuser på det som har blitt viktigst; der hvor du får en ny innsikt, de stedene hvor trøsten, gleden eller fortvilelsen føles størst, eller der du hadde en åndelig opplevelse. Snakk med Jesus om det. Del håpene og drømmene dine med Jesus. Føl hans velsignelse over deg. Bare vær hos ham.

Når du leser Bibelen på denne måten, får du oppleve det som kristne alltid har erfart: At Guds Ord er levende. At det som fortelles er virkelig og sant. Du får en dypere innsikt i Den hellige skrift, en dypere innsikt i ditt eget liv og en fordypet og mer levende tro. Du lar Gud berøre deg dypere, slik at Guds Ord får sette et evig avtrykk i ditt indre.

«For det er ikke mengden av kunnskap som metter og tilfredsstiller sjelen, men innlevelsen og smaken av tingen innenifra» skriver St. Ignatius av Loyola i boken «Åndelige øvelser» (St. Olav forlag, 2018). Amen!

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 11.04.2022 da Joh 12,14-19 var dagens bibeltekst.

Hosanna Filio David!
Hosianna, Davids sønn!

Palmesøndag i St. Olav domkirke 2022. Det er så fullt i kirken at det flommer over. De sist ankomne må stå på trappen. Vakkert syn!
(Alle foto herfra og ned: Ragnhild H. Aadland Høen)

Barna får gå fram med kirkeofferet, og mottar en velsignelse fra biskopen før de går ned igjen.

Hjertet mitt jubler. Tenk at jeg fikk delta i den første palmesøndagsmessen i menigheten siden 2019!

Krusifiksene er tildekket under pasjonstiden, også prosesjonskorset. Les mer om dette her.

Palmesøndagens liturgiske farge er rød.
Bildet er tatt etter messen.

Maria har laget påskepynt på skolen. 
Den nylagde påskepynten ble pakket forsiktig med i bagasjen til påskeferie med besteforeldrene.

Kunstneren. "Kan du ta bilde og dele det på bloggen din?" "Selvsagt :)"

Den intense pasjonstiden

Pasjonssøndag i St. Olav domkirke, 3. april 2022.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Pasjonstiden, den mest intense delen av fastetiden, startet i dag. Fra i dag tilhylles kors, statuer og bilder i kirken. 

Krusifiksene forblir dekket med tøy inntil feiringen av Jesu lidelseshistorie langfredag er avsluttet. Bildene og statuene kommer først til syne igjen når påskevigilien begynner påskenatt.

Det er så herlig å endelig ha en normal faste-og påsketid etter to koronanedstengte år. Dette har jeg lengtet etter! Takk Gud!

Offertorieprosesjon: Maria (i rosa boblejakke) syntes det var stas å få gå fram med kirkeofferet i dag. Flinke Lisa McFadden tar seg alltid godt av barna.

Tildekket prosesjonskrusifiks. Kirken hjelper oss å faste med alle sanser - også med synet. Når du demper og tar ting ned, blir den store festen desto mer overveldende.

Søster Maria Hong har hentet frem kaktusene til kirkens fastekulisser. Graven er dekket til. Fra langfredag kommer statuen av Jesus til å ligge her. Og: Bare vent til forvandlingen påskenatt! 

Les om katolsk faste og påske her på bloggen:

• Askeonsdag på pannen og i hjertet
• Ettertanke | Askeonsdagens velsignelse
  
• Attende Domine et miserere - en av de vakreste fastehymnene jeg vet om 
• Den stille uke og påsketid - bloggpost fra i fjor
• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke - fra påsken 2021
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les også mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Pave Frans oppfordrer til verdensvid "fastedag for fred" på askeonsdag 2. mars

Foto: Rolando Mailo/Wikimedia Commons

Pave Frans oppfordrer troende av alle konfesjoner til å holde en «fastedag for fred» askeonsdag, altså onsdag 2. mars.

Det var i sin audiens onsdag 23. februar at pave Frans sa: "Og nå ønsker jeg å appellere til alle, både troende og ikke troende. Jesus har lært oss at på voldens djevelske meningsløshet svarer man med Guds våpen; med bønn og faste. Jeg oppfordrer alle til å gjøre den kommende 2. mars, askeonsdag, til en Fastedag for fred. Jeg oppmuntrer særlig alle troende til å vie seg intenst til bønn og faste den dagen."

Som kristne forener vi oss i bønn for Ukraina - både askeonsdag og i hele fastetiden. Selv kjenner jeg på at jeg må ta fastetiden mer alvorlig enn noen gang før i mitt liv. Det er det kanskje flere som føler på? Vi må vie oss intenst til bønn og faste!

Hvordan faster katolikker? Litt om faste og abstinens

Det er en del protestanter som ikke er vant til å faste, så jeg tenkte jeg kunne fortelle hvordan det fungerer hos oss i Den katolske kirke:

Askeonsdag og langfredag - de to dagene som innleder og avslutter fastetiden - er både abstinens- og fastedager til minne om Herrens egen faste, lidelse og død. Det vil si at man skal både faste (spise lite) og avholde seg fra kjøtt (abstinens) på disse to dagene.

Å faste betyr at man høyst spiser ett fullt, men enkelt, måltid om dagen. De øvrige måltidene skal være minimale, hvis ikke man helt unnlater dem.

De andre 38 dagene av fastetiden er det abstinens som er pålagt oss, men det er selvsagt fritt fram å faste da også, hvis du kjenner at Gud kaller deg til det i denne alvorlige stunden (og du har helse til det). 

Tradisjonelt vil abstinens si at man faster fra kjøtt. I dag er det imidlertid opp til den enkelte troende å velge hva man faster fra. Mange velger å faste fra kjøtt, sjokolade, cola, vin, sosiale medier, skjermtid - altså grunnleggende gode ting som du finner trøst og glede i i hverdagen. Det er bare når du avstår fra noe godt at du ofrer noe. (En parentes angående hva som ikke er faste: Å avstå fra skadelige ting skal du gjøre hele tiden. Og det å faste fordi du vil gå ned i vekt, har ikke noe med fastetiden å gjøre. Det er feil motiv.)

Ettersom dagene går og du savner de gode tingene som du frivillig har gitt avkall på, vil du kanskje oppdage at du står foran [det du savner] og klager til Gud: "Gud, men jeg har så lyst på det, og jeg trenger det sånn!" inntil et lys går opp for deg, og bønnen din blir forvandlet til "Gud, jeg trenger deg sånn!" Deretter ofrer du det alt opp for Ukraina og fred i verden.

Fastetiden er en tid for åndelig kamp, for åndelig fordypning, for åndelig fornyelse av Kirken. Jeg skriver mer om dette her: Ettertanke | Velsignede fastetid.

"En ekte soldat kjemper ikke fordi han hater det som er foran ham,
men fordi han elsker det som er bak ham."
G. K. Chesterton

(Bloggposten fortsetter under bildet.)

Oslo Rådhus på kvelden den 24. februar 2022. Dagen som forandret Europa.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Hvem er forpliktet til å faste? 

Askeonsdag og langfredag er katolske kristne fra 14 år og oppover forpliktet til bot og abstinens. Fra man er fylt 18 år til man er fylt 59 år er man også forpliktet til å faste. 

NB: Syke og gravide er ikke forpliktet til å faste. Og: Søndager er Herrens dag - den dagen da Jesus vant over døden. Av den grunn er det ingen som er pålagt faste eller abstinens på søndager. Fastetiden varer i 40 dager, og det er 40 dager fra askeonsdag til langfredag når du ikke regner med søndagene.

Be for Ukraina! Og hjelp dem!

Be for Ukraina! Og be for folket i Russland! I tillegg må vi alle gjøre alt det andre vi også kan. Da krigen brøt ut i Ukraina, gjorde pave Frans noe som ingen pave har gjort før ham: Han dro til den russiske ambassaden. Det normale er at en ambassadør blir invitert til Vatikanet, men her brøt paven protokolllen, kjørte av gårde til ambassaden og ble der i over en halv time. Desperate times needs desperate solutions. Også norske politikere må kjenne sin besøkelsestid og handle raskt nok nå.

Fredag ringte pave Frans til Ukrainas president og støttet ham. Det gav president Zelenskyy uttrykk for takknemlighet for på Twitter.

Thanked Pope Francis @Pontifex for praying for peace in Ukraine and a ceasefire. The Ukrainian people feel the spiritual support of His Holiness.

— Володимир Зеленський (@ZelenskyyUa) 

Som sagt: Hjelp dem!

Gi sjenerøst til krigens ofre! Og når flyktningene kommer: Ta i mot dem som våre brødre og søstre.

Den katolske kirkes verdensvide hjelpeorganisasjon Caritas er en av de aller største bistandsorganisasjonene i verden.

Siden konflikten startet i 2014 har Caritas Ukraine allerede hjulpet 850 000 mennesker i de berørte områdene. De siste ukene har Caritas økt beredskapen for å kunne gi støtte til dem som er i nød. Caritas er til stede både i Ukraina og i alle nabolandene som ukrainerne nå flykter til.

Slik gir du til Caritas Ukraina gjennom Caritas Norge:
Vipps til #91337 (merk: Ukraina)
SMS: Krise til 2160 (da gir du 250 kr)
Gavekonto: 8200.01.93433 (merk: Ukraina)

Våk og BE! 

Gjør bot! Fast som du aldri har fastet før! 

Og gi! Nå! 

For Guds skyld: GJØR NOE!

Om kvelden på invasjonsdagen 24. februar, dro jeg til Rådhuset da jeg hørte om de lysende flaggene. Midt i alt det vonde og vanskelige var det utrolig fint å komme i snakk med ei som viste seg å være en kristen søster fra Ukraina. Jeg fikk lov av Natali Lis til å dele bildet av oss.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Ettertanke | Velsignede fastetid

Under askeonsdagsmessen pleier vi å synge salmen "Skriv deg, Jesus, på mitt hjerte". Det er det vi gjør når vi skriver askekorset på pannen: Vi tegner Jesu kors på pannen slik at det virker utenfra og inn, helt inn i hjertet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, askeonsdag 2018

Jeg lengter etter påsken. Aldri før har jeg ventet så inderlig på den hellige uken som i år. Etter to år med unntakstilstand spinner jeg i startgropa mens jeg teller ned til 40 intense fastedager og 50 dager med enda mer intens påsketid.

På engelsk kalles fastetiden for lent, som kommer av det gammelengelske ordet for våren. «Fasten er sjelens åndelige vår,» sier kirkefaderen Johannes Chrysostomos. Akkurat sånn er det. Det er derfor det oppleves så viktig å starte fasten sammen, slik vi gjør i kirken askeonsdag. Fasten er ikke et enmannsprosjekt. Det er tiden for åndelig fornyelse av hele Kirken, der Kirken greier å riste liv i oss, dra oss nærmere Jesus og fornye vårt åndelige liv. Det trenger vi. Inderlig.

Jeg elsker å gå i kirken askeonsdag og få askekors tegnet på pannen. Når korset tegnes, sier presten ett av to alternativer: «Vend om, og tro evangeliet!» eller «Kom ihu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv». Denne dagen er det så fullt i kirken at bare påsken og julen kan konkurrere i popularitet. Folk kommer på ingen måte på grunn av kos- og underholdningsnivået. Av alle dagene i året er det kun langfredag som bærer et dypere alvor enn askeonsdagen.

Askeonsdag er omvendelsens dag. Det er dagen for å gråte over sine synder. Det er dagen for å slutte å si nei til Gud. Denne dagen skal du forene deg med Jesu angst i Getsemane og hans lidelse på Golgata. Du skal vende om og få starte helt på nytt. Dette er dagen for å overgi seg fullt og helt og tillitsfullt til Gud, til hans nåde og gode vilje. «Fasten kaller på oss, og gjør det mulig for oss å komme tilbake til Herren helhjertet og i alle aspekter av vårt liv» sier pave Frans.

Med den utviklingen vi nå ser i Ukraina føles det nesten feil å feire fastelavenssøndag. Men selv nå er alle søndager Herrens dag, den dagen da Jesus stod opp fra de døde. Søndagen er dagen da døden døde. Det gir håp alle dager – og spesielt når døden rykker så nær som den har gjort nå. Derfor kunne biskop Bernt Eidsvig avslutte sin preken slik på torsdag: 

«Vi er her i dag bare av én grunn: For å be for Ukraina. Det skal vi fortsette med. Det er vårt ansvar. Vår bønn vil bevege oss til å gi sjenerøst til krigens ofre, og når flyktningene kommer, lover vi å ta dem i mot som våre brødre og søstre. Vi ber særskilt for Kirken i Ukraina; katolsk, ortodoks og andre. Intet gir større trøst og bedre håp enn sakramentene og evangeliet. […] Fremfor alt: Hold frem med bønnen. Hold ut med håp. Vi vet at vår retning som troende alltid er Gud, og vårt liv vil ende i Hans hender.»

Jeg ser fram til å be askeonsdagens kirkebønn: «Herre, med hellig faste begynner vi den åndelige kamp som forbereder oss til påskehøytiden. La oss finne styrke og hjelp i forsakelsen når vi kjemper mot mørkets makter.» «Du som kom for å lege de sønderknuste: Kyrie, eleison. Forbarm deg over oss og gi oss din frelse.»

Ukraina, vi er klare til å gå lidelsens vei sammen med deg – og med Jesus. Må vi alle få en fastetid som griper hjertet og som endrer våre liv radikalt i etterfølgelsen av vår Herre og Frelser Jesus Kristus.

Første gang publisert i avisen Vårt Land og her på bloggen 26.02.2022 da Jes 53,10-12 var dagens bibeltekst.

Fasteintervju med biskop Erik Varden

Jeg tenker biskop Erik Varden sier noe klokt når han oppfordrer oss til å forankre fasten i påsken - og ikke i moderne selvrealisering. Fastetiden er ikke et selvhjelpsverktøy hvor målet er å flekse viljestyrkens muskler og føle seg flink.

– Det virkelig grunnleggende for fasten er at fasten ikke er et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. All fastemessig praksis må høre inn under det, ellers risikerer det å bli et mål, heller enn et middel, sier biskop Erik Varden til katolsk.no. 

Les hele intervjuet her.

Les også:

• Ettertanke | Norge skal bli Guds igjen
• Ettertanke | Uansett hva som skjer
• Ettertanke | Forkynn Kristus med stor kraft

Åpen kirke og direktesendte messer i den stille uke

St. Olav domkirke i Oslo, mandag i den stille uke 2021.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg er så takknemlig for at det er åpen kirke hele den stille uke i St Olav domkirke! Og for at vi kan se direktesendinger fra messene hver eneste dag!

Tidligere har jeg skrevet om hvor ille det er at vi ikke får komme til messe, og om hvordan det å være kristen uten kristent fellesskap og uten nattverd er sulteforing. Jeg har ikke tenkt til å gjenta det her, du kan lese mer om det her hvis du kjenner på det samme.

Gå i kirken nå når du kan

La oss heller fokusere på det som kunne vært verre: Vi kunne faktisk hatt fullstendig stengte kirker nå, slik vi hadde i januar. Kirkene har gått fra å være negativt særbehandlet (den gang restauranter og butikker fikk holde åpent, mens kirker måtte være helt stengte) til å nå faktisk være positivt særbehandlet (vi får ha dørene åpne, selv om butikker og restauranter må holde stengt).

Er det noe koronatiden har lært meg, så er det å ikke ta noe av dette for gitt. Gå i kirken nå når du kan, for senere kan det plutselig bli stengt igjen. Kom og vær i tilbedelse. Gå korsveien. Tenn lys og be for de du vil be for.  Kom og bare vær sammen med Jesus, i stillhet.

Åpningstider i den stille uke

Vi har to kirker i St. Olav domkirkemenighet i Oslo: selve domkirken, St. Olav, og den lille St. Joseph kirke, som er skolekapellet til St. Sunniva skole. De er åpne for besøk til følgende tider i den stille uke:

Mandag - onsdag 29.03.21 – 31.03.21
St. Olav domkirke: 0800-1000 og 1200-1800

Skjærtorsdag 01.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000

Langfredag 02.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1030 og 1930-2200
St. Joseph kirke: 0800-1000 og 2030-2200

Påskeaften 03.04.21
St. Olav domkirke: 0800-1200
St. Joseph kirke: 0800-1700

Påskedag 04.04.21
St. Joseph kirke: 0800-1200

Når St. Olav domkirke er lukket, skyldes det at det feires messer der inne på mange, ulike språk. Du kan se alle messene på YouTube-kanalen og Facebook-siden til menigheten. 

Her finner du det digitale sendeprogrammet for den stille uke og påskehøytiden.

Her kan du tenne lys og be. (Statuene og bildene er skjult i pasjonstiden, derav det lilla kledet.)

Det er fortsatt noen få askebokser og en del palmegrener igjen. Kom og få! Det kan jo være fint å bruke asken nå på langfredag.

​

Ave Crux, spes unica. Hill deg kors, vårt eneste håp. 
Det er der lyset kommer fra.

Jeg tok ikke noe før og etterbilde, men dette er etter-bildet. Jeg ankom kirken andpusten, stresset og med hodepine. Etter en time i kirken var jeg oppladet igjen. Ta turen du også!

Grunnen til at jeg ankom kirken andpusten, var at jeg måtte sykle i maks hastighet for å rekke St. Olav bokhandel før de tok påskeferie. Jeg rakk det heldigvis akkurat. Takket være klikk og hent fikk jeg dermed med meg St. Olav forlags to nyutgivelser av Sigrid Undsets konversjonsromaner Gymnadenia og Den brennende busk, begge med historiske bilder fra romanens samtid. Jeg har liksom en drøm om at jeg skal få lest i dem i ferien...

Utsnitt fra Gymnadenia. Sigrid Undset som 16-åring i 1898.
Du kan kjøpe bøkene fra St. Olav bokhandel, eller du kan bestille dem gjennom din lokale bokhandel.

I tillegg til bøkene, fikk jeg sikret meg påskelys hos St. Olav bokhandel. Du kan kjøpe det i nettbokhandelen eller gjennom klikk og hent.

Påskelyset til å ta med hjem, er en liten versjon av det store Kristus-lyset som innvies påskenatt i kirken. Her et bilde fra 1. påskedag 2019.

Vakkert syn på kjøkkenbenken. Gleder meg til å tenne på dette under liturgien som streames påskenatt!
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les mer om katolsk påske her på bloggen:

• Den stille uke og påsken i bilder - min bildereportasje fra St. Olav menighet og St. Dominikus kloster i den hellige uken i 2019 (altså siste normale påske så langt)
• Palmesøndag og den hellige uke - min bildereportasje fra den stille uke i St. Olav menighet i Oslo 2018
• Katolsk bypåske - om en påske som ble fin selv om den ikke gikk etter planen, med bilder fra midnattsmessen påskenatt
• Ettertanke | Syndefallet i revers - om den katolske påskeliturgien - kort oppsummert
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - Her kan du lytte til Hosianna med gregorianske toner.
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage i St. Paul kirke i Bergen
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Ettertanke | Korsets gåte - om å knele ned og kysse Jesu føtter på korset under langfredagsliturgien. Å gå fram til Jesu kors på denne måten og få ditt eget møte med Jesus er en fullstendig overrumplende, overveldende opplevelse. Hver eneste gang.
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo 2017
• Påskeaften | Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet
• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - et påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013. Om hvordan påskefeiringen endret seg for meg da jeg gikk inn i Den katolske kirke.

Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no

Tulipanmetoden | Du vår med ljose dagar

Fastetidstulipaner.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 2. mars 2020

Oups, plutselig har jeg visst fått vannrette tulipaner. Jeg tror trikset i fastetiden er å gjøre som tulipanen: Legge seg langflat og strekke seg mot lyset. La oss kalle det tulipanmetoden.

Fastetiden er tiden for å søke Gud med enda større intensitet enn vanlig. 

Gud er lys. Derfor funker tulipanmetoden.

Gjør som tulipanen: 
Søk lyset.
Strekk deg etter lyset, alt du kan.
Søk Gud, av hele din sjel og av all din makt og med hele din stilk.

«Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham» (1. Joh. 1,5).

Gjennomskinnelige.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 20. februar 2016

Lev i lyset

Johannes skriver: «Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.

Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.» (1. Joh 1,1-5)

No livnar det i lundar

Jeg er überklar for «du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song» - den våren som «spår at Gud oss lagar ein betre vår ein gong». Om våren er det lettere å se Guds herlighet, rett og slett. Derfor passer det bra med Johannesprologen etter den neste tulipanen.

Det ER lettere å se Guds herlighet om våren.
Her eksemplifisert ved en tulipan i hagen, kledd i vanndråper.
Hold ut, hold ut, min sjel. Bare to måneder igjen til mai nå.
Kom mai, du skjønne, milde!
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 14. mai 2017

Johannesprologen | Og vi så hans herlighet

I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til
i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.

Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.

Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn.

De er ikke født av kjøtt og blod,
ikke av menneskers vilje
og ikke av manns vilje,
men av Gud.

Og Ordet ble menneske
og tok bolig iblant oss,
og vi så hans herlighet,
en herlighet som den enbårne Sønn
har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
        
Johannesevangeliet 1,1-15

 Her er de samme tulipanene fire dager senere. 
Tulipaner blir liksom ikke visne. De blir bare vakrere og vakrere. Aller vakrest er de rett før de dør.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 6. mars 2020

Blomsten som ikke visner

Tulipaner er ikke som andre blomster. Mens andre blomster blir visne med alderen, blir liksom ikke tulipanene det. De blir bare vakrere og vakrere. Aller vakrest er de rett før kronbladene faller av. 

Du har kanskje ikke sett det, fordi du har kastet tulipanen før de har kommet så langt. Men tulipaner endrer altså fargeintensitet og fargespill etterhvert som de nærmer seg slutten av livsløpet. Mot slutten ser de ut som de er laget av den fineste silke.

Så ja, når det kommer til det indre mennesket og Gud, satser jeg definitivt på tulipanmetoden, rotfestet i kjærlighet.

I dag skal Paulus få det siste ordet, med denne utrolig vakre bønnen fra Efeserbrevet:

"Derfor bøyer jeg mine knær for Far

han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.

Må han som er så rik på herlighet,

gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.

Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,

ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer
enn det vi ber om og forstår,

ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen."

Ef 3,14-16

Vakre tulipanen min. Takk for besøket.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, 6. mars 2020

Ettertanke | Søk Gud i det skjulte

«Gud er der. I det skjulte. Og han er alt du trenger, og alt du lengter etter. Alt.» Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det kan virke litt rart at Jesus er så opptatt av at vi skal faste, be og gi i det skjulte som han er i dag. 

Det er jo bare noen minutter siden han sa (i den samme Bergprekenen) at «dere er verdens lys» som skal settes i en stake, «så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,14-16)

Så: Hva er det Jesus egentlig vil? At vi skal la menneskene se de gode gjerningene vi gjør, så de kan prise vår Far i himmelen? (Matt 5,16) Eller at vi skal skjule det gode vi gjør, slik som han anbefaler igjen og igjen i kapittel 6?

Jeg tror vi må gå ut fra at han mener begge deler. Det krever imidlertid en enorm ydmykhet å leve med sine gode gjerninger der ute hvor folk kan se dem. Det er skremmende fort gjort at du lurer deg selv til å tro at du er en ydmyk toller når du egentlig, helt uforvarende, har blitt en selvgod fariseer. (Hvis du tenker om deg selv at du er trygg fordi du er enormt ydmyk, så er det iallfall en viss fare for at du ikke er det. Den ekte ydmyke tenker ikke slik.)

Det er ikke ofte Jesus sier «Pass dere for», men det gjør han i dag. Jesus advarer knallhardt mot faren ved å gjøre noe for å bli sett, for å «vise seg for folk».

Det gjør han fordi menneskets ursynd er hovmodet. Denne dødssynden fødte alle de andre syndene inn i verden. I Edens hage var det menneskets hovmodige ønske om å bli som Gud som førte oss alle ut i elendigheten.

Den eneste kjente medisinen mot hovmod, heter ydmykhet. Og det er nettopp det Jesus hjelper oss til å øve på. Ved å gjøre ting i det skjulte hindrer du hovmod, som er den farligste synden.

Men i tillegg: Det ligger store skatter gjemt i det skjulte. Fordi Gud er i det skjulte (Matt 6,6).

«Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket, og rikdommer, gjemt på hemmelige steder, for at du skal vite at jeg er Herren, Israels Gud, som har kalt deg ved navn.» (Jes 45,2-3)

Søk Gud i det skjulte. Han vil lønne deg. Og lønnen? Den er Gud selv. Han gir deg seg selv. Det er Gud du finner i det skjulte. Og det er faktisk all lønn du trenger. Å få være alene med den som elsker deg. Finnes det noe bedre enn det?

Gå inn i lønnkammeret og lukk døren. Gi penger i det skjulte. Fast i det skjulte. Be i det skjulte. Da kommer du til å oppdage at du ikke er alene der i det skjulte. Gud er der. Og han er alt du trenger, og alt du lengter etter. Alt.

«Se, du gleder deg over sannhet i mitt indre, du lærer meg visdom i det skjulte.» (Sal 5,8)

Første gang publisert i avisen Vårt Land 26. februar 2020 da Matt 6,1-6.16-18 var dagens bibeltekst

"Vi rekker våre hender frem som tomme skåler,
kom til oss, Gud, og gi oss liv fra kilder utenfor oss selv.
La våre liv få bære frukt til legedom for andres sår.
Din nådes skaperverk skal skje i tomme hender.
O Gud, all godhets giver: Kom,
ta bolig i vår fattigdom!"
(Svein Ellingsen - lenke til salmen på Spotify med Nordstrand kirkekor)

Det stille rommet

Her er mitt pusterom i hverdagen. En bitteliten gang mellom tre rom innerst i leiligheten. Det er ikke et stort rom, men det er stort nok til å knele ned. Og det er jo alt som trengs. Jeg trenger å ha det sånn - så lett tilgjengelig - sånn at det er i veien (bokstavelig talt). Sånn at jeg snubler over det. Sånn at jeg blir minnet på å be midt oppi alt. Et sted å møte Jesus.

Bønneskammelen er en gave fra en venn. Jeg skulle ønske slike kneleskammeler ble masseprodusert og solgt i Norge, slik at jeg kunne tipse deg om hvor du får kjøpt en, men denne er altså spesiallaget av en norsk møbelsnekker. Jeg er veldig takknemlig for å ha blitt velsignet med denne gaven (som kom overraskende, som sendt fra oven), for Gud vet at jeg trenger et bønnested som jeg kan snuble over. Sånn at jeg blir minnet på å be midt oppi alt. Et sted å møte Jesus.

Her er et fint råd fra Edin Løvås: «Min anbefaling er en minimumsdisiplin, hvor du kanskje setter av syv til ti minutter til andakt og bønn. Det bør helst skje på den tid av dagen når man er mest våken. Når skal man så be lenge? Du skal be lenge når du er i stor nød. Da har du inspirasjon hele veien.»

 

"Give me Jesus" står det på det øverste kortet. Her får jeg hjelp til det.
Et keltisk kors. Et krusifiks med St. Benedikts medalje. Ikoner med Jesus, den hellige familie, den hellige erkeengel Mikael og alle disiplene.

Folk som levde før oss visste at hvis troen vår skal klare å pulsere friskt i hverdagen trenger vi hjelp. Kristen kunst og synlige trosuttrykk former oss utenfra og innover. De minner oss på Gud. De hjelper oss til å løfte blikket, elske Gud og elske hverandre.

Stille i kirken. Pust inn. Pust ut. Hvil i Gud. Lytt. Gå ut og møt verden fylt av litt mer fred.
Hellige øyeblikk. Det går an å finne dem også en travel morgen, midt mellom levering av barn og spurting til jobb. Er du i Akersveien i Oslo, så stikk innom St. Olav domkirke. Selv om du bare har to minutter; det er definitivt verdt det. Sidedøren står åpen hele dagen, sju dager i uka.
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Den stille uke og påsken i bilder

PÅSKEGLEDE: Den stille uke og påsken feiret jeg i både St. Olav domkirke og i St. Dominikus kloster. Dette bildet er fra St. Olav 1. påskedag. Etter fastetidens nøkternhet i både blomster, kunst og musikk, flommer det over av påskeglede for alle sanser i påskehøytiden.
(Alle foto og videoer: Ragnhild H. Aadland Høen)

Jeg elsker å feire påske på katolsk vis. Dessverre hadde jeg ikke kapasitet til å poste her på bloggen i den stille uke, men her kommer en skikkelig oppsamlingspost med bilder og videoglimt fra både den stille uke og påskeuken.

Jeg starter med palmesøndag, og tar deg med gjennom alle dagene i den stille uke og i påskeoktaven, helt til 8. påskedag.

Litt ordforklaring: Den stille uke starter palmesøndag, mens påskeuken starter påskedag. Påskeoktaven varer i de åtte dagene fra og med påskedag til og med søndagen etter. Påsketiden varer i 50 dager, helt til pinse.

Sånn. Nå er du klar for en røys med spesielle, hellige dager.

PALMESØNDAG

PALMESØNDAG: Vi var med på den siste av i alt 14 palmesøndagsmesser i St. Olav menighet palmesøndag 2019. Den ble feiret klokken 19.30 i St. Joseph kirke. St Joseph ligger rett på den andre siden av gata fra St Olav domkirke, inne på skolens område. Du klarer ikke å feire 14 messer på én dag uten å ta i bruk to kirker.

Jomfru Maria og alle andre statuer er tildekket i fastetiden.

Ved inngangen til alle kirker finner du vievannskar med hellig vann. I St Joseph kirke møtes du av den hellige Josef som holder Jesus trygt på armen. Vi dypper fingrene i vievannsfonten og velsigner oss med korsets tegn. Denne enkle handlingen – som selv de minste barna elsker å gjøre – er en påminnelse om og en fornyelse av dåpen. Det innviede vannet blir uttrykk for lengselen etter et rent hjerte, hellighet, uskyldighet, en ny begynnelse og Guds beskyttelse mot det onde. Les mer om vievannet her i denne ettertanken.

PALMESØNDAG er første dag i den stille uke. Uken kalles også den hellige uke. Her er Sunniva og jeg på vei hjem fra palmesøndagsfeiringen. Kirkeveien vår går gjennom Slottsparken.

MANDAG I DEN STILLE UKE

MANDAG: Mandag i den stille uke oppstod den katastrofale brannen i Notre-Dame. Det var en brann som gikk dypt inn på meg. Det første døgnet gikk det knapt en time av min våkne tid uten at jeg fikk tårer i øynene. Jeg er i full gang med å lage en omfattende bloggpost om Notre-Dame-brannen, med undertittelen "Quo vadis, Europa?" (jeg er bare ikke ferdig ennå, fordi det er så mye jeg vil ha inn).

Det er et mirakel at brannen fikk hele verden til å snakke om Kristi tornekrone i denne helligste av alle uker.
(Foto: Keep the Faith)

TIRSDAG I DEN STILLE UKE

 TIRSDAG: Tirsdag i den stille uke er det alltid oljevigselsmesse i domkirkene, der prester fra alle menigheter i hele bispedømmet deltar. Mektig!

 I oljevigselsmessen vigsler biskopene over hele verden de hellige oljene for salving av syke og katekumener samt den hellige krisma (som brukes ved dåp, ferming/konfirmasjon og ved ordinasjonen) - kort oppsummert ALL olje som brukes i hele bispedømmet i et helt år. 

Oljevigselsmessen er svært populær. Det er alltid fullstappet langt ut i våpenhuset.

Over den indre inngangsdøren står det i gullskrift "Her er Guds hus og himmelens port", et sitat fra Jakobs drøm i 1. Mosebok 28,17.

Vakre St. Olav domkirke.
Hjemme. Her hører jeg hjemme.

"Føler du deg mer hjemme i Den katolske kirke?" spør mange protestanter meg. Da pleier jeg å svare "Nei. Jeg føler meg ikke mer hjemme. Jeg kom hjem."

ONSDAG I DEN STILLE UKE

ONSDAG: Denne kvelden deltok jeg i kveldsmessen og kveldsbønnen i St. Dominikus kloster på Majorstua.

ROMANSKE BUER: Vakker klosterkirke. Jeg kan ikke for det, men selv etter elleve år som katolsk kristen blir jeg fortsatt rørt av å se nonner og munker i bønn. Ikke rørt i betydningen at jeg gråter, men i betydningen at jeg blir berørt av Den Hellige Ånd. Det er så sterkt å se! Til og med klærne deres vitner om Gud, om hvordan de har viet hele seg og hele livet sitt til Gud. Elsker det! Her kan du lese liturgitidene til den delen av klosterliturgien i St Dominikus som er åpen for alle å delta i.

STERK KLOSTERHISTORIE: Denne plaketten henger bak i kirken. Der står det:  "Hvis ikke hvetekornet falder i jorden og dør blir det alene, men hvis det dør bærer det megen frukt. Johannes 12,24.
Pinse 1221. Pinse 1921. 
Til erindring om pater Reginald Helaine 27. mai 1924
som førte predikebrødrene tilbake til Norge syv århundreder efter deres første ankomst og fire århundreder efter landflyktigheten.
Jeg vil føre dem tilbake til dette land og jeg vil opbygge dem og ikke nedbryte og jeg vil plante dem og ikke oprykke. Jeremias 24,6"

Jeg satt på bakerste rad under kveldsbønnen vesper. De siste åtte minuttene tok jeg fram mobilen og filmet med den. Her kan du bli med til St. Dominikus og lytte til kveldsbønnen 👇🏻

https://youtu.be/7LE6AyEdf1o

Velkommen til klosterbønn

Fikk du lyst til å bli med en annen kveld? Vanlige uker er det messe klokken 18.30, etterfulgt av kveldsbønnen vesper, mandag til og med fredag. Lørdag starter messen klokken 18.00, etterfulgt av vesper.

Mandag-fredag kan du også delta i morgenbønnen laudes klokken 7.20. Lørdag og søndag er det laudes klokken 8.30. Alle er velkommen til klosterkirken!

SKJÆRTORSDAG

SKJÆRTORSDAG: Skjærtorsdag var Maria og jeg i St. Dominikus kloster igjen, til feiringen av den hellige skjærtorsdagsmessen. Skjærtorsdag er første dag i det hellige triduum. Liturgien disse tre hellige dagene - skjærtorsdag, langfredag og påskevigilien - er en eneste lang liturgi. Dominikanermunk p. Haavar Simon Nilsen forklarer mer om skjærtorsdag og liturgien i en helt ny video her på YouTube.

GETSEMANE: Etter at skjærtorsdagsmessen er over, overføres hostiene (de innviede og forvandlede nattverdsbrødene) fra tabernakelet til en Gestemane hage i kirken. Dette gjøres i alle katolske kirker i hele verden denne dagen.

NAKENT ALTER: Alteret kles helt nakent og gjøres klart til langfredagsliturgien. Offerbordet trer synlig fram. 

TILBEDELSE: De troende blir igjen i kirken og tilber Jesus i sakramentet.

GETSEMANE: Det er få ting som slår det å få bli med til mørket i Getsemane, til hagen der kjærligheten ofrer alt. 

VÅKENATT: Våkenatt i Getsemane hage. «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38) 

HJEMVEI: På veien hjem gikk vi innom lekeplassen på Vestkanttorvet.

LANGFREDAG

LANGFREDAG: Mens den lange og omfattende, to timer lange Langfredagsliturgien ble feiret i kirken (les mer om den på bloggen her), gikk barna korsveien sammen med Jesus. Her er første stasjon: Jesus er hos Pilatus og dømmes til døden.

KORSVEIEN: Andre stasjon, Jesus mottar korset.

12. STASJON: Jesus dør på korset.

BARNAS KORSVEI: Veronicas svetteduk er fra 6. stasjon. Terningene er fra 10. stasjon: Jesus blir avkledt, og alle soldatene triller terning om hvem som skal få klærne hans. Skålen med vann er fra 8. stasjon: Jesus trøster Jerusalems kvinner. (Alle barna fikk ta dråper med vann på kinnet sitt, for å symbolisere kvinnenes tårer.)

EVANGELIEFORKLARING DEL 2: Det skjer ekstremt mye i denne menigheten. Underveis under korsveien kom en stor, filippinsk sanggruppe som hadde booket rommet vi var i. De skulle øve til sin messe. Hva gjør man da? Da fullfører man korsveien. Deretter flytter man resten av evangelieforklaringen ut, så klart.

HALV STANG: Det er langfredag. Kirken sørger på ekte.

KOLLEKTEN: Johannes og Maria fikk bære fram kirkeofferet. Høytid.

Å ÆRE KORSET: Dette krusifikset tas kun fram denne ene dagen i året. Da kommer alle fram for å ære det, én og én. Les mer her om denne høytidelige, sterke, "himmelske pedagogikken".

PÅSKEAFTEN  - "DEN STORE OG HELLIGE SABBATEN"

Les en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet: "En gammel homilie til den store og hellige Sabbat", av biskop Epifanios av Salamis (300-tallet). Her er starten på prekenen: ^
"Hva er dette? En stor stillhet råder i dag over jorden, og en stor ensomhet. En stor stillhet fordi Kongen sover. Jorden rystet i angst og ble stille fordi Gud sov inn i kjødet og gikk ned i søvnens rike for å vekke dem som hadde sovet i århundrer. Gud døde i vårt kjød, og dødsriket skalv. Gud sov inn for en liten stund og vekket dem av søvnen som holdt til i dødsriket.

Han går for å hente Adam, vår første far, det tapte får. Han går til alle som sitter i mørke og dødens skygge. Han går til Adam og Eva for å løse dem av deres bånd, han som både er deres Gud og deres sønn." Fortsettelsen leser du her på bloggen.

PÅSKEDAG

PÅSKEDAG er den viktigste dagen i kirkeåret, og dermed i året. Dette var en pontifikal messe, det vil si en messe som feires av biskopen.

En dobbel Händel

Høymessen i St. Olav domkirke 1. påskedag ble avsluttet med en dobbel Händel: Først "Deg være ære" som G. F. Händel skrev melodien til, deretter Halleluja-koret fra Händels Messias. Jeg tok fram mobilen og filmet litt. Her kan du bli med til påskefryden i St. Olav 👇🏻

https://youtu.be/8ecwzqZAPXM

PÅSKELYSET: Det store Kristus-lyset innvies påskenatt. Alle dåpslys som gis til dåpsbarna (eller til voksne som døpes) gjennom hele året, blir tent fra dette lyset.

PÅSKEVANN: Det er alltid noen voksne som blir døpt påskenatt. Før dåpen senkes påskelyset tre ganger ned i dåpsvannet. Med påskelyset velsigner man dåpsvannet for dem som skal bli døpt det neste året. Oppstandelsens lys gir kraft til dåpen. I praksis supplerer man ved å velsigne mer vann gjennom året. Alle som vil kan ta med seg vievann (innviet, hellig vann) til bruk i sine vievannskar hjemme. Her er min flaske med hellig vann som ble velsignet påskenatt.

PÅSKEGLEDE: I katolske hjem er det fastetid helt til påskenatt. Det vil si at fargene hos oss er lilla i hele den stille uke. Første påskedag er det tid for å få tak i påskebuketten :)

2. PÅSKEDAG

2. PÅSKEDAG: Det har blitt fast påsketradisjon at hele familien drar til Norsk Folkemuseum i påskeferien. I år var vi der sammen med en koselig familie som nettopp har flyttet til Oslo. Johannes til venstre, Ingrid til høyre. I midten: En ny venn.

PÅSKEMYSTERIUM: Hvis noen skulle være i tvil: - Neste post er den vei!
Folkemuseet lager en natursti gjennom museet, der barna får et kart og ulike spor som gjør dem i stand til å løse en historisk krimgåte. Alltid gøy og spennende!

MARSIPANFIGURER: Navnet Sunniva betyr "solgaven". Her har Sunniva laget marsipanfigurer i påskeverkstedet på Folkemuseet.

Ingrids lille, sjarmerende påskegris.

Etter marsipanverkstedet var det tid for å male påskeegg.

3. PÅSKEDAG

3. PÅSKEDAG: Maria og jeg koser oss med årets første utendørs is. (Ja, det er VG-leseren utenfor VG-huset i Akersgata.)

ÅPEN KIRKE: 3. påskedag. Alltid fint å tenne lys og be litt. St. Olav kirke er åpen, slik den er hver eneste dag hele året. Ta turen innom hvis du er i nærheten!

For en hjemvei! Nydelige påskeliljer i nydelig påskevær i Slottsparken.

FØR OG ETTER: Det første bildet av magnoliatreet er tatt påskeaften. Det andre er tatt 3. påskedag. Det er liksom mulig å tro på oppstandelsen når man har sett et tre gå fra å se helt dødt ut, til å være fullt av de vidunderligste magnoliablomster.

3. påskedag er vi ikke en gang halvveis i påskeuken. Selvsagt er det fortsatt rett tid for å kose seg med å male påskeegg hjemme. Husker du at du hadde problemer med å holde egget du skulle male da du var liten? Det er jo våt maling over alt, liksom? Piperensere løser problemet på magisk vis. Et egg med håndtak! Perfekt!

4. PÅSKEDAG

4. PÅSKEDAG: Bare stoppe opp sånn på vei hjem og la seg fortrylle av de japanske kirsebærtrærne ved Nasjonalbiblioteket. Det er så fint. Dessuten var det Marias 5-årsdag denne dagen, hipp hurra! 🌸🌺

8. PÅSKEDAG - DEN GUDDOMMELIGE BARMHJERTIGHETS SØNDAG

Den guddommelige barmhjertighets søndag

Den åttende dagen i påsketiden heter Den guddommelige barmhjertighets søndag. Denne dagen gikk det en helt spesiell film på kinoer over hele Norge. Den handlet om den hellige søster Faustina og Den guddommelige barmhjertighet, og jeg var så heldig å få se den på Odeon. Sterk film! «The Church is only beautiful when she is merciful,» er en av setningene som sitter igjen hos meg.

En annen, viktig ting som filmen talte til meg om, er viktigheten av å være trofast mot det Jesus viser deg. Selv om du ikke ser det skje i din levetid, kan store ting likevel skje, etterpå, bare du stoler på Ham. 

Alt ble slik Jesus hadde vist søster Faustina - det ble blant annet startet en ny orden, og Kirken fikk en universell, årlig fest for den guddommelige barmhjertighet - men det skjedde ikke før etter hennes død.

Dette er det originale maleriet av Jesus, slik søster Faustina så ham i en visjon 22. februar 1931. Jeg liker det. Det er malt av Kazimirowski etter svært nøye instrukser av den hellige Faustina. Hvis du googler, finner du mange andre, mer søtladne varianter av bildet.

De søtladne, fordreide, knallfargede, nye versjonene av bildet med en feminin Jesus (og med et helt merkelig skjegg - hvor kom det fra?) har vært et hinder for meg til å bli glad i dette bildet. Derfor kjente jeg meg igjen i søster Faustina under filmen, når hun står der fortvilet med maleren (under en av hans første versjoner av maleriet) og sier "Hva er det du har gjort med ham? Det er ikke sånn han ser ut!" 

Før jeg så filmen, visste jeg ikke at det var så stor forskjell mellom originalen og de bildene som henger i både St. Olav i Oslo og St. Paul i Bergen. Hvorfor kunne vi ikke bare fått replika av originalen? Akk ja. 

I filmen sier søster Faustina blant annet at Jesus så nedover, og hun korrigerer posituren. Resultatet er en myndig og mandig figur som ser mot oss med mildhet – ganske forskjellig fra de mange bildene man ser rundt omkring.

Oppsummert

Har du hengt med helt ned hit? Imponerende. Det ble en uvanlig lang bloggpost det her. Men så er det også to av årets viktigste og mest intense uker jeg har oppsummert. Sånt gjør man ikke i en fei. Håper det ble til velsignelse for deg! 

Og du? Hvis du ikke tok deg tid til å lytte til videoen med "Deg være ære" og Händels halleluja-kor, så scroll oppover igjen og få den med deg. Det er nemlig ikke for sent å nyte påskemusikken. Påsketiden varer helt til 1. pinsedag!

Jeg ønsker deg en fortsatt velsignet påsketid!

Magnolia.
Trenger du flere gudsbevis, egentlig?
Alle foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Les også:

• Langfredag: Å ære korset - her tar jeg deg steg for steg gjennom den kraftfulle langfredagsliturgien, feiringen av Herrens lidelseshistorie - fra St. Paul kirke i Bergen
• Langfredag: Ave Crux Spes Unica - fra langfredag i St. Olav kirke i Oslo
• Exsultet | Den store påskelovsangen
• Påskeaften: Dagen da Jesus vekker de døde - få med deg en av de vakreste påskeprekenene som noen gang er skrevet

• Ettertanke | Hellige timer før påskemorgen - "Vi er på vei mot de timene da menneskehetens historie snudde – for all tid og all evighet."
• Palmesøndag: Hosanna Filio David - "Når Kirken synger gjennom århundrene, skjønner du at du er en del av noe vakkert, stort og mektig. Tid og rom oppheves når du går inn i den evige tilbedelsen. Det er som en tidsmaskin. Plutselig er du i kontakt med evigheten, med Gud."
• Palmesøndag: Den ensomme kongen - preken av dominikanerpresten Haavar Simon Nilsen
• Skjærtorsdag: Bli her og våk med meg - om det katolske synet på nattverden, med bilder fra skjærtorsdagsliturgien, prosesjonen og tilbedelsen i Getsemane hage (i St. Paul kirke)
• Skjærtorsdag: Med Jesus i Getsemane - fra feiringen i St. Olav kirke i Oslo
• Påskeintervju: Fra ferie til feiring - påskeintervju med meg som stod på trykk i avisen Dagen i 2013
• Les mer om den stille uke/den hellige uke og påskens hellige triduum her på katolsk.no