Her er hele Maria-foredaget som jeg holdt i gamle Øyestad kirke, etter invitasjon fra menighetsutvalget for Rykene og Nersten.
I dag, 8. desember, feirer vi den vakre høytiden «
Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven. Du kan lese mer om det lengre ned i foredraget her.
Før foredraget ble jeg intervjuet i kirken av Jon Fløistad. Det jeg sier i intervjuet om Maria og om helgenene er like viktig som det jeg sier i foredraget. Her får dere dermed begge deler: Først intervjuet, deretter foredraget.
Hvem er du egentlig?
· Ragnhild, vi her kjenner deg helst fra alt det du presterer, i skrift - på bloggen din, i Vårt Land etc. - og i tale, blant annet fra NRK andakter. I kveld vil vi gjerne vite mer om mennesket Ragnhild, hvem er du egentlig?
Vel, av sånne vanlige ting så er jeg fembarnsmor med fem barn fra 4-13 år, gift i 16 år og kommunikasjonsrådgiver for Kristin Skogen Lund i NHO. Jeg er oppvokst i Den norske kirke og alle de fine kristne organisasjonene som finnes i det lutherske landskapet, og er veldig takknemlig for alt det jeg har fått der. For snart elleve år siden gikk jeg inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap.
Hvis du spør meg om hvem jeg egentlig er, hva som er min dypeste identitet, vil jeg si at det er det at jeg er barn av Gud og har mitt hjem i hans Kirke. Og den identiteten er stabil og helt uavhengig av det jeg presterer og alt mulig annet som resten av verden bedømmer meg ut fra. Jeg er først og fremst bare Ragnhild, barn av Gud.
Hva betyr troen for deg?
· Hva betyr troen for deg?
Er det lov å si alt? Jeg tror nesten jeg må si det selv om det høres for stort ut for mange. Det er der lyset kommer fra. Jeg synes C. S. Lewis sier det veldig godt: "Jeg tror på kristendommen på samme måte som jeg tror på at sola har stått opp: ikke bare fordi jeg ser den, men fordi at det er ved den jeg ser alt annet."
· Har din tro noen gang vært anfektet?
Ja, det har den. På videregående opplevde jeg så mye tvil, at jeg bestemte meg for å gi Gud en siste sjanse: et år på bibelskole. Jeg hadde liksom tatt all tvilen og dyttet det inn i skapet til alt kom veltende ut. Det året med undervisning og med sjelesorg ble helt avgjørende for meg. Jeg har aldri likt lettvinte eller overfladiske løsninger. Jeg liker, og trenger, dybde; å bli tatt på alvor, ikke minst i troen. Troen må bo i hele meg, ikke bare i hjertet, men i hjernen også. Jeg må vite at den kristne troen er sann.
· I alt du skriver og taler virker du så trygg og glad, har du oppskriften?
Jeg bare gir videre det lyset jeg selv får, og jeg tror ikke det finnes noe annet triks enn å holde seg nær Jesus, nær Gud, han som er kjærlighet. All you need is love, og dyp mening med livet, og takknemlighet. Det finnes alltid noe å være takknemlig for. Jeg er grunnleggende trygg fordi jeg har opplevd at
hver gang ting faller sammen har Gud vist meg at han er alt jeg trenger. Jeg
er glad, men ikke sånn overfladisk happyclappy. Lyset er mer synlig når det skinner i mørket, og det går det kanskje an å merke?
 |
| "La Vierge au Lys" malt av William Bouguereau. |
Hvorfor "så opptatt av Maria"?
· I kveld har vi satt Jesu mor, Maria, i sentrum. Har du en forklaring på at enkelte kirkesamfunn er mer opptatt av Maria enn andre?
Først vil jeg si at vi ikke er Mariasentrerte. Vi er Jesussentrerte. Men siden Maria henger så nøye sammen med Jesus, så går det ikke an å rive henne løs fra Jesus. De to henger nøye sammen, på en nesten fysisk måte. Jeg tror Maria betyr så mye mer for oss i de historiske kirkene fordi inkarnasjonen er så viktig for oss.
Hvor var det Gud ble menneske? Inne i mennesket Maria. Alt hos oss er mer inkarnatorisk, mer kroppslig. Vi tror ikke bare på en åndelig, usynlig kirke, men på en både usynlig og synlig, "inkarnert" kirke som er Jesu legeme på jorden. Vi tilber med ånd, sjel og kropp, og har sju nådemidler i stedet for bare to. Alt med troen er liksom mye mer kroppslig hos oss.
Dessuten tror jeg det er sånn fordi det alltid har vært sånn. Det er ikke vi som er rare, vi er bare vanlige kristne som tror slik kristne har trodd over alt og til alle tider. Det er
det som er definisjonen på katolsk tro.
Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer, helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet.
Maria er Kirkens mor. Det har Kirken alltid tenkt.
 |
"Ecce Mater tua!" "Dette er din mor!" (Jesus i Joh 19,27)
Da Jesus hang på korset gav han oss sin mor som vår mor, og siden har alle kristne forholdt seg til henne på den måten, gjennom alle århundrer (helt til det var noen som fant på noe annet på 1500-tallet) |
Forskjell på tilbedelse og ærbødighet
· Hva ligger i Marias profeti i sin «lovsang» - fra nå av skal alle slekter prise meg salig?
Jeg får nesten lyst til å stille spørsmålet i retur: På hvilken måte føler egentlig protestanter at de priser Maria salig? Mitt inntrykk er at mange føler at de ikke kan prise Maria salig, selv om det står i Bibelen at vi skal gjøre det. De føler at det er farlig å prise henne på noe vis. Jeg selv er oppvokst med at Maria er nesten en ikke-figur, en ikke-person, som det er tryggest å ha minst mulig med å gjøre, for å unngå enhver fare for avgudsdyrkelse.
Jeg tenker at i en saligprisning av Maria ligger det iallfall et element av å være begeistret for Maria. Det ligger hengivenhet i det. Et element av kjærlighet og tilknytning. At hun er viktig for meg.
Hvis du priser noen salig, hyller du dem, på et vis. Kirken skiller skarpt mellom adoratio, som betyr tilbedelse, og honoratio, som betyr hyldest, en slags ærbødighet, at du gir dem ære - du kjenner det igjen fra engelsk, honour.
Tilbedelsen tilhører Gud alene, og det er avgudsdyrkelse hvis du tilber noe eller noen andre enn Gud. Det skjønner alle. Men ærbødighet er jo noe som sekulariserte nordmenn anno 2018 knapt har noe forhold til. Vi gir knapt Dronningen og Kongen ære, men det er altså noe i den retningen vi snakker om.
Hvis jeg neier for Dronningen eller bukker for Kongen betyr det ikke at jeg tilber dem. Dersom jeg kneler for Dronning Sonja eller for himmeldronningen Maria, betyr det ikke at jeg tilber noen av dem, men at jeg viser dem ære.
Dette er et kroppsspråk og et hjertespråk som til en stor grad har gått tapt i vårt protestantiske og sekulariserte, moderne samfunn, og det gjør det jo vanskeligere å fatte hva det hele går i. Vi er blitt ganske fattige, vi har liksom ingenting mellom tilbedelse eller ingenting. Så det håper jeg at dere sitter igjen med etter dette foredraget: En lyst og nysgjerrighet på å oppdage det som faktisk finnes mellom ingenting og tilbedelse.
(Slutt på intervjuet, over til foredraget.)
 |
| Foto: Ragnhild Aadland Høen, på universitetsmuseet i Bergen |
Maria Møy den reine
Jeg vil starte med å si tusen takk for invitasjonen. Jeg setter veldig stor pris på å bli invitert, og synes at det var modig gjort av dere å invitere meg, en katolsk kristen, til å snakke om Maria. Jeg skal innrømme at det hadde nok ikke
jeg gjort den gang jeg var lutheraner.
Selv om jeg fant mye fint hos katolske forfattere og forkynnere, skygget jeg langt unna alt som hadde med Maria å gjøre. "Hva er vitsen med å ta den dårligste delen av det katolikkene driver med, avgudsdyrkelse, og hente inspirasjon av det", liksom, tenkte jeg.
Jeg var veldig redd for å få et feil forhold til Maria. Det satt så dypt i meg at jeg hadde ikke en gang fått alt med Maria på plass før jeg konverterte. Men jeg visste jo at Den katolske kirke er Kirken, og at jeg kan stole på henne (Kirken), så da tok jeg det derfra. Og ti år senere er jeg der hvor dere finner meg nå.
Jeg lover at jeg skal snakke om Maria så varsomt jeg bare kan, samtidig som jeg vil forsøke å gi dere en smakebit av fylden av hva Kirken lærer om Maria. På slutten håper jeg du sitter igjen og føler deg inspirert og ja,
glad, som det stod i møteannonsen for denne kvelden.
Generelt vil jeg si at som katolsk kristen opplever jeg at jeg har den samme troen som før, bare i en fyldigere utgave. Når det gjelder Maria derimot, er det kanskje der troen min har forandret seg mest, fra egentlig ingenting og til det dere skal få høre om nå.
 |
| Foto: Ragnhild H. Aadland Høen på Universitetsmuseet i Bergen |
Vaksinert mot Maria
Jeg var så grundig vaksinert mot Maria-dyrkelse hjemmefra, at jeg nesten følte det var galt å synge "Vi synger med Maria vår store glede ut". Men jeg gledet meg over Maria der jeg fant henne i sangene vi sang i kirkekorene jeg gikk i. Jeg sang "Det hev ei rose sprunge" med stor glede og
en følelse av noe stort og vakkert – en fornemmelse av mysterium og under, når vi sang om "Maria møy den reine bar rosa til vår jord".
Sannheten er at Maria Møy den reine var høyt elsket i Norge før danskekongen stjal Kirken i Norge. Når jeg nå har våget å nærme meg Maria, har det vært fint å se hvordan hun er en del av min norske arv. Hun er ikke et fremmedelement. Hun hører til her i landet.
Jeg skal ta dere med på en slags vandring gjennom misforståelser, også blir bildet forhåpentligvis klarere og klarere etter hvert. Jeg kommer til å ta utgangspunkt i
Maria-festene og Maria-dogmene, også tar vi det derfra.
Jeg tenker jo ikke at dere i løpet av dette foredraget kommer dithen at dere sier ja og amen til alt, og tør å bli like glad i Maria som Jesus er, men
målet mitt er at dere iallfall skal ha blitt litt mindre redd for henne og litt mer glad i henne. Ja, litt inspirert, av Den Hellige Ånd, han som fylte og fyller Maria.
Den viktigste tolkningsnøkkelen
Men la oss begynne med starten, nærmere bestemt med den viktigste tolkningsnøkkelen av dem alle. Det gikk opp et lys for meg den dagen soknepresten kunne fortelle at ingen av Den katolske kirkes dogmer om Maria handler om Maria. De handler om Jesus og om Kirken.
Dogmet om at hun er jomfru er for eksempel viktig fordi Jesus var Guds og ikke Josefs biologiske sønn. Og dogmet om at hun er evig jomfru er viktig fordi Jesus var Guds
enbårne sønn.
Maria var den himmelens port, porta cæli, som Guds eneste sønn gikk gjennom, og etterpå kom det ingen Guds datter, eller flere sønner av Gud.
 |
Guds enbårne sønn. Og Marias eneste sønn. Sammen med sin gode fosterfar, St. Josef. Denne statuen står på St. Sunniva skole i Oslo.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Hvis du i løpet av dette foredraget ikke skjønner hva et-eller-annet jeg har sagt om Maria har med Jesus eller med Kirken å gjøre, må du ikke skylde på Maria, da er det min skyld.
Det å bare snakke om Maria i et foredrag, det er ikke en vanlig ting for oss katolske kristne. Jeg har faktisk aldri hørt en eneste preken om Maria, heller ikke et foredrag, enda jeg har vært katolikk i elleve år nå snart. Det jeg formidler her i kveld, er et sammendrag av det jeg har plukket opp i i trosopplæringen jeg selv fikk før jeg ble katolikk, i bøker jeg har lest, i forkynnelse og i samtaler her og der (fordi Maria jo naturlig hører til og stadig dukker opp her og der), i liturgien, i fromhetslivet, i kunsten og musikken.
 |
| JESUS OG MARIA: To berømte malerier av William Bouguereau, La Vierge au Lys (The Virgin of the Lilies, 1899, speilvendt) og Pieta (1876), satt sammen til et nytt bilde. |
Inkarnasjonens betydning
La oss starte med spørsmålet vi snakket litt om før foredraget.
Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med at vi har blikket festet på Jesus.
Det henger sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod. Og hvordan ble Jesus Kristus kjøtt og blod? Jo, i Maria, hun som profeterte at
“fra nå av skal alle slekter prise meg salig” (Luk 1,48). Ikke vær redd for henne. Du tilber ikke H. M. Dronning Sonja selv om du viser henne ære som Norges dronning. På samme måte tilber du ikke Maria selv om du viser henne ære som Himmelrikets dronning.
 |
NORSK MIDDELALDER: Slik ble Gud kjød og tok bolig iblant oss.
Dette er kanskje den vakreste altertavlen i Norge - noe som kan være årsaken til at den kronede himmeldronningen Maria har fått stå her i Mariakirken i Bergen, omgitt av helgener, i så mange århundrer, også gjennom snart fem protestantiske århundrer.
Klikk på bildet for å se nærmere på de vakre detaljene!
Foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse |
Herrens bebudelse
Jeg tenker det er naturlig å starte med den bibelteksten som vi nettopp har hørt. Vi befinner oss altså i
høytiden "Herrens bebudelse", "Annuntio Domini", som er en av de eldste kirkefestene vi har. "Maria budskapsdag" som den heter i De norske kirke.
25. mars, ni måneder før juledag, feirer Kirken den store dagen da Maria sa ja til å bli Porta Caeli - himmelporten - som Gud kom gjennom til jorden. De kristne har alltid visst at livet starter ved unnfangelsen, ikke ved fødselen.
Jesu unnfangelse er et så hellig, fortettet og grensesprengende historisk øyeblikk at det egentlig ikke er mulig å markere det sterkt nok. I kirkefesten denne dagen gjør vi det samme som vi gjør juledag: Presten og hele menigheten kneler i tilbedelse for Jesus under inkarnasjonsleddet i trosbekjennelsen:
"Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av Jomfru Maria og er blitt menneske."
 |
Utsnitt fra altertavlen i Mariakirken i Bergen.
Foto: Ole Horvli (C), gjengitt med tillatelse |
Maria - evig jomfru
Hvorfor er det egentlig så nøye at Maria var jomfru da hun fødte Jesus? Fordi barnet hun fødte er Guds sønn, ikke Josefs. Han er Gud. Dette dogmet henger nøye sammen med kristologien, med læren om hvem Jesus er.
De protestantiske reformatorene Luther, Calvin, Zwingli OG katolske og ortodokse kristne er dessuten enige om at Jomfru Maria er Semper Virgo, at hun forble jomfru livet ut. Hvorfor er dette dogmet om Maria så viktig å holde fast ved? Fordi det var Guds enbårne sønn hun fødte. Fram til rasjonalismen på 1700-tallet var dette barnelærdom for alle kristne, uavhengig av konfesjon.
 |
DEN ANDRE EVA: I bakgrunnen: Eva og Adam jages ut av Paradis av Guds engel.
I forgrunnen: Guds engel kommer til Maria, den andre Eva. Paradisets port åpnes på nytt. Maria blir den Himmelporten, Porta Cæli, som Gud kommer til verden gjennom. |
Den andre Eva
Vi katolske kristne tenker på Jesus som den andre Adam og Maria som den andre Eva. Det er en logisk slutning ut fra innsikt i Skriften.
Vi vet at alt gikk galt for menneskene da Eva sa nei til Guds vilje. Slik kom synden og døden inn i verden, og Adam falt med henne.
Vi vet også at alt begynte å bli rettet opp igjen for menneskene da Maria sa JA til Guds vilje. Slik kom Frelseren og det evige liv inn i verden.
Dialogen som fant sted mellom engelen Gabriel og Maria er den viktigste som har funnet sted i verdens historie. Tenk at Gud gjorde seg så avhengig av ett menneske!
Uten Maria, ingen Frelser og ingen frelse. Uten den andre Eva, ingen den andre Adam. De hører sammen, på en både fysisk og åndelig måte. Ved korset, ved livets tre, står de også sammen.
Evas NEI brakte synden og døden inn i verden. Gjennom Marias JA kom Frelseren og livet til verden.
Her må jeg kjapt legge til at Jesus og Maria deltar i Guds frelsesplan på ulikt nivå, de er ikke jevnbyrdige, og jeg vil sterkt presisere at Maria bare er et menneske som oss. Hun er ikke guddommelig. Det er et veldig, veldig viktig poeng. Vi tror ikke på en gudinne.
 |
En sivilisasjon båret av bønn. Angelus (1857–59) av Jean-François Millet.
Foto: Wikimedia Commons |
Angelus-bønnen
I nesten 2000 år har Kristi unnfangelse gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger hver dag, året rundt, med sine tre ganger tre klokkeslag.
Angelus-bønnen er grunnen til at Den norske kirke fortsatt har 3x3 klokkeslag i sine høymesser.
I middelalderen falt nordmenn på kne i tilbedelse på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd. Fortsatt kimer Angelus-klokkene fra katolske kirker her i Norge – morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag, deretter kiming.
Angelus betyr engel på latin. I de første tre slagene sier engelen Gabriel: «Vil du?» I de neste tre slagene svarer Maria ja. I de siste tre slagene blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen:
«Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde,
så vi som ved engelens budskap har erkjent
at Kristus, din Sønn, er blitt menneske,
ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet.
Ved ham, Kristus, vår Herre.» Amen!
Neste gang du hører 3 x 3 klokkeslag, så tenk på Herrens bebudelse, be om å bli fylt med Guds nåde slik Maria var det, og gi ditt ja til Jesus slik Maria gjorde det.
Maria som forbilde
Mange tenker på djevelen som en slags «jevnbyrdig motsats til Gud». Det er han ikke.
Djevelen er bare en fallen skapning. Hans motsats er ikke Gud, men skapningen Maria. Det er derfor djevelen hater henne så intenst, slik vi kan lese om i Johannes Åpenbaring kapittel 12, og slik vi kan se på dette bildet:
Djevelens opprør mot Gud bestod i et rungende og stolt «non serviam»: «Jeg tjener ingen. JEG vil være gud.» Etter det har all synd bestått i dette: i ulydighet mot Gud og mangel på tillit til Guds godhet.
Maria er den store kontrasten til djevelen. Hun er ydmyk, stoler på Guds godhet og gir seg selv helt til Gud ved sitt «fiat», sitt «la det skje». «
Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,38) Slik gjør hun det mulig for Frelseren å komme til verden.
Maria etterlever troens lydighet på fullkomment vis, derfor er hun et stort forbilde for oss. Hun tar imot engelens budskap i tillit. Hun tror virkelig at «ingenting er umulig for Gud» (Luk 1,37). Hun samtykker: «Det skje meg som du har sagt» (Luk 1,38)
Og Elisabet sier om henne: «Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse» (Luk 1, 45).
Det er for Marias tros skyld at alle slekter skal prise henne salig (Luk 1,48).
Maria er et forbilde for alle troende. Troen hennes vaklet aldri livet igjennom, ikke en gang i den siste prøvelsen da sønnen hennes døde på korset.
 |
"Vår Frue av tegnet". Maria med Jesus i magen.
Klikk på bildet for å se nærmere på ikonene. |
Forvirrende tittel: Guds mor
Noe av det mest talende som er sagt om Maria, står i tidebønnene for en av hennes fester. Der kalles hun "Adams datter og Guds mor". Det er hele vår frelseshistorie i et nøtteskall.
At Maria kalles Guds mor er nok den av hennes titler som oftest blir misforstått av protestanter. Det er
ingen – hverken katolske eller ortodokse kristne – som tror at Maria er mor til Gud fra evighet av.
Hun er et menneske, og bare det. Det vi bekjenner når vi sier Mater Dei – Guds Mor – er en sterk Kristus-bekjennelse. Som alt annet med Maria handler også denne tittelen om Jesus: Vi bekjenner at sønnen hennes faktisk er Gud.
"Dette svimlende faktumet, at en jente i tenårene fikk bli Guds port inn i verden, tar ingenting bort fra Guds herlighet, det innebærer ingen subtraksjon i den tilbedelsen vi bare får gi til den ene og sanne Gud. Det gjør hans herlighet større." sier den svenske presten Anders Piltz.
Han fortsetter:
"Maria forholder seg ikke til Jesus som 1 + 1 = 2, som to konkurrenter om oppmerksomheten, men som 1 x 1 = 1, to som samvirker i samme plan, bare ikke på samme plan. Maria er helt og holdent en skapning. [...]
Maria er ikke en distraherende faktor i utkanten av scenen, hun er prototypen for det troende mennesket, kalt som vi er til å bli Kristusbærere, til å føde Kristus til verden gjennom vårt liv!"
Navnet Guds mor er dessuten hentet direkte fra Bibelen, der Elisabeth kaller henne for nettopp dette: Herrens mor, når hun sier
sitt
Benedicta tu – velsignet er du.
«Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?"
 |
Sterk Kristus-bekjennelse: "Hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg?"
Foto fra utstillingen "Mary Expectant with Child" i Salzburg-katedralens museum (Nov 2006 – Jan 2007)
|
Mater Dei
Og da, når vi først er inne i latinens vakre verden, tenker jeg det passer å ta et lite avbrekk med
et dikt av den norske dominikanermunken Arnfinn Haram. Dette diktet er fra diktsamlingen hans "Babylonsk harpe" som er utgitt på Efrem forlag.
Først litt latinforklaring:
Mater Dei betyr altså Guds Mor.
Benedicta tu betyr "velsignet er du", Elisabeths hilsen til Jomfru Maria.
Ecce mater tua betyr "dette er din mor", det var det Jesus sa til disippelen Johannes ved korset.
MATER DEI
Mater Dei
kva veit eg om deg?
det er så mange som har freista
å viske bort biletet ditt
vekk frå augo
vekk frå hjarto
hjå dei som trur på son' din
kva skal det tene til
å stoppe munnen
på dei som prisar deg sæl?
Skrifta held ikkje opp med sin tale
Elisabeth helsar deg like fullt
som velsigna mellom kvinner:
benedicta tu!
og han som dei vil ære
ved å gløyme deg
talar tungt og tydeleg frå krossen:
ecce mater tua!
og eg svarar:
mor!
Dette nære morsforholdet til Maria ønsker Jesus at vi alle skal ha, vi som er hans brødre og søstre. Han ønsker ikke at vi skal være morløse. Han har gitt oss sin egen mor til å være vår mor.
Det som var og er Marias hovedoppgave er å gi oss Jesus. Å gjøre ham tilgjengelig for oss, å dra oss nærmere ham. Å peke og peke og peke på Jesus og si «Det han sier dere, skal dere gjøre.» (Joh 2,5)
Det er ingenting Maria heller vil enn å vise oss Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg som er mor selv: Ikke noe menneske er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.
Marias forstørrelsesglass
Her er den viktigste lærdommen om Maria som jeg har fått disse snart 11 årene: Det er ikke sant at hvis du blir glad i Maria vil hun ta fokuset fra Jesus. Tvert imot. Når du tar Maria i hånden fører hun deg alltid til Jesus, og hun sier: «Det han sier til deg, skal du gjøre.» (jf. Joh 2,5) Bare prøv selv.
La meg få gi deg forstørrelsesglasset som Maria holder i hånden. Hva tror du vil skje hvis du tar imot det? Jeg oppdaget Jomfru Marias forstørrelsesglass da jeg leste dette sitatet av Pave Benedikt XVI:
«Marias storhet består i det faktum at hun ønsker å opphøye Gud, ikke seg selv.»
Det vil si, jeg leste sitatet på engelsk, og da står det: «Mary’s greatness consists in the fact that she wants to magnify God, not herself.» Det engelske ordet «magnify» kan bety to ting på norsk: 1. Opphøye og 2. Forstørre. På engelsk heter et forstørrelsesglass «magnifier».
Når Maria sier
«Min sjel opphøyer Herren» (Luk 1,46), sier hun på engelsk:
«My soul magnifies the Lord». Fant du igjen forstørrelsesglasset? Hvem var det som ble forstørret når du så gjennom det? Herren, så klart. Maria retter aldri forstørrelsesglasset mot seg selv.
Du ser det også i ikonene, der Maria alltid peker på Jesus eller slår blikket ned mot han. Det handler alltid om Jesus, aldri om henne.
Når du nærmer deg Maria peker hun alltid på Jesus og drar deg mot ham. Hver gang du ser gjennom forstørrelsesglasset som hun rekker deg, vil du oppdage at Jesus vokser og blir større i ditt liv.
I Marias Lovsang – på latin: Magnificat – synger Maria dette: «Han gjorde storverk med sin store arm; [...] men de små opphøyet han». Herren opphøyet tenåringen Maria til å bli den som fødte hans frelsesplan inn i verden. Gud forstørrer og opphøyer alltid de små og ydmyke – ikke de store og stolte.
Gud opphøyet tenåringen Maria til å bli den som bar tidenes frelsesplan inn i verden. Dypest sett er det hva vi også er kalt til. Guds Ord skal inkarneres i oss.
Dermed blir spørsmålet: Hvordan kan Guds Ord bli levende i deg, i din kropp? Hva vil Jesus med deg i dag? Du kan være sikker på at Gud vil noe med livet ditt, også denne onsdagen. Bare spør ham, han svarer mer enn gjerne.
 |
"L'Assomption" av Bruno Chérier (1893)
Klikk på bildet for å se det i større format.
|
Marias opptakelse i Himmelen
15. august feirer vi festen for Jomfru Marias opptakelse til Himmelen, som er ett av dogmene om Maria. Dette er et av de dogmene som egentlig handler om Kirken.
Hvorfor er det et poeng at Maria ble opptatt i den himmelske herlighet med både kropp og sjel? Fordi det viser oss at legemets oppstandelse er reell. Det er en oppfyllelse av det løftet Jesus har gitt alle som følger ham om at vi også vil bli tatt imot i Paradis. Helt fysisk, helt virkelig. Er det ikke herlig?
Denne læren om Marias opptakelse i Himmelen har blitt utrolig fremmed for protestanter i dag, de fleste har nok ikke en gang hørt om den, men i mange århundrer var den en del av luthersk kristendom. Luther selv holdt den for å være sann! Å hevde at Den katolske kirke fikk en «ny lære» om Marias opptakelse i himmelen i 1950 er dermed like korrekt som å si at treenighetslæren var en ny lære som oppstod på kirkemøtet i Nikea i år 325.
Kan man finne resonansbunn i Skriften for læren om Marias opptakelse i himmelen i Skriften? Ja, det kan man. Når vi vet at Gud kunne ta både Enok og Elias opp til himmelen med sjel og legeme er det vanskelig å forstå at denne æren ikke kunne bli hans sønns mor til ære også.
Det er ikke sånn at noe er sant bare hvis det står i Bibelen. Noe er sant fordi det er sant. Når vi vet at Kirken helt fra de tidligste tider har feiret denne læren i liturgien – ja, da stiller man seg på sidelinjen kirkelig sett om man hevder noe annet.
Og for alle som vet hvor viktige relikvier er for katolske og ortodokse kirke: Det er et faktum at det
ikke et eneste sted i verden finnes, eller har fantes, noen som hevder de har en relikvie fra Marias kropp. Det betyr bare én ting: At hun faktisk ble tatt opp til Himmelen med sjel OG kropp. Dette er noe Kirken har visst hele tiden.
 |
| Maria som Himmeldronningen. I det gamle Testamente var det kongens mor som var dronning, ikke kongens kone. |
Himmeldronningen
I katolsk tid i Norge var Marias Himmelfart en av de fem Maria-merkedagene på den norske primstaven. På primstaven finner du disse Maria-dagene: Kyndelsmesse 2. februar, Marias Budskapsdag 25. mars, Maria Himmelfart 15. august, Marimesse om høsten (Marias fødselsdag) 8. september og Marias unnfangelse 8. desember.
Hvis du har en primstav, vil du se at det er en krone avmerket på denne dagen, på “Marias Himmelfart”. En krone fordi Maria er himmeldronningen.
I det gamle Testamente var det nemlig kongens mor som var dronning, ikke kongens kone, og i Johannes Åpenbaring er Maria kronet som dronning i himmelen (Åp 12,1), med en krans av tolv stjerner på hodet.
På grunn av himmeldronningen Jomfru Maria har vi tradisjonen med at bruder i Norge hadde brudekroner i katolsk tid, noe som fortsatt er tradisjon i bryllup der brudeparet gifter seg i bunad. Katolsk tro er ikke en fremmed tro i Norge. Det er våre forfedres tro. Det var Den katolske kirke som brakte kristendommen til Norge.
 |
VAKKER MARIA-KJÆRLIGHET: Marias krone. Norsk brudekrone med helgenfigurer, utstilt i kirkekunstutstillingen på Norsk Folkemuseum. Antakelig laget i Bergen i ca 1520. Den øverste delen av kronen er fra slutten av 1600-tallet.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Marias fødselsdag – om Maria og helgenene
8. september feires Jomfru Marias fødselsdag i Kirken over hele verden. «Marimesse om høsten» heter denne dagen på primstaven. Det er bare tre personer som Kirken feirer fødselsdagen til: Jesus, Maria og den hellige Johannes Døperen. Jeg tror jeg må si noe her om helgenene generelt, der Maria altså er den aller fremste.
Det som Den katolske kirke lærer om helgenene, er bare en logisk konsekvens av den kristne troen på oppstandelsen.
Jesus selv sier:
«Men om de dødes oppstandelse, har dere ikke lest hva Gud har sagt til dere når han sier: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud!’ Han er ikke en Gud for døde, men for levende.» (Matt 22,31-32)
Alt hva Den katolske og Den ortodokse kirke lærer om Maria og helgenene er bare en logisk konsekvens av dette: At Gud er en Gud for de levende.
Det er ingen som kan be til Maria eller be til helgenene, men vi spør dem om forbønn. Å tilbe et menneske er den største synd. Det er avgudsdyrkelse, og det fordømmer Kirken selvsagt. Maria-ærbødigheten handler om å vise henne
ære. Men i vår tid vet vi jo ikke lenger hva det er, vi viser ikke en gang kongen eller statsministeren ære.
Vi som er katolske og ortodokse kristne tilber ikke hverken Maria eller helgener eller noe annet enn den treenige Gud. Men dette er den kristne tro: At døden bare er en overgang. De troende som har gått foran oss er ikke døde. De lever. Og de er forenet med Jesus. Han ber for oss, det står det i Bibelen. De som er
forenet med ham ber selvsagt sammen med ham – i Guds fullkomne fred. At man vender seg til de hellige og spør om deres forbønn var helt selvsagt i kristenheten helt fram til 1500-talet, fordi Gud er de levendes og ikke de dødes Gud.
Kirken er én og udelelig, og ikke en gang døden kan skille oss, fordi vi er forenet med hverandre i Kristus. Vi er ett med dem som har gått foran. Det er synlig her i den delte alterringen i gamle Øyestad kirke - den andre halvdelen av alterringen er i Himmelen. Det blir også synlig i åpenbaringen av Jesus på Tabors fjell. Der kommer
hele Kirken til syne, både den synlige og den usynlige, representert ved Moses, Elias og de tre apostlene (Matt 17).
Hele Kirken er Kristi legeme, og Jesu kropp er ikke begrenset av de jordiske kategoriene tid og rom. Heller ikke er den begrenset av døden.
Jesus selv sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» (Joh 11,25-26)
Det tror jeg. Jeg lever mitt liv i troen på
alt det vi bekjenner i trosbekjennelsene, inkludert troen på de helliges samfunn,
communio sanctorum, fellesskapet med de hellige. Og
jeg merker at det bønnefellesskapet virker. Gud svarer på bønn fra alle oss som er hans, enten vi befinner oss her eller der.
Helt til jeg er hjemme hos Gud bæres jeg av Kristus, av Kirkens tro og Kirkens bønner. Jeg lever ikke livet mitt alene. Jeg reiser ikke alene. Jeg er omgitt av de helliges samfunn, i himmelen og på jorden. Jeg er aldri alene den lange veien hjem. Det er min tro. Det er Kirkens tro.
 |
| Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, flammer, og kors avbildes Marias rene hjerte med roser, flammer og sverd. Liljen symboliserer renhet og jomfruelighet. |
Neste fine dag: Jomfru Marias rene hjerte
Minnedagen for Jomfru Marias rene hjerte er en dag som flytter på seg gjennom kirkeåret, sammen med festen for Jesu hellige hjerte.
”Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud”, sier Jesus (Matt 5,8).
Mens Jesu hellige hjerte alltid avbildes med torner, avbildes Marias rene hjerte med roser og sverd. Da Marias sønn ble korsfestet, gikk Simeons profeti i oppfyllelse:
"ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd." (Luk 2,35).
Gud kom til verden gjennom Maria. Det fyller meg med ærefrykt.
Gud kunne bli menneske i Maria fordi hun var helt hans, helt ren, helt åpen for ham. ”Hun tvilte ei i sin tro så from på Herrens bud i helligdom” som det heter i den nydelige middelaldervisen ”Maria var en møy så ren” [lenke til Spotify].
Jeg ber Gud om å gi meg et hjerte som Marias, som ikke søker min egen vilje, men bare Guds vilje.
Klikk på bildet og zoom inn for å se alle de fine detaljene!
Foto: Frode Inge Helland, Creative Commons
Neste fest: Jomfru Marias uplettede unnfangelse
8. desember feirer vi den vakre høytiden «Conceptio Mariae», «Jomfru Marias uplettede unnfangelse». Den festen er så viktig at den er merket av på primstaven.
Dette er dagen da Gud skapte Maria. Det betyr: Nå er det like før Messias også blir til! «Herrens komme er nær.»
Både Den katolske kirke og Den ortodokse kirke lærer om Maria at hun var «alltid ren». Eller
«full av nåde», som engelen Gabriel uttrykker det (Luk 1,28). Allerede helt fra unnfangelsen var hun det.
Festen for Marias uplettede unnfangelse er enda en av disse vakre Maria-dagene som ofte blir misforstått av nåtidens protestanter.
Allerede den tidlige kirke og middelalderens kirke lærte at Gud bevarte Maria fri fra arvesyndens plett helt fra hennes unnfangelse i mors liv. Dette kalles hennes
Uplettede unnfangelse. I Den katolske kirke har dette formelt vært et dogme siden 1854, det vil si en trossannhet som alle katolikker er forpliktet på. Det er ikke en ny lære som ble oppfunnet da, like lite som treenighetslæren ble oppfunnet i Nikea i 325.
Her er det som trengs å presiseres med hensyn til denne festen: I likhet med alle andre mennesker har Jomfru Maria mottatt all nåde gjennom Jesus Kristus. Også Maria ble frelst gjennom Kristi offerdød, ved Jesu frelsesverk alene.
Men Gud lever i evigheten og vet alt på forhånd, derfor kunne han på forhånd befri Maria fra arvesyndens plett.
På den måten gjorde Gud Faderen henne til et tabernakel, og en ren og verdig mor for sin sønn. Det gjør ikke Maria mindre menneskelig. Det gjør henne mer menneskelig, hun er slik mennesket var skapt til å være.
Når vi minnes Marias unnfangelse i adventstiden, blir vi minnet på den unike og helt avgjørende posisjonen i frelseshistorien hun har. Samtidig blir vi minnet på hvordan vi alle er kalt til å være Maria-er. Vi er alle kalt til å være mennesker som lar Guds Ord få bli kjød og virkelighet i oss – mennesker som bærer Kristus inn i verden.
Som kristne leser vi GT i lys av NT. Da er det lett å se mange Maria-paralleller:
- Maria er tempelet der Herrens hellighet bor.
- Hun er tabernakelet.
- Hun er Paktens ark som rommer Guds ord.
Og vi, vi er også templer. Vi er templer for Den Hellige Ånd. Vi er Kirken, vi er Kristi legeme på jord, og Guds liv fortsetter å utfolde seg i oss, som levende tro, levende kjærlighet.
Igjen: Alt du oppdager om Maria, gir deg nye innsikter i hva Kirken er og hvem Jesus er. Hun fører deg alltid nærmere Jesus.
Ta Maria til forbilde. Gjør som Maria: Ta imot Kristus og bær ham ut til verden, du velsignede.
 |
| "L'innocence" av William Bouguereau |
Julen. Med Maria til Betlehem.
Julen er ikke en Maria-fest, men Maria er der også. Juleevangeliet er en fortelling du kan krype inn i. Du kan være der sammen med Maria som elsker Jesus, med vismennene som tilber ham og med hyrdene som lovpriser Gud.
«I tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4).
Når det er jul, så lukk øynene og bli med Maria til Betlehem. Det er ingenting hun heller vil enn å vise deg Jesus. Guds sønn. Marias sønn. Og så mye vet jeg: Ingen er bedre egnet enn hans mor til å hjelpe deg å elske ham av hele hjertet.
Kyndelsmesse - også en Mariadag
40 dager etter fødselen, 2. februar, ble Jesus båret til tempelet av sin mor, Jomfru Maria, og den hellige Josef. Kyndelsmesse var derfor en av Maria-merkedagene på den norske primstaven. Det var en viktig merkedag i Norge i katolsk tid, og den beholdt posisjonen lenge: Dagen ble først opphevet som helligdag i Norge fra og med 1771.
Hvorfor kalles det Kyndelsmesse? På latin het messen tidligere Missa Candelarum, av candela som er latin for vokslys. På norrønt ble det til kyndill, og derav det norske navnet Kyndelsmesse. På denne dagen innvies og velsignes alle rituelle lys som skal brukes i kirken hele året. Alle de troende får også med seg lys hjem fra messen. Disse lysene som vi tar med hjem er et tegn på Kristus, «verdens lys».
Kanskje har du (eller noen du kjenner) en bunadssølje som er hul? Det hadde min mormor. I katolsk tid i Norge var det vanlig at kvinnene oppbevarte restene av de hellige kyndelsmesselysene inne i de dyrebare søljene sine. Fortsatt er det sånn at vi tar med oss lysene hjem fra kyndelsmessen i kirken som små skatter som vi tar godt vare på gjennom året. Vi tar dem frem til de tilfellene når det er noe helt spesielt vi vil be for/løfte opp til Gud.
 |
PEONEN: "Rosen uten torner" er en av de mange vakre Maria-blomstene.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Maria dukker opp i naturen også
Maria var høyt elsket i Norge gjennom mange århundrer. Fortsatt er det om lag 50 blomster som bærer Maria-navn i Norge. For eksempel: marikåpe, flekkmarihånd, Maria nøkleblom, mariauga (snøsøte -
gentiana nivalis), Jomfru Marias fingerbøl (blåklokker), mariblom (tusenfryd), Marias sengehalm (engkarse), og Jomru Maria gullsko (tiriltunge). For å nevne noen.
Guds Mor har satt sine spor i Norge.
Maria er himmeldronningen og rosen er blomstenes dronning, ergo er rosen også en Maria-blomst. Nå er riktignok ikke peonen i rosefamilien, sånn egentlig, men kallenavnet dens er
"rosen uten torner" - noe som er den perfekte beskrivelse av Maria. Derfor er peonen også en Maria-blomst. Sånn kunne jeg ha fortsatt.
Hvis dette hadde vært et katolsk forum, ville jeg i tillegg snakket om
rosenkransbønnen, som er en syntese av evangeliet, en Jesus-meditasjons-bønn der vi mediterer over ulike hendelser i Jesu liv.
Jeg ville ha snakket om
skapularet og om andre konkrete ting fra den katolske Maria-fromhetstradisjonen. Men jeg tror dere har hørt nok nå. Nok til at dere ikke lenger trenger å være så redde for å nærme dere Jomfru Maria.
Ikke vær redd for Maria.
Ikke vær redd for å bli glad i henne.
Du klarer uansett aldri til å elske henne høyere enn det Jesus gjør. Aldri i evighet.
Her er foredraget slutt. Under det neste bildet finner du en legende om tre av mariablomstene. Deretter finner du Maria-musikk, inkludert Spotify-spillelisten der jeg tar vare på noe av den fineste kirkemusikken jeg finner. Til slutt finner du en anbefaling av en Maria-bok av Wilfrid Stinissen.
 |
MARIABLOMSTER: Øverst fra venstre: Roser, mariatistel og Jomfru Marias fingerbøl (blåklokke). Nederst fra venstre: Jomfru Maria gullsko (tiriltunge), flekkmarihånd og marikåpe. Har du lyst til å lese noen Maria-legender om hvordan blomstene fikk navnene sine? Les boken "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender" av Eiliv Grue (Luther forlag, 2007). Klikk på bildet for å se nærmere på blomstene!
Alle foto i blomstermosaikken: Ragnhild H. Aadland Høen på de to hellige øyene Selja og Iona |
Legenden om Maria gullsko, mariauge og mariatistelen
I folketradisjonen ble det fortalt om hvordan Jomfru Maria vandret i fjell og daler. Her er en legende om tre av mariablomstene, gjenfortalt i noe forkortet utgave.
Djevelen dro omkring i verden for å gjøre skade på alt det gode og vakre Gud hadde skapt. Han sendte ut en vind som hvisket til alt liv som gror: "Ikke tro at du er verdifull. Alle andre vekster er vakrere og nyttigere enn deg." Jo mer blomstene så på hverandre, jo mer trodde de at det de hørte var sant.
Jomfru Maria ble harm over at djevelen hadde tråkket over blomsterengene med vondskapen sin, slik at plantene hadde blitt bitre og motløse. Derfor satte hun seg ned og snakket med blomstene.
Først snakket hun med Snøsøte som knapt ville åpne den blå kronen sin: - Jeg vet du har blitt bitter av at Den onde har narret deg til å tro at du ikke er noe verdt. Fra nå av skal du ha navnet mariauge. Det bitre i deg skal bli til legedom for folk og fe. Gled deg nå over at du er så viselig skapt!
Deretter vendte hun seg til Mariatistelen: - Så kvasse torner du kler deg i. Slik går det ofte med den som mister troen på seg selv, de blir enda mer ensomme. Fra nå av skal du ha navnet Mariatistelen. Du skal være verdifull for de som trenger deg som mat, og plantesaften din skal være til hjelp mot forgiftning og helseplager. Du vet hvordan Den onde prøvde å skade deg. Derfor har du nå fått kraft til å lege andre som har fått skader eller plager.
Til tiriltungen sa hun: Kjære deg, jeg vet du har hatt en vond tid og at motgangen har kostet deg mye. Men du får en oppgave av meg. Jeg vil at du skal vokse alle steder der jeg har trådt. Fra nå av skal du med ditt solgull lyse opp i alle bakker og fortelle om at her har Himmeldronningen vandret. Derfor får du et nytt navn. Fra nå av skal du hete Jomfru Maria Gullsko.
Kilde: "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender", Luther Forlag (2007)
 |
Tre anbefalingsverdige bøker om Maria-blomster og andre kristne legendefortellinger.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen |
Jomfru Mariablomster - Et knippe legender
Jeg har tre bøker med blomsterlegender, og anbefaler dem alle tre.
- "Jomfru Mariablomar - Eit knippe legender" av Eiliv Grue (Luther forlag, 2007). Boken er dessverre utsolgt fra forlaget, men du kan være heldig å få tak i den gjennom antikvariat.net - og du kan låne den på biblioteket!
- "Undring - Blomsterlegender og fortellinger" av Eliv Grue (Luther forlag, 2008). Det kan se ut som at ARK i Mo i Rana er den siste bokhandelen i Norge som har denne boken. Den er utsolgt fra forlaget.
- "Maria vandrer over bergene - Marianavn i gamle blomstertradisjoner" av Berit Dahl Soltvedt (Emilia forlag, 2002). Her finner du den hos norli.no.
 |
Villroser i munkenes klosterhage på Selja. Hele Selja er Marias hage, med massevis av Maria-blomster over alt.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, Selja |
Vakker Maria-musikk
Etter foredraget sang vi "Å skjønnest rose på vår jord" som allsang. Grimstad kirkekor fremførte nydelige Gabriel's Message og Trond Kvernos Ave Maria.
Iver Kleives versjon av "Å skjønnest rose på vår jord" på albumet "Juleevangeliet" (Kirkelig Kulturverksted, 1998) er også fin.
Den kan du høre her på Spotify. (OK, det går an å høre at arrangementet er fra 1998, men kveding er tidløst, da.)
 |
| Foto: Ragnhild H. Aadland Høen, på Universitetsmuseet i Bergen |
Min fineste Maria-musikk
Mine spillelister er levende lister. Det vil si at det hender jeg bytter ut sanger på listene mine. Noen sanger forsvinner, flere kommer til. Derfor anbefaler jeg at du oppretter din egen "min fineste kirkemusikk"-playlist der du lagrer den musikken som du ønsker å beholde/vil være sikker på at du finner igjen.
Maria i Bibelen og i våre liv
Vil du lese mer om Maria? Da anbefaler jeg på det varmeste Wilfrid Stinissens fine bok "Maria i Bibelen og i våre liv".
Wilfrid Stinissen (1927-2013) var katolsk prest, karmelittmunk, åndelig veileder og doktor i filosofi og er en av Skandinavias mest leste forfattere av åndelig litteratur. Boken hans om Maria er på bare 142 side,r og lett å lese.
Maria er til stede over alt i Guds Ord, fra 1. Mosebok til Johannes Åpenbaring. Hvis du ikke har funnet henne, hjelper Stinissen deg med å oppdage henne.
Les mer om boken her på stolavbok.no.
Boken passer godt både for protestanter og katolske kristne som ønsker å lære mer. Jeg leste denne boken før jeg konverterte, og likte den veldig godt allerede da. Anbefales på det varmeste! Du kan kjøpe den her hos stolavbok.no eller her hos bokogmedia.no. Noe å ønske seg - eller gi bort - til jul?
Første gang publisert her på bloggen 15. oktober 2018. Oppdatert 8. desember 2018.
_-_Pieta_(1876).jpg){kind=link}
