Om gudinnedyrking og ekte kvinnefrigjøring

Dette er en bloggpost som handler om falsk gudinnedyrking og ekte kvinnefrigjøring.

Her er opptakten: I forrige uke ringte Vårt Land og spurte hva jeg mente om at den lutherske presten og performancekunstneren Gyrid Gunnes har brutt med NRK Morgenandakten på grunn av det hun kaller "forhåndssensur".

Du kan lese hele saken gratis her i Vårt Land. Her er avsnittet der jeg er med:

– Når Gunnes sporer av i andakten og begynner å snakke om Krista istedenfor Kristus, synes jeg det er på sin plass at NRK setter ned foten, sier samfunnsdebattant og skribent Ragnhild Aadland Høen. Hun er profilert katolikk og andaktsholder i NRK. 

– Jeg har selv hatt andakter hos NRK og har aldri opplevd å bli sensurert på noen måte. Jeg har opplevd å kunne si akkurat det jeg ønsker å si. NRK har kun kommet med språklige, tekniske innspill, sier Høen. 

Hun finner det interessant at NRK har en sterkere oppfattelse av hva det kristne er enn Den norske kirke.
– I det øyeblikket du begynner å tilbe en gudinne istedenfor en gud, skifter du religion. Da er det ikke lenger en kristen andakt, sier Høen.

Ganske fascinerende at denne saken fortsatt er inne på "mest lest"-listen hos Vårt Land, en hel uke etter at den ble publisert.
(skjermbilde fra vl.no, 2. juni 2018)

Debattinnlegg, ikke andakter

Her på Verdidebatt kan du lese andaktene av Gyrid Gunnes som ble refusert av NRK. Andaktene stod også på trykk over en dobbelside på debattsidene i Vårt Lands papirutgave. Jeg mener det er der disse tekstene hører hjemme. De er debattinnlegg, ikke kristne andakter.

Les dem gjerne og gjør deg opp din egen mening. Selv mener jeg at dette gudsbildet har fjernet seg så langt fra den kristne Gud at det ikke lenger dreier seg om samme religion. Gunnes skriver for eksempel:

"Hva om Gud har gjestet jorden som den kvinnelige Kristus, Krista, uten at samtiden har gjenkjent henne, uten at noen evangelister skrev om henne, uten at det ble noen religion ut av det. Å tenke frem den kvinnelige Kristus, Krista er en slik motstand mot fraværet av kvinner i historien. Hun er altertavlen som ikke kan males; evangeliene som ikke er skrevet; en guddommelighet for alt det som ikke ble. Siden Rosemarie Køhn ble utnevnt til biskop har Den norske kirke i større grad åpnet seg for
at også kvinner og kvinners erfaringer kan representere gud i språket. Gud må tenkes, snakkes og tros – ikke bare som mann, fader og konge, men som kvinne, som mor og dronning.

Og i løpet av de siste årene har mange tatt til orde for at språket vårt trenger et kjønnsnøytralt pronomen, «hen». Hva skjer med mitt eget selvbilde når jeg tenker om meg selv som hen? Hva skjer når Gud tenkes som hen?
Mer og mer tenker jeg at hen er en svært passende for å beskrive gud. Det viser oss at gud er både mor og far, og derfor hverken ingen av delene. Fordi Gud alltid er større enn og mer enn det menneskelige språket. Hva om Ordet som tok bolig iblant oss var en «hen»?
Kanskje kan Jesus som hen romme også Krista, som minner, drømmer og håp – midt mellom fraværet og nærværet."

Gunnes' ja til kjettere og blasfemi

Gyrid Gunnes er generelt i opposisjon til all tradisjonell kristendom. Her er hva hun skriver i den tredje andakten, der hun tar utgangspunkt i Pussy Riots opprør, de som gjennomførte en blasfemisk, politisk demonstrasjon der de stod i Frelseren Kristus-katedralen i Moskva, maskert med finlandshetter, og sa ting som «Bæsj, bæsj, Herrens bæsj! (срань господня)». Her er Gunnes' betraktninger om dem:

"Det tradisjonelle religiøse språket, enten det er luthersk eller ortodoks, mumler «Vi eier Jesus. Det er her han er, i vårt språk, i disse formene.»" 

"Kanskje snakker kjetteriet og blasfemien av og til sannere om Gud enn det tradisjonelle religiøse språket?"

Hyllest til Pussy Riot

Gyrid Gunnes er kanskje mest kjent som presten som, iførte prestekjole, ba bønner til Allah på Høstutstillingen i Oslo i 2014. Men allerede ti år før dette hadde hun gjort seg bemerket da hun arrangerte ‘snømesse’ der ‘nattverdselementene’ ikke var brød og vin, men snø og isvann. Et av eksperimentene Gunnes trekker fram i "snømesse"-intervjuet i Universitas, er en annen gudstjeneste hun "laget sammen med en paganist, eller hedning, hvor begge tilba sine guder samtidig. Andre nyskapende prosjekter hun har vært involvert i, inkluderer erotisk, kjettersk og feministisk messe." (Kilde: Universitas)

Hun har også gjort seg bemerket ved å stryke menstruasjonsblodet sitt på bladene i Bibelen. I sin bok «Hellig, sårbar» beskriver hun det som «å dekorere en tekst om Gud med blod fra en kvinnes skjede».  Og ja, hun omtaler konsekvent Gud som "henne" i "Hellig, sårbar", en bok som er et sammensurium av grov gudsbespottelse og innbitt ekstremfeminisme. Gud fremstilles som deltager i et samleie. Eller han betegnes med et slangord for det kvinnelige kjønnsorgan.

For halvannet år siden laget hun en video kalt "Hommage à Pussy Riot". Jeg kunne lagt inn videovindu med den her, men jeg vil ærlig talt ikke ha den på bloggen min. Det får holde med en lenke og to skjermbilder. Her kan du klikke for å se "Hommage à Pussy Riot"  på YouTube.

Og her er de representative skjermbildene:

"Approaching the five-year anniversary of the prayer of Pussy Riot, I have tried to embody Pussy Mary, Mother of God." skriver Gunnes. Her er skjermbilde av resultatet - jeg kan knapt se for meg noe som er fjernere fra Maria:

Synet er groteskt. Hvem gjør noe sånt mot barnet sitt? Fra 7:07 fremfører Gunnes en slags dans foran alteret, iført prestedrakt og maskert med finlandshette. Jeg orket nesten ikke å se videoen ferdig.

Mitt svar til gudinnedyrkingen

Den lutherske kristendommen har tradisjonelt vært svært mannsdominert, frastjålet kvinnelige helgener og Guds mor, Maria, som den er. Jeg skjønner godt at protestantiske kvinner føler på savnet etter sterke heltinner, en mor og en dronning. De har jo blitt fratatt noe grunnleggende viktig - noe som skulle vært der. Det er denne mangelen og ubalansen som leder folk inn i den vranglæren som gudinnedyrkelse er.

De siste årene har en del kvinneprester begynt å omtale Gud som mor, som "hun" eller med kun kjønnsnøytrale termer. Det er ikke noen god løsning. 

Gud er allvitende og allmektig. Han stod fritt til å gå inn i historien på en hvilken som helst måte. På Jesu tid fantes det for eksempel gudinner og prestinner i alle kulturer rundt Israel. Gud kunne til og med ventet til våre dager og inkarnert seg som en kvinne som vitnet om at Gud er mor, hvis han ville det. Han gjorde ikke det. Han ble mann. Og denne mannen brukte utelukkende navnet Far om Gud. Deal with it.

Det skjer noe fundamentalt med troen når man går over fra å tilbe Gud til å tilbe en gudinne. Alle gudinnereligioner har barneofringer. Gudinnebevegelsen innenfor protestantismen er på samme galeien: Noen barn må ofres for at andre skal få det livet de vil ha. Hele abortargumentasjonen henter sin kraft fra denne hedenske tankegangen. Og i tilfelle noen lurte: Ja, Gyrid Gunnes går sterkt inn for abort. 

Prestinner og gudinner

Forfatteren C. S. Lewis profeterte at enhver kirke med kvinnelige prester vil begynne å kalle Gud for mor. I USA er dette allerede gått i oppfyllelse, og Norge ligger som vanlig bare noen år etter. 

Jeg kan ikke se at kristendommens Gud noe sted har ymtet frampå om at han også er gudinne. Derfor tenker jeg at det er helt greit at Den katolske kirke aldri kommer til å få kvinnelige prester.

Gud skje lov er det katolske trosuniverset større og mer mangfoldig enn det protestantiske. Ja, Gud er entydig Far, Jesus er hans Sønn og Kirken vil aldri få prestinner. Men trosuniverset er likevel ikke mannsdominert. Her myldrer det av sterke, kvinnelige helgener og troshelter. Ikke minst får Jomfru Maria stråle i all sin glans, som Kirkens mor og Himmelens dronning (samtidig som hun hele tiden er Herrens ydmyke tjenerinne). Kristendommen har en mor og en dronning - som vi ærer. Hun heter Maria. Men himmelens dronning skal ikke tilbes som en gud. Hun er ingen gudinne. Hun er et menneske. 

Den andre Eva, vår mor og dronning

I Bibelen omtales Jesus som den andre Adam: ”Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.” 

Ved å føde Jesus ble Maria mor til den nye, forløste menneskeslekten. Dermed ble hun den andre Eva, og hun æres som Kirkens mor. Kirken omtales igjen som vår mor. Da protestantene begynte med kvinnelige prester, fikk Jomfru Maria en renessanse i folkedypet i Den katolske kirke. Fordi, ja, vi kristne trenger virkelig en mor. Og vi trenger en dronning. 

Men så: Hvilket kvinneideal er egentlig den ydmyke Maria, Herrens tjenerinne? Tjeneridealet er ikke et kvinneideal innenfor Den katolske kirke. Det er et menneskeideal. Jesus selv er den største tjeneren av alle. Ydmykhet står ikke i motsetning til å ha et sunt, godt selvbilde. Det står i motsetning til å være hard, oppblåst og hovmodig. Den som ser ned på andre har alltid problemer med å se opp til Gud.

Sann ydmykhet handler om å være ærlig i møte med Gud og livet. Bare den som vet at hun er elsket tåler å se inn i seg selv og møte alt hun finner der, både det gode og det skakkjørte. Den aller sterkeste frigjøringen jeg har opplevd, kom etter generalskriftemålet da jeg ble tatt opp i Kirken. Etter all normal tankegang skulle man tro at jeg ville blitt usedvanlig nedtrykt av å bekjenne alle syndene jeg kan huske fra hele mitt liv. I stedet var det en så frigjørende opplevelse at jeg til og med kjente det på pusten etterpå. Ånden var ganske enkelt satt fri. Fordi alt som er skriftet er tilgitt og glemt for alltid. Jeg slipper å grave meg ned i fortiden. Jeg kan være fullt og helt til stede i nåtiden med et åpent blikk mot fremtiden. Sånt skaper frie kvinner.

Frie, sterke kvinner

Den katolske kirkes historie er full av sterke, frie kvinner. Da Kirken var i krise fordi paven hadde forvillet seg til Avignon i Frankrike, var det to myndige kvinner, nemlig St. Birgitta av Sverige og forkynneren St. Katarina av Siena, som fikk i oppgave av Gud å bringe paven til fornuft og få pavedømmet tilbake til Roma. 

Det finnes i det hele tatt lassevis av kvinnelige helgener – kirkens store helter og forbilder. Datteren min Sunniva er oppkalt etter den hellige Sunniva, en irsk kongsdatter som på 900-tallet nektet å gifte seg med en hedensk mann. I stedet stakk hun til havs uten årer og ror, og lot havet føre henne dit Gud ville. Dermed endte hun på Selja, nær Stadt. Den hellige Sunniva er Bergens skytshelgen og var helt sentral i kristningen av Norge for 1000 år siden.

Den andre datteren min, Ingrid, ble oppkalt etter Ingrid Elovsdatter. Den hellige Ingrid (1220-1282) var rik og godt gift. Etter at hun ble enke brukte hun hele formuen sin på gründervirksomhet: Hun grunnla det første dominikanerinneklosteret i Sverige, i Skänninge. På en tid da kvinner sjelden reiste noe sted, begav hun seg ut på lange pilegrimsreiser til ”verdens ender”; til Roma, Jerusalem og Santiago de Compostela. 

Den tredje datteren min, Maria, er oppkalt etter Jomfru Maria, fyldig beskrevet ovenfor.

Jeg selv har tatt navnet Helena etter min sterke mormor og den hellige Helena (ca. år 250-330), en selvstendig og driftig dame som dro til Det hellige land og sørget for at ikke mindre enn fem kirker ble bygd der, deriblant to av kristenhetens aller viktigste kirker: Fødselskirken i Betlehem og Gravkirken i Jerusalem.

Ekte kvinnefrigjøring

”Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri”, sa Jesus. Som kristen, katolsk kvinne føler jeg meg totalt fri. Jeg er for eksempel frigjort fra fra p-pillens og spiralens hormontyranni, fra å måtte forpeste kroppen min med hormonforstyrrende produkter. 

I tillegg har jeg fått frihet fra den sekulære mannsverdenens krav om at jeg skal vandre rundt som et levende sexobjekt. Jeg trenger ikke gjøre meg til. Jeg er fri til å være meg selv, et oppreist menneske med rett og plikt til å bruke akkurat de evnene og egenskapene jeg er skapt med, til beste for Gud, samfunnet, familien, venner, fremmede og selvsagt også meg selv. 

Jeg har fått en frihet fra egenforakt, en frihet til sann egenkjærlighet. ”Du skal elske din neste som deg selv.” Jeg er fri fra de andres blikk, fordi jeg er så høyt elsket (av Gud) at resten av verden kan se så mye opp eller ned på meg de vil, det betyr fint lite. 

Jeg søker ære hos Gud, ikke mennesker. Dermed har jeg fått frihet fra forbrukersamfunnets pengejag, statusjag og materialisme. Frihet fra medienes retusjerte skjønnhetstyranni. Frihet fra kjedsomheten og tomheten. Frihet fra 1,6-barns-konformitetspresset. Frihet til å mene at barna mine, mannen min og andre mennesker er så viktige at de faktisk kan være verd selvforsakelse. Og de gangene jeg velger å forsake meg selv, blir jeg fri fra meg selv og fra selvets tyranni. Jeg er ikke slave under noen eller noe. Jeg er ganske enkelt fri.

Det tror jeg døtrene mine også vil bli. Jeg tror de kommer til å bli sterke, frie, karaktersterke jenter med integritet, våkne hoder og levende hjerter. Jenter som ikke lar seg tråkke på av noen, aller minst fordi de er jenter. Jenter som kort og godt følger Jesus, elsker Gud og elsker andre mennesker som seg selv.

Flere bloggposter om kvinnefrigjøring og feminisme:

• Frispark | Ekte kvinnefrigjøring
  
  
• Kvinne anno 2020
  
  
• Frispark | Med 40 i feber i barnehagen
  
  
• Frispark | Vi får altfor få barn
  
  
• Ekte kvinnnekamp: Når jenter drepes bare fordi de er jenter 
  
  
• Frispark | Fosterreduksjon og andre dødelige løgner
  
  
• Hvor frie er dagens norske kvinner?
  
  
• Vern om livet | Mitt innlegg på Oslo Symposium
  
  
• Frispark | Det uhellige ekteskapet

Mor Menneskeverd og julen

Foto: Menneskeverd

I dag er det 4. juledag og minnedagen for de uskyldige barn i Betlehem - det vil si alle de barna i Betlehem som ble drept da Kong Herodes forsøkte å ta livet av Jesus, Messias, frelserkongen.

I dag er med andre ord en passende dag å dele teksten min "Mor Menneskeverd og julen" som jeg har skrevet som styremedlem i Menneskeverd. Den ble publisert på menneskeverd.no i forrige uke.

Saken ble først publisert i Vern om Livet 04/17 – organisasjonen Menneskeverds medlemsmagasin. Stå opp for menneskeverdet og sikre deg fremtidige utgaver ved å bli medlem her. 

Mor Menneskeverd og julen

Noen samtaler husker du for alltid. I 2007 hadde jeg en slik samtale – med Menneskeverds generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen (1962-2017).

Det er vanskelig å forstå at hun er borte: Gode, klartenkte, klarttalende, varme Liv Kjersti som alltid inspirerte, oppmuntret og gav håp til alle som kjemper for å verne om menneskets ukrenkelige verdi fra befruktningen til en naturlig død. Mor Menneskeverd.

Vi holdt kontakten i ti år, fra jeg intervjuet henne i 2007 og til hun døde. I fjor sørget hun for at jeg kom inn i styret i Menneskeverd. Det vil jeg fortsette med å være – styremedlem i Menneskeverd. Kampen for det sårbare menneskelivet er nemlig den viktigste kampen som kjempes i Norge i dag. De minste blant oss, de yngste, de sykeste små, de eldste, de svakeste – de trenger oss.

Liv Kjersti var så inderlig fascinert av fosteret at hun egentlig ikke kunne blitt noe annet enn jordmor. Ja, og så generalsekretær i Menneskeverd, da.

– Å være jordmor er det beste yrket man kan ha, slo en fornøyd Liv Kjersti (44) fast i intervjuet mitt med henne i 2007. Helt siden Faraos tid er jordmødre kjent for å ha høy yrkesstolthet.

– Vi er en av de første yrkesgruppene som står nevnt i Bibelen, opplyste jordmoren, og siktet til det første kapittelet i 2. Mosebok der jordmødrene trosser Faraos ordre om å drepe nyfødte gutter.

– Det bibelstedet var min største oppmuntring gjennom studietiden, og fremdeles er det veldig viktig for meg. Jordmødrene Sjifra og Pua trosset makten og myndighetene. De nektet å ta liv, og det gjør jeg også. Ja, det koster. Du kan få bråk med sjefen. Selv er jeg blitt skjelt huden full. Men det er verdt det, mente generalsekretæren i Menneskeverd.
Hun fortsatte:

– Uavhengig av trosoppfatning kan man se at ufødt liv har en verdi. Alle biologiske fakta understøtter det. Men som kristen mener jeg i tillegg at livet er ukrenkelig og hellig. Det er gitt oss som en gave fra Gud, og vi har ikke rett til å avbryte det. Hvis folk bare visste hvor tidlig utviklet fosteret er. Når fosteret er 18 dager gammelt, slår hjertet allerede», sa jordmoren engasjert og ble stille.

Liv Kjersti vokste opp i Kongo. Der ble hun tidlig bevisst på alle menneskers verdi, uavhengig av hudfarge, funksjonsevne og alder.

– Gud ser veldig stort på det lille fosteret. Han ble jo selv til et foster. Ifølge det kristne menneskesynet har alt liv lik verdi. Vi har til og med et spesielt ansvar for å ta oss av de små og de svake. Men i Norge i dag har ufødte barn ingen verdi før de er tolv uker gamle. Barn med Downs syndrom får ikke rett til liv før de er 22 uker gamle, samtidig som legene redder barn som er 23 uker gamle, sa jordmoren.

Ifølge abortloven har alt helsepersonell i Norge rett til å nekte å delta ved abortinngrep.

– Jeg kunne ikke vært jordmor uten reservasjonsretten. I Stavanger har over tjue prosent av de 95 jordmødrene reservert seg mot abortinngrep. Som de sier: Vi jordmødre er utdannet for å ta imot liv, ikke for å ta liv, sa Liv Kjersti i 2007.

Fem år senere, i 2012, skrev magasinet Plot om det friske fosteret som ble lagt bort for å dø nettopp i Stavanger. Ved senaborten hadde det en størrelse som nås etter 24 uker. Vi redder ønskede babyer som er yngre enn det. Dette barnet ble i stedet liggende alene på et skyllerom på sykehuset og puste i tre timer før det gav opp og døde.

Et født menneske mistet livet. Og vi, Norge, vi lot som ingenting. Førstesidene av alle landets aviser sa ikke «Baby drept i Stavanger» eller «Etterlot uønsket, nyfødt barn alene for å dø». Hva sier det om oss?

Inn i denne verden var det han ble født, han som vi snart skal feire fødselsdagen til. Morten Erik Stensberg skriver:

«I denne mørke verdens natt, der er det Gud lar seg føde. I en krybbe, i en verden på kanten av stupet. Der viser Gud sitt ansikt.»

I denne mørke natten, stirrende ned i abortens avgrunn, ser vi inn i det uskyldige Barnets ansikt – han som forente seg med alle verdens fostre.

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen sluttet aldri med å løfte fram fosterets verdi. Det arbeidet må vi fortsette med. Uavhengig av hvilken tro og hvilket livssyn vi har.

Les også:

Hun kjempet for det ufødte livet - mitt minneord her på bloggen og hele intervjuet som jeg bare refererer litt av her

Minneordet om Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen på katolsk.no

Menneskeverd | Livsvernpris til Per Fuggeli

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen var opptatt av å bygge broer i kampen for menneskeverdet. Hun fikk blant annet opprettet Livsvernprisen, som i år gikk til Per Fuggeli. Bildet er tatt etter utdelingen i februar 2017.
Foto: Charlotte Holst Fugelli

Hun kjempet for det ufødte livet

VERNET LIVET: - Jeg kunne ikke vært jordmor uten reservasjonsretten. Som jordmor er jeg utdannet for å ta imot liv, ikke for å ta liv, sa Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen.
Foto: Menneskeverd

Noen samtaler husker du for alltid. I 2007 hadde jeg en slik samtale - med Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen (1962-2017). Hun var generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd i 13 år, og jobbet utrettelig for å verne om menneskets verdi fra befruktningen til en naturlig død. Les hele intervjuet mitt med henne her.

I går, mandag 31. juli, fikk jeg den triste beskjeden om at Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen (55) var død etter lengre tids sykdom. Jordmoren Liv Kjersti var selveste Mor Menneskeverd i Norge. Det er vanskelig å forstå at hun er borte; gode, sterke, kloke, klartenkte, klarttalende, engasjerte, flotte, varme Liv Kjersti som alltid inspirerte, oppmuntret og gav håp til alle som kjemper for å verne om menneskets ukrenkelige verdi. 

Vi holdt kontakten i ti år, fra jeg intervjuet henne i 2007 og til hun nå døde, 31. juli 2017. Liv Kjersti var en god rådgiver. Skrev jeg en kronikk eller et debattinnlegg om abort eller aktiv dødshjelp hadde hun alltid noen gode innspill å komme med. I fjor sørget hun for at jeg kom inn i styret i Menneskeverd. Det vil jeg fortsette med å være - styremedlem i Menneskeverd. Kampen for det sårbare menneskelivet er nemlig den viktigste kampen som kjempes i Norge i dag. De minste blant oss, de yngste, de sykeste små, de eldste, de svakeste - de trenger oss.

Liv Kjersti sluttet aldri å løfte fram at alle mennesker har samme verdi. Det arbeidet må vi fortsette med. Jeg oppfordrer alle som er opptatt av menneskeverdet til å melde seg inn i Menneskeverd. Gjør det i dag! Er du allerede medlem? Gi en gave til Menneskeverd. Opprett gjerne en fastgiveravtale.

Bli med på å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper. 

Intervjuet under her stod på trykk i studentmagasinet Credo nr. 4-2007. Intervjuet ble gjort i 2007 da Skjeggestad Thoresen fortsatt var ugift og het Skjeggestad. Hun fant kjærligheten i voksen alder, med sin kjære Yngvar. De fikk litt under fem år sammen som ektepar.

PRISEN: - Det er ikke alltid lett å gjøre det som er rett. Det koster, sier Liv Kjersti Skjeggestad.

Liv kjemper for livet

Liv Kjersti Skjeggestad er så inderlig fascinert av fosteret at hun egentlig ikke kunne blitt noe annet enn jordmor. Ja, også generalsekretær i Menneskeverd, da.

AV RAGNHILD AADLAND HØEN

- Å være jordmor er det beste yrket man kan ha, slår en fornøyd Liv Kjersti Skjeggestad (44) fast.

Helt siden Faraos tid er jordmødre kjent for å ha høy yrkesstolthet.

- Vi er en av de første yrkesgruppene som står nevnt i Bibelen, opplyser jordmoren, og sikter til det første kapittelet i 2. Mosebok der jordmødrene trosser Faraos ordre om å drepe nyfødte gutter.

Nekter å ta liv

- Det bibelstedet var min største oppmuntring gjennom studietiden, og fremdeles er det veldig viktig for meg. Jordmødrene Sjifra og Pua trosset makten og myndighetene. De nektet å ta liv, og det gjør jeg også. Ja, det koster. Du kan få bråk med sjefen. Selv er jeg blitt skjelt huden full. Men det er verdt det, mener generalsekretæren i Menneskeverd.

Organisasjonen Menneskeverd jobber for å verne om menneskets verdi fra befruktningen til en naturlig død.

Vil bevisstgjøre kristne

I dag betrakter legevitenskapen det som et faktum at livet starter ved befruktningen. Uenigheten nå går på når man tillegger livet en verdi.

- Uavhengig av trosoppfatning kan man se at ufødt liv har en verdi. Alle biologiske fakta understøtter det. Men som kristen mener jeg i tillegg at livet er ukrenkelig og hellig. Det er gitt oss som en gave fra Gud og vi har ikke rett til å avbryte det. Jeg ser behovet for å bevisstgjøre kristne på dette. Hvis folk bare visste hvor tidlig utviklet fosteret er… Når fosteret er 18 dager gammelt slår hjertet allerede, sier jordmoren engasjert og blir stille.

- Alt liv har lik verdi

Liv Kjersti vokste opp i Kongo. Der ble hun tidlig bevisst på alle menneskers verdi, uavhengig av hudfarge, funksjonsevne og alder.

- Gud ser veldig stort på det lille fosteret. Han ble jo selv til et foster. I følge det kristne menneskesynet har alt liv lik verdi. Vi har til og med et spesielt ansvar for å ta oss av de små og de svake. Men i Norge i dag har ufødte barn ingen verdi før de er tolv uker gamle. Barn med Downs syndrom får ikke rett til liv før de er 22 uker gamle, samtidig som legene redder barn som er 23 uker gamle, sier jordmoren.

Trenger reservasjonsretten

I følge abortloven har alt helsepersonell i Norge rett til å nekte å delta ved abortinngrep.

- Jeg kunne ikke vært jordmor uten reservasjonsretten. Nå for tida flyttes stadig flere av senabortene over fra gynekologisk avdeling til fødeavdelingene. Det reagerer mange jordmødre på. I Stavanger har over tjue prosent av de 95 jordmødrene reservert seg mot abortinngrep. Som de sier: Vi jordmødre er utdannet for å ta imot liv, ikke for å ta liv.

Oppsigelsesvern

Reservasjonsretten innebærer at sykehusene ikke kan si opp helsepersonell som nekter å utføre aborter. Man kan imidlertid nekte å ansette abortnektere. Dersom for mange helsearbeidere nekter å utføre abort står nemlig sykehuset i fare for å ikke kunne utføre abortplikten sin.

I Storbritannia er det fri abort opp til 24 uker. Der er det nå så mange leger som har reservert seg mot abort at det begynner å bli et alvorlig problem for helsevesenet, skriver avisen The Independent.

- Absurd abortpraksis

I Norge er antall senaborter økende, det vil si aborter som blir utført i svangerskapets uke 13-22. Abortnemndene innvilger aborter der fosteret er kommet stadig lenger i utviklingen, og stadig mindre avvik ved fosteret gir innvilgelse til senabort. Friske barn kan aborteres på ”sosiale indikasjoner”, som for eksempel dårlig økonomi eller brudd med barnefaren.

- Loven tøyes mot yttergrensen og ingen går nemndene i sømmene. Noen av senabortene skjer så sent at de tangerer tidspunktet for når man redder barna. Dermed dreper vi barn i uke 22 og redder dem i uke 23. Flere og flere i helsevesenet ser absurditeten i dette. Men abort er et tabuemne, også på sykehusene dessverre. Jordmødre forteller meg at langt flere ønsker å reservere seg enn de som faktisk gjør det. Det er mange jordmødre som utfører senaborter i strid med sin samvittighet, og som lider under det, forteller generalsekretæren.

Tabutema og forføring

Liv Kjersti fremhever at det er viktig å snakke om abort med varsomhet. Kvinnene er ofre de også. Jordmoren går aldri ut mot kvinnene, bare mot myndighetene og det forføreriske systemet som lurer kvinnene til å gjøre noe de ikke vet konsekvensene av.

- De færreste kvinner tar abort med letthet. For de fleste er det et vanskelig valg. Dessverre vet vi at mange føler seg presset til å ta abort av barnefar og familie. Disse får ofte større problemer i etterkant. Når man blir uplanlagt gravid kan abort virke som den enkleste løsningen. Men i etterkant opplever mange en taus sorg som følger dem resten av livet. Forskningen viser at selv om barnet er lite når det aborteres, fortsetter det å vokse i kvinnens tanke: ”Nå ville hun ha vært seks år.”

- Snakk om tilgivelsen

Liv Kjersti har snakket med kvinner som 15-20 år senere fortsatt gjerne ville hatt aborten ugjort. Ikke alle av dem greier å tilgi seg selv.

- Som kristne har vi et stort ansvar for å få fram at du alltid får tilgivelse når du bekjenner syndene dine for Gud. Jesus fordømmer ikke. Han har et helt annet budskap: Du skal få reise hodet og gå videre i livet. Du er tilgitt.

TV 2-informant

For to år siden var Liv Kjersti informant i en sak på TV 2-nyhetene. Ved et norsk sykehus var ett av to tvillingfostre blitt abortert på grunn av Downs syndrom. Etter å ha fått sprøytet kalium inn i hjertet i uke 18, døde fosteret. Det friske fosteret fikk leve, men ble født allerede i uke 25 med store komplikasjoner på grunn av tvillingaborten.

Abortinngrepet var fullt lovlig, men skapte sterke psykiske reaksjoner blant flere av sykepleierne og jordmødrene. Liv Kjersti fikk vite om inngrepet av jordmødre som tok kontakt med Menneskeverd, og hun ble ansiktet som turte å formidle det hele på TV 2-nyhetene.

Bråkmaker

- Det er tøft å stå fram. Du får følelsen av å være bråkmaker. Det er tøft å i det tatt si at du vil reservere deg mot abort, fordi da vet du at kollegene dine må gjøre den jobben som ingen av dem liker. Alle ønsker å bli likt av kollegene sine, og du vil jo gjerne holde deg inne med ledelsen. Det er ikke alltid lett å gjøre det som er rett. Det koster.

- Likevel vil du anbefale kristne å bli jordmødre?

- Så absolutt. Det ville være en tragedie hvis Norge ikke hadde helsepersonell som er etisk bevisst på disse problemstillingene. Og Helse-Norge ville gått glipp av mange dyktige fagpersoner og gode omsorgspersoner.

- Hva er ditt råd til nyutdannede?

-  Behold nysgjerrigheten, ikke bare aksepter at ”slik gjøres det her”. Følg samvittigheten din selv om du er den eneste som står opp for det du føler er rett.

Brenner broer 

Liv Kjersti synes det er et privilegium å få være jordmor.

- Å være jordmor er det beste yrket man kan ha. Du kommer veldig nær mennesker og får et stort ansvar. Jeg er jordmor langt inn i ryggmargen. Men jeg vet ikke om jeg får komme tilbake og jobbe som jordmor når jeg en gang slutter i jobben som generalsekretær. Kanskje jeg brenner for mange broer. Norge er ikke så stort, mange vet hvem jeg er.

- Det må være et stort offer for deg, siden det å være jordmor er så viktig for deg?

- Det er viktig at noen våger å ta opp temaene og få dette opp i den offentlige debatten. Saken er viktigere enn meg, svarer Liv Kjersti Skjeggestad resolutt.

På Menneskeverd.no kan du lese mer om organisasjonen Menneskeverd.

Tusen takk for alt du gav, Liv Kjersti. Vi skal gi det videre.
Foto: Menneskeverd

Noen fakta om ukene i magen

· Hjertet begynner å slå allerede 21 dager etter befruktningen. Da er fosteret 3-4 mm langt.

· I uke 7 er alle organer er anlagt, og fosteret beveger armer og ben. Hvis du går til ultralyd nå kan du selv se det lille hjertet som slår.

· I uke 8 kan man se på ultralyd om det er en liten gutt eller en liten jente.

· 12 uker gammelt forsøker fosteret å suge på tommelen. 14 uker gammelt gjesper det.

· Fram til uke 12 er det fri abort i Norge. Grensen ble satt av operasjonstekniske hensyn: Etter uke 12 må kvinnen føde barnet, det kan ikke lenger vakuumsuges ut. 

 
· De fleste svangerskap varer i 37-42 uker. Legene redder nå barn som blir født allerede i uke 23-24. I Norge innvilger abortnemndene senabort fram til uke 22.

(Kilder: Menneskeverd, professor Stuart Campbell i The Times og www.barnimagen.com)

Fosteret i Bibelen

”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du ble født, helliget jeg deg.” Jeremia 1,5

”Herren har kalt meg fra mors liv. Mens jeg var i min mors indre har han nevnt mitt navn.” (Jesaja 49,1)

”Så sier Herren, din forløser, Han som formet deg fra mors liv” (Jesaja 44,24)

”For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.” (Salme 139,13-16)

”Helt fra mors liv skal han være fylt av Den Hellige Ånd.” (Lukas 15,1 - om Johannes Døperen)

”Da Elisabet hørte Marias hilsen, sparket barnet i magen hennes. Hun ble fylt av Den Hellige Ånd og sa med høy røst: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv. Men hvordan kan det skje at min Herres mor kommer til meg? For da din hilsen nådde øret mitt, sparket barnet i magen min av fryd.” (Lukas 1,41-44 - fosteret Johannes Døperen får besøk av fosteret Jesus)

Intervjuet med Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen ble første gang publisert her på bloggen 26. april 2013. Saken ble utvidet og oppdatert 1. august 2017.

Les også:

• Ettertanke | Det hellige fosteret
• Bli med i kampen for menneskeverdet

Vern om livet | Mitt innlegg på Oslo Symposium

Foto: Marion Haslien © 

Etter frisparket mitt "Kirkens dødshjelp" i avisen Dagen ringte Oslo Symposium og inviterte meg til å holde innlegg under Oslo Symposium 2017. Det takket jeg ja til. Her kan du se, høre og lese innlegget mitt.

Jeg registrerer at Vårt Lands eksredaktør Helge Simonnes mener at "grunnlaget for dette symposiet er et outrert bibelsyn og gudsbilde" og at KrF hadde "tjent på å la Frp rå grunnen alene i dette grumsete landskapet".

Urettferdig kritikk

I likhet med Bjarte Ystebø tenker jeg at kritikken er urettferdig og at Simonnes knapt kan ha hørt noen av talene. Jeg følte meg iallfall ikke som del av et grumsete landskap der jeg stod på samme talerstol som Torbjørn Røe Isaksen, min partileder Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen (KrFs parlamentariske nestleder), KrF-veteran Aud Kvalbein, Oddbjørg Minos (Oslo KrFs 2. kandidat til stortingsvalget), Marie Ljones Brekke (Rogaland KrFs 1. vararepresentant til Stortinget), Steinar Reiten (1. kandidat ved høstens Stortingsvalg fra Møre og Romsdal KrF), Dagens redaktør Vebjørn Selbekk og Alv Magnus (mangeårig leder i Ungdom i Oppdrag). For å nevne noen av talerne.

Jada, i tillegg var det representanter fra Fremskrittspartiet og Partiet De Kristne der. Selv er jeg trygt plassert i sentrum og har ca like mye/lite sans for Frp som for SV, men jeg synes faktisk det er interessant å lytte til mennesker jeg ikke er helt enig med.

Frp er gode å ha når friskolene skal sikres og en overivrig stat skal hindres fra å blande seg for mye inn i livet til folk. SV er gode å ha når sorteringssamfunnet skal motarbeides og de svakeste i samfunnet skal ivaretas. Selv ser jeg helst at begge disse fløypartiene holdes utenfor regjering, og at vi får en regjering utgått fra ikke-sosialistisk flertall etter valget. Men nok om det.

I godt selskap

På Oslo Symposium følte jeg meg i spesielt godt selskap med informasjonsansvarlig Maria Victoria Kjølstad Aanje fra organisasjonen Menneskeverd og den modige legen Katarzyna Jachimowicz som tar kampen for legers samvittighetsfrihet i Norge - den kampen kommer Norges leger til å trenge at hun tar, spesielt den dagen eutanasi blir tillatt i Norge. 

Symposiets leder Bjarte Ystebø kommenterte etterpå at det var verdt å legge merke til at både Katarzyna, Maria og jeg fikk stående applaus etter våre innlegg. (Det er nemlig ikke standard prosedyre, fremhevet han.) "Vern om livet" var en sak som tydelig engasjerte den fullsatte salen ved Oslo Symposium 2017. Det er jeg glad for!

https://www.youtube.com/watch?v=mL1ucrPXbow
(For å se bildet i fullskjerm: Klikk på videovinduet og deretter hjørne-ikonet nede i høyre hjørne.)

Her er talen min i skriftlig form:

Jeg er her fordi Kirkens Nødhjelp i forrige måned gikk ut og oppfordret mitt parti, KrF, til «å kjempe for fattige kvinners rett til trygg abort». 

Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg leste det. I ukene etter dette har generalsekretæren og utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp forsterket inntrykket. De har omfavnet en retorikk som er helt på linje med hvordan deres sekulære allierte kjemper for fri, selvbestemt abort uten noen kriterier, etter norsk og vestlig ­modell. Det har vært absurd å være vitne til.

Det skulle være helt umulig for en kristen organisasjon å gå inn for abort. At de nå skal dra med bistandsmidler – innsamlet i norske kirker! – for å pushe fri abort på afrikanske land er intet mindre enn absurd. Dessverre har Fremskrittspartiet og Høyre svart positivt på presset fra de 60 norske organisasjonene som ønsker at Norge skal bruke mer penger på å pushe fri abortlovgivning i afrikanske land. 85 millioner kroner mer enn i 2016 har regjeringen sagt at de vil bruke i 2017 på akkurat dette. Dessverre er ikke dette noe nytt. Dette er gammel, norsk politikk.

I sin bok ”Mor Afrika” fra 1994 skriver Tomm Kristiansen med tyngde og snert om Norges holdning til fattige land. Han mener at norsk utviklingshjelp er arrogant, preget av troen på at norske løsninger er best. Han skriver så godt at jeg vil sitere ham litt langt:

”Det kraftigste eksemplet er Norges opptreden på FNs befolkningskonferanse i Kairo. Her gjør statsminister Gro Harlem Brundtland abort til et hovedtema. (...) Hvem talte hun på vegne av? Kvinnene i den tredje verden har aldri pekt ut abort som et prioritert område. De vil ha rent vann, helsestasjoner, arbeid til mennene, skolegang. Kunnskap. Å vite, å kunne. Det reduserer barneflokkene. (...) Igjen skal den hvite mann – denne gang en kvinne – fortelle svarte, brune og gule hva som er best for dem. (…)

Struttende av stolthet har nasjonen hyllet sin statsminister for sitt uredde oppgjør med Paven og iranske ayatollaher. Men det var ikke de som følte seg tråkket på. Det var adskillige millioner katolske og muslimske hverdagsmennesker som følte kravet fra nord som et angrep på det helligste i livet, selve livet.

Men de er jo katolikker og muslimer, ødelagt av religionens knugende nakketak, umyndiggjort av herskesyke menn i kjortler. Deres liv er gjort til en vandring i dødsskyggens dal av en mektig Herre som vil holde kvinner i bur. De er underutviklet. De har ikke kommet like langt som oss. De har ikke sett lyset fra nord. Det kjekke, greie sosialdemokratiske samfunn hvor vi alle er enige om at ”uønskede barn” bør spares for livet. Uønsket barn? Spør en afrikaner hva det er for noe.”

Tomm Kristiansens svar springer ut fra mange års reiser over store deler av det afrikanske kontinentet og utallige møter med mennesker, fra parlamentsmedlemmet til kvinnen i jordhytta.

Kirkens Nødhjelp beretter om ekstreme utslag av illegal abort i land med dårlig helsevesen. Men de ekstreme tilfellene kan ikke brukes for å totalt annullere prinsippet om at fostre har menneskeverd.

Det er ikke tvil om at ulovlige aborter kan ha grufulle konsekvenser i land med dårlig helsevesen. Imidlertid har WHO vist at det også er mange land med strenge abortlover som har lav abortrelatert dødelighet. I sin bok «Kvinners helse på spill» forklarer Berit Austveg mekanismene for dette; at det er kvaliteten på helsetjenesten som er avgjørende for den abortrelaterte dødeligheten. Altså kan man få ned kvinners dødelighet knyttet til ulovlige aborter ved å bedre den generelle helsetjenesten, slik at komplikasjoner kan behandles.

Ut ifra en kristen tenkning om menneskeverdet berører abortspørsmålet liv og død for to mennesker – et stort og et mindre. Skal vi vurdere tiltak for å få ned «dødstallene», må vi snakke både om kvinnens liv og fosterets liv. Begge har et like ukrenkelig menneskeverd. Begge har lik rett til å leve.

Dersom fosteret har rett til liv, kan uansett ikke løsningen være å frata alle fostre enhver rett til liv. Kirkens Nødhjelps og Vårt Lands redaktørs ja til det de kaller «trygge og lovlige aborter» innebærer akkurat dette; at en hvilken som helst kvinne, av en hvilken som helst grunn, har rett til å avslutte et annet menneskes liv.

Utenlandssjefen i Kirkens Nødhjelp argumenterer med «kvinnens rett til å bestemme over egen kropp» - et kjent argument, som om fosteret ikke finnes, eller ikke har noen rett til å leve.

Problemet er at abort aldri handler bare om å bestemme over egen kropp. Det handler like mye om å bestemme over et annet menneskes kropp. Det handler om å bestemme over et annet menneskes liv, og bevisst velge dette menneskets død. Kirkens Nødhjelp går inn for en abortpolitikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død.

Som kristne kan vi ikke gå inn for at det skal være tillatt for en hvilken som helst kvinne å ta livet av et annet menneske av en hvilken som helst grunn.

Å legalisere drap på ufødte mennesker er å gi menneskets frihet et kjennetegn som er pervertert og ondt, nemlig den absolutte makt over andre.

Pave Johannes Paul II skriver om dette i sin encyklika «Livets evangelium». Han skriver om hvordan abort er noe langt mer enn et individuelt ansvar og noe mer enn en skade påført av enkeltpersoner. De høye aborttallene kommer av en struktur, en syndens struktur, som kjennetegnes ved at det vokser frem en kultur som ufarliggjør ugjerningene, slik at de til slutt mister karakteren av å være forbrytelser.

Samvittigheten fordunkles slik at man ikke lenger klarer å skjelne mellom godt og ondt, og kvinnen klarer ikke lenger å være det hun skal være: «barnets beste forsvarer». Denne strukturerte sammensvergelsen mot livet, denne dødskulturen, «the culture of death» som den kalles, har kristne en plikt til å kjempe imot over hele verden.

"Menneskeverd er et arvestoff vi blir født med. Denne erkjennelsen – at menneskeverdet er gitt av en Skaper, uten grenser og brøk, uten halveringstid – denne troen må vi gjøre til grunnloven for all politikk." sa Per Fugelli nettopp. Det er grunnloven i KrFs politikk, helt fra unnfangelsen av, og det burde - for Guds skyld - også være grunnloven i Kirkens Nødhjelps politikk og alle kristne organisasjoners politikk.

I den gresk-romerske verden var drap på ufødte og nyfødte barn utbredt, og de første kristne gikk helt fra starten radikalt ut mot dette. Her til lands var dette noe av det aller første som Hellig Olav grep fatt i. Gjennom hele kristenhetens historie har abort alltid, klart og entydig, blitt sett på som en etisk uhyrlighet: Et drap på et helt uskyldig menneske.

Som kristne kan vi ikke forsvare etiske uhyrligheter. Vi kan ikke forsvare drap på uskyldige. Vårt kall er heller å påpeke det paradoksale i dagens menneskerettighetssituasjon: I en tid der menneskets rettigheter høytidelig blir proklamert, fornekter man selve retten til liv, både i lovverk og i praksis.

Det er dessverre ikke slik at «kvinnen selv er fosterets aller beste advokat», slik aborttilhengerne argumenterer med. Hvordan kan man da forklare at det nå foretas 14 000 aborter hvert år i Norge? Et slikt argument tar heller ikke høyde for at mange kvinner, både i vårt land og ellers i verden, opplever seg presset til å ta abort. Dette er kun mulig fordi abort er blitt gjort til en rettighet. Vi vet at millioner av jentefostre i India, Kina og Vietnam blir abortert utelukkende fordi de er jenter. Er det også et uttrykk for at kvinnen er «barnets beste advokat»?

Abortdebatten er fylt av vanskelige dilemmaer og avveininger. Ikke noe annet politisk felt inneholder så sterke etiske dilemmaer som abortsaken. Aldri ellers er to menneskers rettigheter på så inderlig og alvorlig kollisjonskurs som i abortsaken. Som kristne er vi likevel nødt til å fastholde at alle mennesker, uansett livsfase, har menneskeverd og en ukrenkelig rett til å leve.

Det er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig når kristne argumenterer på en slik måte at konsekvensen blir et tydelig ja til såkalt selvbestemt abort. Dermed forlater de forsvaret av menneskelivets ukrenkelighet fra unnfangelse til naturlig død. De går inn for en dødelig politikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død. Det kan jeg ikke være med på å støtte, hverken med penger eller med ord.

Abortsaken - abortkampen - handler om én ting: Menneskets verdi og verdighet. Menneskets verdi. Menneskets verdighet. I dag er det mer enn noen sinne behov for en kamp for menneskets verdighet. Sannheten tro i kjærlighet. Kledd i Kristi ydmykhet og Kristi kjærlighet og barmhjertighet.

Jesus sier om seg selv at han er sannheten, veien og livet. Jesus er livet. Derfor vet vi at livet vil seire i kampen mot dødskulturen.

«Livet vil seire: Dette er et sikkert håp for oss. Ja, Livet vil seire fordi sannhet, godhet, glede og sann fremgang er på Livets side. Gud, som elsker Livet og gir det sjenerøst, er på Livets side,» sier Pave Johannes Paul II.

Jeg vil avslutte med noen innstendige ord av Pave Johannes Paul II, ord som jeg i dag legger inn over dere alle med det største alvor og det største håp:

«Vi står overfor en enorm og dramatisk konfrontasjon mellom det onde og det gode, mellom død og liv, mellom dødens kultur og livets kultur. Vi befinner oss alle midt i denne konflikten. Vi er alle involvert i den med et ansvar for ubetinget å velge livets side.»

Jeg utfordrer deg i dag: Velg livets side! 

Gå ut og tenn hjerter i brann for vern om livet! 

«Life will triumph.» Livet vil seire.

Kronikk om abort | Det pragmatiske menneskesynet

Faksimile: Vårt Land 13.02.2017

I går hadde Espen Ottosen og jeg en kronikk om abort på trykk i Vårt Land. Den kan du lese her.

Den lave aktiviteten min her på bloggen de siste dagene skyldes at jeg har diskutert abort i denne posten på den offentlige delen av Facebook-siden min.

Det hele begynte da Kirkens Nødhjelp gikk ut i Vårt Land og oppfordret KrF til å "hoppe ned fra gjerdet og kjempe for sårbare kvinners rett til abort".

Jeg bestemte meg for å kutte støtten min til Kirkens Nødhjelp (KN) umiddelbart da jeg leste om KNs nye abortstandpunkt. Her kan du lese intervjuet som avisen Dagen gjorde med meg i den anledning: - Jeg slutter å gi til Kirkens Nødhjelp.

Etter at Berit Aalborg skrev kommentaren "Abortkampens etikk" i Vårt Land skrev Espen Ottosen og jeg en kronikk sammen, rettet mot både KN og Aalborg.

Espen Ottosen og jeg er begge med i fagrådet i tankesmien Skaperkraft. Her er kronikken "Aalborgs pragmatiske menneskeverd" som vi hadde på trykk i Vårt Land i går.

Aalborgs pragmatiske menneskeverd

Kommentator Berit Aalborg tar til orde for en slags pragmatisk holdning til menneskeverdet for det ufødte liv. Det er problematisk av mange grunner.

Av Espen Ottosen, fagrådsleder i tankesmien Skaperkraft

og Ragnhild Aadland Høen, medlem i fagrådet i Skaperkraft

I arbeidet med å redusere aborttallene bør konsekvensene av ulike politiske tiltak vektlegges. Problemet med argumentasjonen til Berit Aalborg er at hun lager en unødvendig stor spenning mellom et prinsipielt nei til abort og arbeidet for å få ned aborttallene. Hvorfor går det ikke an å si ja takk til begge deler?

Utgangspunktet for denne debatten er at Kirkens Nødhjelp (KN) har tatt til orde for at KrF bør «sikre sårbare kvinners rett til abort». I Vårt Land 8. februar skriver generalsekretær Anne-Marie Helland at «all erfaring viser at antallet aborter faktisk går ned i land hvor det er mulig med lovlig og trygg abort». Vi er ikke kjent med at dette er entydig dokumentert.

Helland ber KrF om «å kjempe for fattige kvinners rett til helhetlig reproduktiv helse, inkludert retten til trygg abort». Dermed bruker Helland en retorikk som er helt på linje med hvordan hennes sekulære allierte kjemper for fri, selvbestemt abort uten kriterier, etter norsk/vestlig ­modell. Det er absurd at en kristen organisasjon som ­Kirkens Nødhjelp omfavner denne typen retorikk.

Ut ifra en kristen tenkning om menneskeverdet berører abortspørsmålet liv og død for to ­individer – en kvinne og et foster. Skal vi vurdere tiltak for å få ned «dødstallene», må vi snakke både om kvinnens liv og fosterets liv.

En menneskerettighet?

Det er ikke tvil om at ulovlige aborter kan ha grufulle konsekvenser. Men for de av oss som har som utgangspunkt at også fostre har rett til liv, kan ikke løsningen være å frata fostre enhver rettighet. Et ja til «trygge og lovlige aborter» innebærer akkurat dette; hvilken som helst kvinne har, av hvilken som helst grunn, rett til å avslutte et annet menneskeliv

Kristen etikk anerkjenner kvinnens rett til å velge sitt eget liv fremfor barnets liv i de tilfellene der valget står mellom å berge den ene eller den andre. Med andre ord: Når valget står mellom at begge dør, eller at kun den ene dør, vil vi støtte kvinnen/jenta i at hun avslutter barnets liv – for å redde sitt eget liv. ­Kirkens Nødhjelp går imidlertid inn for full tilgang til abort for alle kvinner som ønsker det. De gjør abort til en menneskerettighet for kvinner. Det er noe helt annet.

Abortspørsmålet utsetter oss for krevende dilemmaer. Hva gjør vi når en gravid 14-åring har blitt tvangsgiftet eller en kvinne blir gravid som resultat av voldtekt? Mange kristne vil åpne for abort i enkelte tilfeller, og vi ­erkjenner at man står overfor viktige og vanskelige avveininger i praktisk politikk. Vårt poeng her er å advare imot at de ekstreme tilfellene brukes for å annullere prinsippet om at fostre også har menneskeverd.

Det generelle argumentet

KN går inn for en abortpolitikk som med hundre prosent sikkerhet medfører død. Utenlandssjef Jan Olav Baarøy i KN skriver: «Når norske menn går til angrep på organisasjonar som Kirkens Nødhjelp, som støtter kvinners kamp om retten til å bestemme over eigen kropp, så går dei i ei felle.»

For det første er det merkelig å spille «fattige kvinner» ut mot (dumme?) «hvite menn». For det andre argumenterer Baarøy med «kvinners kamp om retten til å bestemme over eigen kropp». Dette er det generelle abort­argumentet som vi ikke aksepterer.

Helt ulike vinkler

Berit ­Aalborg prøver i Vårt Land (10. februar) å argumentere for at det går an å gå inn i abortdebatten fra to helt ulike vinkler, plikt­etikken og konsekvensetikken. Når Aalborg skriver om plikt­etikk, males et dystert bilde. Da sammenlignes man med Børre Knudsen og Donald Trump. Aalborg synes å forutsette at plikt­etikken ikke anerkjenner krevende dilemmaer eller kan være opptatt av færre aborter.

På den andre siden befinner konsekvensetikken seg. De som er opptatt av konsekvensetikk er ifølge Aalborg mest opptatt av å få ned antallet aborter i motsetning til pliktetikkens tilhengere som legger vekt på forbud.

Dermed blir det tydeligvis uproblematisk for en konsekvensetiker å sluke svært store kameler – som å hevde at abort er en rettighet.

Gode grunner

All etisk tenkning vektlegger konsekvenser. Det spesielle med konsekvens­etikken er holdningen at det eneste som skal vurderes er konsekvenser. Hvis det å drepe et uskyldig menneske fører til at to uskyldige mennesker ikke dør, er en slik handling rett. I så fall blir ingenting prinsipielt galt – verken tortur, begrensninger av ytringsfriheten, grove krenkelser av enkeltpersoner eller andre ting. Det vil selvsagt overraske oss hvis Aalborg tenker slik.

Med andre ord er det gode grunner for å avvise konsekvens­etikken – særlig når temaet er menneskeverd, liv og død. Det går an å være opptatt av konsekvenser, i dette tilfelle færrest mulig aborter, og samtidig ha som utgangspunkt at også et lite foster har en rett til liv.

Abort handler aldri om bare om å bestemme over egen kropp. Det handler like mye om å bestemme over et annet menneskes kropp. Det handler om å bestemme over et annet menneskes liv, og bevisst velge dette menneskets død.

Det er her vi ikke kan følge hverken Kirkens Nødhjelp eller Berit Aalborg. Ifølge kristen etikk er det kun lov å ta liv dersom ditt eget liv er truet. Ikke alle de ­andre gangene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 13.02.2017

Ønsket om å bli kvitt "de andre"

Auschwitz, 1945.
Foto: Wikimedia Commons

Se nøye på han som står der fremst og ser ned, gutt nummer to fra høyre. Han ser ut akkurat som min Olav; øynene, nesen, munnen til og med øret som stikker litt ut. Prikk likt.

Og jeg klarer ikke å ta blikket fra ham. Jeg vet jo at det ikke er min Olav. Det bare ser sånn ut. Men jeg skjønner veldig inderlig at det er en annen sin sønn. Han tilhører en mor som elsket ham like høyt som jeg elsker min egen sønn. 

Denne gutten overlevde og ble fotografert av de sovjetiske soldatene som frigjorde ham. Disse barna står der som representanter for alle de barna som ikke overlevde. Alle de som ble myrdet. Gasset ihjel. Sultet ihjel. En million jøder ble drept bare i Auschwitz, mange av dem barn og babyer.

Å holde barnet sitt

Under her skriver jeg mer om sorteringssamfunnet og om mitt eget forhold til Holocaust, men først vil jeg dele et sterkt dikt av Hilde Myklebust som hun skrev på Holocaust-dagen i forrige uke. Det beskriver akkurat det jeg opplever når jeg ser bildet av min Olav som krigsfange.

HALDE DEG

Barnet mitt
som eg har bore i meg
Kvilande sparkande sovande
mot det innste i meg
all den tid vi delte hjarteslag
To hjarte hadde eg i kroppen
Mitt eige og ditt

På utsida er du framleis fast i meg
Strekkjer brystvorta til det yttste sjølv i svevnen
når eg freistar å kome meg fri
No går du spring du inn barnehageporten
så lenge du veit eg følgjer deg hakk i den vesle hælen din
som er så akkurat passeleg til å krumme handflata kring
som ei jording
eller ei kopling
slik dei tunge magnetane mellom togvogner
driv saman i ei veldig naturkraft

Du koplar snart skinner sjølv no
og durar av garde med lokomotiva
over golv og under stolar
Men framleis græt du når eg skal forlate deg
Klamrar deg til kroppen min
Det går over så snart eg er ute av døra
seier dei og vil ta over
Dei små hendene kring nakken min
misser taket og glir frametter halsen
Fektar i lufta etter meir mor
meir lukt meir hud og varm mjølk
og hjarteslag
dei du kjenner frå innsida

På vegen heim fortel røysta på radioen
at det er Holocaust-dagen
Eg køyrer langs fjorden
Det er i slutten av januar
og inga anna tid på året
kjempar morgonen hardare mot natta
Dei renn saman i eit overjordisk lys
som ikkje høyrer heime nokon stad
flakkande drivande
Det er Holocaust-dagen
og eg kjenner framleis armane kring nakken
Denne dagen for over sytti år sidan
gjekk dei inn i leirane og såg
Vondskapen sine overlevande
Vondskapen sine daude
Vondskapen sin grenselause vondskap

Eg har slite meg laus frå barnet mitt
Hjartet er ømt og tungt
og tankane kan knapt tole
det eg høyrer
At nokon slit laust barnet ditt
Bryt armar til sides og skil ifrå
Soldathender kring ein liten dirrande kropp
Og skrika til ei mor
som brest
som går i oppløysing
Ingen membranar
til å halde saman
korkje forstand eller liv
i ein slik vondskap

Det var natt
og det vart morgon denne dagen
Ein morgon i slutten på januar
køyrer eg langs fjorden
og er berre mor
Er det natt vil morgonen kome
Er det morgon vil dagen kome
Og kvelden vil kome
og natta igjen
Og vit vesle ven
At snart vil mamma kome
og hente deg
og halde deg
og halde deg

Hilde Myklebust - på Holocaust-dagen 2017

(Publisert her med tillatelse)

Sterke inntrykk på ungdomsskolen

Da jeg gikk på ungdomsskolen lånte jeg alle bøkene på skolebiblioteket med beretninger fra 2. verdenskrig. "Fange i natt og tåke" av Trygve Bratteli. "Og tok de enn vårt liv" av Per Hansson. "Jeg vil leve" av Oscar Magnusson. "Natt og tåke" av Kristian Ottosen. Alle bøkene til Max Manus. "Ni liv - historien om Jan Baalsrud" av David Howarth. Boken du forventer å finne på denne listen, "Anne Franks dagbok", og flere bøker jeg ikke husker navnet på akkurat nå. Det var et godt skolebibliotek som satte varige spor. (Jeg leste mange andre typer bøker også, altså, av den lettere typen du forventer av en 14-15-åring. Jeg leste generelt mye.) 

Fortsatt kan jeg ikke gå i kald og mørk tåke uten å bli minnet på NN-fangene og Holocaust. Jeg tenker ikke på det som et traume jeg ikke blir kvitt. Jeg tenker på det som sann menneskelighet. For vi har ikke lov til å glemme.

Siden jeg var 14 år har jeg visst hva mennesker er i stand til. Og jeg har visst at det eneste som står mellom oss og den tilstanden, er menneskeverdet. Bevisstheten om menneskeverdet. At du ikke har lov til å nedgradere verdien av et annet menneske. At "de andre" (som kommer i så mange underkategorier) også er mennesker og aldri må defineres som noe annet, ellers går verden til helvete. 

BBC News' dronevideo fra Auschwitz.
https://www.youtube.com/watch?v=449ZOWbUkf0

- Du er annerledes, du må dø

Arnt Stefansen har skrevet en svært viktig kronikk om utryddelsen av "de annerledes" menneskene. Kronikken hans er sterk og handler om nazistenes utryddelse av syke og utviklingshemmede mennesker. Samme praksis foregår i Norge i dag, bare på et tidligere stadium. 

Alle mennesker i Norge har nemlig ikke lik rett til å leve. Vi har allerede et sorteringssamfunn i Norge i dag. Dersom du er frisk og fin, har du rett til å leve fra og med svangerskapsuke 12. Er du derimot syk eller annerledes er situasjonen din en helt annen. Dersom du har Downs syndrom, ryggmarksbrokk eller leppe-gane-spalte (for å nevne noen eksempler), har du ikke rett til å leve før nesten tre måneder senere, i svangerskapsuke 23-24. 

Og det blir enda verre: Hvis du har kromosomavviket trisomi 18 har moren din rett til å ta livet av deg helt frem til termin i Norge. Ikke bare det, men Statens helsevesen presser på og oppfordrer henne faktisk til å gjøre det. Den forferdelige sannheten er at det statlige helsevesenet i Norge presser på for å avslutte livet til barn med trisomi 18 både før og etter at barna er født.

Det tenker jeg på. Og hver gang jeg ser røyken stige fra sykehusets forbrenningsovn tenker jeg på røyken fra krematoriene i Auschwitz. Fordi hjernen min vet at jeg de facto ser på det samme: En røyk som inneholder forbrente rester av små, uønskede menneskekropper. Fremtiden vil dømme oss nordmenn anno 2017 like hardt som vi nå dømmer folkemordet på jødene.

Frem til den dagen er det vårt ansvar å kjempe for at menneskeverdet skal gjelde for alle mennesker, uavhengig av størrelse og funksjonsevne.

HÅPSTEGN: "March for Life", den årlige marsjen i Washington, samler flere hundre tusen mennesker hvert år.
Foto: Catholic_teen_posts

Helt konkret

Vi kan ikke lenger si: "Du er annerledes. Du har ingen rett til å leve. Du må dø." Vi må stå sammen i kampen for de svakeste og minste blant oss.

Alle som én: Meld dere inn i organisasjonen Menneskeverd i dag! Til deg som allerede er medlem: Kontakt Menneskeverd og start en fast giveravtale!

Og ellers: Engasjer deg i samfunnsdebatten! Skriv debattinnlegg, delta i debatter.

Til høsten: Sørg for å stemme på et politisk parti som sier nei til sortering av mennesker.

Sammen kan vi gjøre en forskjell!

Les også:

Ettertanke | Stedfortrederen i Auschwitz - fra den aller første andaktsuken jeg hadde i Vårt Land, i 2012. "På denne dagen i 1941, klokken 12.30, gikk presten Maximilian Kolbe i døden i stedet for en familiefar i konsentrasjonsleiren Auschwitz."

På stortingslista for KrF

Nominasjonsmøtet i Oslo KrF.

Takk for tilliten! Oslo KrF har stemt meg inn på stortingslista, på 7. plass.

Jeg lover å gjøre alt jeg kan for at den beste stortingsrepresentanten fra Oslo, Hans Olav Syversen, skal bli gjenvalgt i 2017! Dessuten lover jeg å ikke bedrive alt for mye politikk her på bloggen. Men litt blir det nok - slik den forrige bloggposten om tvillingabort er et eksempel på.

Her er de tre politiske feltene jeg brenner aller mest for:

1. Helse. Jeg brenner for menneskeverdet, og har et spesielt engasjement for utviklingen på bioteknologiområdet og abortfeltet.

2. Familie. Jeg brenner for større valgfrihet for familiene. Økt barnetrygd, engangsstøtte og kontantstøtte.

3. Skole. Nei til heldagsskolen, ja til norm for lærertetthet i barneskolen, ja til rettferdige vilkår for friskolene (noe friskolene ikke har i dag).

Debatt | Tvillingabort i advent

Overraskende ofte ender jeg med å forsvare fosterets rett til å leve på denne tiden av året. Sånn går det gjerne når man går gjennom advent sammen med Maria?
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Jeg brenner for hvert eneste menneskes verdi. Derfor er jeg styremedlem i organisasjonen Menneskeverd, derfor er jeg med i KrF og derfor brukte jeg den strieste delen av julestria på å kjempe mot tvillingabort i år. Den debatten passer det å dele her i dag, på minnedagen for De uskyldige barn.

Her er Facebook-posten min i et mer lesbart format:

TVILLINGABORT: Jeg brenner for hvert eneste menneskes verdi, derfor stemmer jeg KrF. Og et lite PS: Hvis du klikker liker betyr det ikke at du liker at Ap, H, Frp og V har sørget for å gjøre fosterreduksjon lovlig. Det betyr at du liker at KrF og Sp engasjerer seg for rettferdighet og for tvillingers rett til liv!

Hordaland KrF

19. desember kl. 19:11 · 

- I dag har Frp, Høyre, Venstre og Ap gjort fosterreduksjon lovlig i Norge! Stem KrF om du er uenig! http://www.menneskeverd.no/…/19/stortinget-sier-tvillingab…/

Under her kan du lese den offentlige debatten som fulgte. Politisk rådgiver Silje Grytten i Arbeiderpartiet kom med falske, grove beskyldninger mot KrF som ikke kunne få stå uimotsagte.

Dag Svihus · 6 felles venner

Er KrF enstemmig mot dette?

Liker · Svar · 20. desember kl. 20:36

Ragnhild Helena Aadland Høen Definitivt.

Liker · Svar · 20. desember kl. 20:36

Skriv et svar ...

Kari Stangebye · 5 felles venner

Bare så tragisk beslutning

Slutt å like · Svar · 1 · 20. desember kl. 20:36

Ragnhild Helena Aadland Høen Enig.

Liker · Svar · 20. desember kl. 20:51

Skriv et svar ...

Anne Lise Hexeberg Nyberg Utrolig beslutning,foster....... liv !

Slutt å like · Svar · 1 · 20. desember kl. 20:48

Ragnhild Helena Aadland Høen En tvillingabort er ikke en vanlig abort. I tillegg til at man fratar barnet tvillingsøskenet, øker dessverre faren for prematur fødsel pga det døde barnet som blir liggende i livmoren etter å ha fått sprøytet kaliumklorid inn i hjertet. I følge Nasjonalt senter for fostermedisin vil man i 15-20 % av "fosterreduksjonene" oppleve at også det ønskede barnet dør pga for tidlig fødsel. Andre tvillinger vil overleve, men med skader pga prematur fødsel. Medisinsk sett finnes det ingen grunn til å tillate tvillingabort - og det finnes gode grunner for å forby det. Dessverre er ikke denne avgjørelsen i Stortinget begrunnet i medisinske argumenter. Den bunner kun i at den foreldede, over 40 år gamle norske abortloven er blitt lyst hellig og uforanderlig - og tolket på verste vis.

https://www.dagensmedisin.no/.../frykter-konsekvensene.../

Frykter konsekvensene av fosterreduksjon

– Ved fosterreduksjon av tvillinger vil det ved 15-20 prosent av tilfellene føre til at en mister begge fostrene, sier…

DAGENSMEDISIN.NO

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 8 · 20. desember kl. 21:04 · Redigert

Synnøve Grøtteland Helland · 14 felles venner

Grusomt!ette er drap, så kvifor kaller ein ikkje dette med det rette navnet??

Liker · Svar · 20. desember kl. 21:55

Skriv et svar ...

Ragnhild Helena Aadland Høen Det er ikke bare norske fagfolk som tar avstand fra en slik abortpraksis. Ledende leger i Sverige, Danmark, Finland og England tar avstand fra tvillingreduksjon. Les dette innlegget av professor Ola Ola Didrik Saugstad: http://www.aftenposten.no/.../Ledende-leger-i-Sverige...

Ledende leger i Sverige, Danmark, Finland og England tar avstand fra…

AFTENPOSTEN.NO

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 1 · 20. desember kl. 20:54

Kari Stangebye · 5 felles venner

Som tidligere jordmor er dette rett og slett hjerteskjærende at vi i Norge tillater dette Jeg er kalt til å redde liv her i verden ikke ta liv. Faren for infeksjoner er alltid tilstede Hvilken mor kan etter noen år se tilbake og vite at jeg hadde to liv ,bare en fikk vokse opp ???Det blir viktig med oppfølging samtaler veiledning og informasjon om hva som kan skje .Men jeg er trist når politikerne går inn for dette.

Slutt å like · Svar · 2 · 20. desember kl. 20:57

Janny Idland · Venn av Torolf Nordbø og 2 andre

d æ sinnsjukt - at d skal være muligt å fjernet ett foster, fordi dei ikkje GIDDER å få to barn samtidig. Ufattelige egoisme av foreldre,

Liker · Svar · 20. desember kl. 21:02

Ragnhild Helena Aadland Høen Jeg er fembarnsmor. Jeg kan skjønne at noen blir vettskremt ved tanken på å få to på en gang. Det ER krevende å få tvillinger. Derfor er det viktig å styrke velferdsordningene for flerlingforeldre slik at ikke fosterreduksjon blir ”løsningen” på et sosialt problem. KrF fremmer forslag om å utvide permisjonstiden ytterligere for foreldre som venter tvillinger eller flerlinger, slik at foreldrene kan være hjemme sammen i den første, mest intense perioden. Dette er gode tiltak som jeg håper vil få støtte fra andre partier.

Liker · Svar · 2 · 20. desember kl. 21:09

Ragnhild Helena Aadland Høen Foreldre som får tvillinger vil få være hjemme sammen de fire første månedene etter fødsel - dersom KrF får gjennomslag. http://www.dagen.no/.../KrF-lanserer-tiltak-mot...

KrF lanserer tiltak mot tvillingabort

Foreldre som får tvillinger skal få være hjemme sammen de fire første månedene etter fødsel,…

DAGEN.NO

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 3 · 20. desember kl. 21:12

Janny Idland · 3 felles venner

Skulle ikkje vore lov å drepe det eine barnet og koss skal ein velge - trekke strå????????????.Ein unge er ein gudegave

Liker · Svar · 20. desember kl. 21:14

Ragnhild Helena Aadland Høen Foreldrene får ikke lov til å avgjøre. De får f.eks. ikke bestemme om de vil beholde gutten eller jenta. Det skal være helsepersonellet som tar avgjørelsen. Men det blir ikke lett, nei. Lederen i Norsk gynekologisk forening, Jone Trovik, sier rett ut til NRK at «Fosterreduksjon er vanskelig fordi du skal la noen leve og andre ikke.» «Du skal velge den ene foran den andre». Og det er altså ikke så lett, skjønner vi, å skulle stå der og bestemme hvem som skal dø og hvem som skal få leve. https://www.nrk.no/.../drar-til-utlandet-for...

Drar til utlandet for tvillingabort

Norske kvinner som er gravide med tvillinger reiser til utlandet for å abortere ett av fostrene. Årsaken…

NRK.NO|AV NRK

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 20. desember kl. 21:30

Cathrine Trulsvik · 2 felles venner

Selv om det blir lov betyr ikke det at kvinner ønsker det- eller at det kommer til å bli benyttet. Jeg er så enig med Ragnhild Helena Aadland Høen om viktigheten av å legge tilrette for foreldre som venter så vel tvillingen som barn med spesielle behov. Jeg er ikke redd for å tillate dette- det jeg er redd for er at menneskelig kontakt- tid til samtaler- tid til å bli hørt, møtt og forstått, reduseres i takt med at medisinske muligheter tillates. En god samtale- hjelp til å finne ut av situasjonen- det er det vi trenger. Den ene gangen det faktisk er rett for en kvinne å ta det vanskelige valget med å aborterte et av barna, så skal hun ikke behandles som en kriminell.

Liker · Svar · 1 · 20. desember kl. 21:39 · Redigert

Janny Idland · 3 felles venner

D æ ett luksusproblem i samfunnet, når dette skal bli lov. Sinnsjuk. I Norge har man ikkje så mange unger, at d sko fått blitt lov. Dei einaste gangene æg syn kan gå - æ ved ulevelige foster og genestiske sjukdommer der ungene vil dø som barn. Då får dei heller adoptere bort den eine og gi den ein sjanse

Liker · Svar · 20. desember kl. 21:47

Silje Grytten · 17 felles venner

Janny Idland det har aldri forekommet at en kvinne i et normalt svangerskap med tvillinger en gang har bedt om abort på et av fostrene i Norge. Det blir helt feil å fremstille kvinner på denne måten, og Krf må ta ansvar for at kvinner fremstilles uriktig nærmest for late til å få tvillinger. Det har vært lov og mulig i mange år. Noen få med en syk tvilling eller i risikosvangerskap med 3 eller flere fostre har fått utført fosterreduksjon.

Liker · Svar · 22. desember kl. 14:05

Skriv et svar ... [min anm. 28.12.: Jeg hadde ikke sett denne kommentaren fra Grytten før i dag. Men det går bra. Påstandene hennes tilbakevises i debatten under her.]

Synnøve Grøtteland Helland · 14 felles venner

Kvifor seier dei fosterreduksjon, og ikkje fosterdrap?

Liker · Svar · 20. desember kl. 21:53

Ragnhild Helena Aadland Høen Språket rundt abort er fullt av forførende, dødelige løgner, slik som det lingvistiske fenomenet «svangerskapsavbrudd» og nå altså det manipulerende nyordet «fosterreduksjon»; to ord som definitivt er symptomer på en samvittighet som ikke er i fred med seg selv. Når vi kaller ting ved deres rette navn og erkjenner at tvillingabort dreier seg om å avslutte menneskeliv blir det moralske alvoret synlig.

Abort er et vanskelig og følsomt tema å snakke om. Kanskje det aller mest følsomme vi har i dag. Som alltid når man beveger seg i minefelt, gjelder det å trø med varsomhet hvis du vil nå frem til den andre siden. I den offentlige abortdebatten velger jeg derfor å bruke "de vanlige" ordene om abort (som "abort" og "fosterreduksjon") fordi jeg ser at det er det som kommuniserer best med både meningsmotstandere og alle tvilerne som jeg ønsker å nå gjennom til.

Liker · Svar · 2 · 21. desember kl. 12:34

Synnøve Grøtteland Helland · 14 felles venner

Jo, det er nok for å unngå å kalle et drap for et drap....

Liker · Svar · 21. desember kl. 14:26

Skriv et svar ...

Ragnhild Bøhler · Venn av William Bøhler

Heia KrF. ,,!

Slutt å like · Svar · 1 · 21. desember kl. 02:03

Janne Rita Kolberg · Venn av Olaug Vervik Bollestad

Galskap...

Slutt å like · Svar · 1 · 21. desember kl. 07:35

Anne Cathrine Fagerland · Venn av Olaug Vervik Bollestad

Bare trist dette😢å hvordan kan folk ha samvittighet til noe sånt?

Slutt å like · Svar · 1 · 21. desember kl. 08:58

Ragnhild Helena Aadland Høen Nordmenn flest er lovlydige og har en tendens til å tilpasse sin samvittighet og sine standpunkter i etiske saker etter hva som til enhver tid er norsk lov. Stortingets nye, utvidede tolkning av abortloven vil ha en sterk signaleffekt, og vil over tid endre både holdninger, handlingsmønster og det innerste i oss; selve samvittigheten.

I Sverige, hvor abortlovgivningen er svært liberal, er abortraten nesten den dobbelte av i Finland, hvor abortlovgivningen er meget restriktiv. Her i Norge ligger vi midt mellom de to både i lovgivning og i abortrate. Folk flest lytter til lovverket når de skal ta etisk vanskelige avgjørelser. Derfor er det så viktig at vi har riktig lovverk.

Liker · Svar · 5 · 21. desember kl. 12:40

Skriv et svar ...

Kurt Urholt Hva vil KrF gjør med dette i realpolitikken?

Jeg registrer at KrF aldri har nølt med å påta seg regjeringsansvar, dermed også politisk og moralsk ansvar for denne loven, opp gjennom historien?

Til sammenligning var KrF nylig (nesten) villig til å gå ut av regjeringen for et skarve budsjett.

Liker · Svar · 21. desember kl. 13:14

Ragnhild Helena Aadland Høen Vel, som du ser jobber vi realpolitisk og aktivt med denne saken, og vi gir oss ikke. Vårt ansvar er å til enhver tid sørge for mest mulig gjennomslag for KrFs politikk.

KrF kan ikke la være å ta regjeringspolitisk ansvar bare fordi vi ikke får fullt gjennomslag for KrFs politikk. Å arbeide innenfor et demokratisk system innebærer at du jobber så hardt du kan, gleder deg over de seirene du får og sørger over tapene, bretter opp ermene og fortsetter. Og fortsetter. Og fortsetter.

Gjør den forskjellen du *kan* i verden. Det gjelder både i privatlivet og i politikken.

Liker · Svar · 22. desember kl. 12:26

Kurt Urholt Ikke et helt uventet svar, Ragnhild.

Så jeg kan forstå det slik at om KrF skal komme til å felle en regjering en gang i fremtiden så må det være på en sak som er "viktigere" enn abortloven?

#littslemgutt

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:04

Kurt Urholt Jeg har stor respekt for deg personlig, Ragnhild, og jeg vet at du jobber knallhardt for dette, men ta med deg min hilsen ovenfor videre i partiet.

Jeg mener spørsmålet er betimelig å stille partiet KrF.

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:07

Ragnhild Helena Aadland Høen Du stiller ikke bare et spørsmål, Kurt Urholt. Du krever i praksis at KrF ikke skal være med i eller støtte noen regjering. Da kan man like godt legge ned hele KrF på riksplan. Er det virkelig det du vil? Selv mener jeg at Norge er bedre tjent med at KrF finnes og søker så mye innflytelse som mulig - både på lokalplan, fylkesplan og riksplan.

Liker · Svar · 23. desember kl. 21:49

Kurt Urholt Her tror jeg vi er grunnleggende uenige, Ragnhild, jeg har ingen flere argumenter enn de jeg allerede har presentert ovenfor.

Ser ingen grunn til å resirkulere dem i en annen innpakning, så jeg foreslår at vi lar diskusjonen ligge (for denne gang) og ønsker deg en god jul.

🙃

Liker · Svar · 23. desember kl. 22:22

Ragnhild Helena Aadland Høen God jul til deg også 😊

Liker · Svar · 24. desember kl. 03:01

Skriv et svar ...

Silje Grytten · 17 felles venner

Dette er dessverre ren løgn fra Krf sin side. Stortinget har ikke "sagt ja" til noe som helst. Loven ble hverken strammet inn eller utvidet denne uken. Departementet har kommet med en bekreftelse på at abortloven gjelder for alle kvinner, uavhengig av hvor mange foster kvinnen bærer. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende.

KrF og SP vil stramme inn abortloven, det fikk de ikke flertall for, men det er noe annet.

Det har til orientering aldri vært uført fosterreduksjon på en frisk tvilling i Norge. Men det har vært lov, og mulig siden 80 tallet. Likevel har det ikke skjedd, fordi kvinner i Norge ikke ber om det.

Det har derimot vært foretatt 2-4 fosterreduksjoner i året de siste 15-20 årene der kvinner har hatt mer enn to foster. Nesten alle disse inngrepene har vært utført på bakgrunn av medisinsk indikasjon. Altså at det har vært fare for mor eller barn. Det har ganske sikkert reddet livet til mange av de gjenværende fostrene.

Men svar gjerne på dette: mener man at i de ytterst sjeldne tilfeller der det av ulike grunner er aktuelt å ta bort ett eller flere fostre, skal være slik at hele svangerskapet må avbrytes? For det er hva innstramningen til Krf og SP betyr.

Innen 12 uke er det selvbestemt abort i Norge. Det er viktig å få frem at dette er ikke hva KrF og SP foreslo å endre nå. Konsekvensen av forslaget er at en gravid kvinne med flerlinger evt må abortere bort alle fostrene innen 12 ukers grensen. Det vil nemlig fortsatt være lov. Så ifg Krf og Sp er det «alle eller ingen». Det vil ikke lenger være tillatt for mor å beholde noen av fostrene.
Alle enige om at det er viktig å forebygge aborter. Det er ca 15 000 aborter i året nå, dette tallet er uforandret av abortlovens inntog. Men hvorfor en abort er verre hvis det er søsken igjen i svangerskapet som får leve forstår kun Krf og Sp.

Liker · Svar · 3 · 21. desember kl. 23:45 · Redigert

Skjul 39 svar

Ragnhild Helena Aadland Høen Takk for innspillet, Silje Grytten. Fascinerende. Jeg er selvsagt dypt uenig med deg. Du skal få et skikkelig godt svar i morgen 😊

Liker · Svar · 21. desember kl. 21:10

Silje Grytten · 17 felles venner

Uenighet er helt greit. Men fakta er ikke en mening, og blank løgn fra et politisk parti er uverdig.

Liker · Svar · 21. desember kl. 23:05 · Redigert

Agnar Didriksen · Venn av Geir S. Toskedal

Lurer på dette i ditt "sanne" innlegg - litt klipp og lim :
"Det har til orientering aldri vært uført fosterreduksjon på en frisk tvilling i Norge" - " fordi kvinner i Norge ikke ber om det. " - "Det har derimot vært foretatt 2-4 fosterreduksjoner i året de siste 15-20 årene der kvinner har hatt mer enn to foster. Nesten alle disse inngrepene...."
- Her føler eg at det finnes eit eller annet mørketall du ikkje opplyser om.... NESTEN alle er ikkje det samme som alle.... Kva var det som blei vedtatt på tinget denne dagen - kan nokon forklare det ?

Liker · Svar · 22. desember kl. 08:59

Ragnhild Helena Aadland Høen Silje Grytten er politisk rådgiver i Arbeiderpartiet. Jeg har vært i kontakt med helsepolitisk rådgiver i KrF. Det kommer mange gode innsigelser til Ap's innspill i løpet av dagen i dag, Agnar Didriksen.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 09:50

Silje Grytten · 17 felles venner

Se også tråden på dette hos Idar Kjølsvik hvor Olaug Bollestad svarer Ap politiker Ingvild Kjerkol.

Liker · Svar · 22. desember kl. 10:27

Silje Grytten · 17 felles venner

Agnar Didriksen nei det er ikke mørketall, dette er sjeldent og kun noen få leger kan utføre inngrepet. Det stemmer at ingen frisk tvilling har noen gang blitt abortert i Norge. Så bildebruken av to friske babyer er spekulativ. Deler en artikler fra dagens medisin så kan du lese selv, det ligger mange flere på DM også.

Ikke noe nytt ble vedtatt denne dagen. Lovavdelingen i Helsedepartementet har kommer med en beskrivelse av abortloven.
KrF og Sp ville ikke godta tolkningen av at abortloven også gjelder for kvinner med tvilling, trillinger eller firlinger og ville ha stortinget med seg på å kunne endre dette. Det ble avvist av SV, AP, V, H og Frp. Derfor er loven uendret. Det blir også galt å påstå at det har kommet en ny tolkning av loven.

Men som du vil lese i artikkelen er det ikke egentlig mulig å foreta fosterreduksjon før uke 12 (grensen for selvbestemt abort), så disse svært få tilfellene som utføres må gjennom nemd uansett. Det vet også helsepolitiker fra KrF Olaug Bollestad, og helsepolitiker/lege Kjersti Toppe fra SP, meget godt . Men politikere som i utgangspunktet er for å reversere og stramme inn abortloven bruker disse anledningene til å tegne opp usanne skremselsbilder. Hver gang de får muligheten..
Abortloven i Norge er streng, ingen partier ønsker å utvide den. Men loven har trygget kvinners helse og rettssikkerhet.
https://www.dagensmedisin.no/.../selvbestemt-foster.../

Liker · Svar · 22. desember kl. 10:52 · Redigert

Olaug Vervik Bollestad Agnar Didriksen Saken om fosterreduksjon kom opp fordi fagmiljøene som jobber med dette mente tolkningen av loven ikke var entydig. Helsedepartementet valgte å spørre justisdepartementet om hjelp, og justisdepartementet tolket dette innenfor dagens lov. Saken er ikke bare en juridisk vurdering, fordi dette var ikke medisinsk teknisk mulig da loven ble behandlet og vedtatt i 1978. Derfor har denne problemstillingen aldri vært diskutert politisk. Det kom inn Ca 20000undeskrifter via organisasjonen Menneskeverd mot Justisdepartementet sin tolkning. Statsråden valgte å ikke ta imot alle disse underskiftene, det gjorde Sp og KrF. Og dette ble grunnlaget for et dokument 8 forslag. I dette forslaget ber Sp og KrF statsråden om å presisere at fosterreduksjon ikke skal være lov innenfor dagens lov. Dette sier flertallet i helse og omsorgskomiteen de ikke vil presisere og dermed er dette lov i Norge. Fagmiljøene sier det er ingen medisinsk gevinst og i tillegg krever en utvelgelse fra fagfolkene hvilke foster som på inngrepstidspunktet ligger lettest tilgjengelig til. Andre land i Europa som har tilsvarende abortlov som Norge har ikke tillatt dette.

https://www.dagensmedisin.no/.../frykter-konsekvensene.../

https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/02/ekstrem-planlegging

Frykter konsekvensene av fosterreduksjon

DAGENSMEDISIN.NO

Slutt å like · Svar · Fjern forhåndsvisning · 5 · 22. desember kl. 10:52

Ragnhild Helena Aadland Høen Takk for godt svar, Olaug!

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 10:53

Silje Grytten · 17 felles venner

Olaug Vervik Bollestad så da du innrømmer at dere ikke har dekning for innholdet i plakaten Hordaland KrF har laget, og som er delt mange hundre ganger?

At dere ikke får flertall om å foreta en endring om å gjøre noe ulovlig, er da vitterlig ikke det samme som at det blir lovlig. Det var lovlig hele tiden. Dog er problemstillingen helt søkt siden dette ikke er noe norske tvillingmødre etterspør.
Men hvorfor skal det være ulovlig og mer problematisk å fjerne ett av to foster, nå det er lov å fjerne ett i vanlige svangerskap, eller alle når det er flerlinger.
Hva er den prinsipielle forskjellen her?

Liker · Svar · 22. desember kl. 10:59

Ragnhild Helena Aadland Høen Den som vil ha enda mer dybdeinnsikt i saken: Les KrFs merknader i komiteens innstilling. Der avviser KrF påstanden om at sykeligheten og dødeligheten går betydelig ned ved å fjerne foster fra flerlingesvangerskap. Dine påstander er ikke fakta, Silje Grytten, men påstander.

Professor i barnesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Ola Didrik Saugstad, påpeker følgende i Aftenposten den 25. oktober 2016: «Flerlingefødsler øker risikoen for tidlig fødsel og mulige skader. Derfor begynte man å fjerne flerlingefostre.

Man reduserte fra fire eller tre til to fostre. Dette gir imidlertid bare en svært begrenset gevinst for de gjenværende fostre. I tillegg er det en risiko på 10-15 prosent for spontantabort eller svært tidlig fødsel hos gjenlevende fostre.

Jeg har selv sett tragedier i form av store skader på det gjenlevende foster som blir født ekstremt for tidlig.»

Hvordan tror du det er for foreldre å måtte leve med at barnet deres er blitt påført unødvendig, alvorlig, livsvarig skade fordi de valgte "fosterreduksjon"? Hvordan skal foreldrene forklare en slik situasjon for barnet som er skadet? Eller hvis de ikke forklarer at det er de som er skyld i skadene barnet har, hva gjør det med foreldre-barn-forholdet at foreldrene bærer på en så mørk og tung hemmelighet?

Den tolkningen av abortloven som komiteens flertall legger til grunn, er en radikal tolkning av abortloven. Du tar feil, Silje Grytten. Det har ikke vært lovlig å bedrive fostterreduksjon i Norge. Den foreldede abortloven, som ble laget lenge før fosterreduksjon ble teknisk mulig, sa ingenting om fosterreduksjon. Og dette er viktig å få fram: Fagmiljøene har ikke ment at abortloven skulle bety at fosterreduksjon skulle være tillatt i Norge. De var usikre på hvordan loven skal tolkes på dette feltet (fordi loven faktisk ikke sier noe om dette) OG de har kommet med sterke medisinske advarsler mot en generell åpning for fostterreduksjon.

https://www.stortinget.no/.../2016-2017/inns-201617-148s/

Innst. 148 S (2016-2017)

For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac) og trykk på + for å forstørre…

STORTINGET.NO

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 22. desember kl. 11:04

Ragnhild Helena Aadland Høen Silje Grytten, du skriver: "Men hvorfor skal det være ulovlig og mer problematisk å fjerne ett av to foster, nå det er lov å fjerne ett i vanlige svangerskap, eller alle når det er flerlinger. Hva er den prinsipielle forskjellen her?"

Den prinsipielle forskjellen er at fostrene som får lov til å leve videre utsettes for en stor og alvorlig helserisiko. Det vet du veldig godt. Det *burde* du iallfall vite veldig godt, i og med at dette er ditt fagfelt.

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 11:05

Ragnhild Helena Aadland Høen De gjenværende, overlevende barn utsettes for en 10-15 % fare for svært prematur fødsel. Av disse vil mange dø og de andre få svært alvorlige funksjonshemninger med multihandikap, alvorlig cerebral parese, sansedefekter og alvorlig psykisk utviklingshemning. DETTE er det som Ap nå tillater ved å tolke norsk abortlov på den radikale måten dere velger å gjøre nå.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 11:08

Silje Grytten · 17 felles venner

Ragnhild Helena Aadland Høen nei det er også galt.

"Fosterreduksjon som medisinsk inngrep ble utviklet av Dr. Mark I. Evans på 1980-tallet som et svar på komplikasjoner ved multiple svangerskap – ofte tre eller flere fostre – en uønsket konsekvens av mindre presis kunstig befruktning enn man har i dag".

Evans er utvilsomt verdens fremste ekspert på feltet, og har bidratt til svar for bruk i den norske debatten. Av leger som kan mindre enn ham om dette. I artikkelen jeg deler tilbakevises alle bekymringer og feilaktig prosentbruk om at 15% av gjenværende fostre dør.

Det er en av mange feilslutninger til de norske legene som har bidratt til å spre forvirring i den norske debatten.

"Ved tre eller flere fostre er risikoen så høy for svangerskapskomplikasjoner og alvorlig morbiditet hos fostrene, hvis de overhodet overlever, at fostrreduksjon ble ansett som en nødvendig prosedyre"

Evans er i dag president for blant andre International Fetal Medicine and Surgery Society Foundation og professor i fostermedisin ved Mount Sinai Medical School of NY. Ingen leger i Norge kan måle seg med kompetansen hans på feltet.

https://www.dagensmedisin.no/.../faglige-rad-i.../

Faglige råd i fosterreduksjonssaken?

Begår Nasjonalt senter for fostermedisin et overtramp med tanke på eget mandat – som er å…

DAGENSMEDISIN.NO

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 22. desember kl. 11:15 · Redigert

Silje Grytten · 17 felles venner

Hvis man ikke orker å lese hele artikkelen:

GUNSTIGE EFFEKTER. Et tvillingsvangerskap har forhøyet risiko for spontanabort på åtte prosent. Etter en vellykket fosterreduksjon i uke 12 faller spontanabortraten for gjenværende foster til 2,5 prosent (2,6). Imidlertid finnes en inngrepsrisiko for spontanabort i forbindelse med å gjennomføre FR. Ifølge tallene fra Evans har det gjenværende foster høyere sannsynlighet til å overleve hele svangerskapet dersom inngrepsrisikoen for spontanabort er 5,6 prosent eller lavere. I oversiktsartikkelen estimeres inngrepsrisikoen til å være fra to til fem prosent.

Med andre ord: En forhøyet risiko for spontanabort i forbindelse med FR oppveies av en redusert sannsynlighet for spontanabort i de gjenværende månedene av svangerskapet.

Liker · Svar · 22. desember kl. 11:18 · Redigert

Silje Grytten · 17 felles venner

Ragnhild Helena Aadland Høen Ole Didrik Saugstad er en ganske ekstrem abortmotstander. Han besitter ikke en gang en brøkdel av Dr. Mark Evans sin kompetanse på dette medisinske området. Få norske leger har det på de minste medisinske feltene da volumet i et lite land aldri blir stort nok.

Det må også understrekes at det norske fagmiljøet ikke er enige, og det er noen få som har satt i gang denne noe kunstige debatten.

Liker · Svar · 22. desember kl. 11:30

Ragnhild Helena Aadland Høen Du henviser til et leserinnlegg fra en person med Ph.D. i matematisk logikk og en lege og postdoktor ved UiO. Disse stoler du mer på enn professor i barnesykdommer Ola Didrik Saugstad som skriver i Aftenposten: "Flerlingefødsler øker risikoen for for tidlig fødsel og mulige skader. Derfor begynte man å fjerne flerlingefostre.

Man reduserte fra fire eller tre til to fostre. Dette gir imidlertid bare en svært begrenset gevinst for de gjenværende fostre. I tillegg er det en risiko på 10-15 prosent for spontanabort eller svært tidlig fødsel hos gjenlevende fostre.

Jeg har selv sett tragedier i form av store skader på det gjenlevende foster som blir født ekstremt for tidlig."

Selvsagt vil Dr. Mark I. Evans være stolt av sitt livsverk fosterreduksjon, og gjøre alt han kan for å fremstille saken slik at hans metode fremstår på beste måte.

Det er kun to sykehus i Norge som har utført fosterreduksjoner så langt. Saugstad arbeider ved et av disse to. Han vet hva han snakker om, og å underkjenne hans fagkompetanse ved et personangrept der du titulerer ham som "en ganske ekstrem abortmotstander" skulle være under Arbeiderpartiets verdighet . Nasjonalt senter for fostermedisin vet også hva de snakker om. Og Norsk gynekologisk forening er sterkt kritiske til fosterreduksjon.

Men jeg konstaterer at du vil avfeie og heve deg over de norske fagmiljøene, og det skjønner jeg. Hvis ikke hadde dere vært nødt til å gi KrF og Sp rett i at fosterreduksjon er noe prinsipielt nytt som abortloven faktisk ikke sier noe om.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 11:34

Agnar Didriksen · Venn av Geir S. Toskedal

Så da kan det være noko i mine beraktninger her oppe i sauehuset like før jul :
Det å ikkje ta stilling til - er også å ta ein stilling
19.12 blir ein merkedag i historien. Kvifor ? - Jo , fordi vi trokket over ei diger grense.....
Til no har abortdebatten vært når eit foster skal kunne tas bort. Det har forståelig nok vært viktig å pressisere at det ikkje er eit barn , bare eit embryo eller eit foster - på ingen måte eit barn med livets rett....
Den 19.12 i 2016 endret lovverket og derved argumentene seg, sjølv om loven er lik så er det kommet ein "pressisering" som det for 40 år siden ikkje var kunnskap til å forutsjå , dengang loven om fri abort kom. Det er no lov å fjerne foster der det er to eller fleire og så la eit av dei bli tilbake for å bli til eit barn. -Ja det er fortsatt viktig å påpeike at det bare er eit foster - men argumentet holder ikkje lengre! Når vi tar bort eit av fostera så kjem det ut eit mindre barn under fødsel - og vi veit grunnen og vi veit at det skulle vært 2 -3-4 og ikkje eit barn som kom ut den dagen.
Når det no velges ut kven som skal få leve og kven som må dø - så er det nettopp det som er valget. Vi kan kalle det for embryo eller foster - ja du kan få kalle det for ein isbit eller ei bolle - men uansett kva du kaller det som ligg i magen så veit vi at dersom vi fjerner det eine så blir det mindre unger som kjem ut under fødsel. Med andre ord var det som blei fjernet eit barn - eit barn uten livets rett og uten rettsvern. Dei som bestemmer ein slik lov som gir rett til å drepe og fratar eit barn alle rettigheter til å leve - burde eigentlig bli stilt for retten sjølve.....
Til no har det vært ein viktig kamp å holde debatten om embryo eller fosteret og slippe å kalle det eit barn. Så lenge det ikkje er barn enda , så er det greit å fjerne det. Det er å sammenlikne med ein kreftsvulst osv..... Men fra den 19.12-2016 holder ikkje dette argumentet lengre.
Vi vil ikkje ha sorteringssamfunn seier vi og godtar ikkje at det utføres abort fordi barnet har Downs eller fordi det er gutt eller fordi det er jente- vi synest det er moralsk forkastelig - men fra 19.12-2016 er det god nok grunn at det er to eller fleire barn i magen..... Det er tydeligvis heilt greit - moralsk sett.....
Eit barn får vokse opp , vell vitende om at mor valgte bort hennes/hans tvilling bror/søster - og det uten at det var medisinske grunner som tilsa dette , til no har det normalt sett vært medisinsk grunn for slikt inngrep , no er det tolket til at det er kvinnens rettighet på lik linje med resten av abortloven.
Nok ein gang så trekkes dei 2 -3 tilfellene der det er fare for mor eller det andre barnet fram som kampsaken for å tolke loven slik det blir gjordt og som får gjennom i stortinget , men så vidt eg kan forstå av tolkningen så skal no alle mødre kunne velge bort dei barna ho ønsker - om det er 1 eller 3 eller 1 av 3 er hennes valg. Pr i dag er det ca 15-16.000 aborter pr år i Norge. Om det no blir 5 slike reduksjoner så er det likevell langt over dagens praksis.... Stortinget gir sitt stilletiende samtykke og barnemor blir presset til å ta valget sjølv.
Når mennesket tar Guds plass er det på tide å minne om at det er det vi driver med. Det å sette Gud på sidelinjen og ta bestemmelsene sjølve over liv og død er brudd på det første og andre budet. Når vi veit at det er eit barn vi fjerner og det gjeres fordi det er det enkleste , så er det eit brudd på det 5. budet og også det 7. budet. Når det påstås at det er eit foster og ikkje eit "barn til heving" (brød må heves først - men det skal jo bli brød) så er det brudd på det 8. budet. Dersom vi seier at eg eig min rett til å leve så er abort også brudd på det 9. og 10. budet, ettersom det 10. budet umulig kan settes ut i funksjon når det 9. budet brytes på denne måten..... Derved brytes bud nr 1,2,5,7,8,9 og 10 - tilbake står 3,4 og 6. Det kan trekkes i tvil om det 6. budet holdes når barn i familien drepes , så vi står igjen med det 3 og 4 som da mister sin logogiske funksjon... Dermed er alle 10 bud satt ut av kraft for å kunne gjere valget om fosterreduksjon. Dei som bestemmer slikt går mot Gud..... Dette er valget våre lovgivere pålegger stakkars mor....
Den 19.12-2016 endret det politiske bildet i Norge seg dramatisk. Partier gjekk mot Guds vilje sjølv om dei skriver i sine programmer at dei baserer seg på den kristne tradisjon og andre festtalers fine formuleringer- dei er herved avslørt. Om det var ein hestehandel for enkelte partier , så kan eg fortelje at vi handler ikkje med menneskeliv - sjølv politikk har ikkje lov å gå over lik.....
Legger ved dei 10 bud , så kan du sjekke sjølv :

1) Du skal ikke ha andre guder enn meg.

2) Du skal ikke misbruke Guds navn.

3) Du skal holde hviledagen hellig.

4) Du skal ære din far og din mor.

5) Du skal ikke slå i hjel.

6) Du skal ikke bryte ekteskapet.

7) Du skal ikke stjele.

8) Du skal ikke tale usant om din neste.

9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.

10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.
(du finner dei i 2. mosebok kapittel 20)

Liker · Svar · 22. desember kl. 11:46 · Redigert

Silje Grytten · 17 felles venner

Agnar Didriksen dette er bare ordinær abortmotstand. Som er greit nok.

Men IKKE noe nytt ble vedtatt denne dagen om dere gjentar det til det uendelige. Så KrF har brutt det 8.budet er grundig med sine falske påstander.

Liker · Svar · 22. desember kl. 11:44

Ragnhild Helena Aadland Høen Konklusjonen fra Norge om at abortloven gir en rett til å få utført fosterreduksjon, vekker internasjonal oppsikt. Frem til 19. desember 2016 fantes det ikke et eneste land i Europa som har simpelthen slått fast at retten til selvbestemt abort også implisitt innebærer at den enkelte har krav på fosterreduksjon. I Sverige og Danmark finnes det ingen generell adgang til fosterreduksjon. Det burde det ikke være i Norge heller.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 11:48

Agnar Didriksen · Venn av Geir S. Toskedal

"Agnar Didriksen dette er bare ordinær abortmotstand. Som er greit nok. " - - - - Tja , det er kanskje det , men ser du ikkje at det no må kalles for barnereduksjon og ikkje abort ? Liker ikkje slike utenlandske ord , la oss bruke norske ord og da blir "barnereduksjon" eit dekkende ord..... Før kunne du komme unna med foster , eller miss-foster som grunn for abort , men no lever ein av 2 som vitne om at det var barnedrap som blei utført.....

Liker · Svar · 22. desember kl. 11:51

Silje Grytten · 17 felles venner

Agnar Didriksen et foster lever, men det er ikke et barn. Et foster kan ikke leve eller overleve utenfor mors liv. Så barnereduksjon er ikke et ord man kan benytte i denne sammenheng.

Liker · Svar · 22. desember kl. 12:37

Silje Grytten · 17 felles venner

Ragnhild Helena Aadland Høen hva andre land måtte mene er ikke relevant. Norge har en streng abortlov, en del andre land har dårligere lover. Man kan være mot all selvbestemt abort. Jeg mener det er ekstremt og vi vet det er farlig for kvinner i land som har slike lover. Men man kan ikke være for selvbestemt abort å hevde at det er er verre og ta abort om det det er foster igjen i svangerskapet enn om det er ingen.

Liker · Svar · 22. desember kl. 12:40

Dag Øivind Østereng Formaljuridisk kan det for meg se ut som om du, Silje Grytten, her har det sterkeste kortet, siden ingen lovendring har funnet sted. Men i rettspleien oppstår stadig nye problemstillinger som skal avklares og da skal det som kalles «reelle hensyn» tas stilling til. Dette er avvist av statsråden og departementet og slik sett medfører det et nytt faktum, nemlig det at antall foster ikke skal tas hensyn til med tanke på abort. Det skal ikke tas «reelle hensyn» (til fosterets rettsvern) der ønsket om abort er begrunnet i antall fostre, og den avklaringen er ny. Det er et faktum. Så kan du holde på formaljussen så mye du vil, lovgivende myndighet har talt om lovens anvendelse, og den medfører etter min og manges mening en reell svekkelse av fosterets rettsvern. Hvordan kan vi si det når lovens bokstav og intensjon er den samme? - Jo, fordi en ny problemstilling er løftet fram til avklaring og avvist. Det er også lovarbeid.

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 13:17 · Redigert

Ragnhild Helena Aadland Høen Silje Grytten: "Men man kan ikke være for selvbestemt abort å hevde at det er er verre og ta abort om det det er foster igjen i svangerskapet enn om det er ingen." Det er naturligvis den logikken som ligger bak Arbeiderpartiets holdning til fosterreduksjon.

Det er imidlertid fullt mulig å være FOR selvbestemt abort og MOT fosterreduksjon med grunnlag i helsefaren for de barna som *ikke* får en sprøyte med kaliumklorid i hjertet.

Det går an å være for vanlig abort og mot fosterreduksjon fordi man ser risikoen for å påføre alvorlige skader på de gjenlevende fostrene som blir født ekstremt for tidlig på grunn av fosterreduksjonen. Det er dem jeg snakker om. De barna som våre fremste eksperter har reddet fra å dø, men som de ikke kan redde fra å bli skadet: "Jeg har selv sett tragedier i form av store skader på det gjenlevende foster som blir født ekstremt for tidlig." (Prof. Saugstad)

Det finnes ulike tall rundt om risikoen for fostrene går opp eller ned ved reduksjon ned fra fire og fra tre fostre. Det finnes derimot ingen studier som sier at risikoen reduseres ved å redusere fra to til ett barn, slik Arbeiderpartiet nå gir blankofullmakt til. Risikoen ved en tvillingabort med to friske fostre går entydig kun én vei: opp.

Men så lenge du bestrider de norske fagmiljøene og mener det er grunn til å se bort fra helsefaren for de overlevende barna, skjønner jeg at du mener fosterreduksjon må være noe kvinner har full tilgang til, uansett hvilken begrunnelse de har (alt bortsett fra kjønn).

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:20

Silje Grytten · 17 felles venner

Les gjerne denne artikkelen av dr.Mark Evans. Verdens aller fremste ekspert på dette fagfeltet. De norske legene som har vært i mot dette har laget en kunstig debatt om noe de ikke kan nok om. Mange med meg vil nok hevde at motivasjonen for noen av dem var angripe loven om selvbestemt abort. Og at Krf bruker alle anledninger til det vet vi fra før. Men de må snakke sant og forholde seg til fakta. https://www.dagensmedisin.no/.../uvitenhet--eller.../

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:21 · Redigert

Silje Grytten · 17 felles venner

Ragnhild Helena Aadland Høen du må snart lese artikkelen fra den personen i verden som kan dette kanskje best av alle. Saugestad og Eggebø er ikke blant dem og de viser til forsking som ikke er holdbar i denne sammenheng.

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:23 · Redigert

Ragnhild Helena Aadland Høen Du mener at jeg må kun forholde meg til den personen som har oppfunnet og innført fosterreduksjon? Han som naturlig nok er interessert i å fremstille sitt "bidrag til den medisinske utviklingen" på beste måte? Det er ingen andre man bør lytte til? F.eks. noen som ikke har så sterke egeninteresser som Dr. Evans i saken? Innlegget hans avsluttes med "Ingen oppgitte interessekonflikter" - da trakk jeg på smilebåndet.

Det blir for dumt når argumentasjonen faller ned til nivået "KrFs argumentasjon kan ikke tas alvorlig fordi de er generelt imot abort." Senterpartiet er ikke imot selvbestemt abort. Likevel er de imot fosterreduksjon. Det er fullt mulig å innta den posisjonen, også for Arbeiderpartiet. Men dere vil ikke. Abortloven er blitt den helligste, mest urørlige loven vi har her i landet. Helligere enn Grunnloven. Uansett hvor foreldet den er skal den ikke røres. Selv ikke når den ikke sier noe om en medisinsk virkelighet som har oppstått etter at loven ble vedtatt.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 13:43

Silje Grytten · 17 felles venner

Dr. Evans har reddet tusenvis av barn gjennom å redusere antall fostre fra tre-fire, til ett eller to. De fleste leger har vel "egeninteresse" i eget felt. Men hans ekspertise, tall, fakta og forsking er best, og naturligvis bedre enn de norske legene som knapt har vært borti problemstillingen. De norske legene vil neppe trekke fagkompetansen hans i tvil. Og det er den jeg viser til. Når Eggebø trekker frem en studie fra Israel med 35 tilfeller som dokumentasjon på at det i 15% prosent av tilfellene er fare for gjenværende foster, sier Evans at det tallet er 2-5%, men risikoen ved flerlingesvangerskap er større uansett så ett foster i magen er statistisk tryggest for overlevelse og unngåelse av for tidlig fødsel. Det er ikke en mening, det er et faglig argument som tilbakeviser et tall som har stått svært sentralt i den norske debatten. Det jeg skrev nå kan heller ikke tas til inntekt for et syn om at det er bedre å bære frem kun ett barn, alle innen fostermedisin vet at mer enn et barn i magen innebærer større risiko medisinsk sett. Du er for øvrig selektiv med argumentasjonen selv, for jeg ser du ikke nøler med å gjengi ord for ord hva de norske legene har påstått om dette. Så de stoler du tydeligvis på, selv om de er tatt i faktafeil og har utført så få tilfeller av dette at de antagelig ikke selv kunne publisert noe av forskningsmessig verdi. Man må klare å skille mellom meninger, følelser og fakta, særlig er i saker som er etisk betente.

Liker · Svar · 22. desember kl. 13:59

Agnar Didriksen · Venn av Geir S. Toskedal

Eit argument er jo at det er foster og ikkje eit barn. Fakta er at eit barn først må være eit foster før det blir født. dermed er det barn som ligger i magen. Det må være eit fakta som ikkje kan bestrides - men det er vel følelser som gjer at det kalles for foster.....

Liker · Svar · 22. desember kl. 16:25

Ola Didrik Saugstad At Mark Evans har reddet tusenvis av liv med sin metode er en påstand som bør begrunnes. Mark Evans har aldri tatt seg bryet med å teste ut sin metode i en randomisert studie. Da hjelper det ikke hvor mye erfaring han selv skulle ha med metoden . Når det gjelder de sjeldne tilfeller hvor såkalt fosterreduksjon gjøres på en medisinsk indikasjon, er det vel ingen i norsk fagmiljø som går mot det. Men hva er en medisinsk indikasjon. Er det feks all right at man ikke vil ha en gutt fordi det er mer slitsomt enn å ha en stille pike? Det er slike spørsmål jeg har prøvet å stille i flere tiår . Jeg mener at norsk abortlov har et hull som gjør at slike problemstillinger oppstår. Interessant at Silje Grytten karakteriserer det som et fanatisk syn. Fanatisk er det vel først når man som henne frykter debatt og meningsforskjeller.

Slutt å like · Svar · 2 · 22. desember kl. 17:45

Ragnhild Helena Aadland Høen Fosterredukjon pga. kjønn er av en eller annen grunn det eneste som flertallet i stortingskomiteen kan enes om at *ikke* er en gyldig abortgrunn. Absolutt alle andre grunner for "fosterreduksjon" er det nå åpnet opp for gjennom den radikale, nye tolkningen av abortloven.

Det er uforståelig at stortingsflertallet godtar at en lovavdeling i et departement skal få gi oss den mest radikale tolkningen av retten til selvbestemt abort som tenkes kan. Fosterreduksjon er en problemstilling som ikke en gang var teoretisk den gang vi fikk "retten til selvbestemt abort" i Norge.

En så alvorlig endring av norsk abortpraksis bør realitetsbehandles i Stortinget, ikke avfeies i en komité som hever seg over alle norske fagmiljøer ved å støtte seg til én forsker som ikke en gang har utført randomiserte studier.

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 18:09

Ragnhild Helena Aadland Høen Fosterreduksjon på noe annet enn en alvorlig medisinsk indikasjon har aldri før vært tillatt i Norge. Derfor har det vært utført så få fosterreduksjoner her i landet at det ikke finnes egen, norsk forskning på dette området ennå. Det vil det imidlertid være gode muligheter for i fremtiden nå etter at Arbeiderpartiet har fått det slik de vil.

Liker · Svar · 22. desember kl. 18:17

Ragnhild Helena Aadland Høen Silje Grytten, du skriver at Evans hevder at risikoen for prematur fødsel ved fosterreduksjon bare er 2-5%, deretter er det vanskelig å skjønne hva du mener: "det tallet er 2-5%, men risikoen ved flerlingesvangerskap er større uansett så ett foster i magen er statistisk tryggest for overlevelse og unngåelse av for tidlig fødsel. Det er ikke en mening, det er et faglig argument som tilbakeviser et tall som har stått svært sentralt i den norske debatten. Det jeg skrev nå kan heller ikke tas til inntekt for et syn om at det er bedre å bære frem kun ett barn, alle innen fostermedisin vet at mer enn et barn i magen innebærer større risiko medisinsk sett"

Slik jeg forstår deg argumenterer du med at fosterreduksjon reduserer risikoen for spontanabort til et lavere nivå enn det er i et allminnelig tvillingsvangerskap. Samtidig hevder du at "det jeg skrev nå kan heller ikke tas til inntekt for et syn om at det er bedre å bære frem kun ett barn". Det er da jeg faller av. Logikken din henger ikke på greip. Hvis det er medisinsk tryggere, hvorfor tar du ikke konsekvensen av det? Hvorfor mener du ikke det er bedre å ta fosterreduksjon på det ene fosteret for å gi det andre fosteret en bedre sjanse til å overleve?

Liker · Svar · 22. desember kl. 18:31

Ragnhild Helena Aadland Høen En annen ting, Silje Grytten, du skriver: "Men som du vil lese i artikkelen er det ikke egentlig mulig å foreta fosterreduksjon før uke 12 (grensen for selvbestemt abort), så disse svært få tilfellene som utføres må gjennom nemd uansett. Det vet også helsepolitiker fra KrF Olaug Bollestad, og helsepolitiker/lege Kjersti Toppe fra SP, meget godt . Men politikere som i utgangspunktet er for å reversere og stramme inn abortloven bruker disse anledningene til å tegne opp usanne skremselsbilder.".

De fleste fosterreduksjoner utføres innen uke 14. Det finnes knapt noen som får avslag i nemndene på søknad om abort innen uke 14. I praksis har vi fri abort i den perioden av svangerskapet i Norge.

Det er ingen grunn til å anta at nemndene vil stoppe en eneste av tvillingmødrene som ønsker at det skal settes en kaliumkloridsprøyte i hjertet til en av tvillingene. Og det ønsker du vel heller ikke at de skal? Eller?

Hvis du ønsker at de skal stoppes: vær så snill, begrunn det. Forklar oss hvorfor du mener de bør stoppes i abortnemndene. Du mener tross alt at de skal ha samme rett til fri abort som alle andre kvinner har.

Dette er ikke noe "usant skremmebilde". De faktiske forhold er at tvillingabort av friske barn er blitt fullt tilgjengelig for alle tvillingmødre, uansett begrunnelse, etter at Ap, H, V og Frp har godtatt Justisdepartementets radikale tolkning av abortloven.

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 18:47

Ragnhild Helena Aadland Høen Den som lurer på hvordan lovtolkningen av abortloven har vært frem til nå kan ta en kikk på denne NRK-artikkelen: https://www.nrk.no/.../gjennomforer-fosterreduksjon-1...

Les den og prøv deretter å forklare det norske folk at man ikke har fått en ny, radikal tolkning av abortloven.

Dette er skrevet i 2014:
"I dagens regelverk er det uavklart hva som er lov. I 2001 kom helsedepartementet frem til at hvis det var stor fare for at det ene fosteret hadde en alvorlig sykdom, kunne det aborteres. Om antallet friske foster kan reduseres, er ikke omtalt i abortloven, forskrift eller rundskriv.

Allerede våren 2009 ba legene ved Rikshospitalet om en avklaring fra Helsedirektoratet. I et brev til direktoratet skrev de at «denne problemstillingen har så tunge etiske aspekter ved seg at den bør vurderes nøye».

Et år senere sendte direktoratet dette videre til Helse og omsorgsdepartementet, men de har fortsatt ikke gitt svar."

Nå har vi altså fått et svar - fra Justisdepartementet - og denne nytolkningen av abortloven er blitt ny abortpraksis i Norge. Kvinner skal ha rett til å foreta tvillingabort på lik linje med andre aborter, dvs på alle andre indikasjoner enn kjønn.

Gjennomfører fosterreduksjon

Fosterreduksjon gjennomføres ikke bare utenlands, men også hjemme i Norge. Norsk gynekologisk…

NRK.NO|AV NRK

Liker · Svar · Fjern forhåndsvisning · 22. desember kl. 18:54

Agnar Didriksen · Venn av Geir S. Toskedal

"Tall fra medisinsk fødselsregister viser at det er gjort 16 reduksjoner ved flerlingsvangerskap fra 2006 til 2012. 14 av dem på syke fostre." står det i artikkelen , Silje Grytten påstår feilaktig :"
Det har til orientering aldri vært uført fosterreduksjon på en frisk tvilling i Norge"
Difor etterlyser eg ein forklaring på hennes " Nesten alle disse inngrepene har vært utført på bakgrunn av medisinsk indikasjon." - enten er det ingen eller så er det nesten ingen - enorm forskjell og viser at ho lyg...... som ho påstår at Krf gjer.... Ellers er vel det meste av hennes påstander no tilbakevist og ho kan annsjå det som eit svar.....

Liker · Svar · 22. desember kl. 19:02

Ragnhild Helena Aadland Høen Det kan være samsvar mellom disse to påstandene. De to friske fostrene fra abortregnskapet kommer sannsynligvis fra tre- eller firlingsvangerskap.

Poenget er: Tidligere har man kun utført fosterreduksjon på medisinsk indikasjon. Nå er det åpnet for en generell adgang til fosterreduksjon, på lik linje med annen abort. Det er et hav av forskjell på det.

Liker · Svar · 1 · 22. desember kl. 19:21

Silje Grytten · 17 felles venner

Ragnhild Helena Aadland Høen igjen; jeg ønsker ikke at de skal stoppes, jeg sa ikke at jeg ville nemndene skal gi avslag. Jeg bare gjenga hva realiteten er, hvilket ifg fagmiljøet er at FR stort sett må gjennomføres etter 12 ukers grensen er passert. Det er forskjell på meninger og fakta, er det så vanskelig å forstå? Jeg mener forøvrig at nemndene er overflødige, jeg ser ikke at de har noen medisinsk verdi som ikke kan fylles av behandlende lege som kjenner kvinnen. Å sitte med fremmede mennesker å forklare seg er avlegs og gir ingen helsegevinst for noen.

Liker · Svar · 22. desember kl. 19:56 · Redigert

Ragnhild Helena Aadland Høen Ja, det er forskjell på meninger og fakta. Og fakta må du forholde deg til: fosterreduksjoner kommer nå til å bli fullt tilgjengelige for alle tvillingmødre som ønsker det. Her er et annet faktum du ikke kan benekte: dette er en radikal, ny tolkning av abortloven som innebærer en reell endring av abortpraksis i Norge.

Liker · Svar · 2 · 22. desember kl. 21:26

Skriv et svar ...

Pål Johannes Er ikke problemet at man benytter seg av kunstig befruktning? Om man ikke hadde benyttet seg av det, så er det vel ekstremt skjeldent med mer enn to barn i svangerskapet. Jeg har sikkert ett litt annet syn på det en de fleste, men abort er jo aldri greit, enten det er 1 eller 4 barn.

Liker · Svar · 22. desember kl. 14:23

Ragnhild Helena Aadland Høen De fleste av flerlingsvangerskapene som Dr. Evans utfører fosterreduksjon på, skyldes kunstig befruktning. Her i Norge har man imidlertid gått bort fra praksisen med å sette inn mange befruktede egg. I de fleste tilfeller setter man nå inn bare ett befruktet egg, og aldri mer enn to - nettopp fordi disse kunstig fremkalte tre- og firlingsvangerskapene innebærer en reell trussel for liv og helse for barna

Liker · Svar · 1 · 23. desember kl. 08:28 · Redigert

Skriv et svar ...

Kurt Urholt Det som overrasker meg (skjønt det begynner å bli lite som gjør det) er at ingen setter søkelyset på de kapitalinteressene som står bak kampanjen for tvillingabort.

I 2009 (var det ikke da?) fikk vi den nye ekteskapsloven med innbakt rett til assistert befruktning for lesbiske ektepar. Nå er kampen i gang for den samme retten til dette også for enslige kvinner. Stadig flere grupper vil få dette og det åpner seg et stadig voksende marked innenfor den private "helse"-sektoren.

Som kjent er sjansen stor for at det blir flere fostre ved denne typen befruktning. Dette igjen genererer et ønske om å kunne tilby en vare uten risiko for dette.

Liker · Svar · 23. desember kl. 17:46