Google Analytics

onsdag 15. august 2012

Ettertanke: Marias himmelfart - og din

Marias Himmelfart

Det begynner å bli en stund siden vi feiret Kristi Himmelfart. Har du tenkt over at du skal oppleve din egen himmelfart en gang? 


Som kristne tror vi ikke bare på sjelens udødelighet, men på det ufattelige mysteriet kalt “legemets oppstandelse”. sjokkerende konkret tror vi.

I dag, 15. august, feirer Den katolske kirke festen for Jomfru Marias opptagelse i himmelen. Har du en primstav? Da vil du se at det er en krone eller et Maria-bilde avmerket i dag, på “Marias Himmelfart”. En krone fordi Maria er himmeldronningen. I det gamle Testamente var det nemlig kongens mor som var dronning, og i Johannes Åpenbaring er Maria kronet som dronning i himmelen (Åp 12,1).

Hvorfor er de katolske og ortodokse kristne “så opptatt av Maria”? Det henger nøye sammen med den sterke vektleggingen av inkarnasjonen – av at Jesus faktisk er Gud som har kommet til oss i ekte kjøtt og blod. Som det står i dagens bibeltekst: “På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.” (1 Joh 4,2)

Og hvordan ble Jesus Kristus kjøtt og blod? Jo, i Maria, hun som profeterte at “fra nå av skal alle slekter prise meg salig” (Luk 1,48). Ikke vær redd for henne. Du tilber ikke H. M. Dronning Sonja selv om du viser henne ære som Norges dronning. På samme måte tilber du ikke Maria selv om du viser henne ære som Himmelrikets dronning.

Hvorfor er det et poeng at Maria ble opptatt i den himmelske herlighet med både kropp og sjel? Fordi det viser oss at legemets oppstandelse er reell. Det er en oppfyllelse av det løftet Jesus har gitt alle som følger ham om at vi også vil bli tatt imot i Paradis. Helt fysisk, helt virkelig. Er det ikke herlig?

Første gang publisert i avisen Vårt Land 15. august 2011

6 kommentarer:

  1. Kjell-Roger Isene15. august 2012 kl. 10:56

    Spesielt å sjå igjen denne andakta, gjorde inntrykk på meg då den stod i VL for eit år sidan. Du Ragnhild skriv så frimodig og inviterande om eit tema som er heilt fortrengt i den norsk-lutherske delen av kristentrua. Andakta vart ein av fleire milepælar i mitt forsøk på å forstå Maria sin plass i trua mi. Etter mykje grubling og mange bøner har eg ikkje lenger problem med å "prise Marie sæl", slik Gudsordet forventar av oss, Luk 1,48.

    Trur at mange protestantar brukar "jordisk matematikk" med tanke på jomfru Maria; viss Maria får vår oppmerksomheit, så vert det mindre på Jesus. Ei andakt for barn (!) denne sommaren opna augene mine: Når to personar deler ein sjokolade får dei berre halvparten kvar. Når to personar deler eit smil, så vert det overflod av smil til mange samstundes (dette "forskningsprosjektet" vart utført i ein stevnehall med mange tusen til stades...).

    Jesus seier: "Du skal elske Herren din Gud av HEILE ditt hjarte", Mk 12,30. Kor mange prosent blir det då igjen til å "elske nesten din som deg sjølv" (v. 31)? Etter "jordisk matematikk" skulle det då bli omtrent 0 prosent. Ein gift mann som elskar kona si driv med avgudsdyrking frå den første prosenten av, dersom han held seg til "jordisk matematikk". Jehovas Vitner avviser vel Den treeinige Gud med den same logikken.

    Men, Gud vere takk for den himmelske matematikk, full av velsigning! Min Herre har gjeve meg lov til å prise mor til Herren min, slik at Han sjølv vert endå meir æra og lovprist av det! Med ei takknemligheit som det er uråd å setje ord på, har eg blitt mykje meir glad i Jesus det siste året, min Herre og min Gud!

    Unnskyld Ragnhild, eg skal prøve å fatte meg i kortheit i framtida!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for mange glitrende tanker, Kjell-Roger Isene! Likte VELDIG godt din matematiske utlegning. Nei, du må absolutt ikke fatte deg i korthet i fremtiden. Fortsett som du stevner. Vi vil høre mer fra deg!

      I dag har jeg gått rundt og tenkt på hvordan jeg som protestant forholdt meg til Maria som "Problemet Maria", "Hun-hvis-navn-ikke-må-nevnes". Hvorfor var jeg så irritert på dem som brydde seg om henne? Hvorfor opplevde jeg det truende når noen var glade i henne? Hvorfor var jeg så redd for å nærme meg henne? Det var definitivt den jordiske matematikken som hadde taket på meg.

      Takk, gode Gud, for den himmelske matematikken som gjør at jeg i dag tenker på henne som "Velsignelsen Maria". Min erfaring er entydig at Maria hjelper meg å bli enda mer glad i Jesus, og til å åpne meg enda mer opp for Gud, slik hun åpnet seg helt for Gud. Lovet være du, gode Gud, for din Maria!

      Slett
  2. Takk Ragnhild for Mariatanker i dag! Disse Maridagene er så vakre og så viktige og de gjør noe med oss. Kirken ærer Maria og hennes overgitte JA og alt det som det medførte, mens den feirer Eukariatien med fullstendig fokus på Herren. Alltid det samme: Vi lovpriser, takker og tilber Gud, men vi bøyer også hodet (under trosbekjennelsen) i takknemlighet og respekt for Marias ydmykhet, lydighet og tillit til sin Skaper.

    Det er jo henne vi til slutt skal stå sammen med under Korset. Henne vi skal ligne for å kunne ta imot Jesus slik han aller helst ønskes å taes i mot... og ikke minst, gies videre. Hun som var et fullkomment "redskap" i Guds hender, tom for hovmod og selviskhet, egne meninger og vurderinger. Hvordan kan hun som var FULL av Guds nåde være bekymret for at vårt vennskap med henne skulle gå på bekostning av det med Jesus?

    Derfor: Takk for din lange kommentar, Kjell-Roger Isene. Så flott forklart! For min del trenger du ikke å fatte deg i korthet i fremtiden. Leser gjerne om du har mer "på lager" :-)

    Et lite tips for dagen for den som har tid til overs. Finn et stille sted og Les Luk 1 46-55, Jomfru Marias lovsang, ikke bare en, men mange ganger. Drøvtygg den i en halv time.. og se om ikke hun vil komme til å dele noen av sine gaver med deg.

    anne

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips om å meditere over Marias lovsang, Anne. Jeg rekker det ikke i dag, men skal prøve å få gjort det i morgen.

      Du har så helt rett, Anne, når du skriver at "Disse Maridagene er så vakre og så viktige og de gjør noe med oss." Jeg var så heldig at jeg stod utenfor St. Paul kirke i dag akkurat klokken tolv i det klokkene kalte til Angelus (Angelus er en katolsk bønn som heter nettopp det fordi det første ordet i bønnen er Angelus: "Herrens engel brakte Maria det glade budskap, og hun unnfanget ved Den Hellige Ånd." Se mer her: http://www.katolsk.no/praksis/bonn/bonnebok#Herrens_engel)

      I nesten 2000 år har Marias store JA gitt gjenklang gjennom Europa. Gjennom hundrevis av år har kirkeklokkene kalt til Angelus-bønn tre ganger daglig, året rundt. I middelalderen falt nordmenn på kne på dette tegnet, der de sto og gikk, i by og bygd.

      Fortsatt kimer Angelus-klokkene her i Bergen, morgen, middag og kveld. Først er det tre ganger tre slag (3x3slag som du fortsatt gjenfinner på slutten av Den norske kirkes gudstjenester). Deretter er det kiming.

      I det første slaget sier engelen: ”Vil du?” På det andre slaget svarer Maria ja. På det tredje slaget blir Kristus unnfanget. Deretter jubler klokkene mens vi selv gir vårt ja til Jesus og ber Angelus-bønnen: ”Vi ber deg, Herre, fyll vårt hjerte med din nåde, så vi som ved engelens budskap har erkjent at Kristus, din Sønn, er blitt menneske, ved hans lidelse og kors må bli ført til oppstandelsens herlighet. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen.”

      Slett
  3. Kjære Ragnhild

    Jeg håpet at du ville skrive litt om Marias himmelfart i dag! Jeg har grunnet litt på den i det siste. Du skriver
    så oppklarende. I dag skal jeg lese Marias lovsang.
    Tusen takk for denne fine viktige blogg!

    Eivor Mirjam

    SvarSlett
  4. Kjære Eivor Mirjam

    Takk for det, alltid oppmuntrende å høre fra deg. Kjekt å ha deg tilbake i bloggsamtalen, håper ferien var god!

    Ragnhild

    SvarSlett