Google Analytics

fredag 16. mars 2018

Ettertanke | Maria og djevelen

"Maria som Kvinnen i Åpenbaringen" av Peter Paul Rubens (1577-1640).
Du kan lese om dragens (djevelens) raseri mot Kvinnen (Maria) i Johannes Åpenbaring, hele kapittel 12.

"Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn." (Åp 12, 1-2)

I midten av bildet holder kvinnen (Maria) guttebarnet (Jesus) mens hun står på månen og tramper på syndens slange. (Kirken ser på 1. Mos 3,15 som en profeti om hvordan Kvinnens/Marias ætt vil knuse slangens hode). Til venstre i bildet kaster erkeengelen Mikael og hans englehær ut dragen med sju hoder (Satan) og de andre demonene (Åp 12,9). Øverst gir Gud Faderen instruksjoner til en engel om å plassere to vinger på jomfruens skuldre (Åp 12,14).


Klikk på bildet for å se det i større format.
Foto: The J. Paul Getty Museum, Los Angeles, Open content

Mange tenker på djevelen som en slags «jevnbyrdig motsats til Gud». Det er han ikke. Djevelen er bare en fallen skapning. Hans motsats er ikke Gud, men skapningen Maria. Det er derfor djevelen hater henne så intenst (Åp 12).


Kirken lærer at djevelen først var en god engel. Englene ble skapt som Guds tjenere, men djevelen og de andre demonene «har gjort seg selv onde», sier den katolske katekismen (391). Fallet bestod i at de sa et grunnleggende og ugjenkallelig nei til Gud og Hans rike. «Det finnes ingen anger for dem etter fallet, like lite som det finnes anger for mennesket etter døden», sier St. Johannes fra Damaskus (657-749 e.Kr.).

Djevelens opprør mot Gud bestod i et rungende og stolt «non serviam»: «Jeg tjener ingen. JEG vil være gud.» Senere ble mennesket fristet av djevelen og lot tilliten til Skaperen dø i seg. Etter det har all synd bestått i dette: i ulydighet mot Gud og mangel på tillit til Guds godhet.

Maria er den store kontrasten til djevelen. Hun er ydmyk, stoler på Guds godhet og gir seg selv helt til Gud ved sitt «fiat», sitt «la det skje». «Se, jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» (Luk 1,38) Slik gjør hun det mulig for Frelseren å komme til verden.

Maria etterlever troens lydighet på fullkomment vis. Hun tar imot engelens budskap i tillit. Hun tror virkelig at «ingenting er umulig for Gud» (Luk 1,37). Hun samtykker: «Det skje meg som du har sagt» (Luk 1,38Og Elisabet sier om henne: «Salig er hun som trodde at det Herren hadde sagt til henne, skulle gå i oppfyllelse» (Luk 1, 45). Det er for Marias tros skyld at alle slekter skal prise henne salig (Luk 1,48).

Maria er et forbilde for alle troende. Troen hennes vaklet aldri livet igjennom, ikke en gang i den siste prøvelsen da sønnen hennes døde på korset. Maria visste dette: at Satans makt er begrenset. Han er bare en skapning, og han kan ikke forhindre at Guds rike bygges opp. Det er nemlig Gud som med styrke og mildhet leder menneskets og verdens historie. «Vi vet at Gud i alle ting er med og virker til det beste for dem som elsker ham» (Rom 8, 28).


Gud har allerede klart å snu det verste som kunne skje – at mennesket drepte Guds sønn – til å bli det beste som har skjedd. Da klarer han resten også.


Vi er så heldige at vi allerede vet hvordan historien slutter. Den slutter slik, med en ny himmel og en ny jord: 
«Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» (Åp 21,3f)
Første gang publisert i avisen Vårt Land 16. mars 2018 da Luk 1,34-38 var dagens bibeltekst


Les også:

2 kommentarer:

  1. Ja, dette er eit poeng som har blitt viktigare for meg i den seinare tid. Som du held fram: djevelen er ikkje ein motsats til Gud, men til skapningen Maria. Og vi vil vere på kvinna si side i den store striden!

    Mange vil ha det til at kvinna i Op 12,1 kun er eit bilde på kyrkja. Men, når fødde kyrkja "eit gutebarn som ein gong skal styra alle folkeslag med jernstav"(v.5)?

    Og atter andre held avstand til den audmjuke og tenande Maria. Dei oppfattar henne som altfor passiv og underdanig i utbreiinga av Guds rike. Men, då er det så flott at du minner oss om at det er akkurat slik Gud utfordrar draken: "Maria er den store kontrasten til djevelen. Hun er ydmyk, stoler på Guds godhet og gir seg selv helt til Gud ved sitt 'fiat', sitt 'la det skje'."

    Veldig bra at du tek fatt i eit slikt tema! Trur det kan dreie horisonten litt tilbake til vår daglige strid også, at draken ikkje berre blir eit apokalyptisk tema. Med Maria som oppmuntring innser eg (igjen) behovet for å bøye meg inn under korsets nåde.

    Takk også for nyttige linkar etter innlegget!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for mange kloke tanker her, Kjell-Roger! Selvsagt er kvinnen Maria og guttebarnet Jesus.

    En morgen våknet jeg av en veldig virkelighetsnær drøm der jeg fikk se et glimt av Maria. Hun sa ikke noe, bare så på meg, lo og utstrålte en slik styrke at jeg ble helt overrumplet. Jeg hadde alltid tenkt på henne som puslete. Akkurat som om ydmykhet handler om å være puslete. Jeg fortalte om drømmen til en karmelittnonne, og om overraskelsen min over styrken i blikket hennes. Hun bare smilte av meg og sa: «SELVSAGT er Maria sterk. Det er ingen motsetning mellom å være ydmyk og sterk.» Nonner, ass. De er noen kloke damer. 😇

    SvarSlett