Ettertanke: Lysunderet i Bergen

SØNDAGSSKOLEN: Det skjedde et lysunder i St. Paul kirke i januar 2009 da barna på "Evangelieforklaring for barn"  (søndagsskolen) ba. Her er et utsnitt av søndagsskolebarna nå i januar 2012.
Foto: Ragnhild H. Aadland Høen

Det skjedde et lysunder i St. Paul kirke. I begynnelsen så det ut som det stikk motsatte.

Hele kirken lå mørklagt da presten ankom kirken klokken ni på morgenen en søndag i januar 2009. BKK, det kommunale kraftselskapet, blir umiddelbart kontaktet. De konstaterer strømbrudd og kommer med sine teknikere for å ordne opp i saken.

Tiden går. Morgenmessen foregår i januarmørke. Høymessen begynner. Fortsatt mørke. Under første og andre skriftlesning må tekstleseren få hjelp til å se av to barn som holder stearinlys.

Så skjer det. Det er tid for lesningen fra evangeliet, der hovedbudskapet er Johannes Døperens ord: ”SE, der er Guds lam.” Akkurat i det presten begynner lesningen av evangelieteksten kommer lyset tilbake. Akkurat da. Altertavlens ikon av Jesus på korset stråler, og vi SER lyset som kom til verden, ”lyset som stråler fram fra evangeliet” (2. Kor 4,4).

For å si det sånn: Hvis Gud ønsket å gripe inn og selv gi oss en preken den dagen, så kunne han ikke gjort det på en bedre og mer effektiv måte. Hvorfor klarte strømteknikerne å løse problemet akkurat da? Du kan sikkert (bort)forklare det hele med at det var en "tilfeldighet" (i den grad vi kristne tror på slikt). Men det er bare så pussig hvor ofte slike "tilfeldigheter" inntreffer når noen ber. 

Koreografien var himmelsk, og det var på ingen måte vi som stod bak den. Bortsett fra dette: Ute på Søndagsskolen hadde barna bedt om at vi skulle få lyset tilbake igjen i kirken vår. Deretter sang de en ny salme av Vidar Kristensen og Per Tveit:

”Gud, gi oss hjelp til å gå med ordet ditt ut i all verden. Føttene våre kan være med å bringe ditt lys til flere. Lyset er kommet til verden. Alle skal se at lyset er tent. Jesus er lyset som Gud har sendt. Jesus er lyset som Gud har sendt.”

Og det ble lys!

«Det er kun to måter å leve livet på: Enten som om ingenting er et under, eller som om alt er det.»  (Albert Einstein)

Noe bearbeidet versjon av en ettertanke som første gang ble publisert i avisen Vårt Land 29. januar 2009